Løy om voldtekt

[Gjest Gjest]

Innlegget ditt er for øvrig et glimrende eksempel på kvinnesjåvinisme, som langt på vei bekrefter mye av det jeg har skrevet i mange andre tråder.

Til orientering: Innlegget ble skrevet av en mann, ikke en kvinne, så kvinnesjåvinisme kan knapt sies å være noen god betegnelse.

Forøvrig benekter jeg heller ikke at kvinner kan begå overgrep mot barn, og de kan i likhet med menn være skyld i omsorgssvikt. Pedofili er likevel overveiende knyttet til menn.

[Jalp]

Til orientering: Innlegget ble skrevet av en mann, ikke en kvinne, så kvinnesjåvinisme kan knapt sies å være noen god betegnelse.

Forøvrig benekter jeg heller ikke at kvinner kan begå overgrep mot barn, og de kan i likhet med menn være skyld i omsorgssvikt. Pedofili er likevel overveiende knyttet til menn.

Det er ihvertfall ikke mannsjåvinisme, men din argumentasjon er til forveksling lik kvinnesjåvinistenes.

Grunnen til at jeg vil ha bort kjønnsperspelktivet, er at kvinners ofre forsvinner bak et ensidig fokus på menn som overgripere. Hvis vi skal ha et ensidig fokus på overgriperens kjønn, får vi ladri fanget opp de som er ofre for kvinners overgrep. Dermed får vi flere individer som selv er tilbøyelig til å begå de samme overgrepene.

Jeg skjønner ikke logikken din. For med den logikken så må jeg jo anta at du ikke vil ha noe fokus på de ofrene som utsettes for kvinners overgrep. Du blir da en del av problemet, isteden for å bli en del av løsningen. Skjønner?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke logikken din. For med den logikken så må jeg jo anta at du ikke vil ha noe fokus på de ofrene som utsettes for kvinners overgrep. Du blir da en del av problemet, isteden for å bli en del av løsningen. Skjønner?

Jeg har ikke uttalt meg om kvinners overgrep, men det er klart at dette også er viktig å fokusere på. Det er likevel menn som står bak de fleste og alvorligste overgrepene mot barn, og menns vold mot kvinner er et langt større problem enn kvinners vold mot menn. Det er tross alt ikke tilfeldig at krisesentrene for kvinner er overfylt selv om de er tallrike, mens forsøket på å etablere noe liknende for menn har vært mislykket.

[Gjest Gjest]

Så lenge overgrep og vold mot kvinner og barn er så utbredt som det er, må menn finne seg i å bli vurdert som potensielle voldsmenn. Det er ikke verre at en ved god oppførsel kan vise at en er til å stole på.

Det er viktig å avsløre potensielle pedofile tendenser hos menn, så menn må finne seg i å bli observert med en viss mistenksomhet i sitt samspill med barn. Tross alt er hensynet til ofrene (barna) viktigere enn hensynet til mennene. Det er et langt større problem at mistanke om pedofil adferd alt for sjelden anmeldes og påtales. Her har barnehagene og skolen en stor oppgave.

Selv om falske anklager har forekommet både når det gjelder overgrep mot kvinner og barn, er dette problemet forsvinnende lite i forhold til det enorme antallet menn som går fri etter å ha begått alvorlige forbrytelser mot kvinner og barn. Ut fra forekomsten av slike overgrep har minst 20% av alle menn begått handlinger som burde resultert i fengselsstraff. Det er derfor ingen grunn til å fokusere på en ytterst sjelden feilaktig domfellelse.

Så alvorlig og utbredt som volds- og overgrepskriminalitet er, kan en heller reise spørsmål om ikke alle menns adferd burde vært underlagt kontinuerlig overvåking slik at barn og kvinner kan leve i trygghet (selv om jeg må medgi at dette kan by på visse teknologiske problemer).

Svært mange av de som oppsøker støttesentrene for incest i dag har blitt misbrukt av kvinner. Mor, søster, kusine eller andre. Det har vært et voldsomt oppsving i anntallet menn som kommer de siste årene. Det er fordi det nå har blitt mindre stigmatisert. Antallet som kommer har økt dramatisk de aller siste årene. Det er ikke fordi misbruket har økt, men fordi stigmaet har blitt redusert. Fordi dette stigmaet fortsatt er større enn der far eller lignende var overgriper og fordi menn ofte ikke helt ansees som misbrukt, av andre eller seg selv, hvis en kvinne har hatt sex med dem når de var under 16, er mørketallene anntageligvis svært store. For femti år siden så trodde man at misbruk av barn var et minimalt problem fordi ingen stod frem og ingen ble mistenkt. I dag vet man bedre, men det har primært vært i forbindelse med manlige overgripere. Denne vrangforestillinen om at det nesten bare er menn som står for overgrep er like feilaktig som forestillingen om nesten ingen overgrep var før. Og den står for fall ettersom sannheten kommer på bordet.

Siden, som du sier, hensynet til offerene er det viktigste så er det ekstremt viktig at mistanken også rettes mot kvinner. Siden d anntageligvis står for mellom 20 og 30% av alle overgrep så vil utrolig mange barn lide om ikke vi retter ett mistenksomhetens blikk på de fleste kvinner som befinner seg i nærheten av barn.

Statistisk sentralbyrås siste undersøkelse om vold i parforhold viste flere interesante ting, som understøttes av tidligere norske og internasjonale studier.

Det er kvinnen som oftest slår i parforhold. Ørefiker, ting som kastes og en rett høyre var det flere kvinner enn menn som hadde stått for. Både i følge dem selv og deres partnere. Den volden som var så grov at den virkelig kunne være fysisk svært skadelig var det primært menn som sto for, men også i en del tilfeller kvinnen. Begrunnelsen for dette er åpenbart menns overlegne fysiske styrke. Kvinner er ikke bare sånn passe voldelige mot partnerene sine fordi de har selvkontrol. De som er voldelige begrenses av fysisk underlegenhet fra å kunne utføre såpass ekstrem vold.

Interesant nok var forekomsten av vold i lesbiske og homofile parforhold lik, muligens noe høyere. Blant lesbene var det like mye av den ekstreme volden som blant heterofile par. Det er fordi der var en av kvinnene sterkere enn partneren sin.

Forekomsten av den ekstreme volden var i alle disse gruppene svært lav.

Samme undersøkelse fant også at bruk av trakkaserende skjellsord var hyppigere og grovere fra kvinnene til mennene enn omvendt.

Et annet interesant funn er at når barnet er svært ungt, opp til 6 år ca. så er det kvinnen som hyppigst utøver vold mot barnet. Etter det så er det mannen. Men, det er senere også ganske likt, men avtar med barnas økte fysiske styrke.

Sjekk gjerne tallene selv.

Når man tar disse grundig dokumenterte tallene og ser dem i forhold til de forestillingene som er om menn som særegent aggressive, voldelige og seksuelt misbrukende som finnes blant folk, i media og i film og litteratur så er konklusjonen klar. Menn har blitt utsatt for en helt abnorm sverting og trakkasering som særegent ondskapsfulle.

Siden du har engasjert deg på ofrenes vegne ved å advare om og kritisere de du trodde var overgriperne - menn, så regner jeg med du vil vise det samme engasjementetet ovenfor å opplyse folk om farene kvinner representerer. Det er jo ofrene du bryr deg om. Faktisk er det spesielt viktig at det rettes fokus mot kvinner fordi hvis de kan fortsette uten mistanke vil det være mye lettere å utføre overgrep enn for mistrodde menn.

Tallet om at minst 20% av menn har gjort den typen ting du snakker om er feil. For det første så matches eventuell vold i parforhold av kvinner så det blir like mange kvinner som må sone på grunn av det. For det andre så blander du tallene for hvem som har blitt utsatt for noe med hvem som har utført noe. Tall rundt 20% oppgis ofte som tall for både mengden som er utsatt for vold i parforhold og for voldtekt. Voldtektstallet kommer fra en undersøkelse i USA. De som selv definerte seg som voldtatt var en langt mindre gruppe. 20% var de som en eller annen gang på noe hvis hadde følt noen grad av press i forbindelse med en eller annen form for sex. Det er ikke voldtekt slik hverken kvinnene selv eller noen fornuftige mennesker vill definert det.

Tallene om vold i hjemmet rundt 20% representerer en hver form for fysisk maktbruk, også en liten dyt eller at man kaster en røykpakke på noen og trusler om slike handlinger. Disse handlingene overgår som nevnt kvinner menn i å utføre.

Hvor mange som har opplevd noe representerer ikke hvor mange som har utført noe. Menn og kvinner som utfører vold gjør det som regel i alle sine parforhold. Menn som voldtar gjør det mot mange mennesker. Pedofile har som regel scært mange ofre. Ofte flere hundre. Det reele anntallet mennesker, kvinner som menn, som utfører disse handlingene er derfor svært mye lavere enn folk tror. Spesielt gjelder dette pedofili fordi du der gjerne har systematisk misbruk av mange barn fra samme person spredt utover svært mange år.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke uttalt meg om kvinners overgrep, men det er klart at dette også er viktig å fokusere på. Det er likevel menn som står bak de fleste og alvorligste overgrepene mot barn, og menns vold mot kvinner er et langt større problem enn kvinners vold mot menn. Det er tross alt ikke tilfeldig at krisesentrene for kvinner er overfylt selv om de er tallrike, mens forsøket på å etablere noe liknende for menn har vært mislykket.

Fordi mennene ikke tør å komme på grunn av ydmykelsen. De blir heller ikke tatt seriøst. For eksempel ble en mann i Bergen som gikk til politiet for hjelp fordi hans kone slo ham ledd av og bedt om å ta det som en mann.

At mesteparten av den grove volden rammer kvinner er riktig og det har som jeg har dokumentert utelukkende med fysisk styrke å gjøre. Det du overser er den psykologiske skaden som oppstår av å bli angrepet fysisk av partneren din selv om partneren ikke klarer å gjøre stor psykisk skade.

[Jalp]

Jeg har ikke uttalt meg om kvinners overgrep, men det er klart at dette også er viktig å fokusere på. Det er likevel menn som står bak de fleste og alvorligste overgrepene mot barn, og menns vold mot kvinner er et langt større problem enn kvinners vold mot menn. Det er tross alt ikke tilfeldig at krisesentrene for kvinner er overfylt selv om de er tallrike, mens forsøket på å etablere noe liknende for menn har vært mislykket.

For det første så vet ikke menn om at det er etablert noe krisehjelp for dem. Derfor kan man ikke bruke statistikk fra noen spede forsøk på krisesentre for menn som grunnelag når man skal si noe om hvor mange menn som beginner seg i krise. I så måte bør man heller se på hvor mange menn som dreper i affekt eller begår annen vold, eller hvor mange menn som tar livet av seg selv. Du har lett i feil statistikker.

Dessuten kan det kanskje være slik at en blåkopi av krisesentre for kvinner ikke funker for menn? Men man har vel ikke en gang spurt menn om hvordan et slikt tilbud bør være?

Du konkluderer med at menns vold og overgrep er et langt større problem enn kvinners vold og overgrep. Hvis du spør ofrene for kvinners vold og overgrep, er jeg ganske sikker på at du vil få et annet svar. Poenget er at alle forhold er alvorlige for offeret.

[Gjest Politimann]

Vel... det er vel heller jurymedlemmer som legger vekt på offerets klær, grad av rus osv, og som frikjenner voldtektsmann på disse grunnlagene som ødelegger.

Falske anklager forekommer svært sjeldent.

- Helt feil!

Falske anklager forekommer faktisk svært ofte. Faktisk oftere enn det som er reelle overgrep. NB! Her snakker jeg om voldtekt av kvinne, og ikke incest etc.

Nevner også at forekomsten av falske anklager i stor grad ser ut til å være av større art noen steder i landet enn hva som er gjengs i resten av landet.

Det typiske eksempelet er faktisk i de tilfeller at en kvinne har vært utro mot sin mann, og velger å inngi falsk voldtektsanklage på mannen hun var utro med. Dette for å gardere seg i tilfelle hennes sidesprang skulle bli oppdaget.

Et annet godt eksempel er falske anklager fra kvinner som angrer på at de hadde sex. Kort og godt dreier dette seg om kvinner som i stor grad bruker sex som selvskading og benytter sjangsen til å få bli et offer når så "overgrepet" anmeldes. Følgelig forstås at en slik anklage setter "offeret" i søkelyset med det det følger med av medynk, medieoppslag osv osv. På denne måten får de en offerrolle, ofte som et substitutt til en reell hendelse som kanskje skjedde for mange år siden.

For øvrig: en rettsinnstans' avsigelse av dom/frifinnelse bygger riktignok på noen av punktene som er nevnt over. Men samtidig er det viktig å presisere at feks rus(påvirkningsgrad) kan være avgjørende hvorvidt fornærmede har klart å gjort seg forstått ovenfor "overgriper". Med det menes altså om overgriper i det hele tatt kan ha forstått at fornærmede feks har sagt nei, for å si det på en enkelt måte. Følgelig er det klart at et slikt punkt er sædeles viktig i en slik rettsbehandling. Å si at dette "ødelegger" blir derfor alt for stigmatiserende og fordelaktig for majoriteten av kvinnens syn på slike saker.

I forhold til reelle anklager, forekommer falske anklager mye sjeldnere. MEN, antallet falske anklager er faktisk mye større enn de fleste av oss liker å tro.

- Helt feil!

Det er altså derfor politiet må spørre kritiske spørsmål til offeret i slike saker. Politiet skal ha en nøytral rolle, men de får urettmessig kritikk fordi støtteordningene for offeret er for dårlige.

- Stemmer godt! MEN, tatt i betraktning at vårt land i stor grad består av små lensmannskontor må en også huske at personellet på disse stedene noen ganger ikke er av de mest beleste hva seksuellovgrep gjelder. Her har politietaten noe å ta tak i. Samtidig nevner jeg også at det i stor grad benyttes personell som er spesialisert innenfor dette feltet, alt etter hendelsens karakter.

I tillegg til falske anklager om voldtekt på en selv, vet vi om tilfeller der mødre setter fram falske påstander om seksuelle overgrep i forbindelse med barnefordelingssaker etter samlivsbrudd.

- Stemmer godt! Desverre!

Ellers er jeg enig i at jurymedlemmers holdninger er et problem i slike saker. I den sammenhengen viser det seg påfallende ofte at det er kvinnelig jurymedlemmer som har minst toleranse for kvinners rett til å kle seg hvordan de vil, og den samme retten til å si nei til sex, uansett når. Derfor ble bl.a. Erna Solbergs forsøk på å score politisk mynt på å avskaffe juryordningen, når det var mest blest om menns tvilsomme holdninger, helt malplassert.

- Jurymetodikken er ennå under "utredning". Får håpe de finner en fornuftig løsning som ganger rettssystemet / samfunnet.

Jeg forstår egentlig ikke hvordan en falsk anmeldelse kan ende med dom i retten. Med tanke på saken min, hvor vanskelig det er å nå frem med en slik sak dersom det ikke foreligger tilståelse eller vitner.

- Tilståelse og vitne® er helt klart viktige punkter når feks DNA fra mistenkt/siktede ikke finnes på/inni offeret. Det skulle bare mangel at de ikke baserte sine dommer på beviser. En tiltalt skal jo ikke dømmes for noe som han ikke har gjort / kan bevises.

Skal en komme med kritikk vedrørende en konkret sak, bør en også komme med sanne fakta som vedrører saken.

En voldtektssak består nemlig at en stor mengde med faktorer og punkter som vil gi indikasjonen på skyldig eller uskyldig. En kan med andre ord ikke bare si at "jeg er voldtatt - han skal derfor dømmes skyldig". Desverre for de som er utsatt for et reellt overgrep, men samtidig meget bra for den som blir utsatt for falsk anklage.

Er det mulig at noen av de som er uskyldige tilstår noe de ikke har gjort? At de blir satt ut i avhør og at ordene kommer ut helt feil? Jeg bare undrer.

- Noen saker dømmes i favør av fornærmede på grunnlag av feks indisier. Indisier er ikke konkrete bevis, men kan heller defineres som faktorer som taler for at tiltalte/siktede er skyldig. Følgelig forstås at et indisie i realiteten kan være en tilfeldighet som har oppstått, desverre for tiltalt/siktede.

kte.

Det er ikke uberettiget med fokus på noe som helst som rammer uskyldige mennesker. MEN! Falske anmeldelser ser ut til å få flere menn til å delta i voldtektsdebatten enn hva gjør underrapportering av faktiske voldtekter. Det er helt tydelig at menn ikke bryr seg så mye om hva mange kvinner gjennomgår, men heller bryr de seg om hva et mindre antall menn gjennomgår, med hensyn til falske anmeldelser.

Kanskje på tide å prioritere der prioriteringen trengst mest? Ikke for det, det er lov å debattere rundt dette også, selvsagt. Men stikk ikke hodet deres i sanden når det gjelder drøfting rundt KVINNERS situasjon, som offer for reelle voldtekter. Det er ikke bare kvinner som bør diskutere hva voldtelter gjør med kvinner.

- Helt enig at det det bør settes fokus på de mørketallene som forefinnes.

For øvrig: etter min mening må det å få en falsk voldtekst/overgrepsanklage på seg, være like jævlig for den som får anklagen rettet mot seg, som den kvinnen som har vært utsatt for en reell voldtekt. Hvem som måtte ha det værst av disse skal jeg ikke begi meg ut på men poenget er jo at begge i mange tilfeller har fått sitt liv ødelagt for alltid.

De menn som derfor er opptatt av å snakke om disse falske anklagene mot menn, viser jo derfor intet annet enn engasjement for sitt eget kjønns rettssikkerhet. Det må jo kvinnene tåle! Det blir jo ingen problemløsning uten debatt!

Da må det først bli slik at kvinner utøver vold på lik linje med menn. Like ofte og like brutalt. Og slik er det ikke pr idag!

Hvordan kan man IKKE berøre kjønnsaspektet når MENN er overrepresentert i ALL kriminalitet, ikke bare voldtekt?

- Menn er majoriteten av kriminalitetsutøverne ja, men samtidig er mørketallene for kriminelle kvinner SÆRDELES stor!

Nevner også at den kriminaliteten som kvinner ofte utøver ikke tas så "alvorlig" innenfor rettsstaten som den mannen utøver. Mannens kriminalitet er ofte også mer synlig enn den kvinnelige. Et godt eksempel er feks voldelige hustruer, både psykisk og fysisk.

Det er vel egentlig ganske genetisk betinget det der med å ønske seg en stor, sterk og usårlig mann. Jeg kjenner jeg er litt sånn selv. Psykiske problemer eller andre funksjonshemninger orker jeg ikke å forholde meg til rett og slett. Men det gjelder uansett kjønn. Jeg orker ikke kvinner med problemer heller... (Uff, jeg høres fæl ut)

Jeg leste i en tilsvarende tråd en gang at menn ikke vil finne seg i å bli stigmatisert ved at det ensidig legges vekt på menns voldsbruk, så lenge det også finnes voldelige kvinner. De blir liksom gående med et skilt på ryggen hvor det står "voldsmann"... føler de selv.

Sånn sett burde vel vi kvinner føle oss stigmatisert ved at det hevdes at det finnes voldelige kvinner også da.... Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg føler ikke at disse voldelige kvinnene har noe med meg å gjøre.

- Hallo!

Det at det blir nevnt voldelige kvinner i denne debatten har så absolutt ikke noe med stigmatisering å gjøre. "Voldelige kvinner" blir å betegne som et motsvar i debatten, og skal inngå som et punkt på lik linje med alt annet som blir nevnt/brukt i debatten.

For noe sprøyt. Falske voldtekts- og incestanklager er noe av det beste virkemiddelet i omsorgstvister og er hyppig brukt.

- Desverre ja!

Edit: Og det er utelukkende blitt brukt av kvinner (siden kjønnsaspektet er trukket inn her)

- Desverre ja igjen!

I tillegg er så er ikke menn overrepresentert i par-vold. Menn står for de mest alvorlige voldsepisodene men ikke det største antallet.

- Korrekt igjen!

Dette innlegget er gjennomsyret av fordommer og fornekter totalt det faktum at også kvinner begår overgrep mot barn. Det er grunn til å anta at kvinners overgrep mot barn er et kjempeproblem fordi kvinner befinner seg i omsorgsrollen og har rikelig anledning til å gjøre dette. Det er dessuten slik at det er grunn til å tro at disse overgrepene i stor grad bidrar til nye overgrep, all den tid en uforholdsmessig stor del av dem som forgriper seg på barn, selv har blitt utsatt for overgrep i ung alder.

- SÆRDELES viktig punkt!

Når det gjelder din "pytt-pytt holdning" til falske anklager, føyer den seg pent inn i det du ellers skriver om menn generelt. Innlegget ditt er for øvrig et glimrende eksempel på kvinnesjåvinisme, som langt på vei bekrefter mye av det jeg har skrevet i mange andre tråder.

- Helt enig!

Desverre forefinnes det, det som jeg klassifiserer som ekstreme kvinner. Disse kvinnene ser blindt på sitt eget kjønns plass i samfunnet og gir uttrykk for et mannshat, uansett hva det måtte gjelde.

Personlig mener jeg at det er slike kvinner, sammen med de som legger inn falske anklager på overgrep, er de som ødelegger for de kvinnene som har vært utsatt for reelle overgrep. Med mannshaterens ufravikelige påstand om at mannen er skyldig "uansett, koket sammen med den falske anklagerens behov for å være offer, gjør at rettssamfunnet bevisst og ubevisst gjør seg opp mening om hvor sannferdig "kvinnen" egentlig er.

Vårt samfunns rettskafne kvinner bør derfor rydde bort ugraset i egne rekker. Ugraset ødelegger for majoriteten av kvinnene!!

Din oppfatning av menn som den ultimate pariakaste er arrogant. Det er på tide du kommer deg ned fra din høye hest og får litt realisme inn i livet ditt.

[Gjest Gjest]

- Noen saker dømmes i favør av fornærmede på grunnlag av feks indisier. Indisier er ikke konkrete bevis, men kan heller defineres som faktorer som taler for at tiltalte/siktede er skyldig. Følgelig forstås at et indisie i realiteten kan være en tilfeldighet som har oppstått, desverre for tiltalt/siktede.

Det er ikke vanlig å dømme på grunnlag av indisier i volds- og voldtektssaker.

[Gjest Gjest]

Jeg tillater meg å anta at kvinner tyr til vold minst like ofte som menn.

Hva slags vold er det du snakker om? Vold i parforhold er noe annet enn voldtekt, blind vold, og grov vold med alvorlig legemsbeskadigelse De tre sistnevnte former for vold er det menn som utøver i størst grad. Selvfølgelig begår kvinner vold, og det er en kjent sak at i parforhold er det mange kvinner som bruker både verbal og fysisk vold. Men ikke i den grad mannen føler seg ute av stand til å forsvare seg fysisk. Mannen slår ikke tilbake fordi han ikke ønsker, ikke fordi han ikke kan. I mange tilfeller der hvor kvinner blir slått av menn, kan hun risikere å bli slått helseløs dersom hun gjør motstand.

For enhver kvinne som slår en mann vil en mann slå en kvinne, muligens er det slik i Vesten iallefall. Men hvem blir hardest rammet? Hvor mange menn går rundt med blåveiser, brukne ribbein og neser, forårsaket av en kvinne?

For enhver mann som voldtar en kvinne vil ikke enhver kvinne voldta en mann. Det finnes klare forskjeller i voldsbruk mellom kjønna, og menn er utøver av mest blind og alvorlig vold generelt. Det er klart ett av kjønnene har større utfordringer i forhold til å takle sin aggresjon, enn det andre kjønnet. Bare se på fenomenet sjalusidrap og æresdrap.

Ja, menn har døtre, søster og mødre de er engstelige for. Men i voldteksdebatter vises bekymringen kun gjennom å belære kvinner om klesstil og om å ikke bli med fremmede menn hjem. Og falske voldtekstanklager. Alt ansvar plasseres dermed hos kvinnene.

Og å si at tallet på falske anklager er høyere enn det reelle antall faktiske voldtekter, synes jeg høres ut som sludder og vås. Igjen vil jeg gjerne ha fakta. Renger med at den som hevder dette er klar over det store mørketallet av urapporterte voldtekter. De fleste anmeldte voldtekter er voldtekter som begås av en fremmed eller lite kjent gjerningsmann, for offeret. Men alle vet at de fleste voldtekter begås av en gjerningsmann offeret faktisk kjenner.

Både menn og kvinner er ofre for vold, når de blir rammet av det. Men volden rammer ofte menn og kvinner ulikt. Når menn rammes av vold begått av kvinner, går det heller mer utover selvfølelse, selvrespekt og det mentale generelt, enn fysisk helse. Når kvinner rammes går det ofte utover fysisk helse i svært stor grad, i tillegg til den psykiske helsa.

Det er like ille om volden begås av menn eller kvinner i teorien. Men vi er utøvere av ulike former for vold, og volden vi blir utsatt for rammer oss på forskjellig vis. Derfor mener jeg at kvinner er den svake gruppa her. Vi blir rammet av den verste sorten for vold, da særlig voldtekt.

[Gjest Gjest]

Dette innlegget er gjennomsyret av fordommer og fornekter totalt det faktum at også kvinner begår overgrep mot barn. Det er grunn til å anta at kvinners overgrep mot barn er et kjempeproblem fordi kvinner befinner seg i omsorgsrollen og har rikelig anledning til å gjøre dette.

Jeg synes du bør legge frem dokumentasjon for dine påstander her. Du sier det er grunn til å tro at kvinner, pga. sin omsorgsrolle, utgjør et kjerneproblem når det gjelder overgrep mot barn. Man kan vel like gjerne snu på dette og si at pga. sin omsorgsrolle ovenfor barn er det mindre sannsynlig at en kvinne forgriper seg på barn, enn at en mann gjør det. Kvinner forventes å være barnas fremste støttespillere. Når menn fritas fra disse forventningene, kan ikke det bidra til at de oftere enn kvinner trår over barns grenser?

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør legge frem dokumentasjon for dine påstander her. Du sier det er grunn til å tro at kvinner, pga. sin omsorgsrolle, utgjør et kjerneproblem når det gjelder overgrep mot barn. Man kan vel like gjerne snu på dette og si at pga. sin omsorgsrolle ovenfor barn er det mindre sannsynlig at en kvinne forgriper seg på barn, enn at en mann gjør det. Kvinner forventes å være barnas fremste støttespillere. Når menn fritas fra disse forventningene, kan ikke det bidra til at de oftere enn kvinner trår over barns grenser?

Hva med at du heller dokumenterer dine påstander om at menn forgriper seg så mye mer!

En annen her skriver:

Både menn og kvinner er ofre for vold, når de blir rammet av det. Men volden rammer ofte menn og kvinner ulikt. Når menn rammes av vold begått av kvinner, går det heller mer utover selvfølelse, selvrespekt og det mentale generelt, enn fysisk helse. Når kvinner rammes går det ofte utover fysisk helse i svært stor grad, i tillegg til den psykiske helsa.

Poenget med vold i parforhold i de aller aller fleste tilfeller er den psykologsike effekten, ikke den fysisiske. Det er det ekstremt sterke signalet om at du er ingenting verdt som setter seg. Det reele tallet for den ekstremt grove volden er uansett veldig veldig lavt sett i forhold til hvor mange som opplever noen grad av vold. Det er meningsløst å snakke om at MENN må tøye sin aggresjon når den andelen men som uttøver vold av en karakter som overgår kvinners vold ligger på rundt en prosent eller to. Det er de samme mennene som i forhold etter forhold (deres forhold varer gjerne ikke så lenge) utøver denne typen vold. Slik grov vold i parforhold utøves først og fremst av dem som ellers også utøver grov vold mot andre og utfører andre kriminelle handlinger. Snakk til disse konkrete mennene ikke til alle andre. Vi har uansett ingen innflytelse på dem.

Årsakene bunner i problemer med individuell aggresjon. Det sier seg selv i og med at kvinner og menn slår ca like ofte og at forekomsten er lik i lesbiske og homofile forhold. Når problemet i noen grad rammer kvinner hardere så er det på grunn av den fysiske overlegenheten til de ekstremt få mennene som virkelig går ut av spinn. Fordi tallene for forekomst er lik for kvinner og menn så forteller dette at problemet ikke dreier seg om patriarkalske eller kvinnefiendtlige holdninger hos menn, men at enkeltindivider har et psykologisk problem og en fysisk overlegen styrke. Hvis det skulle være kvinnefiendltige holdninger hos menn som var forklaringen, hvordan forklarer du da at den lette og den GROVE volden er like stor i homofile og lesbiske parforhold. Er det de kvinnefiendtlige holdningene til den fysisk sterkeste homsen som gjør at han knekker ribeina på sin mannlige partner? Er det de patriarkalske holdningene til den lesbiske kvinnen som gjør at hun slår hodet til sin kvinnelige partner i gulvet?

Så lenge patriarkalske og kvinnefiendtlige holdninger hos menn ikke er forklaringen på vold, men den ligger i individuelle psykologiske årsaker, så er det meningsløst å kjefte på menn generelt og si at de må jobbe speseilt med å tøyle sin aggresjon. Det eneste som vil hjelpe i tilfeller av grov vold er streng bruk av lovgivning og prioritering av slike saker av politiet, annmeldelser fra bekjente som vet hva som foregår, behandlingstilbud til menn og kvinner som utøver svært grov vold og at samfunnet i mindre grad produserer skadeskutte mennesker som derfor risikerer å bli voldsutøvere.

Jeg har ingen behov for å tøyle min aggresjon og det har heller ikke nesten noen av de mennene jeg kjenner. Jeg har ikke noe ansvar og det er ingen spesielt god statistisk grunn til å rette slike mistanker mot meg.

[Gjest Don Giovanni]

Det er ikke vanlig å dømme på grunnlag av indisier i volds- og voldtektssaker.

Jo på sett og vis. Det handler om hvem man tror på. I voldtektssaker vel og merke. I rene voldsaker er somregel bevisene synlige på kroppen.

[Gjest Gjest]

Jo på sett og vis. Det handler om hvem man tror på. I voldtektssaker vel og merke. I rene voldsaker er somregel bevisene synlige på kroppen.

Kan du dokumentere at noen er dømt på grunnlag av indisier i slike saker?

Selv om en kvinne har synlige merker etter vold på kroppen kan det være vanskelig å bevise hvem som påførte henne skadene. Hvis han nekter blir det ord mot ord. Da er min erfaring at saken blir henlagt etter bevisets stilling.

[Gjest Gjest]

Hva med at du heller dokumenterer dine påstander om at menn forgriper seg så mye mer!

Det var da en merkelig holdning! Men du synes kanskje det er viktigere med èn type dokumentasjon, enn en annen?

ALLE vet at menn begår flere seksuelle overgrep mot barn enn hva kvinner gjør, dette har vært kjent veldig lenge. At noen kvinner slipper unna oppdagelse og straff av sitt misbruk av barn fordi kvinnen befinner seg i en omsorgsrolle, endrer ikke på dèt faktumet. Når barn utsettes for seksuelt misbruk så kommer det heldigvis ofte til overflaten gjennom atferd som skole og barnehage kan fange opp. Da viser det seg at det er menn som står bak, i det fleste tilfeller.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article110284.ece

[Gjest Gjest]

Årsakene bunner i problemer med individuell aggresjon. Det sier seg selv i og med at kvinner og menn slår ca like ofte og at forekomsten er lik i lesbiske og homofile forhold. Når problemet i noen grad rammer kvinner hardere så er det på grunn av den fysiske overlegenheten til de ekstremt få mennene som virkelig går ut av spinn. Fordi tallene for forekomst er lik for kvinner og menn så forteller dette at problemet ikke dreier seg om patriarkalske eller kvinnefiendtlige holdninger hos menn, men at enkeltindivider har et psykologisk problem og en fysisk overlegen styrke. Hvis det skulle være kvinnefiendltige holdninger hos menn som var forklaringen, hvordan forklarer du da at den lette og den GROVE volden er like stor i homofile og lesbiske parforhold. Er det de kvinnefiendtlige holdningene til den fysisk sterkeste homsen som gjør at han knekker ribeina på sin mannlige partner? Er det de patriarkalske holdningene til den lesbiske kvinnen som gjør at hun slår hodet til sin kvinnelige partner i gulvet?

Så lenge patriarkalske og kvinnefiendtlige holdninger hos menn ikke er forklaringen på vold, men den ligger i individuelle psykologiske årsaker, så er det meningsløst å kjefte på menn generelt og si at de må jobbe speseilt med å tøyle sin aggresjon. Det eneste som vil hjelpe i tilfeller av grov vold er streng bruk av lovgivning og prioritering av slike saker av politiet, annmeldelser fra bekjente som vet hva som foregår, behandlingstilbud til menn og kvinner som utøver svært grov vold og at samfunnet i mindre grad produserer skadeskutte mennesker som derfor risikerer å bli voldsutøvere.

Hvor har du dokumentasjon på at kvinnefiendtlighet og patriarkalske holdninger IKKE er relatert til den grove volden mange kvinne opplever? Snakker du da her om kun lille Norge, eller inkluderer du også den store muslimske befolkningen ellers i verden? Du er vel klar over hva slags kvinnebilde som der rår, og hvordan dette forplanter seg til daglig behandling av kvinner?

"Man må differensiere mellom den åpenbare kvinnemishandlingen på den ene siden og partnervold eller relasjonsvold på den andre. Statistisk sett er partnervolden mest utbredt (20-25 prosent av befolkningen), og denne kjennetegnes med noe ”mildere” former for vold, begge parter slår, det foregår i forbindelse med konflikter og krangler og hovedsakelig blant yngre par mellom 20 og 35 år. Kvinnemishandlingen er kvinner som blir utsatt for grov vold av menn, hvor både kjønnsmakt og avmakt kan brukes som perspektiv for å forstå denne volden. Prosentvis snakker vi her om mellom 5 og 8 prosent av norske kvinner som har opplevd dette."

http://www.skk.uio.no/formidling/KK_kronik...ehistorien.html

Her stadfestet det altså at 5-8 prosent av norske kvinne ropplever kvinnemishandling, dvs. definert som grov vold begått av menn. Utsettes like mange norske menn for samme type mishandling av sin kvinnelige partner? Nei. Kvinner og menn er ca. likt representert som utøver av "mild" partnervold. Mens MISHANDLINGEN begås av menn. Så mange som 8 prosent av norske kvinner blir mishandlet!

OG, stikk i strid med dine påstander, kan man såvisst forklare kvinnemishandlingen med kjønnsmakt.

[Gjest Gjest]

"hvordan forklarer du da at den lette og den GROVE volden er like stor i homofile og lesbiske parforhold. "

Hvor har du dette fra? Når du kommer med slike opplysninger lønner det seg å vise til eksterne linker. Er kanskje den lette og grove volden likt representert blant menn og kvinner i heterofile forhold også da kanskje? Det er jo ingen forskning som kan dokumentere dette, såvidt jeg vet.

[Jalp]

Jeg synes du bør legge frem dokumentasjon for dine påstander her. Du sier det er grunn til å tro at kvinner, pga. sin omsorgsrolle, utgjør et kjerneproblem når det gjelder overgrep mot barn. Man kan vel like gjerne snu på dette og si at pga. sin omsorgsrolle ovenfor barn er det mindre sannsynlig at en kvinne forgriper seg på barn, enn at en mann gjør det. Kvinner forventes å være barnas fremste støttespillere. Når menn fritas fra disse forventningene, kan ikke det bidra til at de oftere enn kvinner trår over barns grenser?

http://mdsasupport.homestead.com/files/fpsa.html

[Gjest Gjest]

I noen kulturer brukes vold i barneoppdragelsen. Dette gjelder både menn og kvinner.

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20...0290275/1099/FO

[Gjest Politimann]

Det er ikke vanlig å dømme på grunnlag av indisier i volds- og voldtektssaker.

- Nei, stemmer det. Bruken av indisier er i det hele tatt meget lite brukt innenfor det norske rettsvesen faktisk. Norge er i realiteten i en særstilling når det gjelder bevisbyrden som KREVES for i det hele tatt å dømme en person skyldig. Samtidig bør en her nevne at dette kravet til sterk bevisbyrde også vil bli utslagsgivende i feks voldtekts/overgrepssaker der det ofte er vanskelig bevismessig.

[Gjest Gjest]

Hvor har du dokumentasjon på at kvinnefiendtlighet og patriarkalske holdninger IKKE er relatert til den grove volden mange kvinne opplever? Snakker du da her om kun lille Norge, eller inkluderer du også den store muslimske befolkningen ellers i verden? Du er vel klar over hva slags kvinnebilde som der rår, og hvordan dette forplanter seg til daglig behandling av kvinner?

"Man må differensiere mellom den åpenbare kvinnemishandlingen på den ene siden og partnervold eller relasjonsvold på den andre. Statistisk sett er partnervolden mest utbredt (20-25 prosent av befolkningen), og denne kjennetegnes med noe ”mildere” former for vold, begge parter slår, det foregår i forbindelse med konflikter og krangler og hovedsakelig blant yngre par mellom 20 og 35 år. Kvinnemishandlingen er kvinner som blir utsatt for grov vold av menn, hvor både kjønnsmakt og avmakt kan brukes som perspektiv for å forstå denne volden. Prosentvis snakker vi her om mellom 5 og 8 prosent av norske kvinner som har opplevd dette."

http://www.skk.uio.no/formidling/KK_kronik...ehistorien.html

Her stadfestet det altså at 5-8 prosent av norske kvinne ropplever kvinnemishandling, dvs. definert som grov vold begått av menn. Utsettes like mange norske menn for samme type mishandling av sin kvinnelige partner? Nei. Kvinner og menn er ca. likt representert som utøver av "mild" partnervold. Mens MISHANDLINGEN begås av menn. Så mange som 8 prosent av norske kvinner blir mishandlet!

OG, stikk i strid med dine påstander, kan man såvisst forklare kvinnemishandlingen med kjønnsmakt.

Man kan ikke forklare forekomsten av volden på grunn av at en forsker bare sier at slik er det uten å dokumentere HVORFOR det kan forklares med kjønnsmakt. Når tallene i lesbiske og homofile parforhold er LIKE så blir det meningsløst å trekke inn holdninger til kjønn som en faktor som skal forklare menns vold. At en like stor prosentandel lesbiske kvinner utøver den MISHANDLINGEN som du snakker om ovenfor sine kvinnelige partenere viser at andelen som har tilbøyelighet til den typen vold ikke er større blant menn enn blant kvinner, men at i heterofile parforhold så er mannen som regel sterkest og derfor utøveren av denne volden i de fleste tilfeller. Der kvinnen er sterkest, i noen få heterofile forhold, og i de lesbiske forholdene, så er hun utøveren av denne typen vold like hyppig som menn. Hvis menns holdninger til kvinner som kjønn skulle vært en årsak til deres vold mot kvinner så ville andelen heterofile menn som smishandlet kvinner vært langt høyere enn andelen som blir mishandlet i lesbiske forhold. Dette er tall som gjelder Norge og mange andre vestlige land. Jeg har i alt jeg har skrevet hatt det som forutsetning.

Her er dokumentasjon:

Several studies have indicated that partner abuse among same-sex couples (both female and male) is relatively similar in both prevalence and dynamics to that among opposite-sex couples.[37] Gays and lesbians, however, face special obstacles in dealing with the issues that some researchers have labeled "the double closet". A recent Canadian study by Mark W. Lehman [6] suggests similarities include frequency (approximately one in every four couples); manifestations (emotional, physical, financial, etc.); co-existent situations (unemployment, substance abuse, low self-esteem); victims' reactions (fear, feelings of helplessness, hypervigilance); and reasons for staying (love, can work it out, things will change, denial).

Martin S. Fiebert of the Department of Psychology at California State University, Long Beach, provides an analysis of 195 scholarly investigations: 152 empirical studies and 43 analyses, which he believes demonstrate women are as physically aggressive, or more aggressive, than men. Fiebert also argues that women are more likely to be injured, but not a lot more. [2]. Also Dutton, and Nicholls (2005)[29] state that Results show that the gender disparity in injuries from domestic violence is less than originally portrayed by feminist theory. Studies are also reviewed indicating high levels of unilateral intimate violence by females to both males and females. Males appear to report their own victimization less than females do and to not view female violence against them as a crime. Hence, they differentially under-report being victimized by partners on crime victim surveys. It is concluded that feminist theory is contradicted by these findings and that the call for bqualitativeQ studies by feminists is really a means of avoiding this conclusion. Archer's (2000, 2002) meta-analysis of 82 couple-conflict studies found that women were more likely to use physical aggression than men, and to resort to violence more often than men

Erin Pizzey, the founder of an early women's shelter in Chiswick, London, has expressed her dismay at how she believes the issue has become a gender-political football, and expressed an unpopular view in her book Prone to Violence that some women in the refuge system had a predisposition to seek abusive relationships. She also expressed the view that domestic violence can occur against any vulnerable intimates, regardless of their sex. In the same book, Erin Pizzey stated that, of the first 100 women to enter the refuge, 62 were as violent, or more violent, than the men they were, allegedly, running away from

Her er linken: http://en.wikipedia.org/wiki/Domestic_violence#Victimization

Amnesty har dokumentert at vold mot kvinner korrelerer med patriarkalske holdninger på internasjonal basis, den er langt mer utbredt i kvinnefiendtlige kulturer. Men, på grunn av tallene fra lesbiske og homofile forhold er det tydelig at vi har nådd et slags nullpunkt for patriarkalsk motivert vold i Norge og kunn har igjen den som er forklarbar med INDIVIDUELLE psykologiske faktorer. Et unntak her til lands vil være innvandrermiljøer. Hvis du vil bringe inn et kjønnsperspektiv så må du altså få innvandrermiljøer i tale.

Når det gjelder anndelen kvinner som har opplevd den grove typen volden så er det ekstremt viktig å huske at menn som utøver denne typen vold som regel gjør det i alle sine forhold og har kortere og derfor flere parforhold. Anndelen menn som har utøvd denne typen vold blir derfor svært mye mindre enn 5-8% (om det tallet stemmer, jeg har sett andre og lavere før). Hvor høy anndel er vanskelig å gjette, men det er ikke urimelig at slike menn har vært i 5-8 parforhold og at vi derfor ender på 1% av alle menn. Det er et ekstremt lavt tall i forhold til å si noe om menn generelt. Blant kvinner så er det mellom 1 og 2% som lider av Borderline personlighetsforstyrrelse og det er 3 ganger så mange som blant menn. Det er ingen som kobler denne personlighetsforstyrrelsens karaktertrekk til kvinner i sin alminnelighet enda forekomsten er like stor blant dem som forekomsten av grove voldsutøvere er blant menn:

http://en.wikipedia.org/wiki/Borderline_pe...rder#Prevalence

Forøvrig, tror dere problemet med prostitusjon er størst blant unge gutter eller jenter? Det viser seg nemlig at det er ca dobbelt så utbredt blant gutter som jenter. Alikevel er fokus i media nærmest utelukkende på unge jenter som lures til å gjøre seksuelle tjenester. Nok et eksempel på at det ALLE vet ikke trenger å være sant, spesielt når det gjelder forestillinger om hva som rammer kvinner og menn og hvem som er overgriperen.