Bringing-henting til/fra samvær, haster!

[Gjest =tentacle=]

På generelt grunnlag synes ikke jeg at noen unnskyldning er god nok forklaring på hvorfor en velger å trenere et barns samvær over en konflikt som gjelder mor og far, ikke barnet. Her, som ellers, snakker jeg om vanlige oppegående foreldre (ikke de som synes eksen er en dust, eks er alkoholiker, mishandler etc...), men de som stiller opp for barna og er en ressurs for dem.

←

Men dette er et konkret tilfelle, hvor vi kun har noen få detaljer å gå ut fra. Ut fra det vi vet, oppfører de seg ikke som vanlige oppegående foreldre, men vi vet ikke om èn har hovedansvaret eller begge er like gode i å forsøke å få den andre ut av likevekt. Det koster krefter å bite i seg disrespekt, og vi vet ikke hvor mye krefter som er igjen til det bruket. Vsn får vurdere det selv, hun har ikke nektet noe samvær.

[Gjest Mayamor]

Men dette er et konkret tilfelle, hvor vi kun har noen få detaljer å gå ut fra. Ut fra det vi vet, oppfører de seg ikke som vanlige oppegående foreldre, men vi vet ikke om èn har hovedansvaret eller begge er like gode i å forsøke å få den andre ut av likevekt. Det koster krefter å bite i seg disrespekt, og vi vet ikke hvor mye krefter som er igjen til det bruket. Vsn får vurdere det selv, hun har ikke nektet noe samvær.

←

:klø: Jo hun ville ikke transportere barnet til flyplassen slik at barnet kunne ta flyet far hadde betalt for slik at samvær kunne gjennomføres. Da blir det jo samværsnekt da samværet ikke ble gjennomført. Men nå skal ikke jeg diskutere den brukeren mer, vil heller diskutere på generelt grunnlag.

[Gjest Don Giovanni]

Kostnadene skal ikke nødvendigvis deles. Det kommer an på inntekt. Hvis den ene er uten inntekt, må den andre betale alt av reiseutgifter.

Faren til 6 åringen min må betale alle reiseutgifter i.f.m samvær. Men jeg må kjøre til og fra flyplassen (selvsagt) siden vi bor så langt fra hverandre at ungen må reise med fly. Siden jeg ikke har inntekt, må derfor han betale mine diesel og bompenge utgifter. Dette vil han tydeligvis ikke gjøre, for han har enda ikke betalt meg for høstferien.

Med det resultat at han ikke fikk gutten opp til påskeferien. At han hadde kjøpt flybillett er ikke mitt problem. Han hadde fått flere advarsler om at hvis ikke pengene kom inn på kontoen så fikk han hente han her selv.

Utrolig nok har han enda ikke giddet å betale de kr det er snakk om. Så da blir det heller ikke samvær til sommeren når han ikke betaler.

Det verste av alt var at samboeren hans ringte og skjelte meg ut for at jeg kom med dette i siste liten (ren løgn!, men hun trodde tydeligvis på det).

Og før jeg får masse pepper her, så vil jeg bare si at jeg er VELDIG fornøyd med meg selv. Endelig har jeg satt foten ned. Han regnet med at jeg ville gi meg som alltid for guttens skyld. For sånn har det vært i alle de år. Men heretter er det slutt på det. Og da slipper jeg forhåpentligvis mye irritasjon (som igjen gir utslag i kortere lunte ovenfor ungene).

←

Det er jo søtt at du er fornøyd med deg selv, selv om du åpenbart driter i 6-åringens behov. Han (faren) må iallefall ha vært rimelig slem og ignorert sønnens behov omfattende for at du skal utvise en slik utrolig smålighet. Bompenger og bensin?? Mot en ferie med far?

Endret 18. april 2007 av Don Giovanni

[Gjest Don Giovanni]

Noen som vet hvordan det er med å bringe og levere ved samvær? Mener bestemt at det er far som har ansvar for dette. Men at kostnadene skal deles. Noen som har noen linker til regler e.l?

←

Det er far som har ansvaret for dette viss det er slik dere har avtalt. Hvis han bare har gjort det av ren hensynsfullhet er det kanskje på tide å bytte litt på byrden? Evt. at du tilbyr noe i motytelse som eks. dugnadsarbeid osv som foreldre ofte må stille opp på. Ikke begynn å titt på lovverk og rettigheter iallefall så fremt du har en god grunn til det (noe jeg selvsagt ikke vet noe om). Kanskje han har en god grunn til at han vil dele arbeidet?

[Far til 2]

...

Bostedsforelder gjør allerede veldig mye mer av jobben med oppdragelse, leksehjelp, kjøring, husarbeid osv. Husk at dette for de fleste ikke er mødre som har sneket til seg omsorgen med ufine midler, men fordi det er den beste løsningen for barna eller far ikke ønsker mer.

←

Men dette er som oftest noe mor ønsker. Det er unntakene fra regelen som sier at mor tilbyr felles omsorg, mens far avviser dette.

At det er "den beste løsningen" for barnet er også noe du kun antar ettersom du ikke kan kjenne hvert enkelt tilfelle, barnas ønsker og behov eller foreldrenes egnethet til å ivareta barnet.

I de fleste tilfeller blir arbeidsdelingen mellom foreldrene slik at det vil være patetisk av en samværsforelder å klage på at hun/han må ta mesteparten av henting/bringing. Bostedsforelder fortjener å slappe av og ha litt fri også.

←

Igjen:

Som oftest er dette noe mor og far har blitt enig om, alternativt at mor har trumfet gennom en løsning som aleneforelder. Å klage på at "hun" trenger å slappe av/ha fri er det som er patetisk.

Men hva er det av far da?

Han har økonomi til å betale den lille utgiften, og er pålagt det av myndigheter, ikke av mor.

←

Så da er du enig i at det er myndighetene som er skyld i den forskjellsbehandlingen det er mellom mor og far, ved at far i dette tilfellet alene må betale flyreisen frem og tilbake ?

Forøvrig synes det som om også mor har pålagt far å betale for bensinen, ettersom hun er villig til å frata barnet samvær om hun ikke får disse kronene. Slik paragrafrytteri kan ikke forsvares som barnets beste slik jeg ser det.

Likevel holder han tilbake pengene for å demonstrere at han ikke respekterer det. Slik jeg leser vns' innlegg, har hun også i mange år vært den som har latt seg behandle urettferdig for at det ikke skal gå ut over sønnen, slik at mann/eksmann kan være så smålig han vil uten konsekvenser.

←

Igjen er vi uenig. Jeg mener det er vsn som er smålig/urettferdig som fratar barnet samvær, kun fordi faren nekter å betale for bensinen frem til flyplassen. "Normalt" sett skulle vsn betalt vesentlig mer enn bensinen, men ettersom hun ikke jobber nekter hun å betale (med myndighetenes velsignelse) samtidig som hun får høyere bidrag pga stor avstand mellom foreldrene. Småligheten er det altså vsn som står for.

Denne gangen har et samvær gått tapt. Det er synd. Hvis far erfarer at avtaler og forpliktelser er bindende og skjerper seg, kan det hende at sønnen tjener på det i framtiden. Hva som er det beste varierer fra eksfamilie til eksfamilie, men jeg er tvilende til at det alltid skal være det beste å få et fastløåst mønster hvor den ene forelderen turer på og ler sleskt når h*n ikke gidder å følge reglene, og den andre skal bite i seg alt for barnet skyld.

←

Igjen bekrefter du at myndighetene har laget et lovverk som ikke definerer foreldrene som likeverdige mht å ivareta barnets behov for samvær. Og du forsvarer misbruken av dette uegnede lovverket. Jeg forstår ikke at du kan forsvare et slikt prinspp så lenge det er barnet som blir skadlidende.

Det går på prinsipp hos far når han ikke vil betale det han etter loven skal. Å ikke betale fars utgifter er ikke å stikke kjepper i hjulene, men å ikke danse etter hans pipe.

Hadde dette vært et engangstilfelle, er det smålig å ikke ta støyten. Men hvis far har holdt på med å sabotere og demonstrere i årevis, så forstår jeg at det kan være fristende å for en gangs skyld ikke bite det i seg, men i stedet la ham steke i sitt eget fett.

←

Den som stekes dette tilfellet er barnet, fordi mor ikke ønsker å legge ut ei krone for å sikre barnet minimum av samvær. Far betaler sansynligvis tusenvis av kroner for å opprettholde samværet, mens du fritar mor for ethvert ansvar og viser på den måten ar mors rettigheter er viktigere enn barnets rettigheter.

Mener kun å finne en måte å eliminere sin avhengighet av aktivt samarbeid fra den andre på, ikke noe om hvems feil noe er eller spesifikt hvem av foreldrene som kan benytte seg av det. Nå har jo La Flaca vurdert dette til å ikke kunne fungere for dem, men der det er en mulighet, bør det være et greit kort på hånden dersom man senere vil gå til rettslige skritt i forhold til samværssabotasje.

←

Så lenge lovverket er slik det er vil domstolene neppe avvike fra loven. Og så lenge loven ikke tar hensyn til barnet, men til mor, blir det opp til henne hvor mye samvær barnet får. Hvis barnet ikke får samvær sette jeg spørsmålstegn ved om mor ivaretar barnets beste, men en domstol vil neppe gjøre noe fra eller til så lenge denne form for konflikt er noe myndighetene ser ut til å fremelske der situasjonen er slik at mor bare nekter enhver form for samarbeid.

...

Kostnadene for selve samværet får far fradrag i bidraget for, og dette fradraget utgjør gjerne mer enn mor sparer på at barnet er borte.

←

Det er riktig. Men så lenge avstanden er stor betyr det begrenset samvær. Og begrenset samvær betyr mer penger til mor. Når mor også trenerer det lille samværet barnet kunne hatt på en slik måte som er beskrevet av vsn, betyr det at bidraget til mor går ytterligere opp.

Jeg synes hele saken er en bekreftelse på at myndigheter, "fagfolk" samt en del mødre, ikke er interesert i å ivareta barnet gjennom en barnelov som ivaretar foreldrene i hovedsak.

[Gjest =tentacle=]

@ Fartil2

Hvis vsn hadde vært den pengesterke, ville hun måttet betale hele reisen. Nå er det slik at hun har så lite penger i forhold til far, at hele reisekostnadene er tillagt far. Dette er et økonomisk spørsmål, ikke en favorisering av bostedsforelder eller kvinnen.

Far har ikke betalt for reisen, og dermed ble det ikke en reise. Akkurat som det ikke hadde blitt det om det var flybillettene som ikke ble betalt.

''''

I forhold til å gjøre det praktiske med reise, forandrer ikke saken at mor har barnet frivillig, hun gjør likevel mesteparten av jobben, og far kan derfor ikke påberope seg at det er urettferdig at han må ta noen kjøreturer mer enn han ønsker. Dersom mor nekter samvær, eller nekter felles omsorg om far ønsker det, skal hun selvsagt ikke ha fordel av det, men det er unntakene. Det vanlige er at man er enige om samværsløsningen.

[Far til 2]

@ Fartil2

Hvis vsn hadde vært den pengesterke, ville hun måttet betale hele reisen. Nå er det slik at hun har så lite penger i forhold til far, at hele reisekostnadene er tillagt far. Dette er et økonomisk spørsmål, ikke en favorisering av bostedsforelder eller kvinnen.

←

Årsaken til at hun er hjemmeværende isteden for å tjene penger og på den måten delta for å ivareta barnets behov for samvær, er helt og holdent et valg hun har gjort selv. Som "best egnet ???" til å ivareta barnets behov, bla.a. for samvær, setter jeg imidlertid spørsmålstegn ved hennes prioriteringer.

Hun setter i andre innlegg ensidig fokus på hva HUN har krav på av økonomiske godtgjørelser, mens fokus på barnets behov for samvær synes å være totalt fraværende.

28.1. sier vsn i et innlegg, sitat:

"Ja, jeg er superfornøyd med bidragsordningen som den er nå

Jeg er hjemme med egne unger under tre år, og har ikke inntekt. Faren til 6 åringen min må derfor betale 5/6 av underholdskostnaden. Det betyr at han betaler litt over 3000 i mnd i bidrag. Han får det minste samværsfradraget. I tillegg må han betale alle reiseutgiftene selv. Jeg synes ordninga er helt super (det synes ikke han....)."

Dette mener jeg er et bevisst misbruk av et lovverk som beviselig ikke fungerer. I denne tråden forsvarer hun samværstrenering med bakgrunn i noen usle kroner i bensinpenger som kansje må betales 4 ganger i året. Dermed er hun mer opptatt av egen vinning en barnets behov for samvær.

Det er en tragedie at en omsorgsperson tenker slik.

I forhold til å gjøre det praktiske med reise, forandrer ikke saken at mor har barnet frivillig, hun gjør likevel mesteparten av jobben, og far kan derfor ikke påberope seg at det er urettferdig at han må ta noen kjøreturer mer enn han ønsker. Dersom mor nekter samvær, eller nekter felles omsorg om far ønsker det, skal hun selvsagt ikke ha fordel av det, men det er unntakene. Det vanlige er at man er enige om samværsløsningen.

←

Men man er ikke enig i samværstrenering pga av noen 10'ere i bensinpenger noen få ganger i året.

Vi vet ingenting om barnet ønsker å bo mer hos faren og alt rundt dette vil derfor være spekulasjon om vi ikke vet mer. Frivilligheten som bostedsforelder påtar seg inbefatter ikke å fritt etter eget ønske trenere samværet for barnet slik som i dette tilfellet.

[Gjest =tentacle=]

28.1. sier vsn i et innlegg, sitat:

"Ja, jeg er superfornøyd med bidragsordningen som den er nå 

Jeg er hjemme med egne unger under tre år, og har ikke inntekt. Faren til 6 åringen min må derfor betale 5/6 av underholdskostnaden. Det betyr at han betaler litt over 3000 i mnd i bidrag. Han får det minste samværsfradraget. I tillegg må han betale alle reiseutgiftene selv. Jeg synes ordninga er helt super (det synes ikke han....)."

←

Da har jeg null sympati for å kreve et småbeløp til å dekke utgifter til kjøring til flyplassen.

Dersom mor velger å være hjemme med nytt barn ut over permisjonstiden, burde hun få skjønnsberegnet sin forsørgerevne på samme måte som en bidragsyter som velger å ikke gå i jobb, eller betalt ut fra inntekten hun hadde før hun gikk ut i permisjon.

Å måtte betale alle utgifter slik denne faren må, er i realiteten at bidragsyter tvinges til å være med på å betale for omsorgen for mors nye barn. En slik løsning er så urettferdig at den i seg selv er konfliktskapende, og mor burde for sønnens og anstendighetens skyld ikke ta imot mer enn normalt bidrag.

[Kosemose]

Noen som vet hvordan det er med å bringe og levere ved samvær? Mener bestemt at det er far som har ansvar for dette. Men at kostnadene skal deles. Noen som har noen linker til regler e.l?

←

Stusser litt her - uansett hvordan reglene er så tviler jeg på at det er en regel om at "far har ansvar for hente-bringekostnader" ? Men du tenker kanskje på samværsforeldren? Det hender at det er mor som er samværsforelder eller at mor og far har delt omsorg vet du...

[Kosemose]

Kostnadene skal ikke nødvendigvis deles. Det kommer an på inntekt. Hvis den ene er uten inntekt, må den andre betale alt av reiseutgifter.

Faren til 6 åringen min må betale alle reiseutgifter i.f.m samvær. Men jeg må kjøre til og fra flyplassen (selvsagt) siden vi bor så langt fra hverandre at ungen må reise med fly. Siden jeg ikke har inntekt, må derfor han betale mine diesel og bompenge utgifter. Dette vil han tydeligvis ikke gjøre, for han har enda ikke betalt meg for høstferien.

Med det resultat at han ikke fikk gutten opp til påskeferien. At han hadde kjøpt flybillett er ikke mitt problem. Han hadde fått flere advarsler om at hvis ikke pengene kom inn på kontoen så fikk han hente han her selv.

Utrolig nok har han enda ikke giddet å betale de kr det er snakk om. Så da blir det heller ikke samvær til sommeren når han ikke betaler.

Det verste av alt var at samboeren hans ringte og skjelte meg ut for at jeg kom med dette i siste liten (ren løgn!, men hun trodde tydeligvis på det).

Og før jeg får masse pepper her, så vil jeg bare si at jeg er VELDIG fornøyd med meg selv. Endelig har jeg satt foten ned. Han regnet med at jeg ville gi meg som alltid for guttens skyld. For sånn har det vært i alle de år. Men heretter er det slutt på det. Og da slipper jeg forhåpentligvis mye irritasjon (som igjen gir utslag i kortere lunte ovenfor ungene).

←

Straffer du barnet ditt med å sabotere avtalt samvær der flybillett og alt er i orden pga at du ikke har fått bompenger og dieselgodtgjørelse? Når far betaler flyreisen? Ærlig talt... Selv om du kanskje har "retten på din side" siden du er uten inntekt, syns jeg dette høres utrolig smålig og dårlig ut. Det er aller mest barnet du straffer. Og jeg vil jo tro at mat og aktiviteter for barnet i hele påskeferien koster mer enn bom og diesel?

[Gjest vsn]

Og jeg vil jo tro at mat og aktiviteter for barnet i hele påskeferien koster mer enn bom og diesel?

←

Det har du helt rett i. Men pengene bryr jeg meg ikke om. At jeg har brukt mye penger på sønnen min i påska gjør ingenting. Far mister heller ikke mer av samværsfradraget han har, siden jeg ikke gidder søke om bidragsendring.

Det ble voldsom debatt her. Hvorfor er jeg ikke overrasket?

Ja det er sant at han betaler høyt bidrag. Men det betyr også at han har grei inntekt.

Når det gjelder de kjøreutgiftene. Jeg er helt enig med alle dere som synes at det er smålig av meg. Det synes jeg selv også, men jeg gjør det uansett. Da vi bodde nærmere hverandre byttet faren til samvær hver 3 helg fordi det passet han jobbmessig (han hadde hver 2 helg før). Helt ok for meg. Hadde gitt opp å få han til å ha mer samvær. Han bodde et sted og jobbet et annet sted. Ca midt mellom disse stedene bodde jeg da. Han hentet og kjørte gutten tilbake når han likevel kjørte forbi (når han var ferdig eller skulle på jobb). LIKEVEL krevde han meg for bensinpenger som om han hadde utgifter tur/retur til hjemplassen hans 2 ganger per samvær. Dette syntes jeg var smålig, men jeg giddet ikke å krangle så jeg betalte.

Jeg spurte en gang om han ville ha utvidet samvær fordi jeg skulle bytte jobb. Jeg skulle jobbe døgnvakter, så trengte noen som kunne passe sønnen vår hele døgnet. Han sa ja. Helt til jeg hadde takket ja til jobben. Da passet det han ikke likevel. Jeg fikk et helvetes styr med å ordne døgnmamma. Kjempeskøy!

Da han jobbet på hjemstedet sitt, hendte det flere ganger at han ikke leverte gutten til avtalt tid. Han sendte heller mld kl 18.00 (når ungen skulle vært tilbake) om at jeg kom vel og hentet han selv...

Han søkte om bidragsendring og løyg på inntekta sin, slik at bidraget ble satt til ca 360 kr i mnd.

Guttungen hadde en selvvalgt samværsnekt i ca 3 mnd for 2,5 år siden. Da hadde nemlig forrige kjæresten til faren gjort det slutt med han, og han fant seg kjapt en ny. Han fortalte ingenting om dette til meg eller sønnen vår. Plutselig ble han bare introdusert for fars nye dame, mens han lurte på hvor det var blitt av stemora og stebroren (som han var blitt veldig glad i). Det sykeste av alt var at JEG motiverte han til samvær. Mens faren satt og hørte på lokket jeg han med at det kom sikkert til å bli sååå artig. Han kunne leke med stebroren. Og så var det slutt med dem, faren visste at han ikke kom til å få leke med (eks)stebroren, men sa ingenting.

Det ble faktisk veldig tungt for han som da var 4 år.

På toppen av alt mente faren da at JEG spolerte samværet når gutten nektet å dra dit. Sannheta var at jeg flere ganger tvang han å fære. Helt til jeg innså at det ikke gikk. Han fikk bestemme selv.

Etter ca 3 mnd klarte vi å lokke han til samvær. Han skulle overnatte hos tanta si sammen med faren (en natt). Da han kom hjem var han lei seg. Han fortalte at han hadde vært lei seg om kvelden, og ville ringe hjem, men det fikk han ikke lov til av faren. Jeg måtte derfor be faren om at han skulle få lov å ringe hjem når han ville (burde virkelig vært unødvendig). Dette er 2,5 år siden. Men han husker faktisk enda at faren nektet han å ringe hjem!!

Av andre utrolige ting så beskyldte han meg for å gjøre ungen syk. Fordi ungen bestandig ble syk når han var hos meg, og aldri når faren hadde han

Han var hos faren annenhver helg fra fredag til søndag. I tillegg var det første året hans i bhg...

En sommer var gutten hos farmora i 3 uker (jeg jobbet døgnvakter). Avtalen var at faren skulle ha han en av disse ukene. Men han hadde ungen i samværshelga sin. Ellers var han ikke hjemme hos foreldrene en eneste gang for å besøke sønnen. Han var heller sammen med kjæresten (han jobbet ikke da). Jeg tror mora hans ble negativt overrasket over sønnen sin, selv om hun selvsagt ikke sa noe om akkurat DET til meg.

Det finnes ingen unnskyldning for all dritten. Men hadde han bedt meg om unnskyldning, så hadde jeg vært villig til å starte på nytt ang samarbeidet for ungen sin skyld. Det skjer nok aldri. Jeg skal nok klare å samarbeide, men jeg finner meg ikke i mere tull. Sånn er det bare.

[rangi]

Jeg må bare få lov til å si at det er utrolig hvor smålig det overhodet går an å bli når det gjelder å utnytte, finlese og grave seg ned i paragraffer når det gjelder samvær med barn!! Det kan da godt være det står i en eller anne forskrift at det skal gjøres på den ene eller andre måten, men det må da gå an å bruke litt sunn fornuft og sette sine egne behov og interesser, undertrykke de negative følelsene man har til sin eks, og sette sitt eget barns behov først!!!! Dere har da en gang vært i stand til å lage et barn sammen, og da må man jammen ta konsekvensene av dette å sørge for at et barn som ikke får vokse opp sammen med begge sine foreldre i samme hus, iallefall ikke blir skadelidende fordi den ene eller andre foreldren absolutt skal henge seg opp i en paragraf!

Den eneste som blir skadelidende under dette er barnet!!

Og ja da, jeg vet hva jeg snakker om. Jeg er stemor til to, og min manns bror er i en langvarig og veldig bitter konflikt med sin eks ang samvær. Jeg syns så synd på den gutten, han vil så gjerne være sammen med faren sin, og lyser opp når han er hos han. At en mor ikke forstår at en gutt på 8 år trenger å være sammen med faren sin, er mer enn jeg fatter. Faren har ingen problemer av noe slag, har eget hus, fast jobb og ordnet økonomi, så det er ingen grunn til at han ikke skal ha samvær med sønnen sin, annet enn en mor som er bitter pga et vanskelig brudd.

Nei, huff og huff! Håper jeg aldri kommer i en slik situasjon, og hvis jeg gjør det håper jeg noen gir meg en kraftig vekker.

[Far til 2]

Det har du helt rett i. Men pengene bryr jeg meg ikke om. At jeg har brukt mye penger på sønnen min i påska gjør ingenting. Far mister heller ikke mer av samværsfradraget han har, siden jeg ikke gidder søke om bidragsendring.

←

Jeg forstår ikke hva du sier.

I et innlegg tidligere i tråden sier du bl.a.:

Faren til 6 åringen min må betale alle reiseutgifter i.f.m samvær. Men jeg må kjøre til og fra flyplassen (selvsagt) siden vi bor så langt fra hverandre at ungen må reise med fly. Siden jeg ikke har inntekt, må derfor han betale mine diesel og bompenge utgifter. Dette vil han tydeligvis ikke gjøre, for han har enda ikke betalt meg for høstferien.

Med det resultat at han ikke fikk gutten opp til påskeferien. At han hadde kjøpt flybillett er ikke mitt problem. Han hadde fått flere advarsler om at hvis ikke pengene kom inn på kontoen så fikk han hente han her selv.

←

Her sier du da virkelig at det er bensinpengene som er årsaken til at du nektet gutten samvær.

Hvis ikke det var pengene må det ha vært gleden av å frata gutten mulighet til samvær med faren. Eller var det kansje gleden av å frata faren samvær fordi han mente du burde betale bompengene du må betale til flyplassen ?

Uansett synes det for meg som om det er en reaksjon som på ingen måte kan forsvares som barnets beste.

Ja det er sant at han betaler høyt bidrag. Men det betyr også at han har grei inntekt.

←

Og nå mener du at du kan straffe deres sønn om du ikke får tilgang til større del av hans inntekt, - flere år etter samlivsbruddet ???

I mine øyne er dette en konflikt mellom deg og ex'en. Og du lar, med åpne øyne, gutten lide for den konflikten du har med ex'en.

Jeg er glad for at du er et unntak som er værre en mange andre "alenemødre". Samtidig hadde det vært en fordel for mange tusen barn om flere av dere hadde stått frem slik du nå gjør. For da ville til og med politikere og "fagfolk" innse at lovverket MÅ gjøres om.

[kmbras]

Stusser litt her - uansett hvordan reglene er så tviler jeg på at det er en regel om at "far har ansvar for hente-bringekostnader" ? Men du tenker kanskje på samværsforeldren? Det hender at det er mor som er samværsforelder eller at mor og far har delt omsorg vet du...

Ehh... ja det vet jeg da. Men i mitt tilfelle er det far som har samvær, så siden jeg stilte et spørsmål ut i fra min situasjon ble det formulert sånn. Men du må stusse alt du vil!

[Gjest Mayamor]

Vsn: dine tåredryppende historier har en annen side; ditt barns far. Slik du fremstiller det maner du ikke fram forståelse for dine valg. Du lager bekreftelsen på alle de fordommer en del har mot alenemødre. Heldigvis vet jeg at du ikke er representastiv for gruppen mødre, men et eksempel på hvordan enkelte misbruker sin "stilling".

Og om det skulle være sant det du skriver: at eksen din er en megadust som er egoistisk og bare vil sin sønn og deg det verste og du har ingen feil: viser du kanskje at det var en grunn til at dere fant hverandre da du ikke er det bøss bedre. 2 feil blir ikke rett. Jeg husker at jeg har reagert på dine innlegg tidligere, og det ramlet tilbake etter å ha lest Far til 2 sitt innlegg om hva du har skrevet tidligere.

[Gjest =tentacle=]

Vsn: dine tåredryppende historier har en annen side; ditt barns far. Slik du fremstiller det maner du ikke fram forståelse for dine valg. Du lager bekreftelsen på alle de fordommer en del har mot alenemødre. Heldigvis vet jeg at du ikke er representastiv for gruppen mødre, men et eksempel på hvordan enkelte misbruker sin "stilling". 

Og om det skulle være sant det du skriver: at eksen din er en megadust som er egoistisk og bare vil sin sønn og deg det verste og du har ingen feil: viser du kanskje at det var en grunn til at dere fant hverandre da du ikke er det bøss bedre. 2 feil blir ikke rett. Jeg husker at jeg har reagert på dine innlegg tidligere, og det ramlet tilbake etter å ha lest Far til 2 sitt innlegg om hva du har skrevet tidligere.

←

Jeg fikk ikke bekreftet noen fordommer mot alenemødre. Jeg fikk derimot et bilde av at vsn, og ikke minst hennes sønn, sliter med en far som ikke gidder å respektere enkle avtaler, og at dette går direkte og indirekte ut over sønnen og moren.

Samvær skal organiseres i 12 år til. Hvordan mener du at far skal motiveres til å holde avtaler han inngår, slik at ikke sønnen stadig blir skuffet?

[Gjest Mayamor]

Jeg fikk ikke bekreftet noen fordommer mot alenemødre. Jeg fikk derimot et bilde av at vsn, og ikke minst hennes sønn, sliter med en far som ikke gidder å respektere enkle avtaler, og at dette går direkte og indirekte ut over sønnen og moren.

Samvær skal organiseres i 12 år til. Hvordan mener du at far skal motiveres til å holde avtaler han inngår, slik at ikke sønnen stadig blir skuffet?

←

Det kan kun vsn svare for da jeg ikke ville kommet i en slik situasjon - ever - da jeg kan snakke, svelge kameler, se barnets beste og innse at far til barna ikke gjør alt for å være drittsekk men kanskje reagerer på hvordan jeg løser ting. Jeg er ikke perfekt, ei heller min eks. Og med den viten - gjentar jeg: vi ville ALDRI kommet i en situasjon som dette!

[Gjest =tentacle=]

Det kan kun vsn svare for da jeg ikke ville kommet i en slik situasjon - ever - da jeg kan snakke, svelge kameler, se barnets beste og innse at far til barna ikke gjør alt for å være drittsekk men kanskje reagerer på hvordan jeg løser ting. Jeg er ikke perfekt, ei heller min eks. Og med den viten - gjentar jeg: vi ville ALDRI kommet i en situasjon som dette! 

←

Samvær er definert til å være barnets beste. Kanskje vsn vet noe om sønnens forhold til å dra til far denne påsken som vi andre ikke vet.

Far til barnet oppfører seg som en unge. Sist eksemplifisert ved at han lyver til sin nye samboer om at kravet om å betale reiseutgiftene, og beskjed om at mor ikke ville pådra seg nye reiseutgifter før de gamle var gjort opp for, kom i siste liten slik at han ikke fikk ordnet opp i tide.

Med flere eksempler på at faren heller ikke ivaretar barnets emosjonelle behov når han har ansvar for det, er det ikke sikkert at gutten gråt seg gjennom påsken fordi han måtte tilbringe den med mamma.

[Gjest Mayamor]

Samvær er definert til å være barnets beste. Kanskje vsn vet noe om sønnens forhold til å dra til far denne påsken som vi andre ikke vet.

Far til barnet oppfører seg som en unge. Sist eksemplifisert ved at han lyver til sin nye samboer om at kravet om å betale reiseutgiftene, og beskjed om at mor ikke ville pådra seg nye reiseutgifter før de gamle var gjort opp for, kom i siste liten slik at han ikke fikk ordnet opp i tide.

Med flere eksempler på at faren heller ikke ivaretar barnets emosjonelle behov når han har ansvar for det, er det ikke sikkert at gutten gråt seg gjennom påsken fordi han måtte tilbringe den med mamma.

←

Igjen - det kan kun vsn svare for.

MEN på generelt grunnlag er det noe alle vet: skiller du et barn fra sin mor eller far får det ikke bygget opp relasjoner til det mennesket. Treneres samvær nok ganger ødelegges forholdet. Noen ganger er det faktisk til det beste for barnet, men ikke generelt sett. Når barnet vokser opp blir det sinna på den fraværende parten og tror på baksnakking uttalt fra tilstedeværende part. EN DAG blir imidlertid barnet større, mer moden, kanskje til og med så sent som i voksen alder: og da kommer spørsmålet: hvorfor forlot du meg med sår/sinna/skuffet stemme. Og da er det ikke sikkert at den fraværende trenger å være fraværende... Eller at den som var der er der videre - dersom det viser seg at bostedesforelder trenerte over en bagatell, uten å være feilfri selv... Eller ikke. Men den det går ut over er barnet. Og er en som mor /far villig til å ta den risikoen?

Men som sagt over: dette ville jeg aldri måttet tenke over da jeg innser at verken min eks eller jeg er perfekt (i motsetning til andre debattanter?)...

[Gjest vsn]

I mine øyne er dette en konflikt mellom deg og ex'en. Og du lar, med åpne øyne, gutten lide for den konflikten du har med ex'en.

←

Dette er egentlig ganske enkelt.

Hvis far lot være å betale tlf abonnementet sitt, ville han fått purringer og saken ville gått til inkasso. Han ville så blitt stemplet som en dårlig betaler, og ikke fått noe nytt tlf abonnement før han gjorde opp for seg.

Hvorfor skal det være så veldig anderledes bare fordi jeg er en grusom bidragsmottaker som lever fett på bidraget?? Jeg er ikke interessert i å betale hans utgifter.