Jeg en hysterisk mamma?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ragert på samme måte!

Opplevde på st. hans aften en episode med krabber. Sønnen min på 5 år elsker å lete etter småkrabber i fjøra. Han putter dem i en bøtte med vann en liten stund og ser på dem, før han slipper dem ut i sjøen igjen ("til familen sin", som han sier ). Men denne kvelden satt det noen eldre gutter der også, kanskje 8-9 år, og hva skjer? Joda, en av dem plukker opp en av krabbene og begynner å plage den, stikker en pinne gjennom den!

Jeg ble så rasende! Før jeg ante ordet av det var jeg borte hos dem i et byks, og jeg skal love deg at de skjønte hva jeg mente om saken. Det får da være måte på oppførsel, de burde skamme seg. Og de var temmelig spake og flaue der de satt. Og da spør man seg hva de har lært om sånt hjemme.... Barn har ikke som naturlig impuls å plage dyr, dette lærer de av noen. Sønnen min satt bare og måpte...l

[Gjest =tentacle=]

Barn har ikke som naturlig impuls å plage dyr, dette lærer de av noen.

Det tror jeg mange har, som en del av å eksperimentere med livet. Men oppdragelse er for en stor del å hemme impulser som er skadelige for omgivelsene, og å fremelske omtanke og respekt for det som lever.

[Gjest *Emma* ikke innlogget]

Jeg er helt enig med deg.

Min sønn fant en marihøne en dag og hadde den på hånda. Da den ikke ville fly, men kravlet opp over armen hans..ristet han den av seg og knuste den med en stein. Han fikk høre det for å si det sånn og jeg tror aldri han gjør noe sånt igjen. Det er ikke greit!

[Gjest Violetta]

Jeg hadde ragert på samme måte!

Opplevde på st. hans aften en episode med krabber. Sønnen min på 5 år elsker å lete etter småkrabber i fjøra. Han putter dem i en bøtte med vann en liten stund og ser på dem, før han slipper dem ut i sjøen igjen ("til familen sin", som han sier ). Men denne kvelden satt det noen eldre gutter der også, kanskje 8-9 år, og hva skjer? Joda, en av dem plukker opp en av krabbene og begynner å plage den, stikker en pinne gjennom den!

Jeg ble så rasende! Før jeg ante ordet av det var jeg borte hos dem i et byks, og jeg skal love deg at de skjønte hva jeg mente om saken. Det får da være måte på oppførsel, de burde skamme seg. Og de var temmelig spake og flaue der de satt. Og da spør man seg hva de har lært om sånt hjemme.... Barn har ikke som naturlig impuls å plage dyr, dette lærer de av noen. Sønnen min satt bare og måpte...l

Av det lærte de sikkert bare at du var sint. Bedre å prate og forklare spør du meg.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Dette tror jeg enten ikke er sant, eller så er mannen din helt idiot.

Nå har barna lært at det er kjempemorro å slå på et bol med spade. Neste gang finner de et vepsebol, går i garasjen og henter spader, og så finner de ut hvor morsomt det er å bli angrepet av vepsesverm. Noen barn er også allergiske for vepsestikk, og trenger ikke så mange før halsen sveller opp og hindrer oksygeninntak.

[Gjest Nedfall]

..for en jævla idiot !

Det har vært en lignende, men verre episode med noen unger i nærheten av der jeg bor. Tre barn i 4-5års alderen gikk til angrep på fuglereir, og heiv fugleungene på bakken. Det virket ikke som de hadde noen anger, men de hadde det til gjengjeld veldig moro..

..det er klart de mangler ett og annet i oppdragelsen når de ikke viser noen empati med levende vesener ?

Foreldrene har ansvaret..

[Grissini]

For meg virker det som om det er kun èn person som har opptrådd voksent i denne sammenhengen - DU!

[Kykkelikokos]

Jeg hadde ragert på samme måte!

Opplevde på st. hans aften en episode med krabber. Sønnen min på 5 år elsker å lete etter småkrabber i fjøra. Han putter dem i en bøtte med vann en liten stund og ser på dem, før han slipper dem ut i sjøen igjen ("til familen sin", som han sier ). Men denne kvelden satt det noen eldre gutter der også, kanskje 8-9 år, og hva skjer? Joda, en av dem plukker opp en av krabbene og begynner å plage den, stikker en pinne gjennom den!

Jeg ble så rasende! Før jeg ante ordet av det var jeg borte hos dem i et byks, og jeg skal love deg at de skjønte hva jeg mente om saken. Det får da være måte på oppførsel, de burde skamme seg. Og de var temmelig spake og flaue der de satt. Og da spør man seg hva de har lært om sånt hjemme.... Barn har ikke som naturlig impuls å plage dyr, dette lærer de av noen. Sønnen min satt bare og måpte...l

Tror det er en del av utforskertrangen til barn. De skjønner nok ikke at det er levende små vesener med evnen til å føle smerte som mennesker. Hvis ingen lærer dem dette, så er det ikke noe automatikk i at de forstår.

[Gjest Emera]

Huff! Synes heller ikke at det er ok å plage insekter. Så jeg forstår trådstarters reaksjon godt.

Men det er visst ikke uvanlig blant gutter å leke med småkryp, etter hva jeg forstår. Faren min fortalte at han en gang skjøt en humle med pil og bue, og broren min og kameratene drev og plukket ett og ett ben av vevkjerringer for å se når "det ikke gikk lenger." Mannen til trådstarter har sikkert også gjort lignende ting i barndommen. Og jeg tror ikke det er så lett å påvirke dem i vår retning.

Men jeg synes likevel det er riktig å prøve. Å fortelle dem at de skal ha respekt for liv.

[Kykkelikokos]

Vel, det er noe annet å gjøre som guttunge, enn å ha en bastant mening om det som voksen pappa. Han virker temmelig sær som ikke engang vil snakke om det.

Til TS som lurer på hva hun skal gjøre; Hvis mannen min hadde nektet å prate med meg, så hadde jeg vel vurdert å pakke kofferten og reist.

[Gjest Pax]

Nei!? Jeg er glad i humler. De er fine og koselige! Jeg ble dritforbana på en kollega som svidde en maur med røyken sin en gang. Det er greit å drepe i selvforsvar, og et bol på verandaen (eller hvor det nå var) kunne vært farlig for barna. Men det er i k k e greit å pine og plage. Livet er en fantastisk ting, uansett i hvilken form. Hvilken rett har vi til å plage andre vesner bare fordi vi er større og sterkere? Nettopp fordi vi er større og sterkere følger det med mye ansvar.

[aline]

Men det er visst ikke uvanlig blant gutter å leke med småkryp, etter hva jeg forstår. Faren min fortalte at han en gang skjøt en humle med pil og bue, og broren min og kameratene drev og plukket ett og ett ben av vevkjerringer for å se når "det ikke gikk lenger." Mannen til trådstarter har sikkert også gjort lignende ting i barndommen. Og jeg tror ikke det er så lett å påvirke dem i vår retning.

Men jeg synes likevel det er riktig å prøve. Å fortelle dem at de skal ha respekt for liv.

tror ikke det bare er smågutter som er slik, jeg gjorde også det, og søstern tror jeg, plukket av ett og ett bein på vevkjerringer altså, for å se hvor lenge de klarte å gå... (ikke mine stolteste barndomsøyeblikk). Men det er jo da de voksne må trå til og si ifra at det faktisk ikke er ok!

Det er DA de voksne må forklare det barna ikke vet, at selv små kryp er levende vesener og at man skal ha respekt for levende vesener selv om de ser ut som små knotter med tynne, stilkebein... og at selv om de ikke gir noen lyd, ikke har synlige øyne, ikke skriker eller på noen måte viser at de faktisk plages av behandlingen, så er det ikke lov å plage dem likevel.

[Gjest Nedfall]

Nei!? Jeg er glad i humler. De er fine og koselige! Jeg ble dritforbana på en kollega som svidde en maur med røyken sin en gang. Det er greit å drepe i selvforsvar, og et bol på verandaen (eller hvor det nå var) kunne vært farlig for barna. Men det er i k k e greit å pine og plage. Livet er en fantastisk ting, uansett i hvilken form. Hvilken rett har vi til å plage andre vesner bare fordi vi er større og sterkere? Nettopp fordi vi er større og sterkere følger det med mye ansvar.

Liker ogå humler, de er såpass fredelige at man nesten kan bære dem ut i hånda, hvis de har komt seg inn, og ligger og surrer i vinduet. Dog funker det greit med en tom fyrstikkedåse..

Er helt enig at dyr ikke skal lide unødig, vi burde være kloke nok til å unngå det.

[Nokia]

Hadde så mange fisket om fisken kunne skrike?

UÆRRRK!

Forøvrig enig med trådstarter, og sjokkert over mannen som motsa henne i barnas påhør!

[Gjest Silmarill]

Du er ikke hysterisk i det hele tatt! Du reagerte helt riktig, og som enhver forelder burde reagere.

Det er stygt å plage alle typer innsekter og dyr!

Jeg hadde virkelig reagert på samme måten, og tatt et oppgjør med mannen min dersom han hadde motsagt meg i barnas påhør.

[Gjest Emera]

tror ikke det bare er smågutter som er slik, jeg gjorde også det, og søstern tror jeg, plukket av ett og ett bein på vevkjerringer altså, for å se hvor lenge de klarte å gå... (ikke mine stolteste barndomsøyeblikk).

Du har nok rett. Når jeg tenker over det, så drev en venninne av meg og søsteren hennes og plaget fluer. Jeg var litt bløtere, og brukte å hjelpe fluene ut fra mellom vindusglassene (de kom seg inn imellom i de gamle vinduene...) og så ga jeg dem sukkerbiter til de kom seg...

[Gjest nimbus]

Håper dette er en spøk, ellers må mannen din være en veldig, veldig syk mann.

Kan egentlig bare signere det alle andre har skrevet...

[C]

Vel, jeg føyer meg inn i rekken : Du er ikke hysterisk, og du er den som har opptrådt riktig her!

Men mannen din.... Han skulle jeg gjerne tatt en prat med!!

[Gjest Gjest_emma_*]

Skammelig oppførsel av mannen din!

[Gjest Stjernedryss]

Du er ikke hysterisk mamma, men du er hysterisk dyrebeskytter.