Samværsrett

[IsaCathrine]

Hva med barnet da? Ville du heller flyttet barnet langt vekk fra pappan sin enn å ta imot hjelp? Og hvorfor er det så selvsagt at mor kan ta med barnet og flytte langt vekk? Mener du at du hadde hatt større rettigheter på barnet enn far har?

TS: Hva med å lage en avtale hvor dere har 40/60 i teorien, slik at mor kan få økonomisk støtte til hun selv får seg jobb (og at dere går over til 50/50 når hun har fått seg jobb, eller etter ett år selv om hun ikke har fått seg jobb) pluss at hun ikke kan flytte lenger enn så så langt unna. Men dere i praksis har jenta 50% hver.

[Gjest =tentacle=]

TS: Hva med å lage en avtale hvor dere har 40/60 i teorien, slik at mor kan få økonomisk støtte til hun selv får seg jobb (og at dere går over til 50/50 når hun har fått seg jobb, eller etter ett år selv om hun ikke har fått seg jobb) pluss at hun ikke kan flytte lenger enn så så langt unna. Men dere i praksis har jenta 50% hver.

Det høres litt risky ut å lage en avtale som går ut på at de skal late som de har skjevdelt omsorgen for å få mer støtteordninger. Det er trygdesvindel. I tillegg vil mye av "støtten" mor da får rett til, være bidrag fra far, siden de har svært stor inntektsforskjell. Far ønsker ikke dette iflg hovedinnlegg.

[Gjest allium]

En domstol vil aldri kunne gi 50/50..., Der faller hovedansvaret på enten mor eller far, den andre part får fast samvær. En dag i uke og annenhver helg.

Den andre part får samvær ja, men ikke nødvendigvis en dag i uken og annenhver helg. Som regel vil man få mer enn såkalt "vanlig samvær", hvis man ønsker det.

[Ajantara]

Jeg ville gått for å fått en skriftlig avtale på hvor lenge hun evt skal ha 60/40 hvor det står at hun ikke kan flytte unna skolekrets eller noe sånt og at målet er en 50/50 deling innen da og da....på den måten får du det du vil ha etterhvert og hun får en sjanse til å bygge seg opp, men ikke sydd puter under seg...

det er viktig å komme seg ut i jobb med reell inntekt slik at hun også kan forsørge barnet og seg selv...men enda viktigere at barnet deres har ett ok forhold til dere begge.

jeg er selv alenemor, og skulle ønske jeg hadde 50/50 istedet for sånn jeg har det nå...Nå er det 1 gang i mnd og i ferier og det er alt for lite til å bli ordentlig kjent med pappaen sin.

Før det blir en evt rettsak er det mer en forhandling hvor advokater, dommer og evt sakkyndige prøver å få foreldrene fram til en bra løsning for barnet. Så det går fint an å få til en 50/50 avtale i retten. men blir ikke foreldrene enige i disse forhandlingene kan dommer ta avgjørelsen og da kan man fort ende opp med en løsning som ikke passer noen. men jeg har den oppfattelsen av at det er lettere nå for far å få mer samvær eller hovedomsorg enn før, så stå på alle pappaer!!!Så bli enige og tenk på barnets beste, iallefall prøv!

[Mercedes]

Forutsatt at du legger frem historien deres noenlunde objektivt, så forstår jeg ikke hvorfor du ikke like gjerne prøver å argumentere gjennom det å ta over hovedomsorgen, TS.

Du kan tilby nettverket, samme kjente bolig som hun har levd i fram til nå, stabil økonomi (som ikke skal undervurderes) og et genuint ønske om å være en ressursperson for henne. Dette var ihvertfall mange av mine egne grunner for å argumentere frem min egen hovedomsorg for våre barn.

Jeg anbefaler deg/dere å tenke dere veldig veldig godt om før dere velger en eventuell delt omsorg for situasjonen og klimaet dere imellom i dag er én ting - hva som skjer fremover er helt uforutsigbart. Jeg fikk lyst å dele en liten historie som jeg via min egen datter på 12 fikk innblikk i for et par dager siden.

Hun har en venninne som lever i en delt omsorgsløsning. Jenta har nær tilknytning til sin far som bor i nærheten av hennes vennekrets og fritidsinteresser. Hun tør ikke fortelle dette til foreldrene sine, men betrodde seg til jenta mi at hun er så inderlig lei av all flyttingen. Hun har så innmari lyst å bo fast hos faren fordi dette ville vært enklere for henne. Men hun tør ikke fortelle foreldrene dette, for moren hadde sagt en gang at dersom hun flyttet permanent til faren, så ville hun selv flytte hjem til sin familie som bor et annet sted i landet. Dette vil jo selvfølgelig ikke jenta og dermed er lojalitetsklemma et trist faktum.

Tenk godt gjennom konsekvensene - hva er nå egentlig det mest stabile og tryggeste for ungen deres? Det høres så pent ut dette med at foreldrene skal fungere som to likeverdige foreldre, men jeg tror at en delt omsorgsløsning krever at dere to tenker noenlunde likt, er like ressursmessig og at dere ser for dere en fremtid hvor dere vil måtte forholde dere like tett til hverandre sånn rent samarbeidsmessig som om dere fremdeles var et par.

Et annet alternativ er jo at hun tar over hovedomsorgen og forbereder seg på konsekvensene dette vil medføre. Uavhengig av at hun da vil motta barnebidrag, så vil det oppstå mange (!) situasjoner fremover som vil kreve at hun har en økonomisk ballast. Jeg tror ikke alle egentlig er klar over hva dette innebærer i praksis. Nå er hun bare 5 år - snart vil hun bli større og utgiftene kommer sikkert som julaften:) Og det er slett ikke alt som dekkes av et bidrag, uansett hvor stort det nå måtte være. Dessuten så kan bidragsregler fort endre seg i takt med det politiske klimaet. Man kan ikke basere sin økonomi på slikt.

Tillit mellom dere to må være tilstede for å kunne velge en slik løsning - men slik du legger dette frem, så stoler du jo ikke engang på at hun ikke vil kunne finne på å flytte til en annen kant av landet. Dere kan ikke formalisere et tillitsforhold. Det må være en tilstand og også et kriterium for delt omsorg.

[IsaCathrine]

Det høres litt risky ut å lage en avtale som går ut på at de skal late som de har skjevdelt omsorgen for å få mer støtteordninger. Det er trygdesvindel. I tillegg vil mye av "støtten" mor da får rett til, være bidrag fra far, siden de har svært stor inntektsforskjell. Far ønsker ikke dette iflg hovedinnlegg.

Sant nok.

Forstod hovedinlegget som om at det ikke var det økonomiske som var problemet, men at far ikke ville gi mor mer tid med barnet..

Og siden det var snakk om 1 dag hver 14 dag i forskjell så kunne jo far være "barnevakt" eller noe sånt den ene dagen slik at det blir likt.

Eller gå med på den ordningen en stund frem til mor får seg jobb og dermed har økonomi selv til å gå over til 50/50.. For det er jo "bare" en dag forskjell..

[Far til 2]

...

...

Hun har en venninne som lever i en delt omsorgsløsning. Jenta har nær tilknytning til sin far som bor i nærheten av hennes vennekrets og fritidsinteresser. Hun tør ikke fortelle dette til foreldrene sine, men betrodde seg til jenta mi at hun er så inderlig lei av all flyttingen. Hun har så innmari lyst å bo fast hos faren fordi dette ville vært enklere for henne. Men hun tør ikke fortelle foreldrene dette, for moren hadde sagt en gang at dersom hun flyttet permanent til faren, så ville hun selv flytte hjem til sin familie som bor et annet sted i landet. Dette vil jo selvfølgelig ikke jenta og dermed er lojalitetsklemma et trist faktum.

Tenk godt gjennom konsekvensene - hva er nå egentlig det mest stabile og tryggeste for ungen deres? Det høres så pent ut dette med at foreldrene skal fungere som to likeverdige foreldre, men jeg tror at en delt omsorgsløsning krever at dere to tenker noenlunde likt, er like ressursmessig og at dere ser for dere en fremtid hvor dere vil måtte forholde dere like tett til hverandre sånn rent samarbeidsmessig som om dere fremdeles var et par.

...

...

Noe som er enda viktigere en muligheten til felles omsorg ? er barnets rett til samvær med begge foreldrene. Som du selv sier synes det klart at barnet er sterkt knyttet til begge foreldrene og ikke ønsker et brudd som medfører begrenset samvær med den ene forelderen.

Flytting som medfører begrenset samvær med den ene forelderen er med andre ord noe av det værste en kan gjøre mot barn. Av 2 onder (miste kontakten med den ene forelderen eller ikke få velge et bosted fremfor et annet) synes det som om jenta du referer til velger det som sårer henne minst. Når barn er så små som i trådstarters tilfelle må voksne sikre barnet et minimum av samvær. Minimums samvær sikres ikke om barnet får en bostedsforelder og en forelder som flytter langt. Om det samtidig medfører at barnet mister viktige deler av sitt nærmiljø kan det føles som en katastrofe for barnet. Felles omsorg blir dermed et middel for å unngå en slik katastrofe for et lite barn som på tross av foreldrenes voksenkonflikt er glad i begge foreldrene.

Og bare som en digresjon kan jeg nevne at da jeg vokste opp (med felles omsorg) var det venner av meg som mente at vi (min søster og jeg) var verdens heldigste skilsmissebarn siden vi fikk så nær kontakt med begge foreldrene våre. Idag praktiserer våre venner felles omsorg fordi de selv ikke fikk en slik opplevelse.

Med det sier jeg ikke at felles omsorg er best ved ethvert tilfelle. Men det er så bra at vi ikke skal nekte barnet en slik mulighet, og ihvertfall ikke frata barnet samvær med en forelder som barnet tross alt er glad i.

[Gjest Frysepulver]

Hva med 50/50 på papiret og et annet papir ved siden av hvor far skriver at han skal bidra med ditten og datten til datterens fritidsaktiviteter, klær og andre utgifter? Da trenger ikke mor å pushe på for 60/40 pga økonomi, for da er hun mer sikret

[Caramba]

Hvis du har jobbet mye og mor har vært mye hjemme så er det kanskje ikke rart hvis barnet er veldig knyttet til moren. Personlig synes jeg at en 50/50-løsning med en uke hos hver høres slitsom ut for et barn. Min nevø er hvertfal ikke så glad i å flytte frem og tilbake, pluss at det blir mye krøll med vennene hans. De klarer ikke å skjønne når han er hos far og når han er hos mor. De kommer for å leke og hvis han ikke er der mange ganger på rad, så slutter de å komme. Han har nesten ingen venner der faren bor fordi faren flyttet ett godt stykke unna skolekretsen og nabolaget da han fant seg en leilighet.

Dere burde hvertfal prøve å bo så nært hverandre som mulig slik at barnet får beholde venner og lokalmiljø hvis han må bytte hjem hver uke.

Endret 23. mai 2007 av Caramba

[Gjest Mayamor]

Har en gutt på 10 år som bor en uke her og en uke med far. Han og vi stortrives. Vi snakker med hverandre og har dørene åpne for forandringer med alle muligheter åpne uten at noen skal bli lei seg/såret. Dette vet gutten, far og mor. Anbefales på det varmeste å kommunisere bra.

[Far til 2]

Hva med 50/50 på papiret og et annet papir ved siden av hvor far skriver at han skal bidra med ditten og datten til datterens fritidsaktiviteter, klær og andre utgifter? Da trenger ikke mor å pushe på for 60/40 pga økonomi, for da er hun mer sikret

Dette synes jeg var et godt forslag.

Om far (med best økonomi) inngår en avtale om å betale f.eks. sykkel og ski utstyr (evt andre dyre aktiviteter) blir argumentet med å kreve 60/40 borte av økonomiske årsaker bort. En 50/50 løsning på papiret, men med en "bidragsordning" som sier at far skal ta disse utgiftene alene, vil sikre barnet maksimalt samvær med begge foreldrene samtidig som det begrenser konfliktene som oppstår pga manglende samvær.

Jeg brukte noe av den samme taktikken (noen tusen ekstra/mnd i svart bidrag + kjøp av sykler/fritidsaktiviteter) ved vårt samlivsbrudd for å unngå at mor reiste LANGT bort med barna. Og jeg angrer ikke et sekund selv om det totalt sett kostet meg noen hundre tusen ekstra over en del år.

Har en gutt på 10 år som bor en uke her og en uke med far. Han og vi stortrives. Vi snakker med hverandre og har dørene åpne for forandringer med alle muligheter åpne uten at noen skal bli lei seg/såret. Dette vet gutten, far og mor. Anbefales på det varmeste å kommunisere bra.

Helt enig i dette også.

Det siste året har barna bodd hos meg. Men jeg har forsøkt å få til en ny tillit mellom mor og barn (som bor "et steinkast" lenger bort). Dette har vært VELDIG vanskelig, men den siste tiden har det vært kjørt et løp med "åpne dører". GRADVIS og VELDIG SAKTE har barna fått mer tillit, og til min store glede spurte en av ungene om å få være en ekstra dag hos moren i forrige uke (første gang på flere år). Jeg ser ikke bort fra at vi kan få til en løsning med åpne dører på sikt hvor vi har omsorgen for hvert vårt barn, MEN at det er mer opp til barna hvor de vil overnatte. Løsningen medfører mindre krangel mht samværsmengde, mindre krangel mht økonomi, mye "fritid" for begge foreldrene, etc. De siste måndene har faktisk ex'en og jeg hatt rolige telefonsamtaler om klær, diett, medisinering, etc, etc, uten at noen har slengt på røret. Dette medfører også en fordel for barna.

Der det bare er snakk om et barn vil felles omsorg tilsi at foreldrene på papiret fungerer som bostedsforelder annethvert år (ref barnetrygd, skattefradrag, bidrag, etc), men med en samværsavtale som bekrefter felles omsorg (myndighetene har foreløpig ikke et datasystem som aksepterer et slikt tilbud til barna). Men bosted-/samværsløsningen må medføre at ikke en blir totalt blakk og den andre får urimelige økonomiske tilskudd. Da vil løsningen gi barnet en trygghet om at begge foreldrene er tilgjengelig og er glad i dem.

Jeg håper derfor at felles omsorg blir UTGANGSPUNKTET ved ethvert samlivsbrudd når de nye reglene trår i kraft. Det vil gi rom for langt større fleksibilitet om færre konflikter mellom mor og far, samtidig som at foreldre/barn kan velge løsninger som i praksis er identiske med de løsninger som finnes idag.

[bubbel]

Disse avtalene som blir referert til her inne, mellom mor og far som er blitt enighet om ved megling er bare gyldig så lenge begge parter er enige om den.

Så hvis TS eller x'en på et tidpunkt blir uenige om det som står i avtalen, er den ikke gyldig lenger.

I mitt tilfelle har vi 50/50 på den avtalen, men barna er hos far bare 3 av fire helger og resten hos meg. Så mye for hva som er best for barna......

[Far til 2]

Disse avtalene som blir referert til her inne, mellom mor og far som er blitt enighet om ved megling er bare gyldig så lenge begge parter er enige om den.

Så hvis TS eller x'en på et tidpunkt blir uenige om det som står i avtalen, er den ikke gyldig lenger.

I mitt tilfelle har vi 50/50 på den avtalen, men barna er hos far bare 3 av fire helger og resten hos meg. Så mye for hva som er best for barna......

Du kan når som helst gå til mekling og be om ny avtale, alternativt dokumentere samværet i en rettsmekling eller i en domstol. Har du gode argumenter for å endre avtalen er det ingen instans i Norge som vil nekte deg en slik endring.

[God far]

Du kan når som helst gå til mekling og be om ny avtale, alternativt dokumentere samværet i en rettsmekling eller i en domstol. Har du gode argumenter for å endre avtalen er det ingen instans i Norge som vil nekte deg en slik endring.

Siden jeg startet tråden har ting utartet seg og nå går alt gjennom advokat. Hun har låst seg fullstendig og nekter å lage andre avtaler enn en som gir hun full styring av hele opplegget. Beskyldingene hagler mot meg - alt fra psykisk ustabil til at jeg har drevet med psykisk og fysisk terror. Dagen etter mekling anmeldte hun meg til politiet. Helt vanvittig, men i følge min advokat visst nok et helt vanlig triks fra desperate mødre.

Jeg dropper detaljene, men mitt råd til dere som fortsatt er sammen: skriv en avtale i fredstid - du vet ikke hvilket menneske du er sammen med før det er slutt.

Nå går jeg for hele omsorgen noe min advokat sier jeg med stor sannsynlighet kommer til å få utfra omstendighetene, men jeg kommer til å gi mor tilnærmet likt samvær, for barnet trenger begge forelderene like mye og selv om meg og mor nå ikke lenger er venner ska ikke det gå utover vårt barn.

[Gjest allium]

Jeg dropper detaljene, men mitt råd til dere som fortsatt er sammen: skriv en avtale i fredstid - du vet ikke hvilket menneske du er sammen med før det er slutt.

Det er det ingen vits i. Barn er ikke gjenstander som fordeles etter kontrakt. Det er situasjonen når bruddet er et faktum som er grunnlaget - ikke hva man måtte ha avtalt flere år tidligere.

Den eneste avtalen man må ha på plass, er foreldreansvaret, men det får jo alle som bor sammen automatisk nå.

[Gjest Gjest nå]

Hvis mor har vært hjemme med et barn på fem år og hatt det daglige ansvaret, er det urimelig av deg å ikke lage en avtale om 60/40 prosent samvær. Dere har likevel felles omsorg og dere kan lage en avtale om at ingen av dere kan flytte langt unna før dere har vært gjennom en ny megling.

Når du skriver at du har tilbudt henne å dekke deler av hennes økonomi, da forstår du ikke hvor arrogant du virker. Er det ikke til det beste for barnet at mor klarer seg uten din hjelp og føler seg uavhengig?

[Gjest Mayamor]

TS: du får trøste deg med at en annmeldelse blir tatt på med en meget stor klype salt da det desverre er et vanlig triks. MEN tris er det fordi det er jo noen ganger reèlle annmeldelser som drukner pga ulv-ulv annmeldelsene.

[Gjest allium]

TS: du får trøste deg med at en annmeldelse blir tatt på med en meget stor klype salt da det desverre er et vanlig triks. MEN tris er det fordi det er jo noen ganger reèlle annmeldelser som drukner pga ulv-ulv annmeldelsene.

Det er for eksempel bortimot umulig å få råd fra barnevernet nå, hvis man har et skilsmissebarn med et problem. For de har for mye erfaring med å bli misbrukt i barnefordelingssaker, og tar bena på nakken og løper...

[Far til 2]

Siden jeg startet tråden har ting utartet seg og nå går alt gjennom advokat. Hun har låst seg fullstendig og nekter å lage andre avtaler enn en som gir hun full styring av hele opplegget. Beskyldingene hagler mot meg - alt fra psykisk ustabil til at jeg har drevet med psykisk og fysisk terror. Dagen etter mekling anmeldte hun meg til politiet. Helt vanvittig, men i følge min advokat visst nok et helt vanlig triks fra desperate mødre.

Jeg dropper detaljene, men mitt råd til dere som fortsatt er sammen: skriv en avtale i fredstid - du vet ikke hvilket menneske du er sammen med før det er slutt.

Nå går jeg for hele omsorgen noe min advokat sier jeg med stor sannsynlighet kommer til å få utfra omstendighetene, men jeg kommer til å gi mor tilnærmet likt samvær, for barnet trenger begge forelderene like mye og selv om meg og mor nå ikke lenger er venner ska ikke det gå utover vårt barn.

Som en bekreftelse på at anmeldelser skjer hos flere kan jeg fortelle at jeg ble innkalt til psykolog fordi ex'en mente jeg var til skade for ungene. Psykologen innså veldig raskt at dette var en voksenkonflikt som i utgangspunktet ikke hadde noe med min rolle som far å gjøre. En uke senere bekreftet ex'en, gråtende ovenfor psykologen (og meg), at hun kom med denne "anmeldelsen" fordi jeg hadde kontaktet advokat i forbindelse med hennes samværstreneringer som jeg hadde fått loggført hos politiet. Allerede da var hun i en fase hvor det hele kunne endt med rettsak og mulighet for at jeg overtok omsorgen.

Uheldigvis gikk det lang tid før jeg ble omsorgsforelder, men heldigvis skjedde det uten domstolene. Vær imidlertid klar over at det finnes advokater som ber ex'en provosere mennene så mye at "det renner over". Pass på at du ikke går i den fella.

[Gjest Hilde K S]

Har dere spurt barnet om hva hun har lyst til?