Babyprosjektet vårt er i gang!

[Mirabella76]

Ja, når det gjelder engasjerte menn under prøving var heller ikke min det. Han ville ha som vanlig og satse på positivt resultat... Nå fungerte det heldigvis veldig bra for oss, selv om jeg stort sett hadde peilig på når jeg hadde EL nevnte jeg det ikke for han.

Tror nok kanskje han blir mer engasjert hvis dere må prøve lenge. Men tror det er litt rart for mannfolka og de derfor overlater det litt til oss...

Tror ikke mannen enda har skjønt helt at jeg er gravid, selv om vi så en bitteliten krabat på UL. Men ikke alltid jeg skjønner det selv heller da, så kanskje ikke så rart...

Ha en fin dag. Det blir spennende fram mot IKM.

Trur nok heilt sikkert at kjæresten min blir meir engasjert i prøvinga, viss det går lang tid uten at det skjer noko! Men det plagar meg ganske mykje at kjæresten min tar så lett på det no, for det at eg ikkje blir gravid går utrulig sterkt inn på meg. Det påvirkar heile livet mitt på ein negativ måte. Og spesielt etter at eg fekk vita at ikkje alt er som det skal vera med meg, så sliter det veldig på meg. Føler ikkje heilt at kjæresten min virkelig forstår kor vanskelig dette er for meg!

Håpar det fortsatt går bra med graviditeten din, jente 79! Det går nok meir og meir opp for mannen din, etterkvart som magen din begynnar å veksa, tenker eg!

Du har sikkert merka at eg sjelden er inne i di og andre sine dagbøker / bloggar for tida. Du skal vita at det ikkje er fordi eg ikkje bryr meg, for eg har virkelig fått eit spesielt forhold til enkelte av dåke her på KG, etter å ha fulgt med i dagbøkene dåkas! Det er berre det at eg har det litt vanskelig for tida, og orkar ikkje å vera like aktiv her inne som før. Eg skriver jo også sjelden i dagbøkene mine, samanlikna med før - og det er ein grunn til det. Føler at det må skje noko positivt i livet mitt, før eg får lyst til å engasjera meg like mykje her på KG igjen, som før! Håpar dåke skjønnar det, og ikkje trur at eg lar vera å skriva i dagbøker / bloggar, fordi eg ikkje bryr meg lenger. For det gjer eg absolutt!

[Mirabella76]

Uff da, kjedelig at resultatet ser ut til å bli negativt. Men det er jo fortsatt en mulighet...

Jeg telte meg bakover til når jeg antagelig har hatt IKM etter spontanaborten, og stemmer det så hadde jeg en helt klar negativ test bare 2 dager før IKM....

Hadde du virkelig ein heilt negativ test, berre 2 dagar før IKM? Men det er vel egentlig umulig å vita akkurat når du hadde EL, sidan du vart gravid rett etter spontanaborten. Du hadde vel sikkert nokon symptom også. Det har ikkje eg. Og med tempfallet i dag, er det nok dessverre ikkje mykje håp igjen.

Endret 28. november 2007 av Mirabella76

[jente 79]

Jeg tror nok ikke han gjør det. Jeg vet ikke hvordan mannen min hadde reagert hvis vi hadde hatt problemer. Men jeg merker at jeg går mye mer opp i graviditet og prøving før det enn han gjorde. Når det er sagt har nok det mye med det at det gjelder min kropp. Men han overrasket meg i går da. Skulle si litt om hva som skjer i uke 13 og jammen hadde han lest på egenhånd :-D

At kjæresten din er ekstra tilbakeholden er nok også det at han i utgangspunktet ikke ønsket seg barn enda... Det er nok veldig vanskelig for han å forstå hvor mye dette går innpå deg... Tror det er vanskelig for mange å forstå dette siden du har vært ganske mye mer opptatt av det enn oss andre.

Med meg går det bra. husker ikke helt sist du var i dagboka mi. Men var i hvert fall på en ekstra ultralyd for å fastslå termin forrige uke. Der så vi en bitteliten krabat. Hjertet slo som bare det og termin ble fastslått til 2. juni. Omtrent som jeg trodde med andre ord :rødme:

Jeg skjønner godt at du ikke er så ofte innom meg lenger. Regner ikke med at solskinnshistorier om andre gravide er det su ønsker å høre mest om...

Får virkelig håpe du finner en løsning snart og at ditt aller største ønske blir oppfylt

[jente 79]

Hadde du virkelig ein heilt negativ test, berre 2 dagar før IKM? Men du hadde vel sikkert nokon symptom. Det har ikkje eg. Og med tempfallet i dag, er det nok dessverre ikkje mykje håp igjen.

Jeg hadde jo ingen IKM dato. Men hvis termin datoen jeg fikk på ultralyd forrige uke stemmer skulle min IKM vært på en lørdag. Testen jeg tok torsdags morgen var hvit som snø. Var overbevist om at jeg ikke var gravid.

Hadde ingen symptomer. Har jo omtrent ikke hatt noen enda...

Nå tempet ikke jeg. Så hvordan kurven min var aner jeg ikke. Men jeg var helt overbevist om at jeg ikke var gravid. Var på ferie, koste meg som normalt. Prøvde å glemme hele greia og teste positivt på ettermiddagen tirsdagen etter.

Så ikke gi håper helt opp, selv om det selvfølgelig er greit å være realistisk...

[Mirabella76]

Jeg tror nok ikke han gjør det. Jeg vet ikke hvordan mannen min hadde reagert hvis vi hadde hatt problemer. Men jeg merker at jeg går mye mer opp i graviditet og prøving før det enn han gjorde. Når det er sagt har nok det mye med det at det gjelder min kropp. Men han overrasket meg i går da. Skulle si litt om hva som skjer i uke 13 og jammen hadde han lest på egenhånd :-D

At kjæresten din er ekstra tilbakeholden er nok også det at han i utgangspunktet ikke ønsket seg barn enda... Det er nok veldig vanskelig for han å forstå hvor mye dette går innpå deg... Tror det er vanskelig for mange å forstå dette siden du har vært ganske mye mer opptatt av det enn oss andre.

Med meg går det bra. husker ikke helt sist du var i dagboka mi. Men var i hvert fall på en ekstra ultralyd for å fastslå termin forrige uke. Der så vi en bitteliten krabat. Hjertet slo som bare det og termin ble fastslått til 2. juni. Omtrent som jeg trodde med andre ord :rødme:

Jeg skjønner godt at du ikke er så ofte innom meg lenger. Regner ikke med at solskinnshistorier om andre gravide er det su ønsker å høre mest om...

Får virkelig håpe du finner en løsning snart og at ditt aller største ønske blir oppfylt

Så koselig at mannen din leser om fosterutvikling på eiga hand. Det viser jo at han er meir opptatt av graviditeten, enn det han kanskje visar. Du har nok heilt rett i at grunnen til at kjæresten min ikkje er så engasjert i prøvinga foreløpig, er fordi han i utgangspunktet egentlig ikkje ønskte seg barn enda. For han er det sikkert heilt greit at ting tar litt tid. Og når han ser slik på det, så er det nok vanskelig for han å skjønna korleis eg har det!

Eg har vore nokre korte turar innom dagboka / bloggen din og lest nokre få innlegg innimellom, men eg har ikkje skreve noko på ei stund. Klarar liksom ikkje å henga heilt med lenger i det som skjer i livet ditt. Før leste eg jo absolutt alle innlegga i dagboka di, og hadde full oversikt! Håpar eg snart føler meg klar for å bli like aktiv igjen på KG, som det eg var før!

Kjekt at du har vore på ultralyd, og fått termin! Eit junibarn høyrest supert ut! Eg er så glad for at alt går så bra for deg denne gangen! Tenk, til sommaren blir du mamma for aller første gang! Er ikkje det fantastisk og uvirkelig å tenka på?

Har fått med meg at det ikkje går så bra med hunden, og at dåke ikkje kan ha han lenger. Ikkje noko kjekt.

Ønskjer deg ein riktig fin kveld, jente 79!

Endret 28. november 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Jeg hadde jo ingen IKM dato. Men hvis termin datoen jeg fikk på ultralyd forrige uke stemmer skulle min IKM vært på en lørdag. Testen jeg tok torsdags morgen var hvit som snø. Var overbevist om at jeg ikke var gravid.

Hadde ingen symptomer. Har jo omtrent ikke hatt noen enda...

Nå tempet ikke jeg. Så hvordan kurven min var aner jeg ikke. Men jeg var helt overbevist om at jeg ikke var gravid. Var på ferie, koste meg som normalt. Prøvde å glemme hele greia og teste positivt på ettermiddagen tirsdagen etter.

Så ikke gi håper helt opp, selv om det selvfølgelig er greit å være realistisk...

Eg lovar å ikkje gi opp alt håpet heilt enda - men det er bedre å vera realistisk, enn å vera altfor optimistisk! Går eg rundt og innbiller meg at eg er gravid, til tross for at alt tyder på at eg ikkje er det - så får eg meg nok berre einda ein kraftig nedtur. Og det held med ein stor skuffelse i kvar prøveperiode!

[Mirabella76]

Eg har forresten ein positiv nyhet, midt oppi all elendigheten! Fekk brev frå gynekologen min i dag, om at begge eggledarane mine er normale, og at blodprøvane var fine. :-D Eg er utrulig letta over å få ein slik beskjed! Viss eg hadde hatt tette eggledarar i tillegg til PCOen, så veit eg virkelig ikkje kva eg hadde gjort! No er det iallfall håp om at eg ikkje treng noko anna enn pergo for å bli gravid - og det gir meg iallfall litt meir håp om at det skal gå bra for oss også etterkvart!

[Gjest imli]

Bra med en god nyhet oppi alt sammen da!

Men det er jo mulig å teste negativt så tidlig. Jeg testa ikke før 2 dager etter IKM og streken var ganske svak...

[jente 79]

Så koselig at mannen din leser om fosterutvikling på eiga hand. Det viser jo at han er meir opptatt av graviditeten, enn det han kanskje visar. Du har nok heilt rett i at grunnen til at kjæresten min ikkje er så engasjert i prøvinga foreløpig, er fordi han i utgangspunktet egentlig ikkje ønskte seg barn enda. For han er det sikkert heilt greit at ting tar litt tid. Og når han ser slik på det, så er det nok vanskelig for han å skjønna korleis eg har det!

Eg har vore nokre korte turar innom dagboka / bloggen din og lest nokre få innlegg innimellom, men eg har ikkje skreve noko på ei stund. Klarar liksom ikkje å henga heilt med lenger i det som skjer i livet ditt. Før leste eg jo absolutt alle innlegga i dagboka di, og hadde full oversikt! Håpar eg snart føler meg klar for å bli like aktiv igjen på KG, som det eg var før!

Kjekt at du har vore på ultralyd, og fått termin! Eit junibarn høyrest supert ut! Eg er så glad for at alt går så bra for deg denne gangen! Tenk, til sommaren blir du mamma for aller første gang! Er ikkje det fantastisk og uvirkelig å tenka på?

Har fått med meg at det ikkje går så bra med hunden, og at dåke ikkje kan ha han lenger. Ikkje noko kjekt.

Ønskjer deg ein riktig fin kveld, jente 79!

Tror det hjalp veldig for mannen å se den lille krabaten på ultralyd. Ble litt mer virkelig da.

Dermed er det jo mer interessant å lese om det også...

Skjønner det kan være vanskelig å henge med. Blir jo stadig noen nye sider... Skjønner godt du ikke føler for å være like aktiv. Du er velkommen når du er innom vet du

Veldig rart å tenke på at jeg kanskje er mamma i juni. fortsatt litt redd for at noe skal gå galt. Men føles veldig uvirkelig ja... Rart å tenke på at jeg og mannen skal bli foreldre.

Nei, synd med voffs. Blir trist og stille hjemme. Men er det beste for han, så da må vi bare gjøre det...

Tror jula hadde blitt slitsom for han. Vi reiser mye rundt i jula. Får heller kose oss de siste dagene nå.

God natt til deg

Eg lovar å ikkje gi opp alt håpet heilt enda - men det er bedre å vera realistisk, enn å vera altfor optimistisk! Går eg rundt og innbiller meg at eg er gravid, til tross for at alt tyder på at eg ikkje er det - så får eg meg nok berre einda ein kraftig nedtur. Og det held med ein stor skuffelse i kvar prøveperiode!

Tror det er best å være litt pessimistisk ja... Bedre med en positiv overraskelse enn å gå helt i kjelleren.

Får håpe det ordner seg om ikke så lenge

Eg har forresten ein positiv nyhet, midt oppi all elendigheten! Fekk brev frå gynekologen min i dag, om at begge eggledarane mine er normale, og at blodprøvane var fine. :-D Eg er utrulig letta over å få ein slik beskjed! Viss eg hadde hatt tette eggledarar i tillegg til PCOen, så veit eg virkelig ikkje kva eg hadde gjort! No er det iallfall håp om at eg ikkje treng noko anna enn pergo for å bli gravid - og det gir meg iallfall litt meir håp om at det skal gå bra for oss også etterkvart!

Så bra Da er det i hvert fall litt mer håp. Bare finn deg en litt greiere gynekolog, så kanskje det blir pergo på deg om ikke så lenge.

[Knøttet]

Ja, det er noko stort tull! Prøva i eit heilt år liksom, når gynekologen har påvist policystiske ovarier hos meg!

Eg synst kjæresten min bekymrar seg altfor lite! Men eg trur nok det har stor samanheng med at det ikkje er så viktig for han å få barn akkurat no, og at han synst det er greit at det tar litt tid før det skjer noko.

Dustegynekolog!

Skjønner godt at du synes kjæresten din bekymrer seg for lite... og tror du har rett i hvorfor han gjør det også. Dessuten, som jeg har sagt før, så opplever ikke mannfolkene dette på samme måte som oss...

Så bra med god nyhet!! :-D

Skjønner godt at du ikke er like aktiv innen dagbøkene lengre, så ikke tenk på det!

[GlamCat]

Så bra at du har kommet så langt i utredningen allerede, når jeg tenker på at jeg må gjennom alt dette blir jeg kvalm...

Og jeg skjønner deg godt at du ikke er så ofte her, av og til vurderer jeg selv å slette meg og dagboka mi....ikke så moro når det er ingenting som skjer, men jeg liker fortsatt å lese i andres dagbøker

Håper det ordrer seg snart for deg Mannen min også tar det ikke så ille opp at jeg ikke blir gravid, men jeg forstår at han opplever det annerledes enn meg, så jeg leter etter trøst her Går det noen år uten at jeg blir gravid da begynner han nok å bekymre han også.

Ha en fin helg Mirabella

[jente 79]

God helg, Mirabella

[Mirabella76]

Bra med en god nyhet oppi alt sammen da!

Men det er jo mulig å teste negativt så tidlig. Jeg testa ikke før 2 dager etter IKM og streken var ganske svak...

Ja, eg trengte virkelig ein positiv nyhet no! Veldig glad for at eggledarane mine var normale, så har eg iallfall ei bekymring mindre.

Mensen kom dessverre no på måndag. Eg vart på ingen måte overraska, for eg hadde skjønt ei god stund kva veg det gjekk. Og eg hadde grene og vore sint fleire dagar før mensen kom, og fått ut det meste av dei vonde følelsane for denne gang. Egentlig greit å vera forberedt, så slapp eg å bli altfor skuffa når mensen dukka opp. Men det var utrulig kjipt at det ikkje skulle gå denne gangen heller, for eg hadde virkelig større forhåpningar enn nokon gang før!

Noko anna som er utrulig kjipt, er at det ikkje blir meir prøving dette året, fordi kjæresten min er på jobb i Nordsjøen. I verste fall går me også glipp av prøvinga i januar. Hadde aldri trudd at det skulle ta så lang tid å bli gravid, og at eg skulle bli ein slitar. Det er trist å måtte innsjå at eg skulle enda opp som ein av dei uheldige, som strevar med å bli gravid...

[Mirabella76]

Tror det hjalp veldig for mannen å se den lille krabaten på ultralyd. Ble litt mer virkelig da.

Dermed er det jo mer interessant å lese om det også...

Skjønner det kan være vanskelig å henge med. Blir jo stadig noen nye sider... Skjønner godt du ikke føler for å være like aktiv. Du er velkommen når du er innom vet du

Veldig rart å tenke på at jeg kanskje er mamma i juni. fortsatt litt redd for at noe skal gå galt. Men føles veldig uvirkelig ja... Rart å tenke på at jeg og mannen skal bli foreldre.

Nei, synd med voffs. Blir trist og stille hjemme. Men er det beste for han, så da må vi bare gjøre det...

Tror jula hadde blitt slitsom for han. Vi reiser mye rundt i jula. Får heller kose oss de siste dagene nå.

God natt til deg

Tror det er best å være litt pessimistisk ja... Bedre med en positiv overraskelse enn å gå helt i kjelleren.

Får håpe det ordner seg om ikke så lenge

Så bra Da er det i hvert fall litt mer håp. Bare finn deg en litt greiere gynekolog, så kanskje det blir pergo på deg om ikke så lenge.

Å, så herlig det må vera å ha ein liten baby i magen! :rødme: Drøymer meg heilt vekk eg, når eg tenker på at det kunne ha vore meg, om eg hadde vore like heldig som deg. Håpar virkelig at eg også får oppleva å gå gravid, for det er mitt aller største ønske i livet, å få bli mamma!

Kjekt å vita at eg er velkommen innom dagboka og bloggen din, når eg har lyst!

Trist at det måtte bli slik det vart, med hunden dåkas. Men det er sikkert godt å ha gode minner frå tida saman med han, i staden for å måtte sitja igjen med dårlige minner om når hunden var sjuk og elendig. For det var vel slik det hadde blitt, om dåke hadde utsett det heile. No hadde han vel eit ganske bra liv, heilt til siste dag? Og det er nok heilt sikkert veldig fint for dåke å tenka på, at han slapp å lida. Sender ein stor klem til deg, og håpar at det går bra med deg.

Eg fekk som sagt ingen positiv overraskelse, for mensen kom på måndag. Så eg er veldig glad for at eg var realistisk, og ikkje tok heilt av, sjølv om eg hadde håp om at eg var gravid! No var eg forberedt, og takla derfor skuffelsen mykje bedre enn eg ville ha gjort, om eg hadde vore superoptimistisk før mensen kom.

Bør vel skaffa meg ein ny gynekolog, ja - slik at eg kan få koma i gang med pergo snart!

Endret 5. desember 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Dustegynekolog!

Skjønner godt at du synes kjæresten din bekymrer seg for lite... og tror du har rett i hvorfor han gjør det også. Dessuten, som jeg har sagt før, så opplever ikke mannfolkene dette på samme måte som oss...

Så bra med god nyhet!! :-D

Skjønner godt at du ikke er like aktiv innen dagbøkene lengre, så ikke tenk på det!

Uff, no får eg så dårlig samvittighet for at eg ikkje besøker di, jente 79 og andre sine dagbøker for tida. Eg synst dåke er supre jenter, som eg har hatt stor glede av å følgja her inne på KG! Men eg trur at eg på ein måte treng litt avstand frå å lesa om alle som er gravide for tida, når eg sjølv strevar med å få det til. Me var jo prøvarar samtidig, så då følest det litt sårt når andre som begynte prøvinga omtrent på same tid som meg, no er ganske mange månader på veg med ein liten spire. Eg er nok litt misunnelig, for å vera heilt ærlig. Men håpar eg snart kjem over slike tankar, og føler for å bli meir aktiv her på KG igjen!

Dum gynekolog eg har, ja! Og litt kjipt at kjæresten min ikkje skjønnar heilt kor vondt det er for meg å prøva månad etter månad, uten å bli gravid. Og så føler eg at han heile tida er opptatt av å leggja skylda på meg, for at me ikkje får det til - fordi alt ikkje er som det skal med meg. Kjæresten min meinar at han har topp sædkvalitet, sjølv om han aldri har tatt nokon sædprøve!

Men eg meinar at sjølv om ingenting er i veien med han, så blir det for dumt å anklaga meg for at me ikkje får det til. For det er ingen i verden som ønskjer seg barn meir enn meg - eg ønskjer virkelig meir enn alt anna i verden, at eg skal bli gravid snart! Det at eg har vore så uheldig at eg ikkje blir gravid, er jo ikkje min feil! Det er verken min eller kjæresten min sin feil at det er slik, me har berre vore uheldige. Så at eg skal få skylda for at me ikkje har fått det til enda, gjer meg trist.

Kjæresten min kom også med ein kommentar her ein dag, om at alle han kjente vart gravide når dei ville det, uten problem! Indirekte meinta han jo å seia at eg måtte vera heilt unormal som ikkje fekk til å bli gravid, når "alle" andre fekk det til så lett! Det er veldig sårande å få sånne kommentarar frå kjæresten min, der han seier indirekte at eg ikkje er bra nok, som ikkje klarar å få til noko så enkelt som å bli gravid...

[Mirabella76]

Så bra at du har kommet så langt i utredningen allerede, når jeg tenker på at jeg må gjennom alt dette blir jeg kvalm...

Og jeg skjønner deg godt at du ikke er så ofte her, av og til vurderer jeg selv å slette meg og dagboka mi....ikke så moro når det er ingenting som skjer, men jeg liker fortsatt å lese i andres dagbøker

Håper det ordrer seg snart for deg Mannen min også tar det ikke så ille opp at jeg ikke blir gravid, men jeg forstår at han opplever det annerledes enn meg, så jeg leter etter trøst her Går det noen år uten at jeg blir gravid da begynner han nok å bekymre han også.

Ha en fin helg Mirabella

Eg er absolutt glad for at eg er i gang med utredninga, ja - sjølv om eg såklart skulle ønskja at eg vart gravid uten problem, og slapp å gå gjennom alle mulige kjipe undersøkelsar! Det sliter veldig på forholdet, å ikkje klara å bli gravid. Merkar at eg er i dårlig humør nesten heile tida, og det er ikkje noko kjekt verken for meg eller kjæresten min. Håpar virkelig at eg får hjelp snart, og at det skjer noko - for eg orkar ikkje å gå rundt i all evighet slik det er no, der eg føler at me prøver månad etter månad, til ingen nytte...

Då eg lagde dagboka mi, håpte og trudde eg at den fort skulle gå over til ei graviditetsdagbok! Men slik skulle det altså ikkje bli. Skjønnar godt at du har vurdert å sletta dagboka di, for eg har tenkt den same tanken sjølv. Ikkje kjekt når tida går, uten at det skjer noko som helst! Men samtidig synst eg jo det er godt å ha dagboka mi å skriva i, når eg har mange tankar og følelsar inni meg, som eg må få ut. Det får heller vera at eg er mindre aktiv her inne enn før, så lenge eg har mulighet til å "skriva av meg" i dagboka mi, når eg føler behov for det!

Kryssar fingrane for at me snart blir gravide, både eg og du! Det synst eg virkelig me fortener.

Endret 5. desember 2007 av Mirabella76

[Knøttet]

:troester:

Ikke ha dårlig samvittighet for at du føler deg sjalu, og ikke føler for å være i andres graviditets- eller prøverdagbøker. Jeg skjønner deg veldig godt når du er i den situasjonen du er!!

Dårlig gjort av kjæresten din å legge skylda på deg... Håper det bare er det at han ikke skjønner hvor sårt det er for deg

Håper det går bra med deg, og jeg har stor tro på at du også blir gravid!!!

[GlamCat]

Jeg vet at det går bra til slutt, selv om jeg skulle ønske det skjedde med en gang, men tenk at det er helt sikkert meningen med alt.

[Gjest imli]

Så dårlig gjort av kjæresten å legge skylda på deg, da. Det gjør jo ikke akkurat saken bedre. Feil kan det jo være med dere begge for den saks skyld...

Husk også at dere bare har prøvd i, er det tre måneder? fire? Er ikke sikkert det er noe feil, kan godt hende du har hatt EL, men at det bare ikke har klaffa enda. Gjennomsnittsparet bruker et halvt år på å bli gravide, 90% klarer det innen et år og 95% innen to år. Så dere har statistikken på deres side, om ikke annet

Men jeg skjønner godt at dette ikke er lett, altså. Jeg var i alle fall overbevist om at det var noe galt med meg, så jeg ikke kunne få barn. Det har jeg trodd i mange år egentlig... Aner ikke hvorfor. Allikevel ble jeg gravid ganske lett, etter fire måneder. Ble for øvrig gravid like etter et gynekologbesøk hvor jeg fikk innvendig UL og full sjekk, og gyn. mente alt var som det skulle. Da løsna det litt for meg, og jeg tenkte ikke så mye over det lenger, ble roligere ift hele prøvinga. Så derfor tenker jeg at det kan hjelpe deg å komme til en gynekolog som er mer positiv og vennlig innstilt.

Lykke til framover i alle fall.

[jente 79]

Å, så herlig det må vera å ha ein liten baby i magen! :rødme: Drøymer meg heilt vekk eg, når eg tenker på at det kunne ha vore meg, om eg hadde vore like heldig som deg. Håpar virkelig at eg også får oppleva å gå gravid, for det er mitt aller største ønske i livet, å få bli mamma!

Kjekt å vita at eg er velkommen innom dagboka og bloggen din, når eg har lyst!

Ja, det er en herlig og litt uvirkelig følelse :rødme:

Det er veldig slitsomt for noen, men jeg har heldigvis sluppet billig unna... Selv om en på en måte savner symptomer for å vite at alt er greit.

Nå for tida har jeg en liten følelse i magen. Klarer ikke å sette ord på det, men begynner virkelig å tro på det nå og gleder meg veldig til juni :rødme:

Kom innom når du føler for det. Koselig å "se" deg av og til. Men hold deg langt unna når du føler at du ser og hører nok om gravide kvinnfolk. Skjønner det kan være litt tungt.

Trist at det måtte bli slik det vart, med hunden dåkas. Men det er sikkert godt å ha gode minner frå tida saman med han, i staden for å måtte sitja igjen med dårlige minner om når hunden var sjuk og elendig. For det var vel slik det hadde blitt, om dåke hadde utsett det heile. No hadde han vel eit ganske bra liv, heilt til siste dag? Og det er nok heilt sikkert veldig fint for dåke å tenka på, at han slapp å lida. Sender ein stor klem til deg, og håpar at det går bra med deg.

Ja, det var veldig trist. Dessverre er det sånt som skjer. Det ville skjedd snart uansett, så godt å gjøre det når vi følte for det. Ikke når vi var nødt...

Eg fekk som sagt ingen positiv overraskelse, for mensen kom på måndag. Så eg er veldig glad for at eg var realistisk, og ikkje tok heilt av, sjølv om eg hadde håp om at eg var gravid! No var eg forberedt, og takla derfor skuffelsen mykje bedre enn eg ville ha gjort, om eg hadde vore superoptimistisk før mensen kom.

Bør vel skaffa meg ein ny gynekolog, ja - slik at eg kan få koma i gang med pergo snart!

Uff, kjedelig at det ikke klaffet. Men godt du var forberedt.

Håper dere får prøvd snart igjen da, selv om jeg skjønner dette ikke er enkelt...

Kanskje greit å benytte prøvepausen til å skaffe ny gynekolog. Kanskje du har pergo når dere får prøvd igjen.

Uff, no får eg så dårlig samvittighet for at eg ikkje besøker di, jente 79 og andre sine dagbøker for tida. Eg synst dåke er supre jenter, som eg har hatt stor glede av å følgja her inne på KG! Men eg trur at eg på ein måte treng litt avstand frå å lesa om alle som er gravide for tida, når eg sjølv strevar med å få det til. Me var jo prøvarar samtidig, så då følest det litt sårt når andre som begynte prøvinga omtrent på same tid som meg, no er ganske mange månader på veg med ein liten spire. Eg er nok litt misunnelig, for å vera heilt ærlig. Men håpar eg snart kjem over slike tankar, og føler for å bli meir aktiv her på KG igjen!

Naturlig å føle det sånn når det tar tid for dere og klaffer så lett for oss andre.

Jeg hadde nok følt det sånn selv også. Det vil snu seg når du sitter der med stor mage selv

Håper det ordner seg om ikke så lenge.

Dum gynekolog eg har, ja! Og litt kjipt at kjæresten min ikkje skjønnar heilt kor vondt det er for meg å prøva månad etter månad, uten å bli gravid. Og så føler eg at han heile tida er opptatt av å leggja skylda på meg, for at me ikkje får det til - fordi alt ikkje er som det skal med meg. Kjæresten min meinar at han har topp sædkvalitet, sjølv om han aldri har tatt nokon sædprøve!

Men eg meinar at sjølv om ingenting er i veien med han, så blir det for dumt å anklaga meg for at me ikkje får det til. For det er ingen i verden som ønskjer seg barn meir enn meg - eg ønskjer virkelig meir enn alt anna i verden, at eg skal bli gravid snart! Det at eg har vore så uheldig at eg ikkje blir gravid, er jo ikkje min feil! Det er verken min eller kjæresten min sin feil at det er slik, me har berre vore uheldige. Så at eg skal få skylda for at me ikkje har fått det til enda, gjer meg trist.

Kjæresten min kom også med ein kommentar her ein dag, om at alle han kjente vart gravide når dei ville det, uten problem! Indirekte meinta han jo å seia at eg måtte vera heilt unormal som ikkje fekk til å bli gravid, når "alle" andre fekk det til så lett! Det er veldig sårande å få sånne kommentarar frå kjæresten min, der han seier indirekte at eg ikkje er bra nok, som ikkje klarar å få til noko så enkelt som å bli gravid...

Dette er helt utrolig ufølsom og unødvendig av kjæresten din å si...

Blir satt ut jeg... Jeg regner med at du har mer enn nok tanker og bekymringer i hodet ditt som det er. Du trenger en omtenksom kjæreste som støtter deg, ikke en som bare gjør alt enda verre for deg...

Det er et faktum at enkelte sliter mer enn andre. Det siste de trenger er bebreidelse fra den en er glad i

Jeg vet ikke om det går an å snakke med han. Han har jo ikke akkurat vist evne til å forandre seg før. Men dette går ikke an. Du har ønsket dette i mange år, han har holdt igjen. Og når det da viser seg at du ikke blir så lett gravid så kan han i det minste støtte deg.

Klart han kan ha problemer med sæden sin også. Det er da ikke bevist at den er bra før du sitter der med kulemage...

Håper dette ordner seg snart, Mirabella. Men jeg skulle ønske du hadde hatt en kjæreste som behandlet deg bedre