Frivillig barnlause

[Gjest Gjesten]

Eg har i det siste fått ein del argument frå vener på kvifor eg bør få ungar, og eg har overhøyrdt fleire samtalar med omtale om frivillig barnlause, og eg har kome til ei litt rar og uventa samling konklusjonar:

Ein er egoistisk og sjølvsentrert dersom ein vel å leve barnlaus, spesielt dersom ein er i eit forhold

Ein vil bli einsam som gammal, og nedprioritert av vener

Derfor bestemte eg meg for å sjekke her; kva meiner de om folk som vel å ikkje få ungar, enten fordi dei tykkjer det verkar for tidkrevande, fordi dei likar fridomen sin og god økonomi, eller fordi dei tykkjer det er for mange menneske på jorda som det er. Det finst sjølvsagt maaange andre argument, men det er desse eg brukar oftast, så derfor er det dei eg nemner. De kan sjølvsagt ta utgangnspunkt i andre argument om de vil.

Personleg er vel mitt hovudargument at eg rett og slett ikkje har nokon å få dei med, og eg er ikkje nett 20 lenger for å sei det slik...

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jeg har full respekt for folk som er frivillig barnløse.

Da jeg var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene vurderte jeg også selv å velge den "livsveien".

Jeg synes ikke at det å få barn bør ses på som en selvfølgelighet, men som et bevist valg av livstil.

Man blir ikke nødvendigvis mer ensom som gammel uten barn. For barna trenger ikke besøke en så ofte. Og man har større mulighet til å lage seg et stort nettverk av venner ol, som barnløs.

Dessuten får man mye mer penger og frihet i ca to tiår av livet.

På tross av alt dette har jeg selv funnet ut at jeg nok vil ha barn.. Men jeg føler meg likvel fremdeles fornærmet når folk gjør narr av de frivillig barnløse eller hånlig sier "bare vent til du får barn selv" med den største selvfølgelighet..

[Gjest Miss Guided]

Jeg syns det er helt greit at noen velger å ikke få barn, ingen må få barn fordi de føler at de må. Og jeg syns heller ikke at det skal være nødvendig å finne forklaringer på hvorfor de ikke vil ha barn - som f.eks en dame jeg leste om som ikke ville ha barn fordi hun ønsket å lese mye og likte å samle på bøker og hun følte at hun ikke kunne det hvis hun fikk barn. Jeg sitter med tre barn og har lest mye og har mange bøker, så sånne unnskyldninger er unødvendige og denne er direkte dum.

Jeg begynner ikke å stille spørsmål ved det valget du har tatt, unødvendig å finne unnskyldninger overfor meg. Jeg aksepterer at andre tar et annet valg enn meg på dette området.

[Frida Frosk]

Jeg kjenner flere som har tatt det valget å ikke å få barn, og jeg respekterer selvsagt det fullt ut. Hva andre ønsker for sitt liv har jo ikke jeg noe med.

Men har hørt at enkelte mener frivillig barnløse er egoistiske. Akkurat det forstår jeg ikke at noen kan mene. Jeg synes derimot det å få barn må være en av de mest egoistiske handlingene vi foretar oss.

Men hva synes frivillige barnløse om oss som velger å få barn?

[Malama]

Jeg har respekt for dem som velger det, selv om jeg for all del ikke kunne tenkt meg det selv.

(jeg har aldri vurdert å være frivillig barnløs for alltid, selv om jeg midlertidig har valgt det altså. Men det er fordi det er MIDLERTIDIG.)

[LilleBille]

Det er da absolutt den enkeltes valg - og noe ingen andre har noe med.

(Nå er jeg heller ikke av dem som spør andre om de "snart" skal ha barn uansett).

Har en søster som har valgt å ikke få barn - så for meg er det helt naturlig.

[Seigdama]

Jeg og min mann har bevvist valgt bort det å få barn. Det er ingen spesielle grunner bortsett fra at det ikke frister oss å ha barn. Vi har ingenting i mot barn, og har nieser og nevøer, men vil altså ikke ha dem selv. Jeg har også fått høre at vi er egoistiske fordi vi velger bort barn. Ikke forstår jeg hvorfor. Som en annen her inne sier, det må da være mer egoistisk å skulle ha barn for enhver pris. Jeg har full forståelse og respekt for de som ønsker barn, men har altså ikke lyst på dem selv. Jeg er snart 40 år nå og dette er et bevisst valg.

[Gjest Reisende John]

99 % av befolkningen bryr seg katta om hvem som får barn eller ikke. Egoistisk er det jo absolutt ikke, dine skattekroner går til skolegang og annet for andre sine barn

De som prater om dette støtt er nok svigermødre, og også de som har barn på vei/akkurat fått barn.

[Gjest Gitte]

Jeg er 21 (!!) og har fått høre at jeg virker egoistisk fordi jeg ikke kan tenke meg barn nå, men ta utdannelse, reise osv før jeg evt vil etablere meg. Jeg blir helt sjokkert

Får også negative tilbakemeldinger fra venninner når jeg sier jeg faktisk ikke har drømt om hvordan bryllupet mitt skal være. Helt utrolig..

[Gjest Frances]

Jeg tror problemet egentlig er at det finnes mennesker som ikke klarer å forestille seg at andre mennesker ønsker noe annet enn de selv gjør. Jeg har hørt helt hårreisende uttalelser både fra de med barn og de frivillig barnløse om "den andre siden". Sånn som f.eks. "De som ikke vil ha barn er egoistiske, for de vil bare bruke pengene på seg selv" og "De med barn er kjedelige A4-mennesker som aldri tar en fest".

Folk flest bryr seg ganske lite, tror jeg.

[viren]

Av de tingene du nevner er vel kanskje det med ensomhet på eldre dager som er det eneste argumentet jeg kan gå med på. Jeg sier ikke at man BLIR ensom om man ikke har barn, bare at det muligens er større sjanse for det. Jeg kan ikke forstå hvorfor noen skulle kunne oppfatte det som egoistisk å ikke ønske barn, det måtte i så fall være om man var enebarn og foreldrene fryktelig gjerne ville ha barnebarn - men selv da er det opp til en selv å bestemme.

Likevel er det å få barn - og også å la være - en så stor avgjørelse at jeg tror man bør tenke grundig igjennom motivene sine for å velge å la være, slik at man ikke angrer i alt for stor grad.

Jeg har aldri vært spesielt glad i barn for å være helt ærlig, satt aldri barnevakt som barn/ung og visste egentlig ikke om jeg ville ha barn. Vi fikk uplanlagt et barn, og det er det største som har hendt oss (vi venter nå nummer 2). Det kunne derimot ikke ramlet meg inn å dømme noen som velger ikke å få barn, det eneste jeg er redd for er at de kan komme til å angre på det. Bortsett fra det synes jeg det er ufint å legge seg borti noe så personlig, det må være opp til enhver å bestemme.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Det kunne derimot ikke ramlet meg inn å dømme noen som velger ikke å få barn, det eneste jeg er redd for er at de kan komme til å angre på det.

Alle kan vel komme til å angre på et hvert valg de tar.. men det er jo litt merkelig å "påpeke" det på en slik måte..

Ville du like om noen sa "det kunne ikke ramle meg inn å dømme noen som velger å få barn altså, men jeg er redd de kommer til å angre på det"?

[Gjest Eir]

Jeg har full respekt og forståelse for valget, og er foreløpig også frivillig barnløs selv. Jeg synes at det å få barn er ett såpass stort og viktig ansvar og påta seg, at man bør tenke godt gjennom det først, og ikke bare få de fordi "alle" forventer det. Så selv er jeg på "vet ikke" stadiet, men føler jo at det er noe omgivelsene begynner å forvente, nå når jeg nærmer med å fylle 30.

Jeg synes ikke det er egoistisk å ikke få barn, enten det er pga manglende tro på egen omsorgsevne, eller fordi man ikke ønsker å gi opp de tingene i livet som ikke passer overens med å ha barn. Da synes jeg det er mer egoistisk å få barn, men fortsette i det løpet man kjører, uten å ta hensyn til barnas behov. Noe av grunnen til at jeg er usikker på om jeg vil ha barn, er rett og slett at jeg vil være 100% sikker på at vi er villig til å legge om livsstilen vår til de eventulle barnas beste først.

[Gjest Gjesten]

Eg tenke ikkje så masse på om folk får ungar, det er deira greie. Det eg merke meg meir er at ein del, langt frå alle, men ein del, gløymer oss som ikkje har ungar når dei får det sjølve. Dei vel å ikkje invitere oss osv, og forsvinn ut av liva våre, og det er trist.

Ellers er eg litt lei av å få kommentarar som: "bare vent til du får unger", "Du vet ikke hva det vil si å ta ansvar før du har fått barn" osv. Eg har jobba i skulen som lærar i min forrige karriere, og eg kan love at eg møtte ein del som ikkje visste ka det ville sei å ta ansvar etter dei hadde fått ungar heller... Poenget mitt er at når folk kjem med overbærande kommentarar om mitt liv basert på mangel på barn, så merke eg at eg blir litt provosert.

Men for all del, kanskje eg får barn, når eg berre møter han eg skal ha dei med. Eg seier ikkje aldri, eg berre seier at nett no er eg frivillig barnlaus, og ser ikkje for meg at dette vil endrast.

[Caramba]

Jeg fikk barn sent fordi jeg møtte far til mine barn først da jeg var 32. Nå er jeg 35 og har et barn på tre måneder. Jeg var alltid veldig klar på at jeg engang ville ha barn en gang. Jeg har levd det gode liv her i Oslo i 15 år, med mye moro og nå er det en helt annen tilværelse for meg.

De fleste vennene mine har etablert seg nå, nesten alle veldig "sent". Vi var omtrent single hele gjengen da vi rundet 30. Plutselig har alle fått eller venter barn og fokuset har skiftet dramatisk. Det jeg merker nå er at de i gjengen som fortsatt er single trekker seg unna og vil ikke være med på noe felles lenger, tross stadige invitasjoner. Sågar til store begivenheter som bryllup. Det synes jeg er veldig trist da jeg er glad i disse vennene og har delt mange gleder og sorger med dem. Nå virker det som de ikke ønsker å dele den gleden det er for meg å få barn, ingen av dem har vært på besøk for å se på nurket enda. Det skuffer meg. Det går altså begge veier....

[Grooo]

Det er helt deres eget valg, det ville ikke falle meg inn å begynne å mase eller spørre hvis dere (eller de det gjelder da) har sagt en gang at de ikke ønsker seg barn.

[Gjest Gjesten]

Det jeg merker nå er at de i gjengen som fortsatt er single trekker seg unna og vil ikke være med på noe felles lenger, tross stadige invitasjoner. Sågar til store begivenheter som bryllup. Det synes jeg er veldig trist da jeg er glad i disse vennene og har delt mange gleder og sorger med dem. Nå virker det som de ikke ønsker å dele den gleden det er for meg å få barn, ingen av dem har vært på besøk for å se på nurket enda. Det skuffer meg. Det går altså begge veier....

←

Har du invitert dei? Eg går aldri på besøk til venninner som har fått barn før dei inviterer meg. Dette er fordi eg veit at mange får ei tøff tid etter dei har blitt mødre. Nesten alle venninnene mine sa at det var berre å komme, noko som endra seg etter fødselen.

Ellers går heller ikkje eg i bryllup nei, det er superkjedeleg å vere ein av dei 3 single der som blir plassert saman med ein gammal onkel eller noko for at alle par skal få sitte saman. Har sagt neitakk til alle bryllup i fleire år no. Så då ei venninne endeleg spurte kva ho skulle gjere for å få meg til å komme blei eg veldig glad! For det betyr jo at det verkeleg betydde noko for ho at eg kom. Alt ho treng å gjere er å invitere meg med følge. Så kan eg ta med bestekompisen min, og så har eg og noko å prate med, feste med og danse med... Så hennar bryllup skal eg faktisk i, og vi glede oss Men det var ikkje det denne tråden skulle handle om, tenkte berre eg skulle gje deg eit perspektiv frå den andre sida...

[Deidre]

Det er et personlig valg som ingen andre har noe med. Men det er selvsagt avgjørende at begge er 100% enige i et slikt valg før man velger å dele livet med hverandre. Har man ikke klarhet i slike viktige spørsmål kan det virkelig bære galt av sted.

[Helen]

Jeg kunne ikke tenke meg en tilværelse uten unger, men jeg har bestandig vært glad i unger har passet unger siden jeg var bare en unge selv

Men jeg skjønner godt de som velger å ikke få unger for det er ikke alle det passer for.

Jeg mener slettes ikke de som velger å ikke få unger er egoistiske, tvert i mot de er fornuftige og følger hjertet sitt. Mens de som får unger bare for "at alle andre" har det eller for at det er et "status symbol" de er egoistiske.

[Caramba]

Har du invitert dei? Eg går aldri på besøk til venninner som har fått barn før dei inviterer meg. Dette er fordi eg veit at mange får ei tøff tid etter dei har blitt mødre. Nesten alle venninnene mine sa at det var berre å komme, noko som endra seg etter fødselen.

←

Nei, det har jeg ikke. Jeg har ikke invitert noen egentlig, alle har kommet på eget initiativ. De som var interesserte i babyen sendte mail og meldinger og spurte om de kunne komme å se. Noen har ventet litt og kommet etterhvert. Jeg har fremdeles ikke hørt noe fra to venner som jeg regnet som veldig nære venner i mange år. Disse er jeg litt skuffet over. Det går an å sende sms eller mail for å høre hvordan det går, synes jeg.

Når det gjelder barnløshet så respekterer jeg det valget fullt og helt. Har noen frivillig barnløse venner, pluss venner som ikke har barn på grunn av legning. De er like morsomme å være sammen med nå som før og jeg liker å ha noen å besøke som ikke tenker barn 24/7.

Endret 26. mars 2007 av Caramba