LilleKylling lever livet

[Annie]

Hvordan går det her? Har du født enda?

Og om ikke, så lykke til med fødselen

[LilleKylling]

Oj, nå var det lenge siden jeg har skrevet her.....

Det har igrunnen ikke skjedd så mye siden sist, bortsett fra at vi har fått enda en skjønn gutt da!!! Den siste tiden av graviditeten var laaaaaang og kjedelig. Trodde aldri jeg kom til å føde. Men han ville da ut tilslutt. Rettere sagt på termindatoen, så det var vel bare jeg som var veldig utålmodig

Fødselen ble ikke helt som vi hadde forventet, og det henger vel litt i enda....

Riene startet altså i 5-tiden søndag morgen. De var ganske kraftige med en gang, og jeg skjønte at dette kom til å gå fort. I seks tiden sendte jeg mld til pappa og kona som skulle være barnevakt for lillemann. Jeg begynte å bli rimelig stresset, og det endte med at vi reiste hjemmefra ca fem min før de hadde kommet frem. Da turte jeg ikke vente lenger. Turen til sykehuset tar vel ca ti min, og jeg merket at det ikke var så lenge igjen før jeg måtte presse. Det fristet ikke akkurat med en fødsel i bilen....

Vi kom oss da frem fem over 7 var klokken. Vi løp (så fort jeg kunne løpe med rier) opp på føden, og ble slengt inn på ei fødestue. Joda, ni cm åpning!!!!

Det ble jo litt hektisk der en stund, men kom meg nå opp i fødesenga. Jordmora var dansk og vedlig merkelig. Pusteteknikken hennes var helt fjern for meg, gispe gispe gispe sa hun hele tiden. Og viste meg bittesmå overfladiske pust. Det funket ikke for meg, og det er mulig jeg ba henne ti stille

Hun tok vannet, og profesjonelt nok sier hun høyt og tydelig at "det er grønt". Jaha, da blir man jo ikke mindre stresset. Hun hadde ikke rukket å sette på ctg registreringa på magen, så hun brukte dopleren for hver ri. Dette stresset meg også, jeg følte at det var noe galt. Det hadde kommet inn ei jordmor til som heldigvis var veldig hyggelig og flink. Hun forsinkret meg om at alt var bra.

Men det var det altså ikke... riene stoppet liksom opp litt, det var en liten kant igjen som ikke ville bort. Jeg begynte å presse litt, men stoppet opp igjen for å se om han kunne komme seg litt lenger ned på noen rier. Etterhvert forsvant kanten og det var tid for å presse igjen. Det hadde da kommet inn en lege. På dette tidspunktet var jeg ganske forvirret, følte at det hadde stoppet helt opp. De hadde hengt opp drypp for å få sterkere rier, men det var liksom ikke noe kraft i det allikevel. De andre gangene jeg har født, så har kroppen presset helt av seg selv når pressetrangen kom. Men nå var det liksom bare meg som presset. Ble fortalt etterpå at fosterlyden sank på hver ri, men at den tok seg opp igjen mellom riene. Siden han satt så langt oppe skulle de prøve med vakum. Mens jeg presset skulle legen sette det inn. Jeg trodde ungen kom ut, så vondt var det. Men han fikk ikke inn vakumet og jeg hørte han spurte etter en kniv. Da fikk jeg jo en smule hetta, så for meg ei svær brødkniv. Men det var visst kiwi han sa, et vakum i plast som er lettere å sette inn. Så prøvde han på det da, men det gikk heller ikke. Hodet til minimann snudde seg feil vei og det ble bestemt at han måtte ut med en gang med hastesnitt. Fosterlyden var da nede i 60...

Jeg fikk kasta meg opp i ei seng, sa til mannen at jeg elsker han og så løp de avgårde med meg. Operasjonstua er heldigvis i samme etasje som føden, så det gikk fort å komme dit. Ikke skjønner jeg hvordan de rakk det, men det stod da ihvertfall et rom fullt av folk som var klare til å få minimannen vår ut.

De neste minuttene var som en film, jeg hadde øynene oppe, men så liksom ikke noe allikavel. Annet enn ei grønn lue over hodet mitt, og maska som ble lagt over munnen og nesa. Men merket at de la inn et kateter og hørte de sa at "nå er det klart". Så sovnet jeg da. Mannen stakkars satt og ventet på føden og visste jo egentlig ingenting. Jordmora løp inn til han med minimannen med en gang han kom ut, så han slapp å vente så lenge.

De oppdaget ganske fort det som antagelig er grunnen til at han ikke kom lenger ned da..... han var nemlig ingen liten kar Vekt 4300 gram, lengde 54 cm og hodeomkrets på ikke mindre enn 39 cm. Legen sa etterpå at selv om det ikke var noen ideel måte det skjedde på, så trodde han at det skjedde av en grunn. Nemlig at hodet var for stort og hvis det hadde kommet lenger ned, så kunne det satt seg helt fast. Det får vi jo aldri vite sikkert, men en grei teori synes jeg. Han hadde også navlestrengen rundt hode en gang, og da er det ihvertfall ikke noe særlig å bli sittende fast.

Etter et par timer våknet jeg på oppvåkningen. Var utrolig tørst og fikk drikke av en snill mann der. Og jammen var ikke han også dansk. Så når mannen kom ned med jordmora og minimannen spurte jeg om jeg var i Danmark. Litt i ørska ja.....

Husker ikke at jeg så minimannen, men husker jeg spurte om han hadde tut. Og det hadde han De var nede hos meg en liten stund og så husker jeg rett og slett ikke hva som skjedde.... Men jeg havnet da ihvertfall på enerom på barsel etter en stund. Og der var selvfølgelig mannen og minimann.

Hadde ganske mye vondt og det var vanskelig å få ammet minimann, men det gikk da på et vis. Mannen sov der første natten, eller dvs han sov ikke. Han gikk og bar på minimannen som grein og grein og grein. Og jeg grein også fordi jeg ikke klarte å ta meg av han.

Det ble litt bedre for hver dag, og jeg stelte han selv hele tiden etter den første natten. Men formen var jo rett og slett dårlig, hadde veldig lav blodprosent og fikk to poser blod før jeg reiste hjem. Det hjalp nok endel, men er fortsatt ganske shaky i bena til tider. Reiste hjem den 3 dagen, og det er jo egentlig ganske tidlig etter et ks. Men da holdt jeg ikke ut lenger, ville hjem til de andre guttene mine.

Så nå gjør vi bare så godt vi kan her.... det ble ikke helt som vi forventet, men vi er selvfølgelig bare veldig lettet over at alt gikk bra. Det verste nå er jo at jeg ikke kan løfte lillemann. Det gjør vondt langt inn i hjerterota. Han skjønner jo ikke hvorfor stakkars..... Strekker de små lubne armene sine i været og vil opp til mammaen sin. Jaja.... det går seg vel til.

Det går ihvertfall veldig bra med minimannen, han spiser og sover og er veldig rolig. Lillemann er veldig intressert i denne lille babyen, men han skjønner jo ikke helt hva det er. Så det er veldig stas å kaste ting på han.... Vi får prøve å få noen tips fra helsesøster når hun kommer på hjemmebesøk til uka. Storemann er stolt som en hane, og vil gjerne ha minimannen på fanget hele tiden!

Sånn, nå poster jeg før alt forsvinner her....

Endret 25. august 2008 av LilleKylling

[Gjest imli]

Gratulerer med ny bebis!

[Annie]

GRATULERER!!!

Det var jammen godt du ikke var førstegangsfødende. Ellers hadde det vel klikka for deg...

Kos deg med Minimannen

[LilleKylling]

Gratulerer med ny bebis!

Tusen takk for det!

GRATULERER!!!

Det var jammen godt du ikke var førstegangsfødende. Ellers hadde det vel klikka for deg...

Kos deg med Minimannen

Ja, det kan du si.... men legen sa at dersom jeg hadde vært førstegangs, så hadde han ikke prøvd med vakum engang. Da hadde det blitt hastesnitt med en gang. Men er glad det er siste gangen nå ja! Tror jeg ihvertfall.... hehe! Mannen truer med snipp snapp knute, men vi får nå se Er forsåvidt enig med han nå, men vet jo ikke hvordan det er om fem år....

Endret 25. august 2008 av LilleKylling

[Gjest ~Milla~]

Gratulerer med gutten

Det hørtes ut som en tøff fødsel, bra alt endte godt

[LilleKylling]

Gratulerer med gutten

Det hørtes ut som en tøff fødsel, bra alt endte godt

Tusen takk for det!

Ja, det var litt av et styr, men gikk heldigvis bra!

Får inn og oppdatere meg litt hos deg nå da....

[Gjest Indo]

Gratulerer med babyen=) Hørtes ut som en tøff fødsel ja! Og bra du ikke var førstegangs hvertfall=) hehe

[Arwen]

Gratulerer så mye med en liten gutt til

[Gjest ~Milla~]

Hvordan er dagene som flerbarnsmor? :-D

[LilleKylling]

Gratulerer så mye med en liten gutt til

Tusen takk! Får inn og oppdatere meg litt hos deg også !

Hvordan er dagene som flerbarnsmor? :-D

Hehe, ja det var det da! Det er jo selvfølgelig utrolig koselig, men må bare innrømme at vi ikke vet om vi skal le eller grine til tider. Det er lillemann som er utfordringen da, han har blitt en liten ramp. Det er jo hans måte å få prøve å få mer oppmerksomhet på stakkars, så vi må jo bare håndtere det så godt vi kan. Ikke nok med at det har kommet en liten baby i hus, men mamma vil ikke løfte meg heller. Stakkars lille store gutten min....

Han får til stadig flere ting da, så idag har vi vært og kjøpt sikring til komfyren, den er nemlig veldig intr. Og trappegrinda, den er vel ingen sak å åpne. Så nå har vi barnesikring på barnesikringa

Vi har nettopp vært ute og trillet en tur. Var og kikket på sauene, de kom helt bort til gjerdet. Lillemann klappet og bæ`et og var helt i hundre. Veldig koselig :rødme:

Men nå er det snart natta for den mellomste, og godt er det

[Annie]

Hvor gammel er lillemann blitt nå?

[LilleKylling]

Hvor gammel er lillemann blitt nå?

Han er bare 18 mnd, så det er jo begrenset hva han kan skjønne og klare å gi uttrykk for. At mamma har au au på magen forklarer slettes ikke han hvorfor jeg ikke kan løfte på han Men, det blir bedre tider!

Og i dag har jeg klippet håret! Mannen spurte om det var samme sveis jeg hadde når vi møttes, og det var det jammen. Så nå har vi nussa litt på sofaen

[Gjest ~Milla~]

Viktig med kjærestid også

[Annie]

Så herlig med kjærestetid :rødme:

[Gjest ~Milla~]

God morgen!

Planer for dagen? :icon_razz:

[LilleKylling]

Viktig med kjærestid også

Så herlig med kjærestetid :rødme:

Ja, det er jo det, men ikke så lett å få til oppi alt kaoset. Men det er forholdsvis rolig her på kveldene etter at lillemann har lagt seg. Og halv ni legger storemann seg, så da har vi et par timer bare oss to. Og minimannen da selvsagt, men han sover jo så mye enda!

God morgen!

Planer for dagen? :icon_razz:

God morgen! Eller ettermiddag har det vel blitt nå....

Idag har jeg vært hos legen og målt ny hb, steget til 11,2 nå, så det er jo ikke verst.

Og nå hørte jeg bilen til pappa og kona kom... de skal på middag og litt barnevakt her i kveld. Mannen skal spille golf og jeg skal slappe av!

Du da? Må kanskje spørre i din egen dagbok forresten...

[Gjest ~Milla~]

Så deilig med litt avlastning, selv om du skal være hjemme mens de passer på litt :-D

Jeg har ingen planer, er forkjølet så her har jeg date med sofakroken ikveld

[LilleKylling]

Jaja, da var det fredag og enda en uke over. Minimannen er snart to uker allerede Vi to er alene hjemme frem til i morra ettermiddag. Storemann er hos pappaen og mannen og lillemann er hos svigers. Mannen skulle ut en tur i kveld, det har han godt av nå!

Jeg skal bare slappe av her hjemme, har nettopp sovet et par timer. Deilig! Ryddet litt i klesskapet, kan ikke si annet enn at det er en glede å pakke bort mammabuksene Men det kommer noen kjipe uker nå hvor jeg egentlig ikke har noen bukser som passer. Mammabuksene drukner jeg i, og de vanlige er akkurat litt for små. Får kneppet et par av de, men det kommer nok til å gjøre vondt på såret (som egentlig ikke er noe sår lenger, mer som en stram streng under huden *grøss*). Jaja, jeg får tuste rundt i joggebukser

Lillemann har vært hos øyelegen i dag. Jeg er operert for skjeling endel ganger når jeg var liten, så da er det greit å følge opp at ikke de arver mine lyter. Foreløbig ser det veldig bra ut

Etterpå hadde vi besøk av helsesøster. Hun hadde ikke med seg vekt da, så litt av poenget med besøket forsvant jo synes jeg. Men ser at han har fått en liten bollemage, så alt er nok greit. Føler disse hjemmebesøkene er litt sånn "nå skal staten hjem og se om du har det fint"-opplegg..... men men, vi har det fint vi, så det går greit.

Resten av kvelden tror jeg blir foran tv..... fredagskveldene på tv er kjipe for tiden, men vi har fått sånn opptaker ting til parabolen. Så nå har jeg masse morro å se på. Og en diiiiiiger pose med smågodt og potetgull Kanskje ikke så lurt med tanke på buksene mine, men pytt pytt.... Jeg skal ta meg sammen etter 6-8 ukers kontrollen på sykehuset. Frem til da er det unntakstilstander fikk jeg beskjed om av mannen.

Søte snille mannen min....

[LilleKylling]

Idag har vi hatt litt av en dag her i kyllinghuset

Mannen klarte det helt store..... vi har leiebil om dagen fordi vår bil er på verksted. Og lillemann synes det er veldig stas å leke med nøklene. Greit nok det forsåvidt, men jeg pleier jo å ta fra han nøkkelen når jeg lukker døra hans. Det gjorde ikke mannen min idag. Og det resulterte i at både lillemann og minimann ble innelåst i bilen. Og siden det er leiebil hadde vi jo ikke reservenøkkel. Synes selv jeg tok det ganske så behersket, men må innrømme at han fikk høre noen gloser.

Heldigvis kom de fra utleiefirmaet ganske fort, så vi slapp å knuse ei rute. Men hvis minimannen hadde begynt å skrike, så hadde nok ruta blitt knust ja. Huff..... stakkars lille gutten min. Han var ganske varm etterpå, men vi sto jo og passe på, så det var jo ikke noe farlig sånn sett. Godt det ikke var varmere ute ihvertfall. Mannen har vært ganske slukøret etterpå stakkars....

Det tragikomiske er jo at han faktisk hørte at lillemann låste bilen FØR han lukka døra hans. Men han koblet visst ikke at det var en dum ide å lukke døra da... Jammen bra jeg er veldig glad i den mannen, ellers tror jeg han hadde måttet sove på sofaen i natt!

Jaja, ellers går ting seg sakte men sikkert til her....