Min

[Gjest vimselot]

Dette er merkelige dager.

[Gjest vimselot]

For ei uke, ser på klokka nå og lurer på om jeg skal avlyse avtalen kl. 15. Har ikke lyst, og har en god forklaring, for h*n som skulle stille opp med xxxxxx, har ikke gitt en lyd fra seg, men h*n er kjent for å være ustabil selv om h*n er dyktig.

Likevel er det en dårlig unnskyldning, men jeg føler at jeg har løpt hele uka, og det har jeg virkelig gjort, i tillegg til at jeg har brukt dager på å vente på andre som har somlet med ting...

Lurer også på om jeg skal utsette den planlagte reisen noen dager. Grunnen er at jeg er blitt søvnløs, jeg sover litt men...(kan være pga. at jeg byttet merke på johannesurt, men jeg kjenner meg selv for godt til å skylde på det)

Når jeg blir stresset, takler jeg det, men jeg har ikke fått roet meg, før jeg må pakke kofferten nå igjen, og jeg vet ikke om det er helt bra. Faktisk har jeg ikke pakket ut alt fra kofferten siden sist, så jeg blir forferdelig stresset nå og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Det er så mye praktisk jeg må ordne opp i først, og når jeg nesten ikke sover, bare ligger og grubler, har jeg ikke akkurat energi...

Har ikke lyst til å ankomme som en flatpakke fra Ikea heller, som bare føler for ro og søvn, mens det forventes at jeg er sosial og uthvilt og når jeg vet jeg trenger noen dager for å yte litt mer enn bare å late som...

Nei. Jeg er nødt til å utsette det. Jeg makter ikke nå, og hvis jeg utsetter det hele til onsdag, regner jeg med at jeg har fått litt mer energi. Da går jeg heller ikke glipp av tirsdag...

Orker ikke skrive mer her, bare klager og syter, men har fått gjort masse (men ikke nok). Jeg vet at det aldri blir nok, eller perfekt, men jeg vil helst riste av meg alt stresset hjemme i ro og fred, og planlegge ting litt bedre.

Bare tanken på å begynne å pakke og bestille billett... og før jeg drar må jeg printe ut noen greier og sende noen brev osv.

Jeg makter ikke alt dette på en gang.

Endret 24. mai 2007 av vimselot

[mysan]

Hei Vimselot -

jeg oppdaget plutselig at du hadde dagbok, så jeg har vært inne og snoket litt.

[Gjest vimselot]

Ja, jeg ser det Mysan.

Selv har jeg ikke lest bakover i dagboka, så vet ikke helt hva jeg har skrevet, men ting har forandret seg litt og det er mye å lese gjennom så jeg orker ikke.

Nå kjeder jeg meg, våkna før ni, spiste frokost, var ute en liten tur, leste i avisa, og nå venter jeg på en tlf. Skal møte ei venninne, men må ha Lady med. Senere blir det middag sammen med noen i familien.

Men nå er jeg trett igjen. Hadde glemt å sette tlf på lydløs så ble vekket litt før midnatt, men jeg orket ikke svare. Å prate med noen som er i festlig humør en fredagskveld når jeg har lagt meg...eh, nei...

Har lyst å male stua...men skal vente litt (alltid sånn, vente litt...), er så mye å flytte på, og kanskje rydde først (mye må i boden, trenger å frigjøre plass)

Men har bestemt meg for å male, tar bare litt tid...å planlegge. Typisk meg, men kommer til å få det gjort før høsten i alle fall..

Nå ringte hun, må begynne å ordne meg litt.

[Gjest vimselot]

Kaldt. Hadde verandadøra på gløtt i natt, men den var blåst opp og det er iskaldt her...

Har stått opp tidlig, drukket te og laget havregrøt. Jobbet litt hjemme, men skal hvile en time eller to nå, før jeg skal avgårde.

For ett drittvær. Hadde halvveis planlagt en tur i marka i dag, men orker ikke når det regner ute.

Vet ikke om jeg har lyst til å reise, har med laptop osv, men er lei av å farte. Men nå er jeg skikkelig trett...sovnet halv to i natt, og våkna åtte...

Er nødt til å sove litt, for å fungere resten av dagen. Har vært effektiv helt til nå, men merker jeg at jeg er sigen...

[Gjest vimselot]

Home sweet home...

Jeg er kitch. Den ene veggen skal jeg ikke male, selv om fargen er litt for enorm. Istedet tar jeg utgangspunktet i fargen, og innreder og henger bilder etter "kitch-metoden"...

Jeg er et loppevrak, noe har jeg fra ikea også, men jeg prøver å lage et rom i hver krok... Da faller rotet og alle papirene mine, og alle klærne som ligger strødd, naturlig inn.

Jeg blander, ulike stilarter. En dag er jeg en kjedelig grå mus, dagen etter er jeg en kvinne, og av og til for mye.

Mennesker og stilarter...

(herlig, det er ikke plass til han her, jeg har okkupert alt av plass)

Endret 29. mai 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Seng virker fristende, men jeg har røyka og er våken... (kanskje jeg ikke trenger så mye søvn av og til...)

Joda, jeg skal sove, bare huske på å ta opp brød fra frysern og ...

Hadde tenkt å stile et spørsmål på forumet, men ombestemte meg. Var ang. språk og dialekter.

Er sulten også, men er ikke i kjøkken tjenesten nå, var det i kveld, ei venninene var her, men da var jeg jo ikke sulten selv, laget litt mat...til henne.

Må jeg på kjøkkenet?

Da må jeg lage noe sunt og godt (nå driter jeg i hvor sunt)...

[Gjest vimselot]

Jeg er fyllesjuk...dvs bare litt slapp og lat. Har ryddet litt, men må brette sammen noen klær.

Er kanskje ikke så fyllesjuk, bare trett og helt makelig anlagt...

Skrevet om kitch i går, husker det, men jeg åpnet noen esker og skap (ting jeg ikke har pakket ut) og da må det bare bli sånn, jeg må ta utgangspunktet i ting og saker jeg liker, og prøve å skape harmoni. Er jeg på randen og ute etter en mann nå? Tenker litt og blir redd, siden jeg har gjort det hjemmekoselig, men jeg gjør det for meg selv og for at jeg skal klare å fungere mer kreativt her.

Venninna mi, mente at de to bildene jeg spikra opp (etter at hun kom, jeg ville ha råd og øyemål og litt hjelp), at de ikke passa på den veggen, men det passer. Dvs. det funker bra. Bedre enn bra.

Vel, hver sin smak. Jeg har et forhold til ting jeg omgir meg med og har i huset, og det teller mer enn hva andre mener.

F.eks. mente hun at den grelle fargen var "grøss", men jeg henter inspirasjon fra ting, det er bare en vegg som er litt usmakelig, men når jeg tar utgangspunkt i fargen, velger jeg hva jeg henger opp der, og hva jeg gjør videre...

Har sovet for lite. Må i dusjen, gå gjennom en liste, brette klær og ta oppvask ???

Oppvask kan vente...

Jeg blir trett av å skrive her på dagbok, kanskje fordi jeg våknet 8...

I går kveld hadde jeg det morsomt. Hun også... Vi planla å legge inn en profil på et "møtested'" på nettet, og sjekke opp en av våre venner, som vi vet er der. Vi skulle gjøre det snedig, men det er for mye jobb, jeg har i alle fall ikke tid til å vandre på det møtestedet...

Men vi hadde det gøy i går, når vi planla og diktet opp hvem vi var osv.

Hm, kanskje vi skal gjøre det, men hun kommer til å røpe det overfor han (vet) og det jeg ender opp med er playere, for å virke populær inne på profilen...

Nei, det gidder jeg fan ikke.

[Gjest vimselot]

Fan, jeg prøver å virke bedre ??? enn jeg er...

Men samme det. Nå har jeg funnet fram ett maleri som er fra Russland dvs, tidligere Sovjet så vet ikke sikkert, har en venninne som har studert kunst i "øst-blokk-land", så jeg skal få henne til å se på det.

Jadda, har vært på (ikke kunstindustrimuseet), men på ...husker ikke, har hjernteppe, ikke rart siden det er malt av en på den andre siden av gjerdet rundt 1890, men jeg vil ikke selge bildet, bare hvis jeg får minst en million... men kan jeg? Ja, hvis jeg velger, men valg mellom penger og et bilde? Da gir jeg bort pengene til en som er ung...

Jeg blir raskt glad i bilder, og portrettet er "levende", øynene forandrer seg, ser mildt som regel, men av og til strengt... En gammel mann med hvitt skjegg og (jadda, jeg har enda julepynt her...liksom)

Jeg virker jævla barnslig, er jo 39, men jeg har en grunn. Jeg leker, og har spilt i teater, jeg driter i hva andre mener. Leken i meg, er det som får meg videre. En energi...

Ingen er mitt forbilde, dvs jeg er jo en kvinne, og et menneske, selv om jeg har drita på draget så det har suset. Og ikke bare for meg, men det er fortid.

Måtte åpne en flaske cola, er småkvalm, uvel i magen.

Jeg må tilbake, men jeg kan ikke retusjere livet mitt mer enn jeg har gjort...

Tror ikke på terapi, jo - selvsagt om det gjelder dagen i dag, men ikke å rippe opp i vonde minner. De har jeg delvis gått gjennom selv. Men en ting har jeg aldri kommet over (ikke en mann), og det er noe jeg aldri har fortalt til ... noen. Den eneste jeg kan fortelle det til, er venn som er skuespiller, men når så jeg han sist? Halvt år sia, og da satt andre der så det var ikke rom.

Jeg vet hva han ville sagt, tror jeg. (Det fine med skuespillere, er at de må kle av og på seg roller og er veldig bevisst på det)

Nei, jeg vet fan ikke hva han ville sagt nå, men noe ville han sagt. Kan ringe han, men jeg vil helst ikke prate om akkurat det...

Har pratet om det, til en annen venn (mann) og han ga råd om å skrive det bort... få det ut...

Jo, jeg forstår, men det er en indre reise som er tung.

Jeg håper tiden spiller på min side, og at underbevisstheten jobber med det, siden jeg er bevisst på problemet.

Vet ikke.

Skal begynne i terapi igjen, men ser at jeg har formulert meg feil, jeg bør være dønn åpen - da unngår jeg ventelister. Kanskje. Mange sliter mer enn meg, og dette problemet er et posttramatisk stress syndrom, som setter meg i klinsj av og til...

Men ikke hvis jeg unngår situasjonen, men vil jeg unnvike og unngå? Stenge meg inne, osv? Neppe...

Jeg angrer ikke på min første sigarett, jeg sluttet jo, men begynte igjen... etter mange år. Det angrer jeg på, men har ingen skyldsfølelse (en som påfører andre skyldsfølelse, er på en underbevisst jakt, hvem kan segla

Nå...ringer tlf, jeg orker ikke svare. Alle vet at jeg har på lydløs og ofte glemmer at tlf er på eller av...

(sleipe egoistiske meg, men jeg hater tlf og tlf minner meg om dødsfall, folk som ligger på akutten osv) Derfor.

Har ikke prøvd å utgi mine dikt og noveller, prestasjonsangst... vet...

Men når jeg leste i en avis om en som hadde (=oslo) sendt inn 78 manus til alle forlag, og fikk utgitt en bok og ble kåret (les selv, orker ikke skrive alt heller)...

Kanskje jeg skal skru alle tlf på lydløs, for jeg trenger ikke ta tlf, og er det noe viktig, ringer det på døra og sms tikker inn.

"Det er en menneskerettighet å ha tlf på lydløs og legge den øverst på bokylla."

Endret 30. mai 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Hvordan kunne jeg forelske meg i en mann, når vi var på samme klinikk pga alk og div. Jeg var ikke div, jeg var alk og hasj.

Siste natta klarte ingen av oss sove, han spilte akustisk gitar, men fikk det til å låte som et orgel, og sang, lavt, så på meg, øynene som møttes...

Kan ikke utdype det mer.

Jeg håper jeg møter han igjen. Egentlig ikke, bare det går bra med han.

(Det går jo bra med han, når han - nei, det går fan ikke bra, jeg har hørt at han har sprukket, men det er jo kokain (jadda) osv.

Det er trist, vi hadde det så morsomt sammen, vi var et radarpar... men bare venner, selv om vi hadde sjansen. Han ville han også, men pga meg, meg meg, ville han ikke. Han hadde sett meg komme inn som et vrak, og forandre meg til en phobe eller ... noe sånt...

Han ville foraktet meg om jeg hadde benyttet sjansen, men jeg følte det samme, vi var varme, men han hadde sin varme hjemme hos sin sambboer og det visste vi, bege.

Men jeg savner han, dama hans også - kanskje, for hun er ikke et troll.

Jeg savner han. Men det er ikke noen ide å kontakte, når vi var så ... glad i hverandre, som to kyllinger, bare litt mer proffe da...

Nei, nå slutter jeg.

[Gjest vimselot]

slettet

Endret 31. mai 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Fikk sjokk, og holdte på å lage hjertestans på naboen min... Vi møttes i heisen. Jeg i første, og han kom ned...og fyllesjuke meg, skvatt - det er sikkert smittsomt...

Han er helt ok, synd han er homo, men ok at han er det også, da har vi en egen verden for oss selv liksom, og kanskje han stakk innom meg etterpå i dag, sa han. Men jeg sa at jeg må køye cirka ti, for jeg har omtrent ikke sovet...

Håper han kommer, han er en av de mest koseligste menneskene jeg har møtt.

Nå er jeg lei hasj, selv om det er kult og sove sove sove, får litt hangover, og jeg liker ikke (løgn), jeg må minske ned konsumet på alk og hasj, men det er cirka kun en dag i uka... Men kan bli to eller tre, og det er akkurat det, to eller tre...

Det er for mye, jeg må bremse, eller kutte helt.

Jeg får ikke verdens beste nerver av det, men det går over. Mye raskere enn pulver (jadda, men mange år siden)...

På en måte, skulle jeg ønske meg et nykternt liv, og jeg tror jeg skal ha det som en målsetning, uten å legge meg inn en gang til. Jeg er 39, og har ruset meg på "alt" da jeg var ungdom, men nå er jeg lei, på en måte, rusen er ok i seg selv, men jeg får sånne nerver, og jeg - vet ikke, klarer ikke være annet enn på ide (ape) stadiet når jeg er rusa...

Dvs. jeg vet ikke...

Nesten alle jeg kjenner ruser seg, på alkohol, noen har ikke nerver og jobber daglig, kjører til jobb med 0,7 i prom. (har ikke målt, men kan tenke)

Skal jeg trøste meg med at jeg bruker kollektivtransport?

At jeg spiser øko-mat, mest i alle fall...

At jeg ikke bruker pulver?

Nei?

Jo, for det er fan meg en trøst, jeg har ikke drept noen heller, og ikke tenkt å gjøre det.

"Jeg vil ha en mann"

Men skal være forsiktig med hva jeg ønsker meg. Jeg ønsker bare det gode for alle, uavhengig av resultat, også for meg selv.

Håper det er nok til å stoppe krig, men det klarer jeg ikke snakke om, ikke krig og våpen.

Flyalarmer, bomber, nei.

Må innrømme at jeg ser meg rundt når det går en lytt til radio alarm...

Den siste jeg tenker på da, er meg selv, men jeg tenker på de som er i byen, f.eks. ved en eller annen ambasade,

Nå må menneske snart slutte å krige, eller så melder jeg meg ut og (blir det første offeret for nazi, kanskje?)

Det med nazi, er ganske tabu, jeg har møtt noen. Og noen av de ga meg advarsler, blant annet måtte jeg ikke prate politikk...

Nei vel da, jeg var så fyllesjuk, at politikk ikke var i mine tanker, og her på kg gidder jeg ikke...kanskje feil av meg, men dog...

Huskelista

dusjet: nei

vasket kopper; nei

ryddet: halvt

[Gjest vimselot]

Han kom, men han er homofil, så det ... han tok med seg ett portrett jeg hadde brukt bare blyant, og hun hadde anorexia, og rusproblemer....

Jeg sa ikke noe, Han stjelte (lånte) et dikt også, og jeg trur han ble rimelig sprø, jeg ser jo kjedelig ut, men leiligheten min er som et... vet ikke, men man kan sove her,..

Han er homse, men røyker ikke så nada jeg heller, ikke to verdner, fan - han er gammal.

Gammel...

Syk... hjertet, alt...

Men jeg sa til han at Arne N. er først nå å rote, og han visste at det kunne komme.

Han tok med bildet av min anoreixas, og en kopi av noen dikt, og gikk. dumme herlkige nab o, han fikk bildet av venninna min som var på sulten, men

...

Vet han kommer til neste sommer...

[Gjest vimselot]

Selvsagt vet jeg, han rammer det inn, det er et rammeverkststed nede i gata, sa han (jeg vet det), så samme for meg om han beholder bildet av en anorexia-venninne i dongeri som jeg har tegnet...

Jeg ble glad, han stjal det...???

Glad?

Men vi er jo venner, bare at han aldri har vært hos meg før, har møttes hosa han(a)

Han er like gammal som mamma, og har hatt flere slag...

Han er en jeg kan prate med, alltid, men jeg er ikke slik en "nå må jeg bare prate"

Han så på fotos, og jeg var klokkeklar, de fine modellene som har og kan show.

Snart må jeg sove, men jeg må ...

[Gjest vimselot]

Veit ikke, men prøver før jeg maler...

Og det ser ut som et galleri her... snart, men bare på en vegg, eller halv... jeg har ikke andres øyne, men vet hvordan jeg vil skape (jeg er heldig, trenger ikke...(

så jeg vil ikk e prate om home.

Ja, en av mine homsevenner, kjæresten hans er bi, men det frister meg lite, selv om han er sexy og ung og ...

Glem det, jeg er bare sjokka fordi han tok anorexia.bildet jeg har tegnet, med seg....

Men han fikk lov, en av de få...

FAn, han er en homo, erkehomo, men ikke femi, joa litt, men det sier jeg ikke,,,,,

Det rare er at det er nesten 40 års aldersforskjell, men det spiller v vel ikke rare noenting nå - han er jo hom9

Og han elsker meg!

[Gjest vimselot]

JEG SYNER...

njeppe, jeg har sett en ....

??????????

[Gjest vimselot]

Aldri mer røyking, i går skulle jeg liksom roe meg ned på det...

Men, er jeg #mann# nok til å kaste resten av tjallen i doen? Nei, bare tenker på det, for meg selv, men liksom fint å ha, i tilfelle osv...

Og sier jeg til to av venninnene mine at jeg kastet den i do, da kommer jeg til å få høre, men det bryr jeg meg lite om...

Egentlig kjenner jeg flere damer som røyker, enn menn (har ikke telt dem, men når jeg tenker kjapt...)

Skal jeg kaste den? Gi den bort, når jeg føler den gjør meg (akkurat, nå fyrte jeg opp en sig fra askebegeret, men slukket den, var hasj og jeg tar ikke hasj nå)

Kaste, nei ikke før jeg vil det selv. Jeg røyker ikke som andre, jeg røyker til "fest", dvs bare når jeg er alene eller når noen andre gjør det, er jeg sammen med f.eks homser som ikke røyker, da gjør jeg ikke det...

Men jeg røyker ikke til vanlig, og foretrekker pot men dyrker ikke... og å kaste, er vanskelig. Pulver hadde jeg kastet rett i toalettet, men om noen jeg omgås, bruker pulver, skjuler de det godt...så neppe.

Fan, fikk noen sigaretter fra naboen i går, og la de inn i en boks, en "boks fra krigen"...

Ok, jeg får slutte å røyke ganja da. Blir litt irritert på ei venninne som røyker daglig omtrent, men hvor mye bedre er jeg som røyker 4 5 67 ganger i mnd?

Tør ikke ta tlf når jeg har røyka, for de som ikke gjør det, kjenner på

stemmen min om jeg er sigen eller klar...

Og i går, slo jeg alt på lydløs, ikke fra morgenenen men på kvelden.

Er ikke stolt av det, vet ikke helt hva jeg fikk i meg i går, kanskje litt coca blandet inn (snille eksporørene, bare coka)....

Skal i senga igjen, sove, lese, og i dag skal jeg være totalt nykter. Det vet jeg, samme fan om jeg sjekker kontoen og har fått en sjekk...

Den viktigste her er meg, og ikke alk og røyk. Merker at nervene er litt "på kanten", på randen...

Men ikke absolutt, bare tenk om jeg hadde en MANN NÅ, som var sur og gretten fordi jeg hadde røyka i går?

Men det har jeg ikke, heldigvis. Har aldri narret noen menn til å tro at jeg er en annen, men noen har trodd at de kan forandre meg (siste eksen var helt ...)

En annen eks begynte å røyke langt mindre, fordi jeg røyka lite og ikke liker å omgi meg med rus til daglig...Hans egne ord, men fan hvor ble bryllupet av...

Jeg er en gåte. For meg selv.

Singel, i panikkalderen omtrent (passert den da men...)

Ga den imovanen jeg hadde til han vennen i går, han sliter med alt, men jeg spurte hvilke medisiner han bruker nå (jeg burde ikke, han er pensjonert og har jobbet i helsevesnet i alle år)

Glad det ikke er mer vin her, ikke mer brandy, ikke mer øl.

Livet består av de dagene også (denne dagen blir litt hard, jeg kommer til å lande med et brak, men er vant til det), og jeg liker å ruse meg på te og havregrøt og tomater og pærer og alt som ikke fører til rus.

Lurer litt på om jeg har skrevet tull på forumet i går kveld, men gir blaffen, har aldri vært ute etter å mobbe noen her inne.

Og jeg som lovte, frimerker og alt, har bare ikke printet ut resten, av og til skulle jeg ønske det var pinse igjen og at jeg kunne skru tida noen dager tilbake... forgjeves.

Ringte ei venninne i går, men hun hørte at jeg hadde røyka så da måtte jeg bare innrømme det, men vi ble enig om å ringe en dag når jeg er landet igjen ...dvs ikke i dag, i dag skal jeg ingenting. Får sikkert tlf og mail, men er i alle fall edru/nykter, men har hangover...

...og nå klarte jeg å fyre opp jointen, den ser ut som en vanlig røyk... har gjort detfør jobb også, det er smart...

Sneipet den, skulle hatt en mann nå som lurte på hvorfor jeg lar så lange sig. ligge i askebeger...like før han skulle på jobb, kanskje helt fy fullesjuk osv.

Glad jeg ikke har en mann nå, hadde fått kjeft for at jeg - for ikke noe om han ville...

En venninne ser litt rart på meg nå i disse dager...

Pga at jeg ikke har en mann (eller en elsker, som er singel).

Hun lurer på hvordan jeg klarer meg, på bare havregrøt, liksom,....

Men det går bra, jeg må gjennom dette også, en alenetid, bare meg og sukk og stønn, har ikke fjernkontroll, men den ville jo mannen rappa, såpe

DE to trekkene, fikk hodet mitt til å svinge...

Greit, men har ikke noen visjoner, dvs visjoner er ok, men

klarer ikke skrive mer...

[Gjest vimselot]

Må innta horisontalen snart, er trett. Leser en bok, har lest den før men nå LESER jeg den... en viss forskjell.

Prøve å lage meg litt mat kanskje, men havregrøt er ikke fyllesjukemat...

Det er sikkert en dag i morgen, og jeg har masse bøker å lese. Føler meg som et fraktgods som har sendt meg selv til feil adresse ... men det går over, fyllsjuka må man leve med når man er så jævla eplekjekk i blant.

[Gjest vimselot]

Grøss, nå er det nesten katastrofe, men egentlig er jeg i bedre form enn ventet... Har dusja, rydda osv. Må kanskje på butikken, kjøleskapet er tomt for nesten alt, ei venninne skulle kanskje komme innom etter jobb, vet ikke, men hun skulle gi beskjed.

Har tatt opp laks fra fryseren, er nødt til å få i meg mat. Nå har jeg i alle fall tlf på, så folk kan nå meg om de vil. Ser at en venn har ringt, må sende en melding og skrive at jeg er fyllesjuk og introvert...

Bedre å være ærlig. Han forstår tegninga bare han hører ordet fyllesjuk fra meg.

[Gjest vimselot]

Hun kom, vi pratet, men ble litt uenige (ikke uvenner), vi er ulike og det fikk jeg henne til å forstå. Kanskje.

Hun hadde med seg vin...flott, helt supert av meg å drikke vin når jeg våkna fullesjuk i dag.

Ingen stor skade skjedd, snart natt og søvn, har avtale om å dra sammen med en (edru) venninne i morn, gleder meg ikke, men går bra.