Barnebidrag

[Gjest Allinara]

Rettspraksis viser at mor har hovedretten på avkommet. Er ikke det uetisk?

←

Hvorfor er det sånn da tror du?At mor vinner fram i retten?

I mange tilfeller er det pga av en lite engasjert far. Som kanskje ikke dukker opp i rettsaken en gang. Det er uetisk det!!!!

Næi, gjør noe med det istedet for å klage sier nå jeg. Far har faktisk like stor rett på samvær med sine barn som mor. Men da må han jo ta ansvar også, ikke bare legge skylda på rettsvesenet og mora. Det handler om å sette ungene først og ikke seg selv eller den andre forelderen.

[Gjest bada]

Jeg forstår fremdeles ikke hvilken agenda du har med denne tråden. Du mener tydeligvis at det er feil at den som ikke bor sammen med barnet skal betale barnebidrag. Ut fra innleggene dine ser det ut til at du mener dette fordi:

1) Det finnes kvinner som forsøker å nekte far samvær

2) Barneloven burde endres slik at delt omsorg er det vanlige

3) Bidragene utgjør mye mer enn hva det koster å ha barn.

Endret 17. mars 2007 av bada

[Gjest Allinara]

Mor skal ikke behøve å løfte mange fingre for å bevise at far er skadelig for barnet,

←

Idag er ikke det så lett som det var, da det er veldig fokus på far og hans rolle i barnets liv nå til dags.Og bra er det. Også ikke minst er det flere fedre som tar ansvar også.

[Gjest Bellatrix]

Jeg forstår fremdeles ikke hvilken agenda du har med denne tråden.

←

Han vil vel det samme med denne som med alle andre. Fortelle hvor fæle kvinner er. Ye-ye!

[Gjest Allinara]

Jeg forstår fremdeles ikke hvilken agenda du har med denne tråden. Du mener tydeligvis at det er feil at den som ikke bor sammen med barnet skal betale barnebidrag. Ut fra innleggene dine mener du dette fordi:

1) Det finnes kvinner som forsøker å nekte far samvær

2) Barneloven burde endres slik at delt omsorg er det vanlige

3) Bidragene utgjør mye mer enn hva det koster å ha barn.

←

Agendaen er vel bare å provosere vil jeg tro. Jeg er vertfall lett provosert på detta(disse) emnet(emnene).

Men morsomt er det å få ut litt saker man brenner bittelitt for.

[liv]

Du skriver hele tiden flere milioner..

La oss si at barnets foreldre går fra hverandre når barnet er et år og bidraget er 2500kr mnd. 2500*12= 30.000. 17år*30.000=510.000kr

[Frey]

Det finnes mange tilfeller hvor kvinnen bevisst trenerer samvær grunnet økonnomiske årsaker. Er ikke det uetisk?

←

Omtrent like uetisk som menn som driter i ungene sine. Begge sorter fins, og det er individavhengig - ikke kjønnsbestemt - å være drittsekk.

[Far til 2]

Hjelpe meg.

Det er ikke uetisk å kreve at den andre parten også skal bidra økonomisk. Dette har man også rett til i følge loven.

En mor eller far har ikke rett til å nekte den andre parten samvær:

←

Her var det MANGE innlegg på kort tid.

a) Joda. Bostedsforelder kan trenere samværet ved å flytte så langt at samvær blir umulig.

b)

Om far under mekling er uenig med mor og mekler om at mor skal ha omsorgen kan han gå til domstolene. En slik handling vil GARANTERT skape konflikt, og om mor beholder omsorgen (noe som er sansynlig) vil hun i slike tilfeller, oftere enn elllers, velge å flytte så langt at samvær blir umulig.

Ofte for å straffe barn og far for rettsaken, men helst bruke mer "spiselige" argumenter enn det.

c)

Mor velger deretter å få barn med ny mann. Dette medfører at far får høyere bidrag å betale fordi mor blir fritatt for egenandel som overføres på far. Indirekte betaler far for den nye mannens barn.

d)

Mor velger å begynne studier (i en annen by ?) etter samlivsbruddet. Får dermed mindre inntekt og far større bidrag samtidig med mindre samvær. En effektiv måte å delfinansiere studiene om far har god inntekt.

Konklusjon.

Mor kan frata barn og far samvær på pur f..., og deretter straffe far ytterligere ved å få nytt barn som øker bidraget. Da står barn og far uten rettslig mulighet til samvær, og mor står igjen med rettslig mulighet til økt bidrag.

Det du forsøker å diskutere er derfor en ikke-sak, da ingen har muligheter for å bare avkreve barnebidrag og nekte den andre parten samvær.

←

Som du ser av min argumentasjon tar du feil.

Bare sånn for å fyre litt opp under debatten

Jeg synes det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dagens lovverk er godt nok egnet til å ivareta alle parter etter et samlivsbrudd.

Endret 17. mars 2007 av Far til 2

[Gjest Allinara]

Her var det MANGE innlegg på kort tid.

a) Joda. Bostedsforelder kan trenere samværet ved å flytte så langt at samvær blir umulig.

Det kan også samværsforelder selv gjøre ved å flytte så langt unna som mulig.finnes sikkert flere eksempler på at far flytter langt unna enn mor.

b)

Om far under mekling er uenig med mor og mekler om at mor skal ha omsorgen kan han gå til domstolene. En slik handling vil GARANTERT skape konflikt, og om mor beholder omsorgen (noe som er sansynlig) vil hun i slike tilfeller, oftere enn elllers, velge å flytte så langt at samvær blir umulig.

Ofte for å straffe barn og far for rettsaken, men helst bruke mer "spiselige" argumenter enn det.

En mekler skal ikke ta sider, men være nøytral og få til en løsning som er best mulig for barnet og begge foreldre. Er ikke mekleren nøytral, så bytt. Evt. gå til sak. Såklart det er konfliktfylt å gå til sak, det må man regne med uansett hvem det er som går til sak. Men kan jo ikke si at alle kvinner flytter langt unna for å være vanskelige?Det blir feil asså. Jeg har ikke flytta, selv om pappaen gikk til sak. (men han gjorde jo det da) Og i rettsaker hvor barnefordelingssaker er oppe, har som regel en sakkyndig med som evaluerer både foreldre og barn og omgivelsene deres. Vil tro en sakkyndig i de fleste tilfeller ser gjennom alt lureri fra både mor og far.Det finnes sikkert unntak der også, på det grunnlag at ingen mennesker er like, og nettopp derfor er det litt skummelt å skjære alle over samme kam eller hva det heter.

c)

Mor velger deretter å få barn med ny mann. Dette medfører at far får høyere bidrag å betale fordi mor blir fritatt for egenandel som overføres på far. Indirekte betaler far for den nye mannens barn.

Far betaler for sitt eget barn, men dog kanskje litt mer enn før pga av høyere utgifter med det nye barnet?litt usikker på de reglene jeg, så skal ikke være så bastant på den. Men bidraget går vel også ned om pappaen får barn med en ny dame?

d)

Mor velger å begynne studier (i en annen by ?) etter samlivsbruddet. Får dermed mindre inntekt og far større bidrag samtidig med mindre samvær. En effektiv måte å delfinansiere studiene om far har god inntekt.

Fordi mor ofte er har vært hjemmeværende eller avbrutt(el permisjon) utdanning pga graviditet, eller hatt en elendig deltidsjobb. Nå må hun forsørge seg selv og sitt barn og da er vel en god utdanning et must i dagens samfunn?eller skal ikke alenemødre få ta utdanning?Å man må ikke flytte bestandig i alle tilfeller???

Konklusjon.

Mor kan frata barn og far samvær på pur f..., og deretter straffe far ytterligere ved å få nytt barn som øker bidraget. Da står barn og far uten rettslig mulighet til samvær, og mor står igjen med rettslig mulighet til økt bidrag.

Som du ser av min argumentasjon tar du feil.

Bare sånn for å fyre litt opp under debatten 

Jeg synes det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dagens lovverk er godt nok egnet til å ivareta alle parter etter et samlivsbrudd.

Ja, for man straffer far når man forelsker seg i en ny mann og får ett nytt barn og etablerer ett nytt hjem. Det var sikkert det hun tenkte når de lå til sengs liksom:

" Å nå skal x få svi og vi skal få han til å betale for vårt barn"...as if.

Det er ei tafatt holdning du har, og det lyser bitterhet av hele deg. Selv om du kjenner/har opplevd at x har flytta langt unna og alt det der er ikke alle sånn da.Og jeg tror de færreste er ute etter å straffe samværsforeldre. Jeg kjenner vertfall ikke noen. De fleste jeg kjenner som er alenemødre sliter med uengasjerte fedre som har flytta til andre plasser og har barna kun i ferier. Men jeg sier ikke alle er sånn, i og med at jeg også kjenner flere fedre med hovedomsorgen for sine barn. Lovverket er ikke så verst om bare vi voksne kunne tenke på barna i stedet for oss selv.

←

[monja]

Tråden er ryddet. Reglene.

monja - moderator

Endret 18. mars 2007 av monja

[Gjest =tentacle=]

En mor som ikke ønsker sitt nyfødte barn kan, dersom hun har foreldreansvar alene, adoptere det bort. Alle hennes rettigheter og plikter i forhold til barnet bortfaller da for godt.

I prinsippet kan man tenke seg en rett for far til å gjøre det samme, altså si fra seg sin del fullt og helt.

Dette må da være irreversibelt, og det fratar barnet retten til sin far relasjonelt og økonomisk for alltid.

Hvis vi som samfunn skal gå inn og ta over fars forsørgeransvar, mens han fortsatt skal ha rett til å se barnet, er det et minstekrav at også alle mors utgifter dekkes av staten.

Samværsfradrag er konfliktskapende fordi det gir incentiver til å forlange eller nekte samvær på rent økonomisk grunnlag.

Jeg tror også det er konfliktskapende at far ikke skal betale noe. Jeg hadde i hvertfall ikke vært vennlig innstilt til en mann som ikke var villig til å bruke av sine penger på sitt eget barn, jeg hadde ikke respektert ham i det hele tatt. Jeg hadde heller ikke respektert ham om han ikke tok sin del av ansvaret for at vi sammen hadde skapt et liv, mest overfor barnet, men også overfor meg.

[Gjest Elfrida]

I prinsippet kan man tenke seg en rett for far til å gjøre det samme, altså si fra seg sin del fullt og helt.

←

Tenker du da at han adopterer bort ungen til en annen mann som ønsker seg barn (f.eks. mors nye samboer/mann), slik at han overtar den delen av foreldreansvaret som den biologiske faren har? Den muligheten fins vel i dag, og jeg har ikke hørt om mange som har benyttet seg av det.

[Gjest =tentacle=]

Tenker du da at han adopterer bort ungen til en annen mann som ønsker seg barn (f.eks. mors nye samboer/mann), slik at han overtar den delen av foreldreansvaret som den biologiske faren har? Den muligheten fins vel i dag, og jeg har ikke hørt om mange som har benyttet seg av det.

←

Han kan adoptere barnet bort til mors kjæreste, det krever jo at mor og ny kjæreste ønsker det.

Men jeg tenkte mer at mor overtar hele foreldremyndigheten ved at far bortadopterer sin del til henne.

Det skal jo noe til for en forelder å la en partner adoptere stebarnet, forhåpentligvis er ikke det noe man gjør i et ferskt forhold.

[Gjest Peachbud]

Det koster penger å oppdra et barn. En er to om å lage barnet. Vil du da si det er uetisk at begge foreldrene betaler?

Alenemødre er fortsatt en av de samfunnsgruppene som har det verst økonomisk.

[tattoopia]

Rettspraksis viser at mor har hovedretten på avkommet. Er ikke det uetisk?

←

du er tydeligvis veldig opptatt av etikk. hvorfor du anser det som uetisk at mor har hovedansvaret for et barn skjønner ikke jeg. det er tross alt kvinnen som går å bærer barnet under hjertet i ni måneder.

er det ikke uetisk av en mann å stikke av fra sitt ansvar som far?

om barnet ikke var planlagt så er det da like fullt mannens ansvar å sørge for prevansjon som kvinner. de fleste vet hvordan et barn blir til.

å ikkE vet nå jeg om en eneste kvinne som krever en mann for milioner i bidrag. for min del er det snakk om 670 kr måneden. 12 mnd i året i 18 år.

144720 kr totalt.

HVA KOSTER DET Å HA ET BARN?

bare så det er sagt så skjønte jeg hva du mente men du har formulert det litt feil.

[Far til 2]

Det kan også samværsforelder selv gjøre ved å flytte så langt unna som mulig.finnes sikkert flere eksempler på at far flytter langt unna enn mor.

←

Det er riktig.Men denne saken dreier som om det er uetisk av mor/bostedsforelder å kreve bidrag uten fars ønske/deltagelse som far. Det kan hun.

Utover det er jeg enig med =tentacle= at det er uetisk av far om han ikke ønsker å delta i ansvaret når han har deltatt i morroa med å bli far (om det er det hun mener).

En mekler skal ikke ta sider, men være nøytral og få til en løsning som er best mulig for barnet og begge foreldre. Er ikke mekleren nøytral, så bytt. Evt. gå til sak. Såklart det er konfliktfylt å gå til sak, det må man regne med uansett hvem det er som går til sak. Men kan jo ikke si at alle kvinner flytter langt unna for å være vanskelige?Det blir feil asså. Jeg har ikke flytta, selv om pappaen gikk til sak. (men han gjorde jo det da) Og i rettsaker hvor barnefordelingssaker er oppe, har som regel en sakkyndig med som evaluerer både foreldre og barn og omgivelsene deres. Vil tro en sakkyndig i de fleste tilfeller ser gjennom alt lureri fra både mor og far.Det finnes sikkert unntak der også, på det grunnlag at ingen mennesker er like, og nettopp derfor er det litt skummelt å skjære alle over samme kam eller hva det heter.

←

En mekler skal være nøytral. Jeg er rimelig sikker på at det er både kvinner og menn som har opplevd det motsatte. I noen tilfeller fordi det for partene er vanskelig å se en sak "utenfra", men også fordi det kan skinne gjennom sterke personlige meninger fra mekleren som ikke relaterer seg til "barnets beste". Selv sitter jeg med inntrykk av at meklerens rolle er basert på å få foreldrene "enig", mens barnets beste i denne fasen er uinteresant. Sånn må det kansje være slik denne funksjonen er lagt opp, men en mekler vet som oftest at det er lettere å få en mann til å gi opp omsorgsansvaret fordi ha tradisjonelt sett ikke har hatt en slik rolle etter samlivsbruddet, og at samfunnet forventer at mor er bostedsforelder og far samværsforelder. Å blande inn "barnets beste" blir med andre ord en variabel som sosionomene ikke kan ta stilling til men som myndighetene beskriver med fine ord.

Men når hverken mekling eller bosted/samværsløsningen, etc tar hensyn til barnets beste i utgangspunktet blir dette uttrykket helt feilplasert. Dermed blir også rettsaken en farse ettersom alt bygger på tradisjoner og at sakkyndige er farget av historien om at mor bør være bostedsforelder (ref Raundalen som har vært brukt som regjeringenes rådgiver).

Når konflikten mht barnets bosted ender i retten blir samarbeidet mellom foreldrene nesten umulig i tiden som kommer etterpå. Også derfor blir menn anbefalt å ikke ta saken til domstolene, og hele saken mht bosted samvær blir avgjort uten at barnets beste blir en del av løsningen.

Far betaler for sitt eget barn, men dog kanskje litt mer enn før pga av høyere utgifter med det nye barnet?litt usikker på de reglene jeg, så skal ikke være så bastant på den. Men bidraget går vel også ned om pappaen får barn med en ny dame?

←

Bidraget kan faktisk gå opp om far får ny dame om jeg husker rett. Dette fordi hans bidragsevne går opp (delte kostnader ved bolig, bil, og husholdning forøvrig).

Nå er det snakk om å fjerne retten til hustrubidrag. Grensene for å kunne kreve dette er jeg noe usikker på, men det viser at det har vært økonomisk lønnsomt å velge en barnefar med mye penger, uten at dette sikrer barn og far samvær.

Fordi mor ofte er har vært hjemmeværende eller avbrutt(el permisjon) utdanning pga graviditet, eller hatt en elendig deltidsjobb. Nå må hun forsørge seg selv og sitt barn og da er vel en god utdanning et must i dagens samfunn?eller skal ikke alenemødre få ta utdanning?Å man må ikke flytte bestandig i alle tilfeller???

←

Det er riktig at det er en fordel og også ønskelig at mor får en utdannelse. Men jeg setter spørsmål ved om det skal være riktig at ex'en skal være med på å delfinansiere dette, kombinert med at barn og far skal få mindre samvær og dermed enda høyere bidrag pga store flytteavstander.

Ja, for man straffer far når man forelsker seg i en ny mann og får ett nytt barn og etablerer ett nytt hjem. Det var sikkert det hun tenkte når de lå til sengs liksom:

" Å nå skal x få svi og vi skal få han til å betale for vårt barn"...as if.

Det er ei tafatt holdning du har, og det lyser bitterhet av hele deg. Selv om du kjenner/har opplevd at x har flytta langt unna og alt det der er ikke alle sånn da.Og jeg tror de færreste er ute etter å straffe samværsforeldre. Jeg kjenner vertfall ikke noen. De fleste jeg kjenner som er alenemødre sliter med uengasjerte fedre som har flytta til andre plasser og har barna kun i ferier. Men jeg sier ikke alle er sånn, i og med at jeg også kjenner flere fedre med hovedomsorgen for sine barn. Lovverket er ikke så verst om bare vi voksne kunne tenke på barna i stedet for oss selv.

←

Jeg tror ikke flertallet av de som flytter langt, som hovedregel ønsker å straffe barn og far. Barnet er dessuten en uskyldig part i dette. Flyttingen er derfor en "bonus" som en uttalte det her inne for noen uke siden da hun fortalte hvor langt hun hadde flyttet.

Og, nei -, jeg har ikke opplevd at ex'en flyttet langt. Isteden betalte jeg meg ut av det ved "svart tilleggsbetaling". Noen år etterpå fikk jeg imidlertid dette beløpet tilbakebetalt av likningsmyndighetene fordi de så det som bevist at jeg faktisk hadde betalt mange hundre tusen på noen få år for å beholde kontakten med barna.

Flytting over lange avstander er imidlertid en straffemetode som ikke kan beskrives som "barnets beste", uavhengig av hvilken av foreldrene som gjør dette. Men om det er bostedsforelder som velger en slik løsning mener jeg det er lov til å sette spørsmålstegn ved om denne forelderen ivaretar "barnets beste" og er best egnet til å ivareta den daglige omsorgen.

Den bitterheten jeg eventuelt føler er basert på at "barnets beste" er en uttrykksmåte som myndighetene bruker, uten at den har noen mening. Når uttrykket kombineres med at barnet fjernes fra samværsforelder, nærmiljø som barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, etc, viser det liten eller ingen relasjon til "barnets beste". Og når det kombineres med høyere bidrag for mannen, kombinert med mindre kontakt med barnet, synes jeg at det er grunn til å spørre hva myndighetene egentlig ønsker.

[Far til 2]

Han kan adoptere barnet bort til mors kjæreste, det krever jo at mor og ny kjæreste ønsker det.

Men jeg tenkte mer at mor overtar hele foreldremyndigheten ved at far bortadopterer sin del til henne.

Det skal jo noe til for en forelder å la en partner adoptere stebarnet, forhåpentligvis er ikke det noe man gjør i et ferskt forhold.

←

Men slik det var inntil for 3 ? år siden kunne faktisk mor i teorien adoptere bort barnet til tidligere samboer fordi mannen ikke hadde automatisk foreldreansvar.

Motargumentet er vel at far i realiteten fikk være far til barnet om han gikk til rettsak, men at en oppgående biologisk far skal måtte gå til rettsak for å få være far til sitt eget barn vitner om total fraværende respekt for barn og far.

At slike regler fantes langt inn i det 21 århundre sier litt om hvilke rettigheter barn og fedre har hatt i det norske samfunnet frem til nå. Dessverre preger det gamle lovverket og såkalte "forståsegpåere"/rådgivere fortsatt barn og fedres rettigheter etter samlivsbrudd, rent praktisk.

[Gjest =tentacle=]

Men slik det var inntil for 3 ? år siden kunne faktisk mor i teorien adoptere bort barnet til tidligere samboer fordi mannen ikke hadde automatisk foreldreansvar.

Motargumentet er vel at far i realiteten fikk være far til barnet om han gikk til rettsak, men at en oppgående biologisk far skal måtte gå til rettsak for å få være far til sitt eget barn vitner om total fraværende respekt for barn og far.

At slike regler fantes langt inn i det 21 århundre sier litt om hvilke rettigheter barn og fedre har hatt i det norske samfunnet frem til nå. Dessverre preger det gamle lovverket og såkalte "forståsegpåere"/rådgivere fortsatt barn og fedres rettigheter etter samlivsbrudd, rent praktisk.

←

Tråden handler om fars rett til å si fra seg rettigheter og plikter.

Fars eventuelle ønske om å ha foreldreansvar er ikke tema for denne tråden.

Anmoder om at du holder deg til saken her.

[Far til 2]

Tråden handler om fars rett til å si fra seg rettigheter og plikter.

Fars eventuelle ønske om å ha foreldreansvar er ikke tema for denne tråden.

Anmoder om at du holder deg til saken her.

←

Det er riktig.

Men ved å snu på situasjonen viser det at likeverd ikke har vært særlig sentralt i myndighetenes utarbeidelse av lovverket.

Jeg er utvilsomt at den mening at fedre skal betale ihht det ansvaret de har. Men dette må gå begge veier. Hvis ikke vil vi få spørsmål av den typen trådstarter har, og stadig flere fedre vil forsøke å trekke seg fra ansvaret fordi de ikke har rettigheter som kan sammenliknes med mødrene.

Å ta ansvar betyr for de aller fleste å også ha rettigheter. Så lenge myndighetene, "forståsegpåere" on noen mødre ikke er villig til å overføre rettigheter ihht pliktene, vil vi få problemstillinger som det trådstarter referer til.

[Gjest =tentacle=]

Det er riktig.

Men ved å snu på situasjonen viser det at likeverd ikke har vært særlig sentralt i myndighetenes utarbeidelse av lovverket.

Jeg er utvilsomt at den mening at fedre skal betale ihht det ansvaret de har. Men dette må gå begge veier. Hvis ikke vil vi få spørsmål av den typen trådstarter har, og stadig flere fedre vil forsøke å trekke seg fra ansvaret fordi de ikke har rettigheter som kan sammenliknes med mødrene.

Å ta ansvar betyr for de aller fleste å også ha rettigheter. Så lenge myndighetene, "forståsegpåere" on noen mødre ikke er villig til å overføre rettigheter ihht pliktene, vil vi få problemstillinger som det trådstarter referer til.

←

Så om fedrene automatisk får barnet levert annenhver uke, vil alle menn happy ta sitt ansvar og utvikle sterke relasjoner mellom seg og den heldige lille babyen?

Jeg klarer ikke å få meg til å tro at mennene som gjør hva de kan for å slippe unna før og etter fødsel, representerer gjennomsnittet av menn, som bare trenger litt tillit for å blomstre...