Kan man bo sammen i en ettroms?

[Gjest Pax]

Boligmarkedet er trangt og prisene er dyre. Derfor bor mange, særlig unge i ettromser, har jeg inntrykk av. Men hvordan fungerer det, eller hvordan klarer man å bo sammen i en ettroms? Blir man et mer tålmodig menneske, eller ender man opp med å drepe hverandre?

Edit: ... Å bo sammen som kjærester var det jeg tenkte på her.

Endret 8. april 2007 av Succubus

[Rhiakath]

Jeg og kjæresten bor på et ettroms, 29 kvaderat inkl. stort bad. Vi klarer det så langt i alle fall (på fjerde måneden nå), føles ikke som et stort problem; tror ikke det hadde blitt veldig annerledes om vi hadde flere kvaderatmeter å boltre oss på. Man bor jo sammen uansett.

Kommer også ann på hvilken innstilling man har; syns man det i utgangspunktet er forferdelig å måtte bo på en så liten plass og bare er negativ blir det jo selvfølgelig negativt. Nå er jeg bare glad for å kunne bo sammen med kjæresten min jeg da.

Endret 8. april 2007 av Rhiakath

[aline]

jeg har tenkt det samme selv, blir de ikke gale?

bor selv på ettroms, 32 kvadrat, og storkoser meg i min lille leilighet som er fint stor nok for bare meg. Men må innrømme at når jeg hadde kjærste, som var mye hos meg, så ble jeg litt gal...

for min del trenger jeg mer en ett rom dersom jeg skal bo sammen med en, jeg trenger å KUNNE gå vekk og lukke døra (uten å måtte okkupere badet), muligheten for å være bare meg bittelitt. Jeg vet av erfaring at jeg ikke utsletter det behovet i meg selv om jeg bor sammen med en jeg både er forelsket i og elsker.

Ser det er flere her i blokka hos meg, hvor det bare er ettromser, som bor sammen som kjærster, det virker som det går fint over en periode ihvertfall, så folk klarer det nok når de er innstilt på det.

Personlig ville jeg trengt noe større om jeg ble samboer, en liten toroms om ikke annet.

[Arkana]

Samboeren min bodde i en ettroms leilighet det første året han bodde i Oslo. Jeg bodde i utlandet den perioden så vi bodde bare sammen i ferien, men da jeg var ferdig og flyttet sammen med ham tok det bare 3 mnd før vi kjøpte en toroms. Men det hadde ikke noe å gjøre med å gå oppå hverandre og mangel på tålmodighet (mulig det hadde blitt slik om vi hadde bodd i den leiligheten over lengre tid), det var rett og slett bare for lite plass og litt for trangt.

[Gjest Lea]

Det går helt fint. Jeg har vært samboer på 30 kvm en gang og det fungerte helt fint. Vi hadde et ganske stort kjøkken da, slik at vi slapp å sitte oppi hverandre hele tiden.

Men selvsagt er det trangt... særlig når man tenker tilbake.

[rangi]

Min eks og jeg bodde først i en bitteliten ett-roms på ca 25 kvm. Det funka helt greit det, var to etasjer (!!) da, så vi hadde stue og kjøkken nede og kontor og soverom oppe. Etterhvert flytta vi til en litt større, ca 45 kvm ett-roms, det var selvsagt litt bedre plass. Funka helt fint for oss, det var iallefall ikke pga plassmangel vi flytta fra hverandre

[Leo]

Ja, selvfølgelig kan man bo sammen i en ettroms, men det er ikke noe jeg ville ha satset på som en løsning over lengre tid. Det går bra en stund, men etter hvert blir det slitsomt å alltid måtte ta hensyn og f.eks. aldri kunne se på TV, ha besøk eller høre på musikk når den andre f.eks. vil sove eller har behov for å ha det helt rolig rundt seg. Ett annet problem er at det rett og slett blir for trangt.

Nå finnes det jo imidlertid ettroms leiligheter med gode alkoveløsninger hvor soveplassen er relativt godt skjermet og da blir det vel litt annerledes selv om det fremdeles ikke er ideelt.

Jeg har prøvd samboerforhold i en ettroms og anbefaler det vel kun som en absolutt nødløsning ett år eller maks. to mens man er som mest nyforelsket.

[Gjest Pax]

Min eks og jeg bodde først i en bitteliten ett-roms på ca 25 kvm. Det funka helt greit det, var to etasjer (!!) da, så vi hadde stue og kjøkken nede og kontor og soverom oppe.

←

Jøss, åssen var det plass til alt det på 25 kvm? Var soverom og kontor en hems, da?

[LilleMy28]

Vi var samboere i en liten ettroms i 2 år, det gikk helt fint, ble nok litt mer konstruktiv i krangling og mer tålmodig. Kan liksom ikke smelle med dører når det ikke er dører der

Faktisk nå når vi bort på tre-roms og han går på kontoret og jobber eller noe så syns jeg det er ensomt...

[Gjest Lea]

Først er man glad for at man får et rom på 10 kvm, så blir man overlykkelig og får masse plass når man flytter inn i en 1-roms (selv om man er to). Når man til slutt ender opp med et stort hus eller en stor leilighet, så har man plutselig for lite plass.

Det er fullt mulig å tilpasse seg, selv på liten plass. Men planløsning har mye å si. En hems eller alkove er absolutt en fin ting når man skal sove.

[Gjest lurven]

det går greit det, men det er langt fra ideelt.

[Gjest care]

Jeg synes så synd på de som ikke har kommet seg inn i boligmarkedet og står uten cash. Ang. ettroms, så tror jeg at så lenge man innstiller seg på det så går det. Alt går..

[Drua]

Jeg og min kjære bodde på 33 kvm. Leiligheten hadde en smal gang, et liiite bad og et lite kjøkken, og resten var stue/soverom/kontor. Sofaen hadde ryggen mot senga, foran sofaen stod stuebordet og foran der stod tv'n. Det var omtrent det det var plass til. Når jeg skulle legge meg kunne jeg bare krabbe fra sofaen og opp i senga

Heldigvis bodde vi ikke der mer enn tre-fire måneder. Det gikk bra, for vi var nyforelskede og jobbet mye begge to. Dessuten var det sommer, og vi hadde leilighet i første etasje=hageflekk!

Mange av de ettromsene som selges nå har jo veldig god planløsning, og gjerne hems.

[Bomull]

Det går nok fint så lenge man er nyforelskede og viser hensyn til hverandre. Jeg tviler på at jeg hadde orket det nå som jeg er vant med noe større.

[dront]

Jeg hadde ikke klart det for annet enn en KORT periode. Mulig vi er sære og litt hensynsløse, men jeg liker å kunne være i fred og ha det stille rundt meg, mens samboern min liker å se film eller spille dataspill med nokså høy lyd. Vi liker også å kunne ha besøk "hver for oss" mens den andre kan trekke seg litt tilbake. Vi kan selvsagt også ta hensyn til hverandre, og har blitt flinkere til det etter noen år som samboere, men vi trives helt klart best med litt mer plass til hver av oss, jeg tror vi burde hatt en treroms, minst. Og vi kjøper heller noe litt større utenfor sentrum enn å trykke oss inn på en ettroms.

(men klart, om man ikke har noe valg tilpasser man seg vel. Selv jeg)

[Dru]

Jeg bor sammen med samboeren på en ettroms på nærmere 40 kvadrat. Slik har vi bodd i fire måneder. Det er ikke en permanent løsning, men det funker helt greit. Stuen er stor, og vi har bygd hems der sovealkoven var, slik at vi har kontorplass under. Og nesten det viktigste, vi har separat kjøkken.

Et vennepar av oss har bodd i en lignende leilighet i over fire år. Så det går an.

[Gjest Frk Åberg]

Tror jeg hadde fått problemer med det etter en (liten) stund. Jeg har behov for å kunne være for meg selv innimellom, og ikke bli sittende oppi hverandre i sofaen hele kvelden. Da vi begynte å se etter leilighet for å kjøpe, var jeg helt klar på at jeg heller ville bo mindre sentralt hvis det betød at vi kunne ha et soverom som var stort nok til å brukes til kontor, eller et ekstra rom (evt. et stort kjøkken).

Kjenner et par som bodde i en veldig liten toroms, og hun ble småsprø etter en liten stund. Hun syns han alltid var der, og de kunne aldri ha besøk uten at den andre var der eller måtte gå ut.

[Gjest Frøken Titt]

Jeg hadde virkelig prøvd å anskaffe meg en toroms.

Tror det kunne blitt mye irritasjon hvis den ene står opp før den andre, osv.

[Hobgoblin]

Man overlever sikkert, men praktiserer selv tommelfingerregel 2 personer = 2 rom.

[Serene]

Jeg tror alt kan bli en vane!

Vi bodde nylig i en leilighet på 80m2 (2 voksne og 2 barn), og for en liten periode var vi nødt til å bo på en liten 2-roms på 20 m2. Trodde dette aaaldri ville gå, men når man bare innstiller seg så går det fint. Ingen ideell situasjon for noen med barn, men må man så må man. For ordens skyld bor vi under ok forhold nå, men bodde smått i et halvt år. Etter en stund skjønte jeg ikke hva jeg klagde på i begynnelsen.

Har ellers levd som par i 1 rom tidligere (studietiden) og det ble jo også en vane. Veldig koselig og intimt når man bor smått, er min erfaring.