Gå til innhold

Hadde du stoppet?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det var sikkert mange andre som også bare kjørte forbi, det er vel en trend i samfunnet dette, å ikke bry seg. For noen år siden var jeg vitne til at en mann prøvde å begå selvmord ved å kaste seg foran en bil, bilen fløytet irritert for å få mannen ut av veien og kjørte så videre, ikke en eneste av de tjue bilene som observerte dette stoppet. Jeg måtte faktisk ut på motorveien for å stoppe en bil (hadde ikke mobil), og det tok lang tid før noen gjorde det, fikk ringt politiet som så kom og tok seg av mannen. Kunne ikke gjøre stort selv, lille meg, mannen var stor og så veldig forstyrret ut, gikk videre langs veien og ventet på en ny sjanse til å kaste seg uti. Helt forferdelig å se at bilene bare kjørte forbi.

Ære være alle som fremdeles bryr seg om andre.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Jeg ville også stoppet, men å si at han ikke fortjener å være min kjære er da litt underlig når du ikke kjenner han i det hele tatt...

Sa ikke at han ikke fortjente å være din kjære, men bli kalt kjære. Og da tenkte jeg på hvor sinna du virka da du skrev innlegget :slåss: . Jeg hadde ikke fått til å kalle mannen min for "kjære" hvis jeg var forbanna på`n.

Gjest *Magica*
Skrevet

Jeg hadde stoppet.

For meg er det en helt selvfølgelig ting, men det har ikke alltid vært sånn.

Gjest Pia 30.08.08
Skrevet
Sa ikke at han ikke fortjente å være din kjære, men bli kalt kjære. Og da tenkte jeg på hvor sinna du virka da du skrev innlegget :slåss: . Jeg hadde ikke fått til å kalle mannen min for "kjære" hvis jeg var forbanna på`n.

Kjære er kjære uansett :)

Skrevet

Jeg tror nok jeg ville stoppet, ja. Som noen sa tidligere så ville det vært avhengig av hvordan jeg oppfattet situasjonen. Jeg ville nok synes det var skummelt at gutten sto ved en veldig traffikert vei uansett og fått ham på hjemvei. Håper andre hadde hjulpet min sønn hvis han hadde gått seg bort, eller kommet bort fra oss...

Gjest Gjest
Skrevet

Ja jeg tror nok jeg ville ha stoppet. Som en annen sa så er det en økende tendens i samfunnet vårt å ikke bry seg om sine medmennesker. Husker en gang jeg var i 13-års-alderen. Jeg var ute å syklet og plutselig fikk jeg mensen. Hadde ikke smertestillende på meg å fikk utrolig vondt etterhvert. Jeg måtte halvveis sette meg /halvveis legge meg ned på fortauet, så vondt var det. Det var biler som kjørte forbi absolutt hele tiden, noen av de så rart i min retning men ingen gjorde mine til stoppe å spørre om jeg trengte hjelp! Jeg lå nesten langflat utover fortauet. Etter 10-15 min. måtte jeg bare samle krefter til å komme meg hjem....Kanskje en digresjon dette,men ville fram til at folk er utrolig lite hjelpsom enkelte ganger.

Skrevet

Stoppet faktisk i en lignende situasjon i natt jeg.

Kjørte en venninne hjem etter en venninnemiddag, og møtte på en guttunge som gikk i veikanten. Ikke veldig traffikert vei da, men klokka var sikkert halv ett, og ungen var i barneskolealder. Vi stoppa ikke fordi vi ikke rakk det før vi var forbi, og så tenkte vi at han sikkert bare skulle gå mellom to hus veldig nært hverandre. (Fra besteforeldre til foreldre f.eks) Men da jeg kjørte tilbake så møtte jeg på samme gutten fremdeles vandrende etter veien, en kilometer lengre borte.

Da stoppa jeg og lurte på om han trengte hjelp til noe, låne telefon eller sånn. Han svarte at telefonen til mamman hans var "ødelagt. Så da tilbød jeg meg å kjøre ham hjem. Og gutten bodde altså ca 3 km derfra. Han var en 10 - 11 år tenker jeg. Ble helt sjokkert jeg over at en så ung gutt var ute og gikk så langt midt på natta. Kjørte ham hjem og han smatt ut av bilen og takket pent for skyssen. Jeg rakk ikke engang å spørre om det var noen hjemme, før han var inne. Men det stod en bil utenfor.

I dag sitter jeg og lurer på om jeg skal ringe til en jeg kjenner som er lærer på skolen han går på. Føler litt behov for å fortelle det til noen som kjenner ham, så de kan ha øynene litt åpne. Han virket så trist, stakkar liten.

Skrevet

Uff, slike ting er trist. Dessverre er dette en tendens som blir mer og mer vanlig.

Jeg var i et skianlegg her for et par år siden. Vi var nesten helt på toppen, bare de upreparerte løypene lå ovenfor oss. Var sammen med et vennepar av familien. Hørte plutselig at det var en som ropte ovenfra de upreparerte løypene, og fikk øye på en mann som lå der oppe. Det var mange som stoppet og så opp, men alle kjørte bare videre. Jeg sa til venneparet at vi måtte sjekke hva som hadde skjedd, men de sa vi ikke burde bry oss. Jeg tok av meg skiene og gikk opp. Mannen hadde revet av en stor bit av låret, med boblebukse og det hele! Jeg så rett inn til beinet! Fy søren så skuffet jeg ble over menneskeheten den dagen, at det går an å overse slike hendelser!? Men er visst ingen som vil bry seg lenger...

Fortsett å bry deg trådstarter!

(Kan også nevne at jeg mange år var i et fosterhjem hvor vi ble mishandlet, men ingen ville gripe inn eller si fra til barnevernet selv om de hadde mistanke...)

Skrevet

Jeg hadde stoppet..

Blir skremt av slike historier som Ce'Nedra forteller. Tenk om man en dag ligger der selv, og ingen gidder å hjelpe deg.

Gjest Miss Cutie
Skrevet

Ja, jeg hadde stoppet. Det er et lite barn og gudene vet hva som kunne skjedd. Når det gjelder barn så er jeg veldig "involvert". Hadde ikke klart å bare kjøre forbi. Hadde gått ut av bilen og sørget for h*n kom til foreldrene eller de h*n var med.

Gjest Miss Cutie
Skrevet
Nå er jeg skikkelig suuuuur på kjære her altså.. Kjørte hjem fra mamma i stad, og plutselig sto det en liten kar (rundt 4/5 kan jeg tenke meg) ved veien og hyylte. Jeg ba kjære om å snu så jeg kunne spørre om han hadde gått seg bort, men kjære bare spøkte det vekk og kjørt vidre! :frustrert:

Blei helt paff jeg, her sto han ved en traffikert vei, og med jernbanelinja rett ved og så skikkelig fortvila ut. Greit, han kunne kanskje bodd rett over gata og bare ha krangla med en kompis, MEN han kunne også ha gått seg bort og ikke klare å finne veien hjem. Jeg trodde faktisk han kødda med meg først, men han kjørte bare vidre.

Hadde du stoppa eller kjørt vidre? Er det bare jeg som er overfølsom her eller?

Vil legge til at jeg hadde ikke latt min "kjære" kjøre videre. Hadde forlangt at han stoppet.

Gjest Bodillen
Skrevet

Jeg hadde garantert stoppet, og det hadde mannen min også.

Gjest Frysepulver
Skrevet

Selvsagt hadde jeg stoppet! Tenk om man dagen etter kunne lese om "trafikkdrept barn"???

Gjest Piper
Skrevet

Jeg har stoppet og kjørt et barn hjem før, og hadde gjort det igjen. Det er utrolig kaldt å ikke gjøre det, men enkelte er tydeligvis mer opptatt av seg og sitt og klarer ikke å forstå at det er snakk om et lite barn.

Og hadde min mann kjørt videre som det TS sin mann gjorde, ville jeg vært så rasende at han rett og slett ikke ville kjørt videre. Og hadde han kjørt videre, ville ejg bedt han stoppet for å satt meg av. Jeg hadde aldri akseptert at han kjørte videre, uten å hjelpe det lille barnet.

Og jeg hadde hatt store problemer med å sagt "min kjære" til en så følelseskald mann, og ville i alle fall vurdert om han var noe farsemne i det hele tatt når han kunne velge noe slikt.

Gjest Pia 30.08.08
Skrevet
Jeg har stoppet og kjørt et barn hjem før, og hadde gjort det igjen. Det er utrolig kaldt å ikke gjøre det, men enkelte er tydeligvis mer opptatt av seg og sitt og klarer ikke å forstå at det er snakk om et lite barn.

Og hadde min mann kjørt videre som det TS sin mann gjorde, ville jeg vært så rasende at han rett og slett ikke ville kjørt videre. Og hadde han kjørt videre, ville ejg bedt han stoppet for å satt meg av. Jeg hadde aldri akseptert at han kjørte videre, uten å hjelpe det lille barnet.

Og jeg hadde hatt store problemer med å sagt "min kjære" til en så følelseskald mann, og ville i alle fall vurdert om han var noe farsemne i det hele tatt når han kunne velge noe slikt.

Nå er det kanskje ikke helt på sin plass å dømme meg og min kjære på denne måten? Oioioi... Her har mnan lest et eneste innlegg og kjenner både meg og forloveden bedre enn noen som kjenner oss IRL hvertfall, det er jo helt tydelig.

Gjest Piper
Skrevet
Nå er det kanskje ikke helt på sin plass å dømme meg og min kjære på denne måten? Oioioi... Her har mnan lest et eneste innlegg og kjenner både meg og forloveden bedre enn noen som kjenner oss IRL hvertfall, det er jo helt tydelig.

Har jeg sagt at jeg kjenner dere? Først skriver du et innlegg der du klager på at han kjørte videre, men med en gang han blir kritisert for valget sitt så tar du han i forsvar. Helt greit, men som jeg sa ville ejg vurdert om en slik mann var et farsemne, for i mine øyne var det utrolig kaldt gjort av han.

Og jeg begynner faktisk å lure på om du egentlig var så sinne på han, eller om du bare later som du var sinna her inne. Høres ikke mye sinna ut nå i allefall.

Og ja jeg dømmer mennesker som er så kalde som det der

Gjest Pia 30.08.08
Skrevet
Har jeg sagt at jeg kjenner dere? Først skriver du et innlegg der du klager på at han kjørte videre, men med en gang han blir kritisert for valget sitt så tar du han i forsvar. Helt greit, men som jeg sa ville ejg vurdert om en slik mann var et farsemne, for i mine øyne var det utrolig kaldt gjort av han.

Og jeg begynner faktisk å lure på om du egentlig var så sinne på han, eller om du bare later som du var sinna her inne. Høres ikke mye sinna ut nå i allefall.

Og ja jeg dømmer mennesker som er så kalde som det der

Jeg har ikke tatt han i forsvar i det hele tatt. Og nå er det forskjell på å være sinna og å være oppfarende. Ser ingen grunn til å ta helt av uansett, ingenting blir bedre av å være sur og grinete. Kjære fikk høre akkurat hva jeg mente om saken, og han angret etterpå. Enkelt og greit.

Skrevet
Har jeg sagt at jeg kjenner dere? Først skriver du et innlegg der du klager på at han kjørte videre, men med en gang han blir kritisert for valget sitt så tar du han i forsvar. Helt greit, men som jeg sa ville ejg vurdert om en slik mann var et farsemne, for i mine øyne var det utrolig kaldt gjort av han.

Og jeg begynner faktisk å lure på om du egentlig var så sinne på han, eller om du bare later som du var sinna her inne. Høres ikke mye sinna ut nå i allefall.

Og ja jeg dømmer mennesker som er så kalde som det der

Så er vi på an igjen..

Skrevet

Jeg hadde stoppet. Jeg blir bare fortvilet jeg ser et barn har mistet foreldrene på et kjøpesenter.

Jeg håper at en slik tråd som dette fører med seg noe positivt, nemlig at flere bryr seg. Jeg savner virkelig det i vår samfunn. Barna er alle vårt ansvar, det mener nå jeg. Tenk deg selv om du hadde vært dette barnet, ville ikke du ha hatt hjelp?

Skrevet

Ville ha stoppet uten tvil! Dessverre tror jeg det er mange i dagens samfunn som bryr seg for lite.. Hadde en episode på et kjøpesenter her om dagen da jeg plutselig så en liten gutt på 3-4 år som sto og hylgråt midt i en mengde av mennesker, folk raste bare forbi og var opptatt med sitt.. Jeg kom meg bort til gutten som hadde kommet bort fra moren sin. Etter å ha tatt gutten med til informasjonen ble mor og sønn snart gjenforent:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...