Miracles Do happen :-)

[iss]

Jeg VISSTE det Hadde på følelsen at det var mer enn kynnere det der....

GRATULERE SÅ MYE MED JENTA!!! NYYYYYYT TIDEN DEN GÅR SÅ ALFOR FORT!!!

[Jinx]

De 'ligste gratulasjoner med !

[pondusa]

Gratulerer så masse med prinsessa!

[jolie]

Næmmen! Visst var det rier

Gratulerer så mye med den lille jenta, Capri! Ikke store knøttet, men jeg er sikker på at hun er aldeles nydelig! Nysgjerrig på navn og bilde jeg også

[Lilletrollet]

Hun er NYDELIG

[Gjest veslo]

Så fantastisk!!!! Gratulerer!!!

[Pasha]

gratulerer så masse med den lille jenta deres

[Gjest Madden]

Næmmen!! Gratulerer så mye med den lille jenta deres!!!

Endelig kom det lille mirakelet dere har ventet så lenge på!! Gleder meg masse til oppdatering fra deg!

[Kylling]

Gratulerer, kjære Capricorn!

[suri]

Gratulerer så masse capri!!

Har ikke fått med meg noe av dette jeg så jeg fikk nesten sjokk da begynte å lese dagboka di. Trodde virkelig ikke at hun skulle komme så fort. Du må sende meg en pm så jeg får høre navnet hun har fått

Gratulerer i gjen og kos dere masse!

[Linn3c]

Slår meg saman med dei som har skrytt av namnet! Kjempefint!

[Gjest imli]

Hva heter hun da? *nysgjerrig*

[Gjest Eyla]

GRATULERA KJEMPEHYE MED DEN LILLE PRINSESSA

[ble helt paff da jeg leste i dagboka di.... Har nettopp kommet hjem fra ferie og du skulle jo ikke føde ennå.....trodde jeg.]

KOS DERE MASSE!!! TIDA GÅR SÅ FORT.

[iss]

Gratulere så mye! Ille nysgjerrig på navnet jeg og

[Trampe]

Næmmen, har jeg ikke vært her og gratulert??

Gratulerer så mye med jenta!! :juhu:

[~Capricorn~]

Fødselshistorien min;

Det hele begynte med at slimproppen begynte å gå. Kom ikke så mye om gangen, men det ble litt hver dag fra onsdag og gjennom hele helgen. Og natt til mandag måtte jeg på do rundt klokka fire. Og etter det fikk jeg ikke sove. Fra halv fem begynte det med 'kynnere' med 10 minutters mellomrom. Som førstegangs er det ikke så lett å vite hva alt er. De var jo ikke sååå vonde da, men vonde nok til at det ikke gikk an å sove gjennom. Og det skal man jo kunne om det bare er kynnere. Så jeg var tidlig oppe den dagen. Og disse 'kynnerne' fortsatte hele dagen. Og de tok seg opp i styrke da, men fremdeles ti minutter mellom hver. Innimellom gikk det 15 minutter mellom, og innimellom litt mindre. Men jeg var jo veeeldig usikker da, for de kjentes jo bare ut som menssmerter. Og jeg syns ikke det var så veldig vondt. Men utover ettermiddagen/kvelden måtte jeg stoppe helt opp med det jeg holdt på med hver gang det kom en rie. Og så ble klokka halv ni. Og da kjørte jeg og hentet mannen på jobb icon_wink.gif Gikk fint det. Han trodde jeg bare hadde hatt vanlige kynnere hele dagen da. Så han ble litt overrasket da jeg måtte stoppe opp og bare puste meg igjennom dem da. Da vi kom hjem i ti tida tok det seg enda mer opp, og nå begynte det å gjøre vondt. Så vi fikk i oss litt mat, og prøvde å slappe av foran tv'n. Så prøvde vi å ta tiden mellom og, bare for å kunne si det når vi fant ut det var på tide å ringe. Da klokka ble ett fant jeg ut det var på tide å ringe. Men da var det bare opptatt. Kom igjennom rundt halv to. Men da fikk jeg beskjed om at riene måtte blir mer regelmessige, og at jeg måtte bare ringe igjen når jeg ikke syns det var noe særlig å være hjemme lenger. Så da prøvde vi å legge oss litt (enklere å ta tiden ble det og..) Fikk ingen søvn, for nå gjorde det så vondt at jeg ble liggende å ynke meg...og de kom med fem minutters mellomrom. Så klokka tre ringte jeg igjen. Og da var det bare til å komme.

Bror min hentet oss og kjørte oss til føden.

Kom dit klokka fire. Så fikk vi tildelt rom. Der la jeg meg på senga, og så ble det sjekket hvor langt det var kommet. 3-4 cm åpning. Da tenkte jeg at 'dette kommer til å ta tid'. Jeg ble liggende en stund på sengen da. Bror min var med inn (vi visste jo ikke om de kanskje gikk så sent at vi kom til å bli sendt hjem igjen..) Så han og mannen satt og snakket sammen og fikk kaffe. Så prøvde jeg å gå på do og tisse litt...men det funka heller dårlig siden riene kom tett som hagl. Og da jeg kom ut av toalettet igjen, hadde jordmor funnet en sånn høy 'gåstol' til meg. Så da kunne jeg stå oppreist og støtte meg til den. Fikk da beskjed om å stå med beina litt fra hverandre slik at det ble mer plass ned i bekkenet. Og stå litt foroverbøyd slik at det ble mer plass i magen til at babyen kunne skru seg ned i bekkenet (hvis jeg sto rett opp og ned ville jo babyen bli presset mot ryggen min)

Så da gjorde jeg det da, siden det skulle være med å hjelpe babyen min icon_wink.gif

Så fikk jeg satt noen akupunktur nåler. Riene kom så tett at hun rakk bare sette en og en nål da. På dette tidspunktet gikk bror min igjen, og da var visst klokka ca fem.

Så stod jeg der med fem nåler i kroppen, og mannen masserte korsryggen min. Så fikk jeg spørsmål om jeg ville prøve badekar. Og det sa jeg ja til (var på fødeavdeling uten epidural og andre smertestillende..satser på mer naturlig smertelindring) Så da ringte hun og ba dem fylle opp karet. Så begynte det plutselig å presse noe voldsomt nedover. Knærne bare knakk sammen under meg. Og da fant hun ut at hun skulle sjekke meg igjen.

'Dette er bare helt utrolig, hvor mange cm tror du det er nå?' sa hun da. Svaret var 9,5 icon_wink.gif

Så da måtte hun ringe og si vi ikke trengte badekaret likevel.

Og etter det bla jeg liggende på sida i senga. Nå presset det voldsomt nedover, men jeg fikk ikke lov å presse enda. Men det var nesten umulig da. Men jeg gjorde så godt jeg kunne og holde igjen. Men innimellom ble det litt press likevel. Hjalp ihvertfall veldig at mannen pustet med meg, for da kunne jeg følge hans tempo og konsentrere meg om det. Så tok jormor vannet. Vi ventet litt for å se om det gikk selv, noe det ikke gjorde. Hadde nesten ingen pauser mellom riene. Og det kommenterte jordmor og. Sa at jeg fikk sannelig ikke mye pauser..

Så sjekket hun meg igjen, og nå fikk jeg lov å begynne å presse Happy.gif

Syns ikke pressriene var så vonde. Og nå fikk jeg litt mer pauser mellom. Ikke mye, men litt ihvertfall. Jobbet fint gjennom riene, og hodet kom i passe fart. Begynte å svi litt da det nesten var ute, for snuppa hadde ene hånda sammen med hodet, så det ble noen smårifter. Så kom hodet helt ut, og hele snuppa var ute på neste rie Happy.gif Da var klokka blitt nesten sju. Hadde vært på sykehuset nesten tre timer.

Fikk henne opp til meg med en gang. Faktisk så fort at ingen rakk å sjekke kjønn eller noe icon_wink.gif Hun er det nydeligste jeg noengang har sett. Og så så liten da Happy.gif

Så skulle mannen klippe navlesnoren, og vi fikk vite at det var ei lita jente.

Rett og slett en drømmefødsel Happy.gif

Og syns ikke det var så veldig vondt. Hadde liksom sett for meg at det skulle være mye værre.

Nesten vondere med etterrier, at bekkenet ble totalkrasj etterpå og at det var litt vondt og hovent der nede etter stingene. Og det er heller ikke noe særlig når de skal trykke på magen etterpå. Skikkelig hardhendte.

[iss]

*rørt*

En fantastisk historie!! Håper dere koser dere masse, tiden går virkelig for fort

[Gjest Reka]

Å for en fin historie :rødme: Håper dere koser dere masse

Endret 8. mars 2008 av Reka

[Gjest imli]

[~Capricorn~]

Tida etterpå;

Vi fikk ei natt på hotellet da. Og morgenen etter skulle vi bort og snakke med barnelegen (vanlig at alle får en sjekk dagen etter) Og da syns han snuppa vår var litt gul, så da måtte vi komme bort igjen etter en time og ta blodprøve (var bare et par meter borti gangen da..) Så da ble det tatt bilirubinprøve av snuppa. Så var det bare til å vente. I mellomtiden var jeg bort og hørte på fysioterapeuten. Fikk masse tips ang bekkenløsningen (som ble myyyee værre etter fødselen) Og da jeg kom tilbake til rommet, var blodprøven klar og. Da fikk vi beskjed om å bare pakke sammen med en gang, for vi måtte flyttes til barsel. Lillesnuppa måtte i lyskasse. Så da fikk ikke Mannen bo med oss den natten, og måtte reise hjem. Ble en natt med lite søvn. Ammet snuppa hver tredje time, og hun ble tvangsforet med tillegg. Dette siden det er så viktig med mat når de har gulsot. Ny blodprøve igjen av snuppa morgenen etter. Da var verdien gått såpass ned at vi fikk reise hjem.

Da vi kom hjem var hun kjempeslapp og orket ikke spise (de blir veldig slappe av gulsot) Så til slutt måtte vi bare finne noe tillegg vi hadde kjøpt, og da fikk vi i henne bittelitt. Akkurat nok til at hun fikk smaken på mat igjen. Så da gikk det greit å få i henne litt i løpet av kvelden og natten. Men hun var fremdeles slapp d vi kom til sykehuset igjen fredagen (tilbake og ta følling prøve og ny bilirubin-prøve, og veiing) Hun hadde gått ned 200 g og var slapp. Så vi ble sendt bort til amme-poliklinikken. Der var vi leeenge. Fikk i henne nesten 30 ml. Så fikk vi blodprøveresultatet. Gulsotverdien var gått opp litt igjen. Under lysgrensa da. Men de valgte likevel å legge oss inn igjen (morro når jeg ikke hadde med meg noenting) Ble ny prøve av snuppa i åtte tiden på kvelden. Gikk enda mer opp, men under lysgrensa fremdeles. Og i løpet av kvelden og natta ble snuppa flink å spise. På ene måltidsveiinga hadde hun tatt 60 ml...og det på ene puppen

Så var det ny blodprøve om morgenen. Heldigvis var den ikke over lysgrensa, og vi fikk lov å reise hjem. Måtte bare love å gå på helsestasjonen og veie snuppa på mandagen. Da hadde hun bare gått opp 10 g siden lørdagen. Så fikk beskjed om å prøve å amme oftere enn hver tredje time. Så det ble noen dager hvor all fokus var på mating. Litt slitsomt. Og på torsdag hadde snuppa gått opp hele 160 g Så da hadde vi hvertfall gjort noe riktig. Så da går det an å senke skuldrene bittelitt. Men må fremdeles vekke henne innimellom da. Godt sovehjerte.

Bort til ny veiing på onsdag.