Fortalte du moren din

[Holly Hobbie]

Jeg var 13 aar og hadde nettopp kommet hjem fra handletur med mamma da det skjedde. Hadde visst vaert skikkelig sur og vanskelig den dagen, for da jeg fortalte henne det sa hun noe saant som "jeg trodde nok det var mensen som var paa vei, ja!" Jeg turte ikke aa kjoepe bind selv foer jeg var 18(!), saa mamma kjopte for meg. Har aldri snakket med pappa om mensen, det falt seg ikke naturlig.

[Jerle]

Jeg fortalte det så snart mamma kom hjem fra jobb. Alle foredrag om hva som var lurt å bruke ol. hadde jeg fått lenge før. Jeg har en søster som er over 8 år eldre enn meg, så her var ingenting usnakket.

Men mamma var ikke så kiin på å kjøpe tamponger til meg, for det var jeg visstnok ALT for ung til, det hadde ikke søsteren min begynt med før hun var 18-19 år. Så jeg fikk vente litt mente hun.

Men hun ga seg på det, når hun skjønte at "alle" andre brukte det.

Husker at det ikke var noe flaut. Om pappa ble opplyst om det vet jeg ikke, men det tok ikke mange mnd før jeg kunne ringe han og be han kjøpe med OB på vei hjem fra jobb. Hos oss var alt slikt naturlig, selv om vi ikke snakket om det hele tiden.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg fortalte det til moren min etter et par dager, og det var bare fordi jeg måtte spørre om man kunne dusje når man hadde mensen. Hun lagde et voldsomt oppstyr, og jeg angret meg én gang. Jeg sa hun ikke skulle si det til noen, og ikke snakke mer om det. Men fant raskt ut at hun hadde sladret til pappa. Egentlig var det veldig bra, for han og jeg hadde lange samtaler om mensen og bindtyper. Mamma freaket helt ut, og kunne ikke tro jeg fikk det allerede som 12-åring siden hun selv var 16. Ingen hjelp å hente hos henne, altså.

Hvis jeg får jentebarn, skal jeg snakke om det i god tid, og ikke skape noen dramatikk. Siden jeg var litt tidlig, var det veldig flaut. Fortalte det heller ikke til noen venninner. Men hadde vært medlem i Libresse-klubben siden jeg var liten (ble vervet av en eldre kusine), og hadde lenge tapet bindene fast til dukkene mine. Så visste en god del om mensen før den kom heldigvis.

[Grissini]

Men jeg ble alvorlig forbannet når super-sjenerte, 12 år gamle meg fant ut at hun hadde skrevet "Pia - mensen (stort smiletegn)" med rød sprit-tusj på kalendren på kjøkkenet

Gud, dette var jo direkte slemt... Er ikke så sjenert, men var tidligere veldig var på alle kroppslige ting og dette hadde vært spikeren i kisten for meg

[Tinelise]

jeg fortalte aldri mamma, selv ikke når hun direkte spurte om d fordi jeg hadde sånne menssmerter at jeg ikke klarte å gå på skolen engang. hun begynte vel å mistenke noe når jeg måtte være hjemme fra skolen en gang i mnden med magesmerter selv ikke når jeg gikk med på å gå til legen for å finne ut hvorfor jeg hadde vondt ville jeg si d til henne. tror jeg var ca 11 år og d jeg har aldri hatt et nært forhold til min mor. så jeg fortsatte å ta bind fra henne til jeg var 14 og bestemte meg for å begynne med tamponger. da var d plutselig helt greit å ta med en pakke tamponger når vi var på rema og spørre om hun kunne kjøpe de til meg.

selv så vondt jeg hadde når jeg hadde mensen foreslo ikke mamma p-piller før jeg var 15 og nylig startet opp mitt første forhold. da forteller hun at hun gikk på p-piller selv for å slippe menssmerter. jada mamma.. d var nok ikke aaakkurat d du tenkte på da du foreslo p-piller til meg nei

ellers var jeg ganske stolt da lillesøster fortalte meg at hun hadde fått mensen. skulle ønske jeg hadde en storesøster selv den gangen.

[Blueberry]

Dette var en underholdende tråd!

Jeg fikk mensen da jeg var 11 år. Fortalte det samme dag til min kusine som var på overnattingsbesøk, og med henne i rommet klarte jeg å si det til mamma når hun kom for å si god natt på kvelden. Svaret jeg fikk var: "du finner bind i skapet på badet" med en lystig tone og et smil om munnen. Hun var nok stolt ja...

[Gjest Opa]

Vi prater ikke om sånt hjemme, og det var derfor dritflaut... Hadde hatt mensen en uke (og brukt dopapir i trusa...) da jeg turte å si det. Mamma hente bind, og la en pakke i klesskapet mitt (hun måtte love å ikke si noe til pappa...).

Har aldri spurt om bind eller tamponger, eller lagt det i handlevogna/skrevet det på handleliste. Hun la en pakke i klesskapet mitt med jevne mellomrom.

Fortalte det ikke til venninner heller, jeg var den første i klassen og i venninnegjengen (fikk mensen da jeg var 11), og min bestevenninne fikk ikke vite det før hun selv fikk mensen 8-9mnd senere.

[Lillie]

Jeg oppdaga det en senkveld (var 11 år) og ble kjemperedd (selv om mamma hadde fortalt meg om mensen). Ropte og skreik etter henne, grein og var fortvila. Hun trøsta og skravla en hel masse om hvor naturlig dette var.

Dagen etter fant jeg et leksikon på bordet, ferdig slått opp på emnet "menstruasjon". Like etter ringte mamma fra jobben for å opplyse meg om at jeg fant masse nyttig i leksikonet, var bare å begynne å lese

[Gjest nimbus]

Jeg var 11, ingen pupper og ikke noe hår ennå, så var overhodet ikke forberedt selv om mamma hadde snakket om det. Jeg hylgråt, det tok foreldrene mine flere timer å få meg til å låse opp badedøra, og jeg var ikke på skolen på flere dager etterpå. Jeg blir i tillegg virkelig syk, med feber og oppkast og voldomme smerter i over en uke hver gang, så har stort sett tatt p-sprøyte for å slippe griseriet. Mensen er bare ikke min greie, og hvis jeg noen gang får en datter aner jeg ikke hvordan jeg skal takle det uten å overføre mine traumer til henne...

Hadde jeg ikke fått panikk så hadde jeg nok ikke fortalt det, men heller stjålet bind/tamponger fra mamma og håpet at hun var snill nok til ikke å si noe...

[Gjest Mirina]

Jeg var 11 og oppdaget at jeg hadde fått mensen på kvelden. Sa ikke noe med en gang, fordi jeg tenkte at hvis jeg bare latet som det ikke hadde skjedd kom det til å bli borte. Dagen etter måtte jeg fortelle det til mamma fordi jeg trengte mindre bind enn de hun hadde. (Hun hadde kraftige blødninger) Hun laget ikke noe oppstyr og jeg ba henne ikke si noe til pappa.

[Clara1]

Jeg fortalte mor, og slik blir det nok med mine døtre og. I den tiden kjøpte man bind i butikken som ble omhyggelig pakket inn i gråpapir. Snakk om TABU.

[Gjest Gjest]

Jeg oppdaget om morgenen før skolen (gikk siste året på barneskolen).

Tok et bind (digert Saba-bind) fra mammas lager og gikk på skolen. Hadde gym senere på dagen og oppdaget en bindpakke i en venninnes gymbag og tok et bind fra henne. Det var et tynt libresse-bind som jeg likte bedre enn de monster-saba-bindene. Så etter skolen gikk jeg på butikken og kjøpte meg en pakke.

Dagen etter puttet jeg et bind i skolesekken til henne jeg hadde tatt et fra (tipper hun ble litt forvirret?).

Jeg kjøpte bind selv for lommepenger helt til minyngre lillesøster fikk mensen. Mamma bler rimelig sjokkert over da hun fant ut at jeg hadde hatt mensen i nesten tre år alt (men jeg synes hun burde begynt å lure, jeg var toss alt snart 15 år gammel)

Jeg kommer til å ha et HELT annet forhold til dette med mine evt fremtidige døtre. Min mor er veldig konservativ og "alt" var skrekkelig tabu.

[Gjest lita:)]

Jeg fikk mensen 20.desember kl. 20.29, så den har gjort inntrykk! Jeg gikk da siste året på barneskolen, og syntes ikke det var noe skummelt. Var nesten litt stolt for at jeg var en av de første i vennegjengen. Den første som fikk vite det var min 3 år eldre søster, så jeg lånte foreløbig bind med henne. Neste gang jeg var på butikken med mamma sa jeg bare; "du, jeg må ha sånn der". He he, funket fint det! Snakket ikke mer om det heller.

[Malama]

Mamma hadde allerede plassert bind i ministørrelse (hvorfor i all veden tror alle at man blør mindre om man selv er mindre/yngre?) på badet i lang tid før jeg fikk mens.

Da den kom tok jeg et av disse, og tenkte at dette gikk vel bra (men nei, jeg har heller aldri skaffet saba selv, tykke greier...) Fikk veldig vondt i magen, og holdt meg hjemme fra familiens fjelltur, men om natta fikk jeg selvsagt lekkasje på sengetøyet, og siden det var mamma som vasket tøy, så var det bare å innrømme. Da hadde jeg dessuten kjempevondt, så det var godt å få "klage litt".

Mamma var lettere overrasket over at dette kom nå... det kunne da vel ikke være første gangen? (vel, nei, jeg hadde blødd "miiiinimalt" (i dag ville jeg vel kalle det spotting) tideligere, men første gang jeg BLØDDE og hadde VONDT!

Jeg var nærmere 17 år gammel, så jeg var sent ute da...

Saba mini ble i det minste byttet ut med tynne alwaysbind med vinger, men den fantastsike verden med tamponger oppdaget jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra to år senere. Og siden har jeg vel knapt rørt et bind.

[LukaFrost]

Jeg husker godt den dagen jeg kom hjem fra venninna mi og måtte på do. Jeg var 13-14 år da. Trusa var full av blod og jeg ropte på mamma som henta fram bin dog ren truse. Det var den mest naturlige ting i verden å si fra om henne og snakke om dette. Men hun fikk beskjed om å ikke si noe til pappa, for det var for flaut synes jeg. Jeg regna med at hun sa fra til han likevel.

Jeg måtte aldri "stjele" mammas bind. Hun kjøpte inn til lageret og spurte hvilken type jeg ville ha.

Den kvelden fortalte mamma at jeg ikke var den første i klassen som hadde fått mensen. NN hadde fått den og det hadde mammaen hennes annonsert på syklubb. Mamma fikk selvfølgelig klar beskjed om at jeg ikke ville at hun skulle fortelle det videre. Vi jentene snakka ikke så veldig mye om mensen da. Den store skrekken at noen av guttene skulle oppdage at jeg hadde mensen og kommentere med en sleivete bemerkning. Bind ble godt gjemt i skolesekken og diskret smugla ned i bukselomma før jeg gikk på do. Jeg hadde vel dødd på flekken om noen så et bind

Jeg husker at mamma sendte med meg bind da jeg skulle på leirskole i 5. kl sånn i tilfelle. Så jeg var forberedt på at ting var på gang. Mamma var vel aldri påtrengende med informasjon, men jeg visste godt at jeg kunne spørre henne om "dameting". Jeg husker at en gitt kaltemeg "fitte". Da jeg kom hjem spurte jeg mamma hva det betydde og fikk forklaring.

[Lurvina]

Jeg melder meg inn i klubben med alle de andre som fikk mensen da de var 11 år.

Oppdaget at det var noe rødbrunt i trusa mi etter at jeg kom hjem fra skolen. La papir i trusa, og ventet til mamma kom hjem for å spørre henne om dette virkelig var mensen Hun ba meg om å ta på meg bind siden papir ikke er så bra å bruke, og hun begynte å kjøpe inn ekstra bind til lageret. Var ikke noe flaut, bare naturlig å fortelle henne det.

[Luuna]

Jeg sa det til min mor da jeg kom hjem. Hadde vært hos ei veninne da jeg oppdaget det første gangen. Da jeg kom hjem så skiftet jeg bare truse i håp om at det skulle forsvinne siden jeg ikke visste hva det var. Men da det fremdeles kom blod da jeg hadde skiftet truse så måtte jeg si det til mor. Da hun så det så forklarte hun meg at det var mensen jeg hadde fått og hun tappet i et varmt bad til meg og gav meg et bind jeg kunne bruke etterpå.

[kamela]

Synes det var flaut å snakke om, så det tok lang tid før jeg sa noe. Passet på en gang jeg kunne ringe mamma på jobb og fortelle, det var enklere. Var gjennom Saba-bleien jeg også før jeg var i butikken og kjøpte tamponger igjen.

Når mine døtre kom i den alderen ( vi var mye mer åpne om sånt) fulgte jeg alltid med på skittentøyet, og fant det ut den veien uten at det var flaut for noen, mener jeg å huske.

[Gjest Gjest]

Jeg var også rundt 11 år, og skjønte med en gang at det var mensen da jeg oppdaget blod i trusa. Mamma hadde snakket med meg om dette, hva det var og at man måtte bruke bind. Alikevel begynte jeg å grine og følte det som et nederlag av en eller annen grunn, og ringte til mamma som var på jobb. "hikst, hulk, mammaaaa.... hulk, jeg h-h-h-a-a-a-r hikst, få-håhått meheeenseeheeen"

"Så flott!" var svaret, og jeg ble paff. Hæ? Flott? Katastrofe var det jo!!

Jeg fant bind i skapet (usj, de fæle saba-bindene!!), og da mamma kom hjem hadde hun en pakke med mindre bind med til meg, samt en gratulasjonsgave. :klø: Var stadig like forundret over at dette var en flott ting.

Jeg var først ut i klassen, men tror bestevenninnen min som var ett år eldre hadde fått mensen, jeg husker i alle fall at jeg fortalte henne det.

Så til tross for at det var åpenhet mellom meg og mamma om det, var det altså helt katastrofe

Og dødsflaut når pappa og storebroren min fikk vite det

[Gjest Gjest]

"Så flott!" var svaret, og jeg ble paff. Hæ? Flott? Katastrofe var det jo!!

Kjenner meg igjen i det. På barneskolen fikk vi servert bøker der det sto om jenter som gledet seg så voldsomt til å få mensen, for da var de voksne, liksom. Jeg så overhode ingen grunn til å glede meg til blod og smerter, og håpet i det lengste at den aldri skulle dukke opp