Skummelt, men åååh, så spennende

[Amused]

Etter å sniklest andre sine prøverdagbøker i noen måneder (beklager at jeg ikke har gitt lyd fra meg ), så er det vel på tide å starte opp sin egen dagbok.

Jeg sluttet med p-pillene for bortimot 5 måneder siden, ikke for at vi skulle prøve på baby, men fordi sexlysten var borte. Heldigvis er den tilbake nå, hehe... Jeg begynte med temping, og har ganske jevne sykluser på 25-28 dager, og lutealfase på 12 dager. Neste eggløsning ventes neste tirsdag eller onsdag.

Samboeren min og jeg ble sammen for 2,5 år siden, og vi har bodd sammen de siste to årene sammen med katten vår. Ja, og så kjøpte vi nylig stasjonsvogn

Det er ganske så skummelt med prøving, vi har tidligere brukt kondom i usikre perioder, og ellers bare gitt litt blaffen, for vi syntes ikke det gjorde noe om vi ble gravide nå. Vel, bortsett fra at vi skal gifte oss om ett års tid, da Planen er imidlertid å prøve på baby fram til jul, og hvis det ikke går, så kjører vi bryllup i stedet Kirke og lokale er allerede bestilt, men det er merkelig det der, for plutselig ble lysten på barn så mye større enn lysten på giftermål.

Og hvorfor skal vi vente? Jeg blir 30 neste år, og samboer og jeg har jo "alltid" visst at vi vil ha barn sammen :love: Dette blir uansett veldig, veldig spennende.

Endret 26. juni 2008 av Amused

[Lilith]

Så spennende!

Jeg håper å følge deg snart - jeg er fremdeles i tvil om når jeg skal tørre å slutte på pillen, men det er vel egentlig bare å la det stå til - kjæresten min er helt klar for å bli far ... :rødme:

Blir gøy å følge med her!

Endret 13. august 2007 av Lilith

[Amused]

Åja, jeg forstår akkurat hva du mener. Her i huset er det han som er helt klar, mens jeg grubler og vurderer fram og tilbake Men som venninnene sier, det er jo bare å hoppe i det, jeg tror ikke at det finnes ett riktig tidspunkt, jeg.

[Lilith]

Nei, det er nok sant, det. Pluss at det tar jo gjerne tid (har jeg forstått) før kroppen kommer i gjenge igjen etter p-pille bruk og så tar det tid å unnfange, og så kommer (forhåpentligvis) svangerskapet, så ... Like greit å bare begynne først som sist når man har bestemt seg

[Amused]

Hmm... jeg lurer på hvordan det blir med jobbsituasjonen min etter en eventuell mammapermisjon. I dag går jeg på ettårskontrakter, som jeg vet jeg vil få forlenget i mange år ennå. Men hva skjer den dagen jeg går ut i permisjon? Har jeg da krav på jobben når jeg kommer tilbake?

Må finne ut av dette...

[Amused]

Nei, det er nok sant, det. Pluss at det tar jo gjerne tid (har jeg forstått) før kroppen kommer i gjenge igjen etter p-pille bruk og så tar det tid å unnfange, og så kommer (forhåpentligvis) svangerskapet, så ... Like greit å bare begynne først som sist når man har bestemt seg

Ja, og så er det godt å kjenne litt på tanken/avgjørelsen, la det modnes litt

[MellonCollie]

Innom og hilser på deg, siden jeg også er ganske fersk med prøvinga.. Vi har også et giftemål på gang, så får bare tilpasse ting etterhvert hvis det skulle klaffe med en baby!

Ang. jobb, så tror jeg ikke du har krav på å komme rett tilbake så lenge du går på ett-årskontrakter (men jeg er ikke sikker altså). Så lenge de uansett blir forlenget, har du ingen mulighet å få skaffet et vanlig kontrakt da? Men det kan jo også være at de vil ha deg tilbake etter permisjon siden du kjenner jobben og om de er fornøyd med deg

[Amused]

Hei MellonCollie, så trivelig med enda en prøver Og se, vi bor i samme by også

Nå har jeg mailet personalansvarlig for å høre om hvordan ting ligger an hvis jeg eventuelt skulle bli gravid, så det er bare å krysse fingrene :kaffe:

[pondusa]

Spennende med prøving!

Det er sant at det ikke finnes noe perfekt tidspunkt å bli gravid på, men du vil se at den dagen du sitter med positiv test, så er timingen ganske perfekt likevel.

[Lilith]

Ååå, jeg også vil! Skal se jeg slutter med pillene etter det brettet jeg holder på med nå ....

Har du fått svar fra personalansvarlig, Amused? *nysgjerrig*

[Amused]

Så skjedde det altså igjen... En liten filleting, en ørliten uoverensstemmelse eskalerte til en stor, vond krangel, hvor det nok en gang ble stilt spørsmål fra min side om forholdet er verdt å satse på, og alt bare blir svart... Men selv når jeg sier det, i mitt , så vet jeg jo at det ikke er noen tvil, at jeg virkelig har funnet min eneste ene :rødme:

Trøsten i det hele er at vi kun krangler om bagateller, at vi ikke kaller hverandre stygge ting, og at vi alltid skværer opp før vi tar kvelden :love: Og i morges inngikk vi skriftlig kontrakt om at vi aldri mer skal krangle. Diskutere, ja, men ikke la de små bagatellene utvikle seg til et stort monster

Og prøvinga? Tja, vi får se hvordan de neste dagene utvikler seg.

[Lilith]

uff, sånt er ikke gøy, men bra dere fikk ordnet opp i det!

[MellonCollie]

Uff, det hørtes ikke noe fint ut

Vi hadde også tendenser til det før, å ha verdens største krangler om små ubetydelige ting.. men har blitt så mye bedre!! Vi er ganske hissige av natur begge to og litt sta (hehe), og da blir det fort slik at krangler går helt ut av proporsjoner. Men så lenge man er bevisst på det, så er det også enklere å gjøre noe med

Håper du får en fin dag likevel, siden dere fikk ordnet opp!

[Amused]

Spennende med prøving!

Det er sant at det ikke finnes noe perfekt tidspunkt å bli gravid på, men du vil se at den dagen du sitter med positiv test, så er timingen ganske perfekt likevel.

Hei Pondusa!

Ja, jeg gleder meg veldig til den dagen allerede Men etter krangelen i går, så ble samboer og jeg enige om at vi skal sette oss ned i kveld og ta en ordentlig prat om våre forventninger og ønsker for framtiden. Vi kommer nok fram til det samme, som vanlig, for selv i våre verste øyeblikk vet vi at vi ønsker dette så veldig :rødme:

[Amused]

Ååå, jeg også vil! Skal se jeg slutter med pillene etter det brettet jeg holder på med nå ....

Har du fått svar fra personalansvarlig, Amused? *nysgjerrig*

Hihih, det er jo bare å kaste seg ut i det

Har fått svar fra personalansvarlig, og han sier at det avhenger av hva slags stilling man har, om det er et vikariat eller en prosjektstilling, for eksempel. Men generelt er det slik at om man har vært ansatt i 4 år til sammen, så stiller man mye sterkere mtp å få fortsette i jobben etter permisjon, enn om man har jobbet i mindre enn 4 år. Det er ikke så gode nyheter for meg, men jeg skal se om jeg kan få pratet med flere i samme situasjon

[Amused]

uff, sånt er ikke gøy, men bra dere fikk ordnet opp i det!

Takk Joda, det löser sig alltid.

Uff, det hørtes ikke noe fint ut

Vi hadde også tendenser til det før, å ha verdens største krangler om små ubetydelige ting.. men har blitt så mye bedre!! Vi er ganske hissige av natur begge to og litt sta (hehe), og da blir det fort slik at krangler går helt ut av proporsjoner. Men så lenge man er bevisst på det, så er det også enklere å gjøre noe med

Håper du får en fin dag likevel, siden dere fikk ordnet opp!

Ja, det er samme her, to stabeiser og hissigpropper som alltid skal ha viljen sin Og heldigvis er vi såpass at vi ikke gir opp med en gang, men alltid jobber videre med å gjøre forholdet enda bedre.

[Amused]

Ooooooooo... nå er det budrunde på gang. Vi har sett oss ut et rekkehus som vi så gjerne vil ha! Skummelt! Spennende! :juhu:

Er vel avgjort om en halvtime, tenker jeg...

[Lilith]

Krysser fingrene for dere! Spennende greier, vi skal i gang med salg/kjøp denne uka, vi også!

[Amused]

Takk for det! Ja, det er usigelig spennende Vi har jo ikke solgt gammelleiligheten ennå heller... Har dere?

[Amused]

Ajaj, der var vi ute. Men nå får vi i hvert fall tid til å gjøre klar leiligheten vår for salg