Obiora i Trondheim

[Tule]

Jeg mener selv jeg er meget bevisst på den rollen politiet har i samfunnet, og jeg er også av den formening at folk som ikke passer i yrket, bør finne seg noe annet å gjøre. Og det skjer hele tiden. Det er bare det at det omtales ikke i offentligheten fordi det bla.a er rene personalsaker der man faktisk har krav på visse begrensinger i offentlig informasjon.

Det er ikke hvem som helst som kan utdanne seg til politiyrket. det stilles en rekke formelle krav, og selve utdannelsen består av 3 årig høyskoleutdanning. Utsiling av uegnede studenter pågår i hele denne prosessen. Det er altså ikke nok å være "mobbet som barn".

Det jeg synes kommer veldig til uttrykk gjennom bl.a. denne tråden er hvor lite folk flest skjønner av den rollen polititjenestemenn/ kvinne har. Vi har altså en etat som vi setter til å forsøke å løse de mest EKSTREME av konflikter og problemer i samfunnet vårt. Denne etaten skal bemannes av et tverrsnitt av den norske befollkningen. (politisk mål) Denne etaten jobber døgnet rundt med de ekstreme problemsstillingene som bl.a. av og til krever bevepning.

Vi har i det siste hørt om to tilfeller med dødelig utgang. Jeg mener det er tragisk, men ikke desto mindre så skjer dette svært skjelden i Norge i forhold til andre land. Skal vi så forlange at vi skal ha et politi som aldri gjør feil og korsfeste hver gang det går galt?

Jeg mener man bør ta tak der handlingene åpenbart har vært av straffbar karakter. Men det kan faktisk gå alldeles galt selv om det ikke begås straffbare handlinger. Dette fordi oppgavene ofte er/ eller utvikler seg til å bli ekstreme. De aller fleste tjenestemenn/ kvinner i politiet gir LANGT mer av seg selv for å hjelpe andre enn det man kan forlange. Men det står det aldri noe om i avisen. Det finne mange eksempler på politifolk som har ofret eget liv for å redde andre.

Samfunnet bør gå langt for å beskytte de som skal sørge for at alle andre sover godt om natten. Men saken er at vi ikke gjør det. Politifolk må stadig betale med eget liv og helse, siste gang her forleden da en politikvinne ble overkjørt med bil av kriminelle. Er det bare noe denne kvinnen må godta?

I Obiora- saken gikk det galt, men det var først og fremst fordi Obiora slo og motsatte seg den pågripelsen samfunnet har FORPLIKTET tjenestemennene til å foreta. Hadde de forlatt stedet og latt Obiora fortsatt få være der, kan jeg garantere at alle fire ville blitt anmeldt for grov uforstnd i tjenesten. Det er virkelighetene disse folkene må forholde seg til....

Jeg fatter ikke at noen vil ha denne jobben..... :klø:

hei

vordan mener du at vi skal gå inn for og beskytte tjenestemenn kvinner mot og bli påkjørt av kriminelle som har fått tak i bil da :klø: ulyker skjer

en annen ting det er mange gode grunner til og ønske seg en slik jobb, jeg har mange ganger ønsket og vert up nar jeg blir forbikjørt av et fartsvin som ike skule ha vert i nerheten av et førerkort for eksempel

en annen ting er gode pensjonsbetingelser sel om di kanskje ike kommer til og fortsette du kan na gå av når du er 57 i politiet og skule du fole at du ikke er sliten nok til det enda nar du er der kan du søke deg over i en anen etat og fortsete men du har muligheten om du vil det, eler du kan bli privateterforsker

en kan og jobbe med ungdom og fa god kontakt der og forebygge kriminalitet ungdomsavdelingen gjor mye der og hjelper ungdom og ikke fale utpa samen med barnevern og foreldre

desuten nevner du mye ekstremtilfeler her det er ike normalen i Norge, her er det mye mer sma ting som er vanlige, for eksempel rykke ut og be noen som har fest om og dempe musikken, hente in ungene til foreldre som har lat dem leke med atv mit i veien sørge for dirigering av trafiken og ryde op om noen har kjørt pa hverandre, trafikkontroller med påfølgende indraging av førerkort, kontroll hjeme hos folk for for eksempel opbevaring av våpen om di får rad stile patruljering der det ike skjer sa mye ofte er det ike en sa ufarlig job det er mer i byene at det er vanskelig og fa tak i folk ike i distriktene og en grunn til at man sliter i byen er og lonningene i forhold til boligprisene

jeg har lyst til og ta en liten historie som ilustrerer hvordan det er, en i ledelsen i politet her utalte i en pause at han begynte og bli lit lei av noen av disse nyutdannede fra skolen, det hadde skjed at di hadde arestert og lakt i jern en ansat i avisen her da han var pa vei hjem fra job kl 4 og som han sa

"di kler seg jo og som om di skal i krigen, de tar med seg køller og batonger og tre fire håndjern, vi som har vert i krigen en stund vi tar med oss en kølle og et hånjern dersom vi husker det"

det sier jo lit om vor farlig det er men dete er en smaby da det er sikert vere mer sentralt

hilsen

[Tule]

Ja, hvis du burdte ha innsett at slaget kunne medføre en dødsfølge, kan man straffes for uaktsomt drap. Ett slag med flat hånd i ansiktet er neppe av en så alvorlig art at man vanligvis bør kunne innse at døden kan bli en følge? Hvis man skal dømmes for forsettelig drap, må man ha et forsett hed hensyn til dødsfølgen. Eller ihvertfall innse at det kan bli følgen.

hei

dete har jeg en gang snakket med politiadvokat om og du behøver ikke og ha insett risikoen for dødsfølgen for og kune bli strafet for uaktsomt drap, det holder og ha vert uaktsom og det liger jo i ordet at en ike har tenkt pa risikoen for dødsfølgen om man har vert uaktsom uaktsomheten ligger jo der, hade man tenkt pa risikoen vile man jo ha handlet annerledes

skal en dømes for forsetelig drap er det nok og ha ment og påføre skadefølge du handlet da i forsett, jeg viser her til inlegget mit lenger op der jeg gar gjennom dete i detalj, forsettet ligger i det at man vile paføre skade

uanset kommer den an pa retten og vurdere situasjonen man var i og eventuelt om det er formildende eler skjerpende forhold, det er vanskelig og si va en evt dom vil bli men handlingene kvalifiserer til slik som jeg sier

hilsen

[Jalp]

jeg har lyst til og ta en liten historie som ilustrerer hvordan det er, en i ledelsen i politet her utalte i en pause at han begynte og bli lit lei av noen av disse nyutdannede fra skolen, det hadde skjed at di hadde arestert og lakt i jern en ansat i avisen her da han var pa vei hjem fra job kl 4 og som han sa

"di kler seg jo og som om di skal i krigen, de tar med seg køller og batonger og tre fire håndjern, vi som har vert i krigen en stund vi tar med oss en kølle og et hånjern dersom vi husker det"

det sier jo lit om vor farlig det er men dete er en smaby da det er sikert vere mer sentralt

hilsen

Den problemsillingen du beskriver her er klassisk. Eldre ledere som ikke oppfatter de endringene som skjer i kriminalitetsbildet, og som ikke forstår hvorfor de tjenestemenn som er ute og jobber må utstyre seg annerledes enn det han/ hun måtte da vedkommende hadde samme jobb. Måten man utstyrer seg på, sier vel egentlig mer om hvor trygge/ utrygge tjenestemenn/ kvinner faktisk føler seg der ute i "krigen".

Ellers kan det nevnes at politimenn har 6,8 års kortere levetid enn andre menn som er medlemmer av statens pensjonskasse. Å tjenestegjøre på mindre tjenestesteder er ikke mindre farlig, fordi man der ikke kan forvente å få "back-up" hvis noe skjer. Trafikkulykker betyr vanligvis likdeler og lemlestede kropper. Pensjonsalderen for polititjenestemenn er idag 60 år med mulighet for å gå av ved 57 hvis man har stått mange nok år i tjenesten. Nå er denne pensjonsordningen under politisk press, selv om intet tyder på at presset på denne yrkesgruppen har avtatt. Bemanningen i politiet går stadig nedover fordi man ikke har penger til lønn og fordi man ikke utdanner nok til å møte naturlig avgang.

[Gjest Gjest]

Jalp, du har sikkert rett i at politiet er blandt de grupper som har størst tillitt. Men hvor på skalaen tror du SEFO kommer? Mulig vi lever i forskjellige verdener men i min omgangskrets er det få offentlige institusjoner som har mindre tilllitt en SEFO. (Min omgangskrets er typisk akademisk og ikke-kriminell.)

At politiet går opp til eksamen i domstolen hver dag er riktig nok men det gjelder politiets øvrige arbeide. Men her snakker vi om politiets voldutøvelse. Den blir ikke uavhengig vurdert. At media og folket kritiserer den er riktig men det ser det ikke ut som påvirker eller får noen konsekvenser for politiet på noen måte.

[Paradokset]

I seg selv finnes det ikke noe nedsettende i ordet svarting. Dette deskriptive ordet betyr bare noe som har svart farge.

I seg selv er det heller ikke noe nedsettende i å kalle en siouxindianer for en rødhud, eller en asiat for en guling..

Løsrevet fra alle kulturelle konnotasjoner er det bare deskriptive.

Klarer man å se utover det rent språklige vil man ha en viss forståelse for at disse gruppene ikke oppfatter den typen "deskriptive" betegnelser på seg selv særlig hyggelige.

Om du hadde bodd i et land hvor majoriteten av innbyggerne var mørke i huden og du konstant ble referert til som "bleikansiktet" - hadde du sikkert synes det var fint.

Godt at noen kan føle seg som en rebell ved å tråkke på andre...

[Jalp]

Jalp, du har sikkert rett i at politiet er blandt de grupper som har størst tillitt. Men hvor på skalaen tror du SEFO kommer? Mulig vi lever i forskjellige verdener men i min omgangskrets er det få offentlige institusjoner som har mindre tilllitt en SEFO. (Min omgangskrets er typisk akademisk og ikke-kriminell.)

At politiet går opp til eksamen i domstolen hver dag er riktig nok men det gjelder politiets øvrige arbeide. Men her snakker vi om politiets voldutøvelse. Den blir ikke uavhengig vurdert. At media og folket kritiserer den er riktig men det ser det ikke ut som påvirker eller får noen konsekvenser for politiet på noen måte.

For å ta det siste først. De aller fleste saker der politiet må bruke vold i, blir det opprettet vanlig staraffesak. Denne etterforskes på vanlig måte, og det blir vurdert siktelse/ tiltale eller henleggelse. Dette er det påtalemyndigheten som har ansvaret for.

Politiet har for øvrig en rekke andre oppgaver, som f.eks. å lede/ koordinere alle redning/ letesaksjoner.

SEFO eksisterer ikke lenger. Dette organet ble oppløst fordi det manglet tillit både blant befolkningen og ansatte i politiet. Dermed fikk vi Spesialenheten for politisaker. Ansatte i politiet ønsket at denne enheten skulle bli så uavhengig som mulig, og det medførte at den ble direkte underlagt justisdepartementet. Denne enheten har altså ingenting med politiet å gjøre, slik mange ønsker å framstille det når de er uenige i en av de avgjørelsene dette organet kommer fram til. Politiet er som kjent underlagt et eget direktorat. (Politidirektoratet) Det er altså HELT FEIL når noen påstår at politiet etterforsker seg selv.

Dermed faller konspirasjonsteoriene bort. Spesielenheten har ikke noe motiv for å sørge for avgjørelser til gunst for ansatte i politet. Man har ikke noe med hverandre å gjøre. Når avgjørelsen ble som den ble i Obiora-saken, mener jeg at det er tendensiøst å påstå at Spesialenheten er inhabil og ikke uhildet bare fordi etterforskningen og avgjørelsen ikke passet med forhåndsvedtatt fasit.

Det kan være at avgjørelsen er feil eller etterforskningen mangelfull, men da kan man som kjent anke til Riksadvokaten. Slik juridisk uenighet finner sted stadig vekk, og da får man benytte sine ankemuligheter. Det er usaklig og feil å antyde (som noen gjør) at politiet i Trondheim og Spesialenheten nærmest har blitt enige om utfallet i lukkede rom.

Jeg var ikke tilstede når tragedien skjedde på NAV i Trondheim. Men ut fra det som blir beskrevet i mediene, kom det ikke som noen overraskelse på meg at man ikke fant å kunne tiltale noen. Saken er absolutt ikke så klar som enkelte påstår at den er, selv om utfallet var tragisk.

Så får vi vente å se da, hva Riksadvokaten kommer fram til. Det skal bli interessant å se om en avgjørelse som ikke passer blir godtatt av de som mener å ha fasiten på forhånd. Det har jeg jo ingen grunn til å tro.

Endret 20. juni 2007 av Jalp

[Gjest Gjest]

Jalp, jeg forstår at du mener at det er stor forskjell på gamle og nye SEFO (eventuelt Spesialenheten for politisaker) fordi de er organsiert forskjellige steder. Jeg ser ikke at det har noe betydning og for meg ser det ut som om holdningene og folkene som velges som medlemmer er akkurat de samme. Jeg har heller ikke inntrykk av at den nye organisasjonen har noen større tillitt blandt folk flest enn den gamle hadde.

[wondergirl]

Noe av problemet er jo at de som jobber ved Spesialenheten er rekruttert fra politiet eller tilhørende organer. Men samtidig er det jo vanskelig å se for seg hvor de ellers kan rekrutteres fra, i og med at de jo bør ha inngående kjennskap til hvordan politiet jobber...

[Gjest Gjest]

Noe av problemet er jo at de som jobber ved Spesialenheten er rekruttert fra politiet eller tilhørende organer. Men samtidig er det jo vanskelig å se for seg hvor de ellers kan rekrutteres fra, i og med at de jo bør ha inngående kjennskap til hvordan politiet jobber...

Helt uenig med deg.

I den grad man trenger spesialkompetanse så kan man rådføre seg med andre spesialister. De dømmende behøver ikke være spesialister selv. Dette er helt vanlig for alle andre faggrupper enn politiet/juristene. Du behøver ikke være journalist for å sitte i Pressens Faglige Utvalg og dømme i presseetiske saker. Når det gjelder saker med leger, som etter mitt syn er langt mer spesialisert enn det politiet er, så er det en helt annen gruppe, juristene, som dømmer om en lege skal straffes/må betale erstatning for hva han/hun har gjort. Trengs det spesialkompetanse så kan man bringe inn andre medisinske spesialister som vitner.

Men når det gjelder politiet så mener de vist selv at dette fagfeltet er blitt så spesielt og unikt i forhold til alle andre fagfelt at det bare er politifolk og jurister som kan ha noen fornuftig mening. Jeg har problemer med å tro at dette faget er så spesielt og annerledes enn andre.

En "spesialenhet" som bare består av nåværende og tidligere politifolk og jurister tror jeg ikke vil skape mye tillitt. Ønsker man å bli tatt seriøst og få tillitt så kunne man ta med formann i Oslo Rørleggerlaug, kassereren i Amnesty International Norge, sekretæren i Trondheim fotball krets, leder for norsk søndagskoleforbund, leder for Rotary avdeling Bergen, nestleder i Transportarbeiderforeninegn etc. Jeg kjenner ingen av disse menneskene men har større tillitt til deres vurdering enn de som sitter i "spesialenheten" nå.

[wondergirl]

Ja, politiet bør i hvertfall ta en skikkelig oppvask nå, man kan jo begynne å lure på hvor mange flere slike saker det er, det var jo bare tilfeldig at denne siste saken fra Oslo kom fram i lyset.

[Gjest Gjest]

Godt at noen kan føle seg som en rebell ved å tråkke på andre...

Det er du og dine likesinnede som har gitt begrepet svarting en konnotasjon. Du hadde hatt et poeng hvis beskrivelser av hudfarge ensidig var forbundet med noe negativt (hvilket jo da ville vært galskap i alle fall). Men slik er det ikke. De kaller seg selv for svarte. Og begreper som svart person er kulturelt legitimt. Rent deskriptivt betyr det likevel nøyaktig det samme som svarting.

Men du deltar jo i en jihad mot rasisme. Så det er bare å stå på.

[Jalp]

Jalp, jeg forstår at du mener at det er stor forskjell på gamle og nye SEFO (eventuelt Spesialenheten for politisaker) fordi de er organsiert forskjellige steder. Jeg ser ikke at det har noe betydning og for meg ser det ut som om holdningene og folkene som velges som medlemmer er akkurat de samme. Jeg har heller ikke inntrykk av at den nye organisasjonen har noen større tillitt blandt folk flest enn den gamle hadde.

Det nedlagte SEFO hadde ingen heltidsansatte. Dette organet besto av en leder som til daglig var dommer, en advokat og en eller to polititjenestemenn fra politidistrikt som den mistenkte ikke var ansatt i. Dette var å betrakte som verv som ble skjøttet i tillegg til det daglige arbeidet. Denne ordningen mistet etterhvert tilliten, spesielt blant ansatte i politiet, fordi de av medlemmene som hadde arbeid i politiet til daglig, var så opptatt av å være "objektiv" at pendelen svingte for langt. I tillegg fikk man store kapasitetsproblemer fordi dette skulle være noe man tok "ved siden av" en annen 100% stilling.

Derfor ble spesialenheten opprettet, og den har egen administrasjon, faste ansatte og en klart mandat. Den er organisert slik at det er tette skott mellom denne enheten og den etaten man skal kontrollere.

Spesialenheten ansetter egne medarbeidere ut fra den kompetansen man mener å ha behov for, og dette er heltidsansatte. Om det finnes ansatte med bakgrunn fra politiet, vet jeg ikke, men jeg mener det er et totalt bomskudd hvis man antar at etterforkning som fag er noe man bare kan sette alle til. Dette er altså oppgaver som krever juridisk kompetanse, det krever f. eks. økonomisk kompetanse, det kan kreve IT kompetanse o.s.v. Denne enheten har også egen påtalekompetanse ved at enheten også er et eget statsadvokatembete.

Når etterforskningen er avsluttet, er det altså påtalemyndigheten som vurderer tiltalespørsmålet ut fra akkurat samme rettssikkerhetsprinsipper som alle i Norge har krav på. Dette er altså straffesaker som bl.a. skal vurderes opp mot straffesprosessloven og øvrig lovverk.

Jeg antar at det skal være mulig å se at det faktisk er en betydelig forskjell på nedlagte SEFO og den spesialenheten vi nå har.

Når det gjelder tillit hos folk flest, vet jeg ikke hvordan dette faktisk er. Men jeg vet at politiet som sådan har stor tillit, og i det ligger det jo at det også finnes en viss tillit til at politiet kontrolleres. I det arbeidet har jo spesialenheten en rolle. Hvordan skal man så vurdere tillit? Jeg ville jo bl.a. vurdere spesielenheten ut fra om den opptrer i forhold til mandatet og de lover, forskrifter og regler som finnes i samfunnet. Så langt kan jeg ikke se at spesialenheten har gått ut over sitt mandat eller brutt noen lover eller regler. om de har gjort en god nok jobb i obiora- saken, har jeg ikke nok innsyn til å mene noe om. Men at de skal ha noe ønske om at politifolk skal slippe unna et rettmessig ansvar, har jeg ingen tro på. Rett og slett fordi det ikke er logisk. Konspirasjonsteoriene som florerer er etter min mening konstruerte og lite realistiske.

Endret 20. juni 2007 av Jalp

[Gjest Gjest]

Jalp, Jeg tror heller ikke at man kan sette hvem som helst til å drive etterforskning. Men det er en del grupper som har rimelig erfaring med analytisk tekning og å kartlegge hendelsesforløp og årsakssammenhenger. Jeg tenker f.eks. på forskere innen enkelte felt ved Universitetene og forskningsinstitusjoner (f.eks. Veritas og Sintef) samt journalister. Det er selvfølgelig ikke slik at et utvalg behøver å være fullstendig uten juridisk kompetanse og politifaglig etterforskningskompetanse. En jurist er det nok alltid greit å ha med. Når det gjelder vurdering av politiets voldsutøvelse så tror jeg det sjelden er behov for IT og økonomsik kompetanse. Og hvis det skulle være behov for det får man bare leie inn eksperter slik juristene f.eks. gjør når de skal vurdere leger.

Jeg tror at politiets høye tillitt blandt folk er ene og alene basert på de 99% av tilfellene de handler rett og at det ikke sier noen om kontrollen med den 1% da politiet opptrer diskutabelt.

Tilliten til et kontrollorgan er ikke bare basert på om de følger lover og regler men hvordan de skjønnsmessige vurderinger faller.

[Paradokset]

Det er du og dine likesinnede som har gitt begrepet svarting en konnotasjon.

Jeg synes du skal gå ut og snakke med noen som har svart eller gul hudfarge og høre om de oppfatter det som hyggelig å bli kalt svarting eller guling.

[Jalp]

Jalp, Jeg tror heller ikke at man kan sette hvem som helst til å drive etterforskning. Men det er en del grupper som har rimelig erfaring med analytisk tekning og å kartlegge hendelsesforløp og årsakssammenhenger. Jeg tenker f.eks. på forskere innen enkelte felt ved Universitetene og forskningsinstitusjoner (f.eks. Veritas og Sintef) samt journalister. Det er selvfølgelig ikke slik at et utvalg behøver å være fullstendig uten juridisk kompetanse og politifaglig etterforskningskompetanse. En jurist er det nok alltid greit å ha med. Når det gjelder vurdering av politiets voldsutøvelse så tror jeg det sjelden er behov for IT og økonomsik kompetanse. Og hvis det skulle være behov for det får man bare leie inn eksperter slik juristene f.eks. gjør når de skal vurdere leger.

Jeg tror at politiets høye tillitt blandt folk er ene og alene basert på de 99% av tilfellene de handler rett og at det ikke sier noen om kontrollen med den 1% da politiet opptrer diskutabelt.

Tilliten til et kontrollorgan er ikke bare basert på om de følger lover og regler men hvordan de skjønnsmessige vurderinger faller.

Jeg skjønner jo hvordan du tenker og i og for seg er ikke tanken uakseptabel. Problemet er imidlertid at dette lekmannsskjønnet som du etterlyser er reresentert i domsstolen, og det er der det skal være når det evetuelt skal dømmes. Slik praksis er for alle i Norge.

Nå er vi altså enda i etterforskningsfasen, og det er ikke disse folkene som dømmer. Disse folkene forsøker å innhente all relevant informasjon slik at påtalemyndigheten kan foreta en påtalemessig avgjørelse.

Poenget med denne organiseringen er at politifolk skal ha de samme rettsikkerhetsgarantiene som folk ellers, og man kan se på dette som et parallellt men atskilt system til den normale rettspleien.

I alle straffesaker går påtalemyndigheten inn og vurderer om det skal tas ut tiltale eller om det skal etterforskes mer, eller om saken skal henlegges. I denne saken skjer altså akkurat det samme, og statsadvokatembetet (spesialenheten) har altså kommet til at det ikke finnes beviser tilstrekkelig til å ta ut tiltale. man kan ikke legge et fritt skjønn til grunn her. Man må følge loven og de vilkår loven setter for straff.

Her skal det altså utøves et påtalemessig/ juridisk skjønn der man etter norsk lov SKAL ha kompetanse både faglig og embetsmessig.

Når det gjelder etterforskning er det ikke så enkelt som du antar. I jobben med å innhente opplysninger er bl.a. avhørssituasjonen svært sentral. Vitner og mistenkte skal avhøres, og det kreves lang trening/ erfaring og bred fagkompetanse og innsikt for at dette skal ha den nødvendige kvalitet. Dessuten må man ha de nødvendige personlige egenskapene.

Vi er enige om at politiet skal kunne kontrolleres og være under oppsyn av demokratiet. Jeg mener at det er det. Jeg har faktisk tiltro til systemet, og venter tålmodig på at alle aktører skal kunne få vurdert bevisene i saken på en objektiv måte.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal gå ut og snakke med noen som har svart eller gul hudfarge og høre om de oppfatter det som hyggelig å bli kalt svarting eller guling.

Jeg synes du skal gå ut og snakke med eldre homser, og høre om de syntes det var kult å bli kalt for homse for 30 - 40 år siden. Men jeg antar rasjonalitet er fåfengt overfor jihadister som deg.

[Tule]

Den problemsillingen du beskriver her er klassisk. Eldre ledere som ikke oppfatter de endringene som skjer i kriminalitetsbildet, og som ikke forstår hvorfor de tjenestemenn som er ute og jobber må utstyre seg annerledes enn det han/ hun måtte da vedkommende hadde samme jobb. Måten man utstyrer seg på, sier vel egentlig mer om hvor trygge/ utrygge tjenestemenn/ kvinner faktisk føler seg der ute i "krigen".

Ellers kan det nevnes at politimenn har 6,8 års kortere levetid enn andre menn som er medlemmer av statens pensjonskasse. Å tjenestegjøre på mindre tjenestesteder er ikke mindre farlig, fordi man der ikke kan forvente å få "back-up" hvis noe skjer. Trafikkulykker betyr vanligvis likdeler og lemlestede kropper. Pensjonsalderen for polititjenestemenn er idag 60 år med mulighet for å gå av ved 57 hvis man har stått mange nok år i tjenesten. Nå er denne pensjonsordningen under politisk press, selv om intet tyder på at presset på denne yrkesgruppen har avtatt. Bemanningen i politiet går stadig nedover fordi man ikke har penger til lønn og fordi man ikke utdanner nok til å møte naturlig avgang.

hei

dete gjalt nyutdannede fra politiskolen mot di som har mer erfaring her, dette er et lite sted og det er ikke mye farlig voldskriminalitet her, den virkligheten du beskriver er ikke helt slik her, desuten er det ganske grovt og legge settere fra lokalavisen i jern nar di er på vei hjem fra jobb, det er ikke noe forbud i straffeloven mot og ferdes pa offentlig gate om natten spesielt vis man jober natskift

Jeg kan vere enig med deg når det gjelder trafikulyker og leting etter selmordere og det er det og her men farlig voldskriminalitet er det ikke sa mye av

nar det gjelder pensjonsordningen sa er det riktig at den er under press mye fordi mange velger og søke seg over i noe annet nar den nermer seg fordi di vil jobbe lenger ikke ale er utslitt nar di er 60

Når det gjelder utdaningen så er det riktig at det ikke udanes mer en naturlig avgang, det vil si at det far utslag med at det noen seteder er vanskelig og ansete nok og andre steder er det stor søkning

det er hoyt krav til politiskolen og det gjør at mange har anen utdannelse først og når de er utdannet søker di og andre jobber en politi, i Oslo er det et problem og fa nok til og jobbe, mange onsker ikke og bo og jobbe i politiet der nar di har familie, i akershus er det lettere

nar det er politisk bestemt at det ike skal utdannes flere sa blir det utganskponktet

Her sliter di vertfall ikke pa den biten her er det mer kontorsiden som ikke har nok folk, mange vet ikke at en stor del av det politiet drivere med er kontrojobb, en ser gatekampen og biljakten men man ser ikke jobben med og invilge soknader, godkjenne førerkort, lage pass, vandelsatester, klargjoring av saker, arbeidstilatelser osv det er mye som skjer arestasjoner er bare en liten del av det, her er det skjelden at folk taues in hos os har det vert mer tilstaelses saker og mindre alvorlig kriminalitet

hilsen

[Lestat]

Det nedlagte SEFO hadde ingen heltidsansatte. Dette organet besto av en leder som til daglig var dommer, en advokat og en eller to polititjenestemenn fra politidistrikt som den mistenkte ikke var ansatt i. Dette var å betrakte som verv som ble skjøttet i tillegg til det daglige arbeidet. Denne ordningen mistet etterhvert tilliten, spesielt blant ansatte i politiet, fordi de av medlemmene som hadde arbeid i politiet til daglig, var så opptatt av å være "objektiv" at pendelen svingte for langt. I tillegg fikk man store kapasitetsproblemer fordi dette skulle være noe man tok "ved siden av" en annen 100% stilling.

Derfor ble spesialenheten opprettet, og den har egen administrasjon, faste ansatte og en klart mandat. Den er organisert slik at det er tette skott mellom denne enheten og den etaten man skal kontrollere.

Spesialenheten ansetter egne medarbeidere ut fra den kompetansen man mener å ha behov for, og dette er heltidsansatte. Om det finnes ansatte med bakgrunn fra politiet, vet jeg ikke, men jeg mener det er et totalt bomskudd hvis man antar at etterforkning som fag er noe man bare kan sette alle til. Dette er altså oppgaver som krever juridisk kompetanse, det krever f. eks. økonomisk kompetanse, det kan kreve IT kompetanse o.s.v. Denne enheten har også egen påtalekompetanse ved at enheten også er et eget statsadvokatembete.

Når etterforskningen er avsluttet, er det altså påtalemyndigheten som vurderer tiltalespørsmålet ut fra akkurat samme rettssikkerhetsprinsipper som alle i Norge har krav på. Dette er altså straffesaker som bl.a. skal vurderes opp mot straffesprosessloven og øvrig lovverk.

Jeg antar at det skal være mulig å se at det faktisk er en betydelig forskjell på nedlagte SEFO og den spesialenheten vi nå har.

Når det gjelder tillit hos folk flest, vet jeg ikke hvordan dette faktisk er. Men jeg vet at politiet som sådan har stor tillit, og i det ligger det jo at det også finnes en viss tillit til at politiet kontrolleres. I det arbeidet har jo spesialenheten en rolle. Hvordan skal man så vurdere tillit? Jeg ville jo bl.a. vurdere spesielenheten ut fra om den opptrer i forhold til mandatet og de lover, forskrifter og regler som finnes i samfunnet. Så langt kan jeg ikke se at spesialenheten har gått ut over sitt mandat eller brutt noen lover eller regler. om de har gjort en god nok jobb i obiora- saken, har jeg ikke nok innsyn til å mene noe om. Men at de skal ha noe ønske om at politifolk skal slippe unna et rettmessig ansvar, har jeg ingen tro på. Rett og slett fordi det ikke er logisk. Konspirasjonsteoriene som florerer er etter min mening konstruerte og lite realistiske.

Vet du Jalp, nå skal jeg være sikkelig "blunt". Jeg håper virkelig at de erfaringene jeg har er en statistisk abnormalitet, men de 2-3 menneskene som jeg vet av som ble medlem av politiet var blandt de største voldstoskene jeg noen sinne har møtt. De søkte seg til gatepolitiet og sloss like jævlig nå som man gjorde i ungdommens år. Forøvrig hvor mye IQ skal det egentlig til for å skjønne at det er en god ide å dekke opp taxikøene på kirkeristen og Oslo S i Oslo i helgene (og tilsvarende i Trondheim). Nei, i beste fall har dere et imageproblem. Det er like enkelt å forutse hvor de største faresonene i forhold til vold er i en by som å forutse at dere kommer til å bruke mye av arbeidstiden på diskusjoner rundt behov for mer væpning og større budsjett...

Mens dere så sitter der og krangler om budsjettet overlater dere vaktholdet til steriodutsatt hobbysnut. Det styggeste jeg har sett i så måte var et tilfelle der 5-6 securitate (skulle man tro) vektere denget livskiten ut av en junkie på oslo s. Jeg ble så forbannet at jeg sto der og ventet på at politet til slutt skulle komme. Det jeg ble møtt av var en pytt-pytt holdning og "skal ikke du rekke en bane". Det var rimelig åpenbart at edruelige observatører til en slik handling ikke var særlig velkommen.

Der har du deler av grunnlaget for min manglende tro på lovens voktere...

Når dere kommer vekk fra budsjett/bevæpningskrangel så klarer faktisk enkelte hos dere å oppføre seg like klønete som ufaglært securitate. Er det egentlig rart at dere ikke får tiltro og at folk tar loven i egne hender ? Jeg har vært utsatt for flere lovbrudd, men ingen som jeg ikke klarer å få en rettferdig slutt på raskere enn politiet klarer å henlegge det (og det krever faktisk at man handler raskt)

Til slutt et lite apropos:

Ansatte i politiet ønsket at denne enheten skulle bli så uavhengig som mulig, og det medførte at den ble direkte underlagt justisdepartementet. Denne enheten har altså ingenting med politiet å gjøre, slik mange ønsker å framstille det når de er uenige i en av de avgjørelsene dette organet kommer fram til. Politiet er som kjent underlagt et eget direktorat. (Politidirektoratet) Det er altså HELT FEIL når noen påstår at politiet etterforsker seg selv.

Dermed faller konspirasjonsteoriene bort.

Jeg er forsåvidt enig i at denne enheten har gode muligheter til å gjøre den jobben de er tiltenket. Grunnlaget for konspirasjonsteoriene (som du kaller det) faller derimot ikke bort selv om man forflytter det formelle ansvaret ett hakk. Så vidt meg bekjent er PD underlagt justis. Hvis man møtte en kontroversiell sak i tidligere SEFO som kom til justis via PD tror du de samme folkene ville reagert anderledes enn hvis saken kom direkte til justis. Byråkratiet i norge er massivt, men ikke værre at man snakker sammen og løser ting i fredlighet...

Politisk korrupsjon og gutteklubbløsninger er en veldig reel maktfaktor i norge. Det er desverre en bieffekt av at vi er et lite land. Jobber man innfor byråkratiet i et fagfelt skifter man gjerne direktorat/depertement nå og da. Som menneske opprettholder man dog gjerne sine relasjoner. Det siste prosjektet jeg gjorde så jobbet jeg med 90% av de samme folkene, selv om ingen(!) av oss seilet under samme flagg som man gjorde for 7 år siden. Personkjemien var dog den samme

Dette er det i grunnen fint lite man kan gjøre noe med. I og med at vi er så få mennesker i dette landet så vil man gjerne møte igjen de samme menneske innenfor det fagfeltet man arbeider med uavhening av rapporteringslinjer. Slik er det bare desverre. Derfor vil det alltid eksistere grunnlag for "konspirasjonsteorier"

Endret 24. juni 2007 av Lestat

[Bønna]

Vet du Jalp, nå skal jeg være sikkelig "blunt".

Var du edru når du skrev dette?

[Jalp]

Til Lestat:

Håper at du tilgir at jeg ikke svarer på hele innlegget ditt. Jeg ser du skriver "dere" i tilsvaret til meg, og da må jeg bare få presisere at jeg IKKE representerer politietaten i dette forumet.

Jeg får bare håpe at Politihøgskolen greier å luke ut uønskede elementer innen de får muligheten til å tjenestegjøre i Politiet. At du har funnet noen uskikket får jeg bare ta til etterretning.

Jeg ser du har kommentarer til politiets prioriteringer. Det har forsåvidt jeg også, og vil kort komme tilbake til dette. Jeg antar du har hørt om Tordenskjolds soldater? Det er forsåvidt dette prinsippet man har for bemanningen i politietaten. Problemet er at den taktikken forlengst er blitt avslørt, og en polititjenestemann greier ikke være på mer enn ett sted til enhver tid.

Justisministeren og Riksadvokaten lager prioritereingen for politiet. Problemet er at man kun evner å priorieter OPP. ALDRI ned. Dermed blir det i praksis ingen priorietering. Resultatet er at politiet for det meste haster mellom oppdragene, og i liten grad har muligheten til å "være der" f.eks. når folk skal hjem fra fest.

Hva etterspør folk? Jo, de etterspør at politiet kommer når de er blitt utsatt for straffbare forhold. Men når det ikke finnes politifolk å sende fordi staten ikke har bevilget penger til lønn, så kommer ikke politiet. I steden stenger man kontoret kl. 1600 og ber folk komme tilbake på mandag når kontoret åpner igjen. Det finnes en patrulje som dekker døgnet og som tar seg av diverse hendelser, men denne må som oftest dekke så store områder at det ofte tar opptil 1-2 timer å kjøre utrykning fra ytterkant til ytterkant i distriktet. Slik er realitetene.

Men til tross for dette: Det er et faktum at politiet likevel har svært stor tillit blant folk flest. Det må antakeligvis bety at det arbeidet som gjøres er av svært høy kvalitet,- når det først gjøres. Jeg antar imidlertid at du er enig i at politifolk også må ha anledning til å sove innimellom og at de også skal ha lønn.