Menn har ikke følelser

[Spiralis]

Og disse mennene har ikke forståelse for at kvinnen ikke synes mannen burde ha noen grunn til å føle seg underlegen fordi hun har hatt sex med flere menn enn han har med kvinner.

Det er klart at både uerfarne menn og kvinner kan føle seg usikre i møte med en partner som har hatt mye mer sex enn de selv. Men menn må forstå at dette ikke er en konkurranse. Kvinnen dømmer ikke mannen nord og ned fordi han ikke er en sexekspert. .............og de fleste menn og kvinner ugleser ikke en partner som er uerfaren på det seksuelle plan.

←

Nå syntes jeg du framstiller verden prektigere enn den er. Det er mange kvinner som ikke rakker ned på uerfarne menn og det er menn som rakker ned på uerfarne menn, Men mannlig jomfruelighet har vært og er mer latterliggjort enn kvinnelig jomfruelighet.... eller "nesten" jomfruelighet.

Du har nok brukt skylappene godt om du ikke har fått med deg det. Du ser det allerede i ungdomsskolen at jenter verdsetter de eldre og mer erfarne guttene framfor de mer uerfarne. Selv om dette ikke er noe direkte overførbart eksempel til voksenlivet så er det for mange "retferdiggjort" å rakke ned på mannlig mangel på seksuell erfaring. Det betegnes som et et tegn på manglende manndom, at man er en taper, pyse, stakkar m.m. Det er IKKE det samme synet på kvinner med lite seksuel erfaring.

Du har skkert rett i at de fleste ikke ugleser en partner med lite seksuel erfaring, men kvinner fnyser i større grad bort potensielle partnere med lite seksuel erfaring enn det menn gjør. Jeg sier ikke at det er alle, men det er en klar tendens. Det i seg selv er selvforsterkende fordi en mann som følre seg uglesett er enda mindre innstilt på å prøve seg. Det er nok svært synd for mange kvinner, for jeg tror mange av dere hadde fått det bedre med de beskjedne uerfarne mennene enn de såkalte alfahannene dere så ofte flyr etter.

Endret 16. mars 2007 av Spiralis

[Gjest fuckmybrain]

Nå syntes jeg du framstiller verden prektigere enn den er. Det er mange kvinner som ikke rakker ned på uerfarne menn og det er menn som rakker ned på uerfarne menn, Men mannlig jomfruelighet har vært og er mer latterliggjort enn kvinnelig jomfruelighet.... eller "nesten" jomfruelighet. 

Du har nok brukt skylappene godt om du ikke har fått med deg det. Du ser det allerede i ungdomsskolen at jenter verdsetter de eldre og mer erfarne guttene framfor de mer uerfarne. Selv om dette ikke er noe direkte overførbart eksempel til voksenlivet så er det for mange "retferdiggjort" å rakke ned på mannlig mangel på seksuell erfaring. Det betegnes som et et tegn på manglende manndom, at man er en taper, pyse, stakkar m.m. Det er IKKE det samme synet på kvinner med lite seksuel erfaring.

Du har skkert rett i at de fleste ikke ugleser en partner med lite seksuel erfaring, men kvinner fnyser i større grad bort potensielle partnere med lite seksuel erfaring enn det menn gjør. Jeg sier ikke at det er alle, men det er en klar tendens. Det i seg selv er selvforsterkende fordi en mann som følre seg uglesett er enda mindre innstilt på å prøve seg. Det er nok svært synd for mange kvinner, for jeg tror mange av dere hadde fått det bedre med de beskjedne uerfarne mennene enn de såkalte alfahannene dere så ofte flyr etter.

←

Det er vel primært blant menn selv at mannlig jomfruelighet er et problem. En kamerat av meg er 25 år, han har ikke hatt noe som helst erfaring med jenter utenom vennskapet han har med meg. Problemet med hans jomfrudom sitter i egen tankegang om hvordan menn burde være. Han forteller meg at han sliter med å leve opp til kompis-idealet om å skulle være en slags jeger. Når han da en gang forhåpentligvis går inn i et forhold til en jente, vil hans største utfording være dårlig selvtillitt på det seksuelle planet. Han kan sikkert kreve veldig mye sympati og forståelse fra partner og tilskrive mye av ansvaret for underlegenheten han føler, over på henne. Men han har selv ansvaret for egen tankegang. Hvis han er oppriktig interessert i å fungere godt seksuelt sammen med henne, vil ikke hun ha noen grunn til å henge seg opp i hans manglende erfaring.

Jeg har ikke noe tro på at det du fremstiller skulle være malen, fremfor det jeg fremstiller. Jeg omgås generelt reflekterte mennesker, ikke fordømmende. Mulig du har andre erfaringer enn meg. Og nå er ikke jentene på ungdomsskolen så veldig gamle, maks 16-17 år. Det er veldig mye stereotyp tankegang hos umodne mennesker, være seg i alder eller tankegang. Gutter blir stigmatisert om de ikke har hatt sex, jenter blir stigmatisert om de har hatt mye sex.

Som sagt tror jeg at mannens stempel som pyse er noe mannen påfører seg selv, eller blir påført av kamerater og samfunnsnormer. Jeg kan ikke fatte at kvinner som er i et forhold til en mann vil hevde at han ikke er mann fordi han ikke har hatt sex med andre enn henne. Om mannen opplever det slik er det kanskje like mye fordi hans underlegenhetsfølelser får ham til å tolke alt i verste mening. Når menn selv velger å enten delta eller la seg påvirke av et mannlig fellesskap som forfekter at menn skal være seksuelt pågående og erfarne, så er det ikke rart at underlegenhetsfølelsene kommer, for de menn som ikke klarer å leve opp til dette bildet. Men ikke legg hovedskylden på kvinnens manglende forståelse. Det blir feil innfallsvinkel.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Jeg tror kanskje muligens at utsagt som "han har ikke peiling" bunner i fortvilelse over at partneren ikke er oppriktig engasjert i å tilfredsstille den andre. Å få et seksuelt forhold til å fungere krever initiativ og vilje til å lære hva den andre liker. Man dømmer ikke en uerfaren mann som håpløs etter noen runder i høyet. Men etter en viss tid forventer man at partneren har plukket opp signaler på hva den andre liker, hva den andre trenger for å bli tilfredsstilt. Enkelte menn er kanskje litt slappe på dette punktet. Det finnes mange kvinner som opplever at mannen tenker mer på egen tilfredsstillelse, enn hennes. Da er man ingen god seksualpartner, og betegnelsen "har ikke peiling" er på sin plass.

←

Jah.. Jeg vet ikke, egentlig? Men det er vanskelig å få vite alle viktige detaljer i et innlegg på Internett som er skrevet på fem minutter. De fleste mennesker er mer komplekse enn at man får et reelt bilde på hele situasjonen. Jeg har ikke alle verdens erfaring med mange partnere, men en del med få.

I de forholdene jeg har vært i, har kjærestene mine enten fått orgasme hver gang vi har elsket, eller faka. I tillegg har noen sagt at de aldri i sitt liv har hatt "garanti" for å få det hver gang, sånn som med meg.

Om de har faka, har de i så fall mest ødelagt for seg selv, for jeg har alltid spurt hva jeg kan gjøre bedre, om de liker en ny ide etc.. Jeg har kanskje en tendens til å nedgradere meg selv i forhold til hva min kjæreste har opplevd tidligere, selv om hun sier motsatt...

Men jeg TROR det er fordi jeg selv ikke vil si at noe var det beste jeg har opplevd, om det ikke var det. Jeg sier at det var utrolig deilig. Jeg passer meg for superlativene, for de skal man ikke lyge med. Kanskje man er litt engstelig for at andre har et mer lettvint forhold til dem, og sier at det var det beste de har opplevd hver gang?

Dere stiller nemmelig høye krav til oss, flickor

[Gjest Peachbud]

Det er ikke det som er problemet. Problemet er at kvinner hverken forstår eller respekterer at mannen kan bli såret. Kvinner klarer ikke å fatte at menn faktisk kan mislike noen av valgene de tar.

De valgene er vanligvis helt legitime rent rasjonellt sett, men følelser er ofte ikke det samme som rasjonelle tanker. Det burde da kvinner vite alt om. Hormon-addicts som de er.

←

Du snakker rundt deg selv. Det du etterhvert sier er altså at det er greit om dama di har ligget med et utall av menn - så lenge hun respekterer at du blir såret.

Endret 16. mars 2007 av Peachbud

[Gjest fuckmybrain]

Jah.. Jeg vet ikke, egentlig? Men det er vanskelig å få vite alle viktige detaljer i et innlegg på Internett som er skrevet på fem minutter. De fleste mennesker er mer komplekse enn at man får et reelt bilde på hele situasjonen. Jeg har ikke alle verdens erfaring med mange partnere, men en del med få.

I de forholdene jeg har vært i, har kjærestene mine enten fått orgasme hver gang vi har elsket, eller faka. I tillegg har noen sagt at de aldri i sitt liv har hatt "garanti" for å få det hver gang, sånn som med meg.

Om de har faka, har de i så fall mest ødelagt for seg selv, for jeg har alltid spurt hva jeg kan gjøre bedre, om de liker en ny ide etc.. Jeg har kanskje en tendens til å nedgradere meg selv i forhold til hva min kjæreste har opplevd tidligere, selv om hun sier motsatt...

Men jeg TROR det er fordi jeg selv ikke vil si at noe var det beste jeg har opplevd, om det ikke var det. Jeg sier at det var utrolig deilig. Jeg passer meg for superlativene, for de skal man ikke lyge med. Kanskje man er litt engstelig for at andre har et mer lettvint forhold til dem, og sier at det var det beste de har opplevd hver gang?

Dere stiller nemmelig høye krav til oss, flickor

←

Litt off-topic men..

Jeg tror det er mye løgn mellom laknene. Det er mange kvinner som sliter med å få orgasme, eller det trengs endel tid og spesiell stimuli. De mennene jeg har vært med har alle fått orgasme veldig fort og det skal ikke så mye til. Jeg trenger kanskje 5 ganger lengre tid og kraftigere stimuli enn kjærsten min. Dette er et faktum, og ikke noe jeg krever for å være vrang og vanskelig. Den mannen som ikke er innstilt på å yte den tiden og innsatsen, vil heller ikke imponere meg i senga. Det blir jo et usynkront seksuelt forhold, for mannen føler kanskje at han må gi mer enn meg. Men målet for begge er jo seksuell tilfredsstillelse. Han er alltid (98%) garantert seksuell tilfredsstillelse (så sier han iallefall), mens for mitt vedkommende er det mer en uviss sak. Altså ingen garanti. Da blir min tilfredsstillelse et større prosjekt, og det i seg selv kan legge litt demper på ting, om mitt inntrykk er at han synes jeg krever mer enn han, mht. tid og stimuli. Faking er en lettvint utvei når disse tankene begynner å spinne. Jeg tror endel kvinner blir oppgitt over å ha det slik seksuelt. Det er like mye kvinnens feil, som mannen.

Ja, jeg tror det ofte er vanskeligere for menn å gjøre kvinnen seksuelt fornøyd, enn omvendt. Men det har ikke noe med å gjøre at kvinner er kravstore på trass. Det er slik vi er konstruert. Den mannen som ikke orker å stå løpet ut, vil oppfattes som seksuelt uvøren. Jeg tror helst at det er dette som ligger til grunn for uttalselser som "Han har ikke peiling", på forumet for seksualitet.

[Gjest fuckmybrain]

"Det er ikke det som er problemet. Problemet er at kvinner hverken forstår eller respekterer at mannen kan bli såret. Kvinner klarer ikke å fatte at menn faktisk kan mislike noen av valgene de tar.

De valgene er vanligvis helt legitime rent rasjonellt sett, men følelser er ofte ikke det samme som rasjonelle tanker. Det burde da kvinner vite alt om. Hormon-addicts som de er."

Hvorfor i herrens navn og rike skal jeg støtte opp om min partners irrasjonelle tanker og følelser, når disse verken gavner ham eller forholdet vårt?

[Gjest Eir]

Om det ikke er lett så er det LETTERE. En beskjeden jente kan nesten like godt bli sjekket opp av en mann som en kvinne med selvtillit, men en beskjeden mann (eller menn generellt sett som ikke er steinrik, kjendis eller meget pen) blir tilnærmet aldri forsøkt sjekket opp av en kvinne.

←

Det stemmer at jenter lettere blir sjekket opp, men jenter med dårlig selvtillit blir svært sjelden sjekket opp de også. Og når de først blir det er det i stor grad av drittsekker som tiltrekkes av den dårlige selvtilliten, fordi de ønsker å utnytte henne. Og har man dårlig selvtillit er det veldig lett å bli fanget i slike destruktive forhold, så jeg hadde foretrukket å slippe hele sjekkingen, da jeg hadde dårlig selvtillit.

Hverken menn eller kvinner er spesielt attraktive i forhold til potensielle partnere, dersom de har dårlig selvtillit. Og det løser ingenting å sitte og sutre over det, da bør man heller ta tak i seg selv og jobbe med selvtilliten sin, siden ingen andre kan fikse det for deg.

[Gjest Eir]

Hvorfor i herrens navn og rike skal jeg støtte opp om min partners irrasjonelle tanker og følelser, når disse verken gavner ham eller forholdet vårt?

←

Veldig enig i dette. Den største faren med å forstå og godta ubegrynnet sjalusi i for stor grad er at man gir rom for at denne kan utvikle seg til ett sykelig kontrollbehov. Mennesker med psykiske problemer trenger folk som sier dem i mot i blant, ikke noen som bare jatter med dem og bekrefter de usunne ideenene deres.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Det er vel primært blant menn selv at mannlig jomfruelighet er et problem. <Snip>

←

*behørig imponert!*

Du skriver veldig bra..jeg er søkkimponert over både dine argumenter og evne til å belyse saken fra flere sider.

Nå er jeg en sånn underlegen mann, selv om mitt ytre bilde kanskje virker motsatt. (Og det er mange mange år siden jeg gikk på ungdomsskolen). Jeg tror at jeg utseendemessig sett ligger på et bra nivå, jeg vet at jeg er engasjert i min partner, jeg rager over de aller fleste, men er ikke noen spiker eller feit, jeg er tøff som helvete på jobb og i hobbyen min, men når jeg blir forelsket, er jeg ca 4 år, og redd for alt. Da lurer jeg plutselig på om jeg er fin nok, stor nok, god nok... etc. Min mistanke er at mye av dette er farget av krav som blir stilt til den norske mann i dag. Vi skal være verdens beste elskere, kunne bygge et hus fra grunnen, gå birken uten å bli sliten, være myk nok til å oppfostre et barn alene, samtidig som vi skal være harde nok til å slå inn spiker med knyttneven. På mange måter (synes jeg, da) har kravene til den norske mann blitt såpass heavy at man enten må drite i hva folk synes, eller drepe seg sjøl med å klare å oppfylle dem.

Så godt som du skriver, savner jeg dog ditt syn på hva to mennesker skal utfyller hverandre med. Om du hadde hatt en kjæreste som var helt perfekt, bortsett fra kanskje ètt punkt som både han og du var klar over eksisterte, ville du da ha støttet ham i en prosess for å bli sterkere på området, eller brukt denne ene "mangelen" til å fjerne hans selvtillit på områder hvor han strakk til, og vel så det?

[Spiralis]

Det er vel primært blant menn selv at mannlig jomfruelighet er et problem. En kamerat av meg er 25 år, han har ikke hatt noe som helst erfaring med jenter utenom vennskapet han har med meg. Problemet med hans jomfrudom sitter i egen  tankegang om hvordan menn burde være. Han forteller meg at han sliter med å leve opp til kompis-idealet om å skulle være en slags jeger. Når han da en gang forhåpentligvis går inn i et forhold til en jente, vil hans største utfording være dårlig selvtillitt på det seksuelle planet. Han kan sikkert kreve veldig mye sympati og forståelse fra partner og tilskrive mye av ansvaret for underlegenheten han føler, over på henne. Men han har selv ansvaret for egen tankegang. Hvis han er oppriktig interessert i å fungere godt seksuelt sammen med henne, vil ikke hun ha noen grunn til å henge seg opp i hans manglende erfaring.

Jeg har ikke noe tro på at det du fremstiller skulle være malen, fremfor det jeg fremstiller. Jeg omgås generelt reflekterte mennesker, ikke fordømmende. Mulig du har andre erfaringer enn meg. Og nå er ikke jentene på ungdomsskolen så veldig gamle, maks 16-17 år. Det er veldig mye stereotyp tankegang hos umodne mennesker, være seg i alder eller tankegang. Gutter blir stigmatisert om de ikke har hatt sex, jenter blir stigmatisert om de har hatt mye sex.

Som sagt tror jeg at mannens stempel som pyse er noe mannen påfører seg selv, eller blir påført av kamerater og samfunnsnormer. Jeg kan ikke fatte at kvinner som er i et forhold til en mann vil hevde at han ikke er mann fordi han ikke har hatt sex med andre enn henne. Om mannen opplever det slik er det kanskje like mye fordi hans underlegenhetsfølelser får ham til å tolke alt i verste mening. Når menn selv velger å enten delta eller la seg påvirke av et mannlig fellesskap som forfekter at menn skal være seksuelt pågående og erfarne, så er det ikke rart at underlegenhetsfølelsene kommer, for de menn som ikke klarer å leve opp til dette bildet. Men ikke legg hovedskylden på kvinnens manglende forståelse. Det blir feil innfallsvinkel.

←

Jeg er ikke enig med deg. Jeg oppfatter at vi ser verden ulikt og vi har neppe helt fei eller rett noen av oss, men min oppfatning er at kamerater kan være dårlige innflytelser nåe det gjelder selvbilde for en mann, men en manns selvoppfattelse overfor kvinner er svært dominert av hvordan han har følt de relasjonene (eller forsøkene på relasjoener) han har hatt overfor kvinner. Om menn rundt deg anser deg for å være mann/ikke noe til mann er faktisk av mindre betydning enn den responsen du får i møte med en kvinne. Jeg er en voksen gutt og har derfor opplevd kvinnen på både sitt beste (som er guddommelig!) og fra langt dårligere sider, og selv om det er synd å si det og jeg er generelt er svært glad i kvinner, selv med deres feil og mangler, så er gutter og menn med dårlig selvtillit overfor kvinner primært et produkt av deres negative erfaringer med jenter/kvinner. Det svir MYE mer å bli avvist av en kvinne på en dårlig måte enn tusen kommentarer fra kompisser. En mann av en viss alder med lite erfaring er som oftest ikke et resultat av at han ikke ønsker nærhet til kvinner, men at han har så mye og negativ avvisning at han heller holder seg unna.

For det finnes nemmelig gode og dårlige måter å si nei på. Jeg er IKKE slem mot kvinner og jeg rører aldri kvinner i sinne, men jeg har opplevd avvisning selv og, ikke minst observert, kvinner som har avvist menn på måter som har virket utbrodert og overlagt sadistisk. Det er som om de har planlagt hvordan de skal avvise noen på den ekleste måten. Dette er avvisning av menn som har tilnærmet seg disse kvinnene på en oppriktig og positiv måte, ikke ekkel eller slesk. Grunnen til att jeg understreket at jeg ikke er slem eller slår kvinner er at dersom en av mine kompisser hadde avvist en kvinne på den måten jeg har opplevd og observert kvinner gjøre så hadde han fått en god omgang og et kaldt bad i nærmeste større sjø/innsjø.

Jeg vil understreke at om menn slår eller noe slikt så er det mannens egen skyld og ikke kvinnens, men for mange kvinner som blir sammen med en dritsekk (altså dritsekk og IKKE voldelig) og klager over at MENN er dritsekker, så har det mye sammenheng med hvem de lar seg sjekke opp av og hvem de avviser. Og i mange tilfeller så er grunnen til at kvinner som ønsker seg snille menn og ikke finner dem begrunnet i at de mennene de hadde hatt det best med faktisk syntes å ha lagt inn årene. De gidder ikke mer. Det å møte kvinner er ikke positivt for de. Det har blitt en neggativ opplevelse, gang på gang.

Jeg er ikke ute etter noen kjønnskrig, men jeg ser mange kjernegode kompisser som bare slutter å prøve og legger inn årene.

.... Deprimerende innelgg.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Litt off-topic men..

Jeg tror det er mye løgn mellom laknene. Det er mange kvinner som sliter med å få orgasme, eller det trengs endel tid og spesiell stimuli. De mennene jeg har vært med har alle fått orgasme veldig fort og det skal ikke så mye til. Jeg trenger kanskje 5 ganger lengre tid og kraftigere stimuli enn kjærsten min. Dette er et faktum, og ikke noe jeg krever for å være vrang og vanskelig. Den mannen som ikke er innstilt på å yte den tiden og innsatsen, vil heller ikke imponere meg i senga. Det blir jo et usynkront seksuelt forhold, for mannen føler kanskje at han må gi mer enn meg. Men målet for begge er jo seksuell tilfredsstillelse. Han er alltid (98%) garantert seksuell tilfredsstillelse (så sier han iallefall), mens for mitt vedkommende er det mer en uviss sak. Altså ingen garanti. Da blir min tilfredsstillelse et større prosjekt, og det i seg selv kan legge litt demper på ting, om mitt inntrykk er at han synes jeg krever mer enn han, mht. tid og stimuli. Faking er en lettvint utvei når disse tankene begynner å spinne. Ja, jeg tror det ofte er vanskeligere for menn å gjøre kvinnen seksuelt fornøyd, enn omvendt. Men det har ikke noe med å gjøre at kvinner er kravstore på trass. Det er slik vi er konstruert. Den mannen som ikke orker å stå løpet ut, vil oppfattes som seksuelt uvøren. Jeg tror helst at det er dette som ligger til grunn for uttalselser som "Han har ikke peiling", på forumet for seksualitet.

←

Fremdeles behørig osv.

For å unngå å drive tøvete egenreklame på nettet, kan jeg kanskje spørre om følgende:

Om man av hele hjertet mener at det at det kan ta 30-40-50 minutter (uten at sekundene i seg selv betyr noe) bare er deilig, og at det å "måtte" elske med sin kjære lenge, er bedre enn kort er udelt positivt, man er 100% klar over at jenter er mer avanserte enn gutter, og har hele sitt utgangspunkt i dette, og det ikke er noe problem, fordi man kjenner sin egen kropp så godt at man vet når man bør gire ned, gjør man det.. Er det da da, ut fra dine erfaringer, stor fare for at man ender opp på side 1 på sexforumet?

[Spiralis]

Du snakker rundt deg selv. Det du etterhvert sier er altså at det er greit om dama di har ligget med et utall av menn - så lenge hun respekterer at du blir såret.

←

Det er mulig at han mener at: det er feil at hun skal kunne dømme han ut fra de handlinger han har gjort i livet når hun selv anser det som forkastelig at han bedømmer henne for de handlinger hun har gjort i livet.

... men det er jo bare en antakelse.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Jeg er ikke enig med deg. ....SNIP

.... Deprimerende innelgg. 

←

Ikke udelt deprimerende, men særdeles gjennomtenkt.

Men vi vil aldri forstå hverandre uansett...dessverre. Man må bare håpe at man treffer noen man stort sett kan kommunisere med, for å få en norsk dame og mann fra vår generasjon til å kommunisere 100% kommer ikke til å gå, ever. Vi er oppfostret av kvinnesakskvinner, og det samme er våre søstre, derfor stiller vi svakere fra starten.. Det er nok derfor det er så mange skilsmisser også. Vi er for veike, og damene forventer effektivitet, som vi svake gutta ikke klarer å innfri.

[Gjest fuckmybrain]

*behørig imponert!*

Du skriver veldig bra..jeg er søkkimponert over både dine argumenter og evne til å belyse saken fra flere sider.

Nå er jeg en sånn underlegen mann, selv om mitt ytre bilde kanskje virker motsatt. (Og det er mange mange år siden jeg gikk på ungdomsskolen). Jeg tror at jeg utseendemessig sett ligger på et bra nivå, jeg vet at jeg er engasjert i min partner, jeg rager over de aller fleste, men er ikke noen spiker eller feit, jeg er tøff som helvete på jobb og i hobbyen min, men når jeg blir forelsket, er jeg ca 4 år, og redd for alt. Da lurer jeg plutselig på om jeg er fin nok, stor nok, god nok... etc. Min mistanke er at mye av dette er farget av krav som blir stilt til den norske mann i dag. Vi skal være verdens beste elskere, kunne bygge et hus fra grunnen, gå birken uten å bli sliten, være myk nok til å oppfostre et barn alene, samtidig som vi skal være harde nok til å slå inn spiker med knyttneven. På mange måter (synes jeg, da) har kravene til den norske mann blitt såpass heavy at man enten må drite i hva folk synes, eller drepe seg sjøl med å klare å oppfylle dem.

Så godt som du skriver, savner jeg dog ditt syn på hva to mennesker skal utfyller hverandre med. Om du hadde hatt en kjæreste som var helt perfekt, bortsett fra kanskje ètt punkt som både han og du var klar over eksisterte, ville du da ha støttet ham i en prosess for å bli sterkere på området, eller brukt denne ene "mangelen" til å fjerne hans selvtillit på områder hvor han strakk til, og vel så det?

←

Menn har mange utfordringer idag ja. Og det kan synes som de attakerer kvinner i vildens sky fordi de mener at det er kvinnen som stiller alle disse kravene. Men mange av kravene påfører jo menn seg selv, fordi de velger å krydre kameratskap med andre menn med å slå seg på brystet og skryte av alt fra seksuelle erobringer til Mount Everest-planer. Kravene til å være myk mann kommer jo fra samfunnsidealer og kvinner. Jeg har ikke så mye inntrykk av at menn etter fotballkampen snakker om at de gleder seg til å komme hjem og pludre med den lille. Da er det heller de tradisjonelle macho-verdiene som rår. Men allikevel er også omsorgskravene store til menn. Jeg vet ikke hva slags idealer menn generelt ønsker å leve opp til, om de virkelig fikk velge upåvirket av kameratgjengen og kona. Jeg synes selv, som kvinne, at det blir slitsomt å skulle definere seg selv ut ifra hva andre ønsker av meg. Mange av mine innerste ønsker om hva jeg vil gjøre med livet mitt, passer fint inn ift. hva samfunnet aksepterer av typisk menneskelige idealer eller kvinnelige idealer. Men jeg tar meg ikke så ofte i å føle at jeg blir presset inn i roller. Hvis en mann skulle slite med dårlig selvfølelse fordi jeg har hatt flere seksualpartnere enn han, ja så vil jeg gjøre mitt for å få ham til å se på meg som et individet som har selvbestemmelsesrett. Mine valg har i realiteten intet med hans usikkerhet og dårlige selvfølelse å gjøre. Isåfall har det å gjøre med hans dyrking av vrangforestillinger, og motvilje ift. å endre egen tankegang til det bedre.

Jeg har til gode å være sammen med menn som er nesten perfekte. De mennene jeg har vært sammen med har slitt med seg selv i ganske stor grad. Jeg har falt for disse mennene fordi jeg selv tidvis har et anstrengt forhold til egen person, og til tilværelsen generelt (meningen med livet og blabla ) Men jeg har likevel funnet menn med dårlig selvtillitt interessante og flotte, fordi jeg vet at dårlig selvtillitt ikke alltid er forankret i sannheten. Jeg synes jeg er en ok person til tross for at jeg ikke alltid lever som om jeg liker meg selv. Jeg går ut ifra at menn som kanskje ikke har verdens beste odds enten utseendemessig eller karrieremessig, likevel kan være flotte mennesker som det er verdt å være sammen med.

Så når du stiller ditt spørsmål, er jeg kanskje ikke rette personen til å svare, ut ifra mine erfaringer. For jeg har selvfølgelig gjort det jeg føler jeg kan for å høyne min partners generelle selvfølelse og kompetanse på ulike områder, nettopp forde selvfølelsen er såpass dårlig i utgangspunktet. I et forhold hvor mann og kvinne er nærmest likestilte i sin perfeksjon, men mannen har et svakt punkt, vil kanskje noen kvinner la være å støtte mannen i å utbedre dette svake punktet. Det har kanskje litt med maktbalanse å gjøre. Alle forhold, enten vi liker å innse det eller ikke, har en viss skjev fordeling av makt. Enten er den ene parten mer forelsket enn den andre, den ene parten har mer utdannelse, den ene er mer attraktiv enn den andre, den ene har hatt flere seksualpartnere enn den andre, osv. Dette gjelder nok også ift. egenskaper og selvtillitt. Denne skjevfordelingen trenger overhodet ikke spille noen rolle for hvor lykkelige paret er. Men når den parten som føler seg underlegen på ett eller flere punkter, begynner å bli veldig bevisst på nettopp dette, da oppstår det gjerne disharmoni.

[valentino]

Det er mulig at han mener at: det er feil at hun skal kunne dømme han ut fra de handlinger han har gjort i livet når hun selv anser det som forkastelig at han bedømmer henne for de handlinger hun har gjort i livet.

←

Korrekt.

[Velvet]

Men menn som har vært eller er usikre er for alltid tapere og har ingen følelser. Disse skal man dytte ned i søla, og holde de der.

←

Hmm, hva skal vi kvinner gjøre med det da? Gi de usikre, følelsesløse taperne en omgang med barmhjertighetssex?

[valentino]

Hmm, hva skal vi kvinner gjøre med det da?  Gi de usikre, følelsesløse taperne en omgang med barmhjertighetssex?

←

Nei, din kverulant. Det holder at kvinner unngår å snakke nedsettende om dem.

[Velvet]

Nei, din kverulant. Det holder at kvinner unngår å snakke nedsettende om dem.

←

Jeg? En kverulant? Tusen takk.

Jeg snakker ikke nedsettende om "dem". Jeg har vært ung og usikker selv så det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å gjøre noe sånt.

[Gjest bada]

Menn som er usikre og føler behov for bekreftelse fra kvinner har ikke mulighet til å knulle rundt. Selvsikkerheten må være der først. Denne blir ofte bedre med alderen. Menn som var usikre i sine yngre dager ble satt på sidelinjen av kjønnsmarkedet. Når de får den nødvendige selvsikkerheten på plass våkner kvinnenes interesse. Disse mennene får da tilgang til kvinnenes erfaringer. Det kan være vanskelig å erfare at kvinnene som nå er blitt interessert storkoste seg med et ukjent antall menn, da de selv ble satt på sidelinjen av de samme kvinnene. Da føler men fort at man er andrevalget.

Men menn som har vært eller er usikre er for alltid tapere og har ingen følelser. Disse skal man dytte ned i søla, og holde de der.

←

Yeah, right.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig med deg. Jeg oppfatter at vi ser verden ulikt og vi har neppe helt fei eller rett noen av oss, men min oppfatning er at kamerater kan være dårlige innflytelser nåe det gjelder selvbilde for en mann, men en manns selvoppfattelse overfor kvinner er svært dominert av hvordan han har følt de relasjonene (eller forsøkene på relasjoener) han har hatt overfor kvinner. Om menn rundt deg anser deg for å være mann/ikke noe til mann er faktisk av mindre betydning enn den responsen du får i møte med en kvinne. Jeg er en voksen gutt og har derfor opplevd kvinnen på både sitt beste (som er guddommelig!) og fra langt dårligere sider, og selv om det er synd å si det og jeg er generelt er svært glad i kvinner, selv med deres feil og mangler, så er gutter og menn med dårlig selvtillit overfor kvinner primært et produkt av deres negative erfaringer med jenter/kvinner. Det svir MYE mer å bli avvist av en kvinne på en dårlig måte enn tusen kommentarer fra kompisser. En mann av en viss alder med lite erfaring er som oftest ikke et resultat av at han ikke ønsker nærhet til kvinner, men at han har så mye og negativ avvisning at han heller holder seg unna.

For det finnes nemmelig gode og dårlige måter å si nei på. Jeg er IKKE slem mot kvinner og jeg rører aldri kvinner i sinne, men jeg har opplevd avvisning selv og, ikke minst observert, kvinner som har avvist menn på måter som har virket utbrodert og overlagt sadistisk. Det er som om de har planlagt hvordan de skal avvise noen på den ekleste måten. Dette er avvisning av menn som har tilnærmet seg disse kvinnene på en oppriktig og positiv måte, ikke ekkel eller slesk. Grunnen til att jeg understreket at jeg ikke er slem eller slår kvinner er at dersom en av mine kompisser hadde avvist en kvinne på den måten jeg har opplevd og observert kvinner gjøre så hadde han fått en god omgang og et kaldt bad i nærmeste større sjø/innsjø.

Jeg vil understreke at om menn slår eller noe slikt så er det mannens egen skyld og ikke kvinnens, men for mange kvinner som blir sammen med en dritsekk (altså dritsekk og IKKE voldelig) og klager over at MENN er dritsekker, så har det mye sammenheng med hvem de lar seg sjekke opp av og hvem de avviser. Og i mange tilfeller så er grunnen til at kvinner som ønsker seg snille menn og ikke finner dem begrunnet i at de mennene de hadde hatt det best med faktisk syntes å ha lagt inn årene. De gidder ikke mer. Det å møte kvinner er ikke positivt for de. Det har blitt en neggativ opplevelse, gang på gang.

Jeg er ikke ute etter noen kjønnskrig, men jeg ser mange kjernegode kompisser som bare slutter å prøve og legger inn årene.

.... Deprimerende innelgg. 

←

Ok, det du skisserer opp fremstår for meg som det verste av det verste, og jeg håper og tror at dette er unntaket snarere enn regelen. Menn er typisk de som tar initiativet til kontakt mellom kjønnene. Da står han også i fare for å oppleve flere avvisninger enn kvinnen. En mann med en viss forventning om å nå fram hos en kvinne, vil kanskje føle såret stolthet når framstøtet ikke gikk som planlagt. Det er også stor sjanse for at en avvisning oppleves som mer brutal enn den egentlig var ment å være, fra kvinnens hold. Jeg tror mange kvinner har en viss oppfatning av at når menn er tøffe nok til å initiere til kontakt, så må de også være tøffe nok til å få en kald skulder. Men å kalkulere en avvisning til å skulle være av det brutale og ydmykende slaget? Tja, kanskje mannen da burde tenke at det var like greit at han fant ut hva som bodde i henne, først som sist. Menn har en tendens til å la alt gå på stoltheten løs.

Min kamerat har ikke hatt befatning med kvinner, men likevel innehar han en forventning om at han i alle tilfeller kommer til å bli avvist. Derfor unnlater han å gjøre noen som helst fremstøt. Hans resignasjon ovenfor kvinner har altså ikke noe med at han reellt har vært utsatt for ufine avvisninger. Jeg tror mange uerfarne menn har det slik. Det ligger en dårlig selvfølelse i bunn, av mange grunner. De har kanskje ikke kommet igang med jenter fra ungdomsskolen og videregående. Det ER faktisk et press på gutter, fra gutter, om å "få snøret i bånn". Faller man utenfor denne normen i den alderen hvor dette presset er som verst, kan det være vanskelig å hente seg inn igjen etterhvert som årene går. Manglende erfaring gjør sitt til at man kanskje heller ikke vet hvordan man skal vise sin interesse ovenfor en kvinne, på en hensiktsmessig måte. Det kan være at når man først tar sjansen på å tilnærme seg en kvinne, så er man så ustø og usikker at kvinnen mister interessen der og da. Dårlig kamuflert usikkerhet ute på byen, hvor alt initiert er veldig overfladisk og man dømmer mennesker der og da, vil ofte falle igjennom.