Norske jenter er feite og late..

[Gjest Elastica]

Hvem var det som skapte moten på 50-60-tallet?

På 50-tallet var det Marilyn Monroe, på 60-tallet Twiggy. Ganske stor forskjell på disse.

[Gjest Elastica]

Men hvorfor synes de fleste dette? Hva som oppfattes som pent er sosialt, kulturelt, tids- pg steds-bestemt, det er ikke en universell og endelig sannhet om skjønnhet. Motebransjen er en av flere aktører som har stor påvirkning på den almenne oppfatning av hva som til enhver tid regnes som pent.

Ja, nettopp. Motebransjen er en av flere aktører. Det er det jeg også mener. Her kan ikke bransjen tillegges all skyld alene.

[Paradokset]

På 50-tallet var det Marilyn Monroe, på 60-tallet Twiggy. Ganske stor forskjell på disse.

Nettopp - "objektiv" skjønnhet er et et begrep som hele tiden skifter innhold.

Innholdet defineres av moteindustrien - og andre aktører.

[razmatazz]

Jeg er enig i at Øvrebø var litt korttenkt i det intervjuet, spesielt når det gjaldt personkarakteristikkene. Men hun har faktisk et poeng. Jeg har selv vært innom modellbransjen, fikk en del jobber i Norge, men kom raskt ned på jorda igjen når det var snakk om arbeid sydover i Europa. En tur til Italia for å jobbe var nok til at jeg rett og slett droppet ut av hele greia. Så fort jeg hadde ankommet ble jeg overøst med formaninger om at jeg måtte gå ned så og så mye innen 2 uker, hvis ikke kunne jeg bare glemme å få noe særlig arbeid. Jeg skjønte rett og slett at jeg ikke kom til å oppnå idealet (har relativt stor benbygning selv), og istedet for å syte over at det er urettferdig osv, innså jeg at jeg heller ville bruke livet mitt på noe annet enn et konstant slankejag.

Har lest en del kommentarer på Øvrebøs utspill, og det virker som om mange tolker utsagnene til å gjelde norske jenter generelt. Men hun uttaler seg jo først og fremst om modeller. Som hun sier er det kanskje greit at norske jenter ikke får urealistiske forhåpninger om en modellkarriere de aldri vil få pga kroppsbygningen.

Selv synes jeg det ekstreme jaget etter "å bli kjendis" blant unge folk er ganske skremmende!

[mysan]

Moten er laget for tynne mennesker - å være fra normal til overvektig er ikke "kult". Du får sikkert kjøpt klær i store størrelser, men det er ikke de som er inn - ref; saken om at enkelte merker ikke heller lager sine klær i store størrelser - fordi de sannsynligvis ikke vil at "ukule" mennesker skal ha dem på seg.

Her ligger vel problemet - industrien har bestemt seg for at å være tjukk er ukult - hvorfor er det ellers slik at alle de store kjente designerne kjører sine kolleksjoner i minimale størrelser på veldig tynne modeller?

Det handler da ikke om at industrien har bestemt at det å være stor ikke er "kult".

Ja, noen av de store designerne lager ikke klær for folk over str. 38. Dette gjelder ikke klær du og jeg kjøper i vanlige klesforretninger, så vidt meg bekjent. Jeg har i hvert fall aldri opplevd det, og jeg går i klær fra str 38 til 42 alt ettersom.

Man kan ikke lage klær som er like stilige på alle, enten de er 170 og veier 47, eller de er 170 og veier 80. Man kan la dem få samme plagg, men de vil ikke se likedan ut på de to damene.

Skal man lage klær som er like lekre på de store, må man lage egne kolleksjoner til dem. Hvorfor designerne ikke gjør det, vet ikke jeg, men kanskje det har noe med å gjøre at markedet ikke er stort nok? Dog er det noen som også lager klær for store, også for veldig store og jeg er sikker på at de går veldig bra.

Jeg ser for meg den typiske lille Twiggykjolen som hun er avbildet med en eller annen gang i sekstenårsalderen... den er liten og veldig rett skåret.

Selvfølgelig kan man lage en likedan i størrelse XXL, men den vil ikke se like nett ut. Uansett. Og DETTE er vel grunnen til at enkelte faktisk ikke lager sine klær i så store størrelser. De ser vel på kundene sine som "representanter" for sine klær, og vil vise dem i nette utgaver.

Nei, nå må du gi deg!!

Jeg er 182 høy og helt normalvektig. Og jeg bruker str 44. For meg er dette en normal størrelse, ikke en stor størrelse. Så med en gang jeg legger på meg bittelitt havner jeg i str 46 og den kan fort skje.

Jeg er så drittlei av at små smalbygde jyplinger går rundt og tror at man må være veldig stor for å få problemer med dette.

Svært mange at de klærne jeg kunne tenkt meg finnes ikke i større størrelser enn 40 eller 42. Og for at jeg skulle gått inn i disse, måtte jeg vært undervektig. Tro det eller ei!

Det er vel ikke noe merkelig med å bruke størrelse 44 når du er så høy. Som 182 er du stor, men ikke i betydningen overvektig - det er greit å skille snørr fra barter her. Jeg er snaut 170 og bruker opp til 42. Sånn sett er jeg vel atskillig feitere enn deg. Jeg har problemer med å få dressjakker til å sitte pent fordi jeg har lagt meg til en bilring som drar opp minst én størrelse.. og da blir jakkene for store over skuldrene. Men er det designerne sin skyld? Skal jeg skylde på dem for at de lager jakker i pene og nette snitt fordi JEG ikke får dem på meg? Synes ikke det jeg... Det finnes jakker jeg får på meg også, i riktig størrelse, men disse er rettere i fasongen og blir av naturlige årsaker derfor ikke like lekre. Når jeg ser ut som en tønne med bein så er det min skyld og ikke designerne.

Nå er det litt annerledes med deg, jeg skjønner det, fordi du drar størrelser på grunn av høyden din.

At ikke alle tar høyde for at det finnes damer som er 182 høye er forsåvidt også forståelig. Av de som kommer innom vår butikk og trenger de største størrelsene, er det kanskje to av 50 som trenger størrelsen på grunn av høyden sin. De 48 andre fordi de har blitt for store rundt livet, hoftene, lårene, overarmene.. osv.

Til tross for at det finnes endel damer som trenger store størrelser, så blir allikevel disse hengene igjen til salget og vel så det, sammen med klærne i str 36 fordi ingen kommer og kjøper dem. Hvor forsvarlig økonomisk er det da tro, å ta inn masse i de største og de minste størrelsene? Jeg antar det samme gjelder produsentene også - de lager ikke masse i bitte bitte smått eller veldig veldig stort, fordi de ikke får solgt det.

Det finnes butikker for store, og i UK har de i hvert fall én for veldig veldig store, og da er det snakk om de som er høye tror jeg.

At ikke flere lager klær for de som høyere og bredere enn normalen kan man ikke laste dagens designere for. Da får de som selv ser det som et problem ta skjea i egen hånd og gjøre noe med det da.

[mysan]

Jeg leste forresten et innlegg i Dagbladet i dag i denne debatten rundt utsagnene til Eivor i Team, skrevet av Cecilie Elisabeth Basberg Neuman. Hun er lektor ved UIO.

Hun skriver:

Motebransjen får en masse oppmerksomhet i presse, men hvor mange tenker gjennom hva den betyr for deres ege liv? I de siste åra har vi stadig kunnet lese om at den norske befolkning blir fetere og fetere, trener mindre og spiser tiltakende usunt. Tannlegene er bekymret for barn- og unges tannhelse, fysioterapeutene for deres manglende muskulatur og kroppslige mestring og fleksibilitet, legene for den generelle folkehelsetilstanden. Livsstilsykdommer som en del kreftformer, angst og depresjon synes å florere.

Hun fortsetter:

Problemet kommer kanskje best til syne der kroppsidealet pleies mest intenst, nemlig i motebransjen. Motebransjen har i mange tiår hatt og kommunisert de samme bekymringer overfor sine arbeidstakere, modellene, slik det nå sist kom til uttrykk i Dagbladets oppslag 9.juni

Og her henviser hun til Eivor Øvrebøs utsagn om at norske modeller er for feite og for late.

Hun påpeker også at Øvrebø sier det er foreldrenes ansvar at ungene deres får et sunt og godt kosthold, nok fysisk aktivitet også videre, og at anorexi ikke kan skyldes på motebransjen.

Videre skriver hun i artikkelen:

Selv om det har vært noen fluktuasjoner i modellkvinnekroppsidealene i Øvrebøs periode, har Twiggys gjennombrudd på 60-tallet vært varig som trendsettende for kvinnekroppens estetikk. Dette vel å merke som de idealet som fremes av den internasjonale modellbransjen via motemagasinene, ikke som en realitet som omfatter eller omsettes av kvinner flest.

Ikke desto mindre vet vi at spriket mellom de ideelle og stetiske kroppsfordringene og den kroppen man faktisk har, kan være problematisk for mange.

Deretter nevner hun noen få unntak som Elle Mc Pherson, Cindy Crawford, Anette Stai og Vendela Kirsebom som hadde store internasjonale karrierer til tross for at de ikke var skinnmagre.

Hun skriver at dette støter an mot et skille i bransjen selv, mellom fotomodeller og catwalkmodeller. De fire nevnte kvinnene var først og fremst fotomodeller, og selv om de også må være tynne, trenger de ikke være syltynne eller radmagre.

Catwalkmodellene må være radmagre. Det har seg jo slik at det er klærnes fasong som skal fokuseres, ikke modellenes kurver. Modellene skal være de som diskret gir liv til klærne, etter spesifikke koder for kroppsholdning og ganglag - de skal ikke stjele oppmerksomheten på scenen fra klærne de viser.

De fleste behersker ikke begge deler, her er Kate Moss et unntak.

Neuman konkluderer innlegget sitt på følgende vis:

Er ikke misnøyen med motebransjen i siste instans bare et uttrykk for vår egen misnøye med våre egne kropper?

(Jeg ser det har blitt noen "trykkfeiler" i innlegget mitt, manglende bokstaver o.l. Ha overbærenhet med meg).

Endret 13. juli 2007 av mysan

[Gjest Gjest]

Jo, er enig med Neumann, jeg tror også at misnæyen folk viser overfor motebransjen egentlgi handler om misnøye med sine egne kropper.

I tillegg vil jeg legge til at norske jenter generelt er for late, trener lite og de er lubne svært mange, ingen tvil om det.

[Gjest Don Giovanni]

Jeg blir rimelig oppgitt av slike utspill som enkelte her kommer med. I Norge ynder man å prate om ting slik de burde være, men stakkar den som prater om ting slik de faktisk er!

Mange (de aller fleste) jenter i Norge er ikke model-material. Så enkelt er det. Og når Øvrebø ønsker jenter i sin stall som skal konkurrere for å få internasjonale kontrakter så hjelper det lite å si at "norske jenter har så stor ben-bygning".

Vil man bli internasjonal anerkjent modell så konkurrerer man mot tynne og "pene" modeller. Dette trenger man ikke særlig IQ for å skjønne. Selvfølgelig må hun får lov å si at de norske jentene som prøver å bli modeller (for det er disse hun sikter til) er for late, for store osv ift internasjonal standard hvis så er tilfelle! Hvem i Norge kan bedre gjøre det enn henne? Det bør ikke komme som noen bombe på noen som helst at modeller er tynne. Da må det være lov å si at slik er det også uten å få så mye pes som hun har fått.

En internasjonal supermodell er ikke blitt det for å bli rollemodell for hormonelle og ustabile fjortiser med anoreksia-potensiale. Hun har blitt det for å tjene penger, realisere sine drømmer og for å passe inn i ledende designeres kreasjoner. Er dette så vanskelig å skjønne??

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Jeg synes det er et problem at motebransjen designer klær for skinnmagre modeller. Det er kanskje litt stereotypisk, men designerne er ofte homofile menn, som bruker jenter som ser ut som unge gutter som modeller. Det virker som at de driter i at kundene har kvinnelig fasong, ikke mannlig!

Jeg sliter ofte med å finne fine overdeler. Jeg bruker ofte penskjorter på jobb, og innimellom damedress. Skjortene må jeg ha i str 44 for å få de til å rekke rundt brystpartiet, så er den alt for lang ellers. Hvorfor tenker ikke de som designer på at kvinner har bryster? Det er bare et fåtall kvinner som er helt flatbrystet. Og disse er vel modeller, og får sette standarden for alle oss andre.

Forøvrig synes jeg ikke Øvrebø var så tåpelig, hun bare sier at unge jenter ikke kan forvente å få modellkarrierer uten å enten være naturlig akkurat slik som bransjen ansetter, eller selv komme seg dit. Er de ikke villige til det, kan de heller finne seg noe annet å gjøre. Jeg er også enig i at når man ser et gatebilde, så er kvinner mye kraftigere nå enn for bare 10 år siden. Menn også.

[Gjest Opa]

http://www.kjendis.no/2007/07/09/505757.html

Jeg er tildels enig i hva hun sier. De som fulgte med på TopModel fikk med seg hvor dårlig form de jentene var i.

Og på bildet av Kine i artikkelen: dette er ikke en veltrent jente. Tynn ja, men ikke veltrent. Og det er vel det Eivor mener; de er ikke villige til å trene og forme kroppen sin.

Jeg veier sikkert 15-20 kg mer enn Kine, men har mye mer veltrente ben. Uten å trene så veldig mye

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Og på bildet av Kine i artikkelen: dette er ikke en veltrent jente. Tynn ja, men ikke veltrent. Og det er vel det Eivor mener; de er ikke villige til å trene og forme kroppen sin.

Er Kate Moss veltrent? Hun er jo bare tynn.. Hun har tilfeldigvis sånn kropp som de ønsker å bruke. Mange av toppmodellene trener aldri, de har bare gode gener. Kate Moss lever vel på la oss si "alternativ diett" og klarer slik å holde lav vekt..

[Dinah]

Jeg er feit og lat, men heldigvis ikke modell.

Alderdom, svangerskap og hektisk hverdag er min fiende mot kroppen min... Sukk.