Løy om voldtekt

[Lurvina]

Det er slike folk som er med på å ødelegge for de som opplever å bli voldtatt

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=154427

[mysan]

Vel... det er vel heller jurymedlemmer som legger vekt på offerets klær, grad av rus osv, og som frikjenner voldtektsmann på disse grunnlagene som ødelegger.

Falske anklager forekommer svært sjeldent.

[Gjest Cirka]

Hm...husk at dama er tiltalt og ikke dømt. Før vi fyrer løs om at hun ødelegger for de som virkelig er blitt utsatt for overgrep, bør vi forholde oss til at hun har den statusen hun har.

[Gjest Gjest]

Falske annklager forekommer faktisk ganske hyppig. Bare i år har det blitt referert en hel del saker hvor dette er bevist. Blant annet en sak hvor en jente mente hun hadde blitt voldtatt av fire menn i fylla, mens gutta så troppet opp hos politiet med en film som viste at det var svært så frivillig. Du hadde også et annet tilfelle hvor et overvåkningskammera viste at dama løy om frivillighet og tidspunkt og derfor tydeligvis hadde fabrikert påstandene for å slippe unna samboerens mistanke om utroskap. Den samme dama hadde fått dømt en mann tidligere for voldtekt.

At det er såpass mange tilfeller hvor man klarer å bevise falske annklager sier en hel del om hvor mange falske annklager som faktisk forekommer. Så vanskelig det er å bevise noe sånt så må det reele anntallet falske anklager være enormt mye høyere.

[Gjest Gjest2]

Så vanskelig det er å bevise noe sånt så må det reele anntallet falske anklager være enormt mye høyere.

Jeg simpelthen elsker at feministene får smake sin egen medisin.

[Jalp]

Vel... det er vel heller jurymedlemmer som legger vekt på offerets klær, grad av rus osv, og som frikjenner voldtektsmann på disse grunnlagene som ødelegger.

Falske anklager forekommer svært sjeldent.

I forhold til reelle anklager, forekommer falske anklager mye sjeldnere. MEN, antallet falske anklager er faktisk mye større enn de fleste av oss liker å tro.

Det er altså derfor politiet må spørre kritiske spørsmål til offeret i slike saker. Politiet skal ha en nøytral rolle, men de får urettmessig kritikk fordi støtteordningene for offeret er for dårlige.

I tillegg til falske anklager om voldtekt på en selv, vet vi om tilfeller der mødre setter fram falske påstander om seksuelle overgrep i forbindelse med barnefordelingssaker etter samlivsbrudd.

Ellers er jeg enig i at jurymedlemmers holdninger er et problem i slike saker. I den sammenhengen viser det seg påfallende ofte at det er kvinnelig jurymedlemmer som har minst toleranse for kvinners rett til å kle seg hvordan de vil, og den samme retten til å si nei til sex, uansett når. Derfor ble bl.a. Erna Solbergs forsøk på å score politisk mynt på å avskaffe juryordningen, når det var mest blest om menns tvilsomme holdninger, helt malplassert.

[mysan]

Jeg er fullstendig enig med deg, Jalp, i at det MÅ stilles kritiske og nærgående spørsmål under en anmeldelse av voldtekt.

Men klær, grad av beruselse og opphold på "feil sted til feil tid" skal aldri være tema, og skal aldri kunne brukes som unnskyldning.

Voldtekter er selvføgelig vanskelige å bevise/motbevise, da det som regel ikke finnes vitner.

At folk gjør teite ting i fylla er også en sak, ting de ikke ville gjort i edru tilstand. Jeg synes det er drøyt å anmelde for voldtekt i slike tilfelle. Vel er man full, og kanskje husker man ikke etterpå hva som skjedde, men jeg mener at man vet hva man gjør i fylla også, man har bare litt nedsatt dømmekraft... Og det går begge veier.

Ellers tror jeg at temaet må opp i skolene fra ganske tidlig alder. Det må terpes og terpes på at nei betyr nei, at det er lov å la være å si b selv om man har sagt a, og at det skal respekteres, at det på ingen måte er lov å ta seg til rette på andre menneskers bekostning. Det er gedigen holdningsendring som må til, og jeg tror at det i stor grad er mennene som må på banen i dette arbeidet, da det er blant menn man finner de fleste overgripere. Menn må stille som forbilder for de unge og vise at voldtekt og andre overgrep ikke er "kult".

[Gjest Bellatrix]

Ellers tror jeg at temaet må opp i skolene fra ganske tidlig alder. Det må terpes og terpes på at nei betyr nei, at det er lov å la være å si b selv om man har sagt a, og at det skal respekteres, at det på ingen måte er lov å ta seg til rette på andre menneskers bekostning. Det er gedigen holdningsendring som må til, og jeg tror at det i stor grad er mennene som må på banen i dette arbeidet, da det er blant menn man finner de fleste overgripere. Menn må stille som forbilder for de unge og vise at voldtekt og andre overgrep ikke er "kult".

nettopp. man ser det jo bare her på kg. "et nei betyr ja". http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=279631

jeg sier ikke at mennene i tråden en voldtektsmenn, men den sier mye om holdninger. "hvorfor var du så dum at du ble med han hjem hvis du ikke ville ha sex?"

[Gjest Mann 42]

Dere som legger ut denne påstanden om at falske anklager er hyppige, kjenner dere til annet underlag enn de enkeltstående sakene som er henvist til i media?

Jeg kan knapt tenke meg en verre anklage å få mot seg enn voldtekt. Jeg tenker ikke på faren for å urettmessig bli dømt i en rett, men faren for å bli dømt av lokalsamfunnet, eller faren for å miste jobben dersom man er i en stilling hvor ens integritet ikke må kunne trekkes i tvil.

F.eks dersom man er prest, lege, psykolog, eller lignende. Eller har en sentral lederposisjon, som ordfører eller rådmann. Da har du tapt bare ordene er ytret. I beste fall blir man suspendert under etterforskningen, og i verste fall blir man fjernet i et anfall av moralsk panikk, som det har skjedd et par ganger med politiske topper.

Og det er nesten helt risikofritt for den som kommer med påstanden. Jeg vet jo at frifinnelses-prosenten er meget høy der det kommer til rettsak, og at svært mange saker ikke kommer så langt, heller. Men det skjer nesten aldri at noen anklages for falsk anmeldelse. Det sier seg nesten selv at man ikke kan gjøre dette, sakens natur tatt i betraktning, særlig mht fraværet av fysiske bevis i de fleste saker, og at det nesten aldri er vitner. Det ville vært grovt urimelig overfor ofrene for voldtekt, og ville antakelig gjort at ingen noen gang ville våge å trekke en gjerningsmann for retten. Men det åpner også for falske anklager.

[Jalp]

Kjønnsroller og holdninger er en del av problemet.

Men, det største problemet er at noen begår overgrep. Det nest største problemet er at noen beskylder andre for overgrep, på falskt grunnlag.

Eller har jo jeg lenge forsøkt å fjerne kjønnsdimensjonen fra overgreps- og voldsproblematikken. Grunnen er selvfølgelig at et offer er et offer,- uansett kjønn, og da bør vi også ha fokus på alle overgrep/ overgripere,- uansett kjønn. Ellers kan vi ikke hjelpe alle de ofrene som trenger hjelp. I dag når vi ikke fram til de som er ofre for kvinners overgrep, fordi kvinnens kjønnsrolle ikke gir plass til et slikt avvik. Derfor kan man på en måte si at det er værre å være offer for en kvinnes overgrep, fordi man ikke får hjelp og støtte.

Jeg kjenner til en rekke saker som det ikke ble noe av, nettopp fordi overgriperen var påstått å være en kvinne. Jeg kjenner også til en rekke saker der anklagene fra en kvinne mot en mann var falske, og motivert av f. eks. sjalusi. Og de fleste av disse sakene når aldri mediene.

Det finnes mange forskrudde menn der ute, som har evnen til å begå overgrep både mot andre menn, kvinner og barn. Vi vet at kvinner er omtrent like voldelige i nære relasjoner som menn, og hvilken logikk skulle da tilsi at ikke kvinner kunne begå et seksuelt overgrep eller f. eks. sette fram falske anklager? Av en eller annen grunn er det etablert en oppfatning som tilsier at kvinner er mer moralske av seg enn menn. Men mine erfaringer tilsier at det er like mange avvikere blant kvinnene som det er avvikere blant menn.

Men hvordan skal vi få gjort noe for de ofrene som aldri blir trodd? Og hvordan skal vi få øynene opp for at vi svikter disse ofrene ved den massive fortielsen?

Jeg har brukt en stor del av min yrkesaktive karriære for å forebygge vold og overgrep. Mange menn har begynt å ta et oppgjør med den volden som menn begår, og jeg er en av dem. Men hvor lenge må vi vente på at kvinner begynner å ta et oppgjør med den volden som kvinner begår?

[Jalp]

nettopp. man ser det jo bare her på kg. "et nei betyr ja". http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=279631

jeg sier ikke at mennene i tråden en voldtektsmenn, men den sier mye om holdninger. "hvorfor var du så dum at du ble med han hjem hvis du ikke ville ha sex?"

Helt enig med deg Bellatrix. Jeg mener at menn som er i det minste tvil om kvinnen vil ha sex, bør avstå.

Men til og med jeg har opplevd et par ganger at kvinner "for syns skyld" sier nei når de egentlig mener ja. Kvinner skulle liksom ikke ha ansvaret for et det ble sex i en relasjon,- spesielt utenfor ekteskapet, og dermed sa man "nei" slik at man kunne frasi seg ansvaret.

Og grunnen til at jeg vet at disse to kvinnene egentlig mente ja, var selvfølgelig at når jeg avbrøt mine tilnærmelser, så korrigerte de og sa at de ville likevel.

Derfor er det et par ting som må på plass. Kvinner må være ærlige i forhold til egen kåthet og seksualitet, og såpass selvstendige at de ikke treger å frasi seg noe ansvar for sex. Dermed kan man være tydelig og ikke tvetydig.

Menn (og kvinner) må forstå at enhver har rett til når som helst å avbryte og si nei, når/ hvis man ombestemmer seg. Det finnes faktisk kvinner som også synes det er vanskelig å takle, men alle SKAL forstå at nei alltid betyr nei. Men det vil uansett være en fordel om man kan være ærlig så tidlig som mulig, slik at man ikke forventer sex når den andre ikke har lyst.

[Gjest Frk Åberg]

Ja, det er veldig synd når det kommer fram falske anklager. Men jeg tror likevel at flertallet av voldtektsanmeldelser er reelle. Jeg tror det er et mye større problem at voldtekter ikke anmeldelser eller at anmeldelser blir henlagt enn at anmeldelsene er falske. Nå var det ikke dette som var tema, men likevel. Det vil alltid være noen med problemer, personlighetsforstyrrelser eller utroskap som blir oppdaget. Men jeg tror de fleste har en viss moral, og at de også forstår hvor mye det vil kreve av dem selv å gå videre med en sak.

Jeg er enig i at man må bli stilt kritiske spørsmål når man anmelder. Men personen fortjener likevel å bli møtt med forståelse. Nettopp fordi man ikke kan vite hva som er sant, så er det viktig å ivareta den som anmelder. Det må ikke bli sånn at politiet er så redde for falske anmeldelser at de glemmer å behandle folk på en ordentlig måte, ved at de er krasse eller hånlige mot kvinnene fordi de tror de lyver.

[Jalp]

Jeg er enig i at man må bli stilt kritiske spørsmål når man anmelder. Men personen fortjener likevel å bli møtt med forståelse. Nettopp fordi man ikke kan vite hva som er sant, så er det viktig å ivareta den som anmelder. Det må ikke bli sånn at politiet er så redde for falske anmeldelser at de glemmer å behandle folk på en ordentlig måte, ved at de er krasse eller hånlige mot kvinnene fordi de tror de lyver.

Men slik er det ikke heller. Man blir behandlet med respekt, og man vil raskt ha på plass en bistandsadvokat. I tillegg blir sikring av biologiske bevis foretatt av helsepersonell.

Det er dessuten ofte kvinnelige polititjenstemenn som tar imot anmeldelsen når offeret er en kvinne, og jeg vet at de fleste av de polititjenestemenn som jobber med slike saker gir MYE mer av seg selv for at et offer skal føle seg vel ivaretatt, enn det man kan forlange.

Problemene oppstår vanligvis langt senere i en slik sak, når den evt. skal belyses i hele sin bredde i retten. For da møter man tiltaltes forsvarer, og man kan møte puritanske personer i en jury.

[Gjest Gjest]

Det er vondt og vanskelig å ha blitt utsatt for vold eller voldtekt. Politiavhørene er tøffe og langvarige. Jeg satt i avhør totalt 10 timer fordelt på tre ganger. Jeg hadde bevis på hevelser, blåmerker og ribensbrudd, ødelagte klær og knust dør. Men han som gjorde det mot meg nektet. Han tilsto ikke. Det var ingen voksne vitner, kun barna mine. Saken ble sendt til statsadvokaten som henla saken etter bevisets stilling fordi han mente det var vanskelig å bevise siden han ikke tilsto. At det derfor var vanskelig å nå fram i retten. Etterforskningen tok 6 mnd. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne anke, men orket ikke. Jeg fikk voldsalarm og voldsoffererstatning.

I forbindelse med et møte om temaet fortalte jeg min historie. Etterpå kom en mann bort til med og sa at historien min hadde gjort inntrykk på han og han følte med meg. Han sa at han hadde opplevd nesten det samme bare motsatt. Det kom fram at hans ekskone hadde anmeldt han for vold. Han hadde aldri vært voldelig og hun fikk det som hun ville med barna og trakk anmeldelsen. Han sa at han måtte prøve å ikke tenke på hva andre trodde om han. Han visste selv at han var uskyldig. Men han hadde det vondt fordi han følte at det var plantet en tvil hos folk. Vi pratet lenge og det viste seg at vi følte mye på samme måte. Ingen hadde fått en endelig avslutning på saken. En plassering av skyld og sannheten ble ikke offentlig bekreftet. Folks tvil vil alltid følge oss. Man kan tåle mye hvis bare sannheten får være med. Mitt håp er å en gang få en tilståelse fra han. En unnskyldning. En plassering av skyld. Jeg tenker at når han ligger på dødsleiet så vil han kanskje tilstå? For sin egen del. Jeg vet ikke. Uten en unnskyldning er det umulig for meg å tilgi.

[Gjest Gjest]

Det var jeg som skrev om de første to eksemplene på falske annklager. Jeg kjenner til noen få tilfeller fra min egen omgangskrets som jeg er 100% sikker på er falske og flere eksempler på det som definitivt er fullbyrdet voldtekt blant annet av min beste vennine. I media har jeg jevnlig lest om slike eksempler i flere år, men husker bare historien bak de to jeg nevnte. Fra min egen krets er det verste eksemplelet på falsk annklage en som står meg svært nær og som ble annklaget av en av sine underordnede. Hun prøvde imidlertid å bruke det som pressmiddel i et sluttoppgjør, men lyktes dårlig med det fordi ledelsen bevist hadde dokumentert grundig i 6 måneder hvor elendig arbeid hun utførte og hvor mentalt ustabil hun var for å få sparket henne.

Når det gjelder vektlegging av tidligere partnere og hvordan hun gikk kledt så synes jeg det blir enmeningsløs ting å trekke inn. En jente som har hatt tilfeldig sex mange ganger før er det liten grunn til å tro at ville angre så mye at hun leverte en falsk anklage. En jente som derimot aldri har hatt tilfelidg sex ville i større grad kunne være preget av skyldfølelse hun ønsket å bli kvitt. Den typen skyldfølelseslogikk så man bevist i tilfellet med jenta og de fire guttene.

Når det gjelder at et nei er et nei så synes jeg jentene misforstår tråden som handlet om det totalt. Det er ikke snakk om åå ta seg til rette. Det er snakk om at det er lov til å prøve seg igjen litt senere. Det vi vet av erfaring er at i så mye som flertallet av tilfeller der det ender med sex så har jenta på ett eller annet tidspunkt sagt nei eller understreket at ingenting kommer til å skje. Hvis det første neiet skulle føre til at vi ikke prøvde oss mere den kvelden så ville alt blitt feil og mange jenter ville irritert seg over at han ikke prøvde seg på nytt. Det er faktisk som regel vår oppgave å lede ann forsøkene på å starte sex når man ikke har hatt det før. Den oppgaven blir helt håpløs om et nei skulle utelukke alle senere fremstøt samme kveld, eller for den sags skyld 5 minutter senere. Vi vet jo av erfaring at det snur og har derfor ingen tillitt til deres påstander rundt dette. Derfra til at vi på noe som helst vis tar oss til rette er det en ekstremt lang vei. Det har ingenting med hverandre å gjøre. Nå synes jeg dere burde prøve å skjønne hva vi faktisk skriver her og ikke innblille dere at noen av oss har skrevet at så lenge hun blir med hjem er det fritt fram, eller at vi vet at hun vil selv om hun sier nei først. Ingen av oss har skrevet det. Vi skriver at mange nei snur til ja fordi ulyst snur til lyst og mange nei dekker over en tanke om at hun vil litt etterpå men hun vil markere at hun ikke er lett på tråden. I begge tilfeller kreves det at hun soleklart er med på det for at man faktisk kan ha sex etterpå, men det får man svært ofte i slike situasjoner.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det var jeg som skrev om de første to eksemplene på falske annklager. Jeg kjenner til noen få tilfeller fra min egen omgangskrets som jeg er 100% sikker på er falske og flere eksempler på det som definitivt er fullbyrdet voldtekt blant annet av min beste vennine. I media har jeg jevnlig lest om slike eksempler i flere år, men husker bare historien bak de to jeg nevnte. Fra min egen krets er det verste eksemplelet på falsk annklage en som står meg svært nær og som ble annklaget av en av sine underordnede. Hun prøvde imidlertid å bruke det som pressmiddel i et sluttoppgjør, men lyktes dårlig med det fordi ledelsen bevist hadde dokumentert grundig i 6 måneder hvor elendig arbeid hun utførte og hvor mentalt ustabil hun var for å få sparket henne.

Når det gjelder vektlegging av tidligere partnere og hvordan hun gikk kledt så synes jeg det blir enmeningsløs ting å trekke inn. En jente som har hatt tilfeldig sex mange ganger før er det liten grunn til å tro at ville angre så mye at hun leverte en falsk anklage. En jente som derimot aldri har hatt tilfelidg sex ville i større grad kunne være preget av skyldfølelse hun ønsket å bli kvitt. Den typen skyldfølelseslogikk så man bevist i tilfellet med jenta og de fire guttene.

Når det gjelder at et nei er et nei så synes jeg jentene misforstår tråden som handlet om det totalt. Det er ikke snakk om åå ta seg til rette. Det er snakk om at det er lov til å prøve seg igjen litt senere. Det vi vet av erfaring er at i så mye som flertallet av tilfeller der det ender med sex så har jenta på ett eller annet tidspunkt sagt nei eller understreket at ingenting kommer til å skje. Hvis det første neiet skulle føre til at vi ikke prøvde oss mere den kvelden så ville alt blitt feil og mange jenter ville irritert seg over at han ikke prøvde seg på nytt. Det er faktisk som regel vår oppgave å lede ann forsøkene på å starte sex når man ikke har hatt det før. Den oppgaven blir helt håpløs om et nei skulle utelukke alle senere fremstøt samme kveld, eller for den sags skyld 5 minutter senere. Vi vet jo av erfaring at det snur og har derfor ingen tillitt til deres påstander rundt dette. Derfra til at vi på noe som helst vis tar oss til rette er det en ekstremt lang vei. Det har ingenting med hverandre å gjøre. Nå synes jeg dere burde prøve å skjønne hva vi faktisk skriver her og ikke innblille dere at noen av oss har skrevet at så lenge hun blir med hjem er det fritt fram, eller at vi vet at hun vil selv om hun sier nei først. Ingen av oss har skrevet det. Vi skriver at mange nei snur til ja fordi ulyst snur til lyst og mange nei dekker over en tanke om at hun vil litt etterpå men hun vil markere at hun ikke er lett på tråden. I begge tilfeller kreves det at hun soleklart er med på det for at man faktisk kan ha sex etterpå, men det får man svært ofte i slike situasjoner.

Det å ikke akseptere et "nei" og mase seg til et "ja" resulterer lett i seksuell aktivitet som egentlig er ufrivillig. I tilfeller hvor kvinnen sier "nei" må dette aksepteres ubetinget uten å stille spørsmål vedrørende om det var det hun virkelig mente. Seksuell aktivitet som et resultat av aktivt press er jevnbyrdig med voldtekt dersom kvinnen i ettertid oppfatter det som skjedde, som uønsket. Bevisets stilling vil være vanskelig i slike saker, men det er viktig at en hver seksuell tilnærming eller seksuelt betonte handlinger (alt fra uønskede blikk, kommentarer og berøring til gjennomført samleie) anmeldes og straffes. Skal dette kunne gjennomføres, er det nødvendig at retten tror på det offeret sier. Det må være en grunnregel at alt som kvinnen opplever som overgrep, også regnes som sådant i strafferettslig henseende. Omvendt bevisbyrde blir derfor det eneste rettferdige i slike saker. Seksuelle overgrep der kvinnene blir fratatt kontrollen over egen kropp er tross alt blant de mest ødeleggende kriminelle handlinger, jevngodt med drap i mange tilfeller.

[Gjest Gjest]

Dere som legger ut denne påstanden om at falske anklager er hyppige, kjenner dere til annet underlag enn de enkeltstående sakene som er henvist til i media?

Jeg kan knapt tenke meg en verre anklage å få mot seg enn voldtekt. Jeg tenker ikke på faren for å urettmessig bli dømt i en rett, men faren for å bli dømt av lokalsamfunnet, eller faren for å miste jobben dersom man er i en stilling hvor ens integritet ikke må kunne trekkes i tvil.

F.eks dersom man er prest, lege, psykolog, eller lignende. Eller har en sentral lederposisjon, som ordfører eller rådmann. Da har du tapt bare ordene er ytret. I beste fall blir man suspendert under etterforskningen, og i verste fall blir man fjernet i et anfall av moralsk panikk, som det har skjedd et par ganger med politiske topper.

Og det er nesten helt risikofritt for den som kommer med påstanden. Jeg vet jo at frifinnelses-prosenten er meget høy der det kommer til rettsak, og at svært mange saker ikke kommer så langt, heller. Men det skjer nesten aldri at noen anklages for falsk anmeldelse. Det sier seg nesten selv at man ikke kan gjøre dette, sakens natur tatt i betraktning, særlig mht fraværet av fysiske bevis i de fleste saker, og at det nesten aldri er vitner. Det ville vært grovt urimelig overfor ofrene for voldtekt, og ville antakelig gjort at ingen noen gang ville våge å trekke en gjerningsmann for retten. Men det åpner også for falske anklager.

En som sto meg meget nær ble feilaktig anklaget for voldtekt, og han ble dømt og har sonet for det. Saken gikk gjennom 3 rettsinstanser. Motivet hennes var penger og å fraskrive seg ansvar da hun hadde samboer. Så ja, falske anklager skjer.

[Gjest Gjest]

Det å ikke akseptere et "nei" og mase seg til et "ja" resulterer lett i seksuell aktivitet som egentlig er ufrivillig. I tilfeller hvor kvinnen sier "nei" må dette aksepteres ubetinget uten å stille spørsmål vedrørende om det var det hun virkelig mente. Seksuell aktivitet som et resultat av aktivt press er jevnbyrdig med voldtekt dersom kvinnen i ettertid oppfatter det som skjedde, som uønsket. Bevisets stilling vil være vanskelig i slike saker, men det er viktig at en hver seksuell tilnærming eller seksuelt betonte handlinger (alt fra uønskede blikk, kommentarer og berøring til gjennomført samleie) anmeldes og straffes. Skal dette kunne gjennomføres, er det nødvendig at retten tror på det offeret sier. Det må være en grunnregel at alt som kvinnen opplever som overgrep, også regnes som sådant i strafferettslig henseende. Omvendt bevisbyrde blir derfor det eneste rettferdige i slike saker. Seksuelle overgrep der kvinnene blir fratatt kontrollen over egen kropp er tross alt blant de mest ødeleggende kriminelle handlinger, jevngodt med drap i mange tilfeller.

Jeg er sterkt uenig. Hvis en kvinne sier nei skal det selvsagt respekteres. Men det kan ikke defineres som voldtekt hvis man gir etter som følge av mas fra den andre. Så lenge man er i stand til å kle på seg og forlate rommet uten at det er fare for liv og helse mener jeg det ikke er voldtekt. Da har man et valg. Så får den andre heller bli sur. Det er ikke kriminelt. Hvis dette presset består i trussler eller bruk av våpen er saken en annen. Da er det voldtekt.

Vi som har opplevd grov vold og trussler med våpen vet hvor vanskelig det er å få selv slike saker til retten. Selv om det foreligger fysiske skader. Det er disse sakene som må prioriteres høyere. Det er disse sakene som må sidestilles med drap. Det er når man ikke har fluktmulighet og man er i livsfare man får de alvorligste psykiske skadene etterpå. PTSD. De psykiske skadene er enda verre enn blåmerker og brudd, fordi de leges sent og kanskje aldri. De kan gjøre et menneske ufør. Det er dette politi og rettsvesen først og fremst må ta tak i.

[mysan]

Derfor kan man på en måte si at det er værre å være offer for en kvinnes overgrep, fordi man ikke får hjelp og støtte.

Vi hadde krisesentere for menn en periode, jeg vet ikke om det fremdeles eksisterer noen, men grunnen til at de ble borte var at de ikke ble brukt. Menn benyttet seg ikke av tilbudet. Muligens fordi det er "flaut" eller "lite mandig" og utsettes for vold fra en kvinne.

Jeg har lest at i forhold er kvinner like voldelige som menn, så det er neppe det at de ikke utsettes for vold like ofte. Så hva er det da? Her er det mennene selv som stå opp og innrømme at de trakaseres. Kvinnene vil ikke gjøre det for dem.

Det er vel også noe med at det er litt mindre alvorlig å få et spark i skinnleggen enn å bli liggende i en haug i et hjørne av stua med brukne ribbein.

Men mine erfaringer tilsier at det er like mange avvikere blant kvinnene som det er avvikere blant menn.

Men hvor lenge må vi vente på at kvinner begynner å ta et oppgjør med den volden som kvinner begår?

Det kan sikkert skje dersom ofrene for denne volden står frem og gir seg selv og overgriperne et ansikt.

Det er jo kvinner som står frem med volden som utføres mot dem, ikke sant? Da må faktisk menn gjøre det samme, om de vil ha samme resultat.

Derfor er det et par ting som må på plass. Kvinner må være ærlige i forhold til egen kåthet og seksualitet, og såpass selvstendige at de ikke treger å frasi seg noe ansvar for sex.

For at dette skal kunne skje, må man slutte å stemple kvinner som billige hvis de er like seksuelt aktive som menn. Eller mer seksuelt aktive enn det som er sosialt akseptert blant "røkla".

Jeg tror det er et mye større problem at voldtekter ikke anmeldelser eller at anmeldelser blir henlagt enn at anmeldelsene er falske.

Jeg er enig i at man må bli stilt kritiske spørsmål når man anmelder. Men personen fortjener likevel å bli møtt med forståelse. Nettopp fordi man ikke kan vite hva som er sant, så er det viktig å ivareta den som anmelder. Det må ikke bli sånn at politiet er så redde for falske anmeldelser at de glemmer å behandle folk på en ordentlig måte, ved at de er krasse eller hånlige mot kvinnene fordi de tror de lyver.

Det er mange som aldri anmelder. Rundt 80% faktisk.

Av disse blir 32% henlagt. Av de gjenstående sakene blir ca 5% av gjerningsmennene frikjent. Eller var det 5% som ble dømt? Nå husker jeg pltuselig ikke. Ikke rart kvinner ikke orker ta bryet med en anmeldelse.

Når de atpåtil får beskjed om at de må påregne og bli sittende i timevis i avhør, de vet at de får spørsmål om sin egen delaktighet også videre, så bidrar ikke dette til bedre forhold.

Det er vondt og vanskelig å ha blitt utsatt for vold eller voldtekt. Politiavhørene er tøffe og langvarige. Jeg satt i avhør totalt 10 timer fordelt på tre ganger. Jeg hadde bevis på hevelser, blåmerker og ribensbrudd, ødelagte klær og knust dør. Men han som gjorde det mot meg nektet. Han tilsto ikke. Det var ingen voksne vitner, kun barna mine. Saken ble sendt til statsadvokaten som henla saken etter bevisets stilling fordi han mente det var vanskelig å bevise siden han ikke tilsto. At det derfor var vanskelig å nå fram i retten. Etterforskningen tok 6 mnd. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne anke, men orket ikke. Jeg fikk voldsalarm og voldsoffererstatning.

Henlagt fordi han ikke tilsto? Da skjønner jeg hvorfor tallene for henleggelse er stå store.

Uten en unnskyldning er det umulig for meg å tilgi.

Det kan være godt å tenke at du tilgir for din egen sjelefreds skyld, ikke fordi HAN fortjener det. Det har jeg lært meg i diverse forbindelser. Tilgi drittsekkene for din egen sjelefreds skyld. HAN lider ikke av at du går rundt og er sint, det er det kun du som gjør.

[Jalp]

Vi hadde krisesentere for menn en periode, jeg vet ikke om det fremdeles eksisterer noen, men grunnen til at de ble borte var at de ikke ble brukt. Menn benyttet seg ikke av tilbudet. Muligens fordi det er "flaut" eller "lite mandig" og utsettes for vold fra en kvinne.

Dette har nok noe med kjønnsrollemønster å gjøre ja. I tillegg til at det er flaut, blir man ofte ikke trodd. Dessuten er jeg sikker på at det er en ganske godt bevart hemmelighet at det finnes krisetilbud for menn. Det er forøvrig ikke sikkert at dette krisetilbudet bør være en blåkopi av det krisetilbudet som finnes for kvinner. Kanskje dette må gjøres på en annen måte,- mer på menns premisser?

Jeg har lest at i forhold er kvinner like voldelige som menn, så det er neppe det at de ikke utsettes for vold like ofte. Så hva er det da? Her er det mennene selv som stå opp og innrømme at de trakaseres. Kvinnene vil ikke gjøre det for dem.

Det er vel også noe med at det er litt mindre alvorlig å få et spark i skinnleggen enn å bli liggende i en haug i et hjørne av stua med brukne ribbein.

Det er forskjell på skadekonsekvensen av vold fra menn kontra kvinner. Samtidig er det maktpåliggende at den volden kvinner begår ikke bagatelliseres. For psykisk mishandling kan i mange tilfeller medføre grov vold med alvorlige konsekvenser.

Det kan sikkert skje dersom ofrene for denne volden står frem og gir seg selv og overgriperne et ansikt.

Det er jo kvinner som står frem med volden som utføres mot dem, ikke sant? Da må faktisk menn gjøre det samme, om de vil ha samme resultat.

Men da må det bli stuerent å stå fram som mann og voldsoffer for en kvinne. Jeg kjenner mange kvinner som uvilkårlig vil rynke på nesen og anse en slik mann som en pyse som sutrer. Disse holdningene er et problem, og de underbygger den gamle macho-rollen.

For at dette skal kunne skje, må man slutte å stemple kvinner som billige hvis de er like seksuelt aktive som menn.

Det er jeg helt enig i. Mange av disse holdningene vil man også bli kvitt hvis man lar macho-mannen bli stedt til evig hvile. Kvinner undervirderer sin påvirkningskraft på oss menn. Dere spiller en stor rolle når menn skal ta stilling til hvordan de ønsker å framstå. Og mange kvinner siganliserer at de langt på vei ønsker å ha macho-menn. Store, sterke, trygge, praktiske, usårlige superelskere som aldri har et helsemessig eller følelsesmessig problem.