uten venner

[Gjest Gjest_lille meg_*]

Selv har jeg i grunnen mange venner, tre veninner som jeg treffer ofte og som jeg kan snakke med om det aller meste. Likevel savner deg det å være i en fast gjeng. Alle får flere og flere nye venner via jobb og liknende, mens jeg føler i grunnen jeg er litt stuck. Jeg er nok en person som liker best å være med dem jeg kjenner best. Jeg er ikke en typisk innesluttet person, men synes kanskje det er litt vanskelig å snakke lenge med fremmede...

Jeg merker jeg er redd for å miste de kjære og skikkelig gode venninene jeg har...

[lanine`]

Hey!

Er så enige i mange av synspunktene til dere..

Det er absolutt et tabu å ikke ha venner idag, men står egentlig "venner" uttrykket sterkt?

Som en sa, på facebook skal man helst ha 200 venner, men er det da dine VIRKELIGE venner??? Selv har jeg valgt å ikke bli medlem, for jeg orker ikke all den masinga..

Huff, akkurat nå gruer jeg meg bare til nyttårsaften.. Det er vel en av de verste dagene til oss som ikke har så mange og som ikke er bedt noen steder. Jeg har panisk begynt å undersøke muligheter for å jobbe eller alternative feiringen. Ellers "håper" jeg nesten på at jeg blir syk for å ha en "gyldig" unnskyldning for å ikke feiret ordentlig.

Vi skulle nesten ha satt igang noe stort arrangement, da ville vi hvertfall ikke vært alene!

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen nære venner, det har jeg vel i grunn aldri hatt. Jeg ble mobbet en del gjennom barne- og ungdomsskolen og jeg har slitt med å slippe folk innpå meg på grunn av dette. Det knyter seg fortsatt i magen når jeg møter enkelte av de som mobbet og trakasserte meg den gangen på byen. Ting ble noe bedre på videregående, jeg fikk mer kontakt med folk i klassen, men fordi jeg ikke var en typisk "partyjente" ble jeg nok sett på som litt nerdete og kjip. Da jeg dro på utveksling i USA holdt jeg kontakten med flere i klassen, og et par av disse har jeg fortsatt sporadisk kontakt med.

I dag er jeg snart 30 og jeg har en stor bekjentskapskrets som jeg ofte er på byen med i helgene, men ingen nære venner. Jeg trives godt i mitt eget selskap og har ingen problemer med å gå ut og spise middag alene. Jeg liker å lese, surfer mye på nettet (er på flere forumer) og ser mye på film og TV. Jeg har dessuten en jobb som innebærer mye kontakt med kunder og det er ofte jeg kommer hjem og bare nyter å være alene. Jeg har også familie i nærheten som jeg har jevnlig kontakt med, så jeg er absolutt ikke ensom.

Det er litt "tabu" å være "Viggo-venneløs", men jeg tenker ikke så mye på det. Jeg trives med livet mitt og det er det viktigste, uansett hva min über-sosiale mor og far mener.

[Gjest Gjest]

Neimen, dukket denne gamle tråden opp igjen.

Jeg skrev et innlegg her i 2007, og jeg er akkurat like venneløs som da. Eneste forskjell nå, er at jeg har begynt å gå til psykolog for å få bort negative tanker om meg som kanskje hindrer det å få venner.

Er veldig spent på om det skjer noen forandringer etterhvert.

[Hanselot]

Menn fra nettet er loosers! Finn deg venner IRL da!

Hva er det som gjør menn fra nettet løsere enn andre?