Barnebidrag

[Far til 2]

Så om fedrene automatisk får barnet levert annenhver uke, vil alle menn happy ta sitt ansvar og utvikle sterke relasjoner mellom seg og den heldige lille babyen? 

Jeg klarer ikke å få meg til å tro at mennene som gjør hva de kan for å slippe unna før og etter fødsel, representerer gjennomsnittet av menn, som bare trenger litt tillit for å blomstre...

←

Alene er det nok ikke nok til å bedre situasjonen for alle barn. Men som del av en større helhet er det viktig å få til et likeverd mellom foreldrene slik at barnet kan bli ivaretatt på best mulig måte.

Uansett lovverk vil det være foreldre som ikke er egnet. Noe ansvar ligger derfor på oss selv når vi krabber opp i senga (eller hvor vi ønsker gymnasistiske øvelser). Men UTGANGSPUNKTET bør være likeverdighet.

[Eureka]

Iblant tenker jeg at folk bare må oppleve en situasjon før de kan vite noe som helst om den. Alt annet blir bare teorier.

Jeg tror de av oss som har opplevd å være den ansvarlige for all oppfølging av unger gjennom mange år vet litt mer om hva det innebærer enn en som står på utsiden og synes det er blodig urettferdig å måtte være med å betale den økonomiske regningen.

Men det går mer og mer opp for meg hvor lite anerkjennelse det egentlig er å få - av det å legge igjen det vanvittige arbeidet som det faktisk kan være å oppdra og forsørge barn. De fleste av oss har tross alt jobb utenfor hjemmet også, så dette er ingen dans på roser for noen som er i situasjonen. Men man blir gjenstand for stigmatisering, mistenkeliggjøring og en fullstendig misforstått misunnelse.

Hvis utgangspunktet for all lovgivning skal være at mor dasser rundt i slåbrok til kl 1100, ikke gidder å jobbe og mottar bidrag fra sin fraskilte eks-mann som tjner 700 000,- ++ så blir det en underlig smørje av dette. Det er ikke dette som er virkeligheten.

Hvor mange mødre/bidragsmottakere finnes egentlig av denne kaliberen? Og hvor mange djevler finnes det egentlig som vil straffe sin eks for all fremtid på bekostning av ungene? Skal slike avvik liksom legge normen for hvordan du som hovedforsørger blir møtt av samfunn og lovverk? Er verden i ferd med å bli splitter pine gal?

Slik jeg tenker så tilhører dette unntakene og unntakene får behandles for seg. Utgangspunktet kan ikke være en grov mistenkeliggjøring av enhver kvinne som får ansvaret lagt i fanget og tar det på alvor.

Når det er sagt så er belønningen verd mer enn all verdens penger:) Opplevelsen av å få dele hverdagen med trygge, sunne unger er verd det. Så får de som vil synes at det er uetisk at deres far måtte betale noe for dette mens han selv sørget for å plassere seg på utsiden ved å ikke ha interesse for mer enn annenhver frihelg. Det var et valg han tok - og det er et valg mange fedre tar. Dem om det - det er ikke mitt ansvar å rydde vei i deres velling og tilrettelegge noe som helst. Det går enkelt og greit ikke an å tvinge ansvarsfølelsen ned i halsen på folk gjennom et lovverk.

[valentino]

Bidraget går jo til barnet, og barnet skal jo ikke straffes fordi mor er som mor er.

←

Moren kan fritt disponere bidraget. Overskuddsbidrag kan gå til røyk, alkohol og alt mulig slags skrot.

[Far til 2]

...

...

Hvor mange mødre/bidragsmottakere finnes egentlig av denne kaliberen? Og hvor mange djevler finnes det egentlig som vil straffe sin eks for all fremtid på bekostning av ungene? Skal slike avvik liksom legge normen for hvordan du som hovedforsørger blir møtt av samfunn og lovverk? Er verden i ferd med å bli splitter pine gal?

Slik jeg tenker så tilhører dette unntakene og unntakene får behandles for seg. Utgangspunktet kan ikke være en grov mistenkeliggjøring av enhver kvinne som får ansvaret lagt i fanget og tar det på alvor.

Når det er sagt så er belønningen verd mer enn all verdens penger:) Opplevelsen av å få dele hverdagen med trygge, sunne unger er verd det. Så får de som vil synes at det er uetisk at deres far måtte betale noe for dette mens han selv sørget for å plassere seg på utsiden ved å ikke ha interesse for mer enn annenhver frihelg. Det var et valg han tok - og det er et valg mange fedre tar. Dem om det - det er ikke mitt ansvar å rydde vei i deres velling og tilrettelegge noe som helst. Det går enkelt og greit ikke an å tvinge ansvarsfølelsen ned i halsen på folk gjennom et lovverk.

←

Jeg tror det er ganske likelig fordelt mellom mødre og fedre som tilhører "unntakene". Heldigvis er svært få foreldre er med i alle gruppene av "unntak". Men altfor mange er med i en av gruppene som ikke har folus på narnet. Problemene som kommer i kjølevannet av dette behøver altså ikke være urimelige krav om høyere eller lavere bidrag. Det behøver heller ikke være mødre eller fedre som trenerer barnas ønske om samvær. Men så lenge foreldre ikke er likeverdige, eller barnas ønske ikke blir ivaretatt på en god måte, vil det være forholdsvis store grupper med foreldre som tilhører den ene eller andre kategorien.

Dette kan vi sansynligvis aldri fjerne 110%, men det må likevel være et mål at barn ikke skal måtte lide pga foreldrenes voksenkonflikt. For å få til dette MÅ lovverket endres og prioritere barna fremfor foreldrene. For det andre må foreldrene bli likeverdige slik at begge får forståelse for de andre partene.

Det er ingen tvil om at det er krevende å ha omsorgen alene for et eller flere barn. Men som du sier er dette noe de fleste foreldre gjerne påtar seg med glede. Ikke minst når de ser hva dette betyr for barna. Men om en av foreldrene blir avskåret for å ta del i dette ansvaret vil vedkommende heller ikke se arbeidsmengden eller økonomiske problemer som oppstår. Heller ikke gleden ved å vise omsorg vil bli del av en del samværsforeldres hverdag slik dagens lovverk er og praktiseres. Og den som får omsorgen vil ikke se de problemene som oppstår for samværsforelder.

DETTE er hovedårsaken til de fleste konflikter i dag fordi vi som foreldre har lett for å bare se en problemstilling fra vårt eget ståsted.

Likeverdet tvinger seg fram enten vi vil eller ikke. Hvis ikke vil vi heller ikke kunne ivareta våre barn på best mulig måte. At det finnes foreldregrupper av både mødre og fedre som motarbeider det lovverket som tvinger seg fram, er sterkt delaktig i mange av de tragediene som barn utsettes for gjennom oppveksten.

[Far til 2]

Moren kan fritt disponere bidraget. Overskuddsbidrag kan gå til røyk, alkohol og alt mulig slags skrot.

←

Hva mener du et barn koster og er du villig til å betale 50% av de utgiftene som tilleges foreldrene ?

Her finner du dagens Standardbudsjett som beskriver hvilke kostnader staten legger til grunn som kostnader for livsopphold.

[gompen]

Jeg synes det er helt greit at barnebidrag blir betalt uansett om det er samvær eller ikke.

Synes begge foreldrene burde delta på den økonomiske biten, selv om noen ikke stiller opp på andre måter.

Har man lagd barn får man ta ansvar. Alle vet at det koster penger å ha barn, og at man er økonomisk ansvarlig til barnet er myndig.

Har man ikke råd, får man unngå å få barn.

[Gjest bada]

Jeg synes det er helt greit at barnebidrag blir betalt uansett om det er samvær eller ikke.

←

Det er jeg enig i. Barnebidrag er ikke betaling for samvær med barnet, men ganske enkelt penger som skal bidra til utgiftene et barn fører med seg.

Dersom den som har hovedansvaret er så uansvarlig at han/hun saboterer samværet med den andre foreldreren bør han/hun få andre sanksjoner enn inndragelse av barnebidrag, f.eks. dagbøter, fradømming av hovedansvar, eller i ytterste konsekvens fengsel. Dette er for øvrig noe Barneloven åpner for.

[Far til 2]

...

Dersom den som har hovedansvaret er så uansvarlig at han/hun saboterer samværet med den andre foreldreren bør han/hun få andre sanksjoner enn inndragelse av barnebidrag, f.eks. dagbøter, fradømming av hovedansvar, eller i ytterste konsekvens fengsel. Dette er for øvrig noe Barneloven åpner for.

←

Men det brukes EKSTREMT sjeldent iforhold til en undersøkelse som gikk ut på å finne ut om barn og fedre var fornøyd med samværsmengden. Ihht den undersøkelsen (St.meld.29 2002-2003) mente fedrene at over 70% av barna ønsket mer samvær/omsorg. ca 64 ? % av fedrene ønsker mer samvær.

Altfor ofte var boavstand årsak til det sjeldne samværet eller beskrivelser som "mor vil ikke". Flytting over lange avstander ble gjort like mye av begge kjønn.

Lange avstander mellom foreldrene etter flytting er slik jeg oppfatter det hovedårsaken til at mange barn og fedre ikke opplever det samværet en kan forvente. Dette er en form for samværstrenering som myndighetene bifaller fordi det kalles noe annet.

Jeg har dessverre ingen tall for hvor ofte slike tiltak som du beskriver blir brukt. Men så lenge flytting over lange avstander, mot fars - og kansje barnets ønsker blir gjennomført, blir også slike tall av mer teoretisk interesse.

Jeg kan forstå at trådstarter setter spørsmålstegn ved om det er riktig å akseptere å støtte bidragsmottager økonomisk når slike overgrep mot barn og fedre skjer. At staten forlanger at bidragsyter skal øke støtten om bidragsmottager flytter så langt at samvær blir vanskelig på jevnlig basis, gjør ikke konfliktene mindre.

[Gjest bada]

Jeg kan forstå at trådstarter setter spørsmålstegn ved om det er riktig å akseptere å støtte bidragsmottager økonomisk når slike overgrep mot barn og fedre skjer. At staten forlanger at bidragsyter skal øke støtten om bidragsmottager flytter så langt at samvær blir vanskelig på jevnlig basis, gjør ikke konfliktene mindre.

←

I følge trådstarter er det uansett feil at far skal betale bidrag til mor, da det er en mulighet for at mor er urimelig.

Når det gjelder det du tar opp, er jeg enig i at det ser ut til at loven ikke ivaretar fars rettigheter i tilstrekkelig grad. Nå har Barne- og familiedepartementet satt ned et utvalg som skal gå gjennom alle sider ved samvær og bidrag, så da får vi bare håpe at det kommer frem til fornuftige standpunkt som gavner både barn, far og mor.

Edit: Og jeg mener fremdeles at betaling av barnebidrag og samværsordninger bør holdes helt separat.

Endret 18. mars 2007 av bada