Min

[Gjest vimselot]

Jeg er vel ikke penere når jeg er sint? (jo, noen menn synes det og det er fordi de bevisst gjør meg sint og da blir de kåte) Jeg skal kjøpe hagesaks. Jeg er lei.

[Gjest vimselot]

Jeg skal ikke kjøpe motorsag, men har god lyst... En jævla nabo som jeg alltid har hjulpet etter sykdom og i sykdom, føler "seg utnyttet nå"... og når spurte jeg han sist om en tjeneste... minst ett år sia.. jævla hykler.

[Gjest vimselot]

Jeg er helt blå i panna etter "forsøket på å bli muslim"... men jeg har ikke mat i kåken... så jeg må i butikken snart.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var gift (men bare med han siden krompen er opptatt...) Begynte å gråte når jeg hørte at pappan til mette marit er død... jeg bryr meg lite om kongefamilien, men til og med jeg har tatt par øl med han og han var svært hyggelig. Nå går tankene mine til Mette Marit, for han ønsket seg ikke dette, han var (jeg kan ikke gå i detaljer)

Men nå må jeg på butikken hvis jeg klarer. Jeg har hjernerystelse, men jeg kan gå sakte...

[Gjest vimselot]

Jeg vil sove nå, men først skal jeg lese masse gørr. Jeg vil gifte meg, men bare med han og da vet jeg at jeg ikke blir lykkelig, like forpult vil jeg, men bare med han...

Jeg vil ha sex, men nå sover han og han drømmer ikke om sex (jeg kjenner han)

Jeg vil krype til korset, men jeg venter til han kommer fra Italia.

Jeg elsker han, og jeg er ikke en sjalu dame. Joo...hvis vi gifter oss så kanskje-

Og det vet han (men jeg håer jo på det beste)

[Gjest vimselot]

Jeg skulle egentlig vært på jobb nå, men jeg har fått blåveis og jeg ringte og sa at jeg er syk... (Jeg har en jobb der det er svært dumt å komme med en blåveis, mandag må jeg til legen og få en sykemelding)

Jeg har flexi-tid og kan jobbe hjemmefra også, men jeg har hodepine hver gang jeg beveger meg og er trett...men jeg kan ikke sove nå. Også er jeg invitert på hyttetur til påsken, men med blåveis? Det hadde gått bra, men jeg kjenner ikke alle som skal dit og da kan det bli pinlig...

Jeg er så trett, men jeg kan jo bruke helga på å sove ut, lese og late meg. Tirsdag må jeg på jobb, selv med blåveis, men jeg kan spørre sjefen om h*n foretrekker at jeg ikke deltar i møtet (men det er bare kjente der).

Jeg gidder ikke tenke på det nå. Det vil ordne seg og bekymringer får bare hodet mitt til å verke verre enn det gjør. Jeg kan ikke prate uten at det gjør vondt, ikke røre meg nesten.

Det er ikke synd i meg, men når jeg og venninna mi var så dumme at vi bælma tre flasker vin og røyka, klarte jeg ikke unngå å ramle....

Det kan jeg ikke si til sjefen. H*n får heller tro at jeg har en voldelig mann eller tror hva som helst.

[Gjest vimselot]

Jeg er trett igjen, så trett at jeg må legge meg. Bøllefrø... jeg har blått øye, utenpå og er rød inne i øyet.

Moro, veldig.

[Gjest vimselot]

Til og med venninna mi som ringte nå sier at jeg må på legevakta... men jeg ser det litt an... Nå kommer en annen venninne, vi skal lage litt mat.

Hun som ringte, er drittlei nå men jeg kan ikke gå i detaljer her, noen kan kjenne henne irl. Jeg hadde dratt hjem til henne nå og hjulpet til, men med det fordømte hodet mitt går ikke det nå.

Jeg sa at jeg kanskje kan stille opp til uka, men hun skremmer jo vettet av meg når hun forteller hvor mange som har nøkler til huset hun kanskje skal selge og at hun har satt hengelås på døra si og at ingen av bygningsarbeidere kommer når de skal og tar seg overbetalt osv. En eks er også inne i bildet og han har vært voldelig før... Jeg sa at hun kunne komme hit, men hun tør ikke la huset stå "åpent". Fan, jeg er så kvalm. Det kan skyldes nerver også, og ikke bare hjernerystelse...

[Gjest vimselot]

Jeg er for dumsnill. Jeg har hjernerystelse og en venninne (hun kom), spurte om jeg hadde mat. Det hadde jeg jo, men først ble hun irrritert fordi jeg måtte rydde litt på kjøkkenet (tok to minutter). Jeg hadde lettlaget mat. Hun vet at jeg har hjerneryst. og blåveis og lovte å gå i butikken siden hun skulle dit selv. Men så fant hun ut at hun måtte kjøpe såå mye til seg selv at det ble for slitsomt å hjelpe meg...

Jeg ba henne gå. Jeg kaller ikke dette for vennskap. Det er ikke noe gjensidighet. Hun kunne lett handlet for meg også og hun har bil, men nei. Det var så ekkelt og så slemt. Hun skulle vel bare titte litt på blåveisen min og ... nei nei, jeg vil aldri snakke med henne mer.

Og en venn av meg har nettopp hatt hjerneslag er lam i ene sida, men det går bra med han. Han ringte og han er alltid hyggelig. Synd han er homse og har mann. En sexy mann til og med... Men bra for han.

Jeg er glad i han og han får meg alltid i godt humør, men trist at han sliter med helsa. Jeg er ikke glad for at jeg og venninna mi begynte å krangle, men hun spilte kortene og delte dem ut, og til slutt måtte jeg bare be henne gå... men da var hun god og mett.

Jeg er klar over at jeg sikkert overreagerer pga. evt. hjernerystelse, men hvor mange ganger har ikke jeg hjulpet henne? Dette var takken.

Hun har også... jeg er ikke sikker, eller jeg tror hun løy for så simpel er hun vel ikke?

Glem det, jeg er bare så drittlei folk som har glede av å plage andre.

Jeg blir deppa av det. Kjempedeppa...

[Gjest vimselot]

Jeg er kvalm og jeg er ikke gravid. Har satt mat på komfyren, men har ikke matlyst. Jeg er lei av cola nå, og det er ikke mat.

Maten er for varm, og den svidde seg (suppe). Jeg vet grunnen, jeg ringer snart til pappan min.

Men da blir han bare lei seg. Eller sinna. Ikke på meg men på omstendighetene.

Jeg kan ringe eksen, eller ei venninne men jeg er kvalm som fy og den hjernerystelsen føles ikke god. Det beste er vel at jeg sover.

Men jeg hater å våkne midt på natta. Jeg kan ikke spørre alle nå, for en har hatt slag, en har lungebetennelse og en annen er truet av sin eks.

Og resten er døde...

Kan jeg ringe pappa? Han er kjempeglad i meg og vil ikke bli sur eller noe, men han vil ikke like å høre at jeg ramla og har hjernerystelse (han vet jeg er singel, så han vil tro meg, nei jeg kan ikke ringe han nå...)

Kan jeg ringe en av mine mange ekser? Nei, de tror jeg er kåt.

Kan jeg ringe en venninne og be om en sovetablett? Nei, jeg har ikke lyst å plage henne nå... klokka er snart ti...

Kan jeg ringe? Ja, men jeg vil ikke plage folk med mine små problemer.

Jeg er bare så deppa, og jeg vet grunnen. (den kan jeg i alle fall ikke skrive om her)

[Gjest vimselot]

Jeg er såå trett igjen, så senga blir neste skritt, men klokka har knapt passert ti...

Det er fredag, så jeg må huske på å slå alle telefonene (begge) på lydløs.

Jeg gråter snart blod, for den venninna mi hadde fortalt noe som jeg sa i all fortrolighet bare til henne (se, det var ikke enkelt å fiske det ut av de hun har fortalt det til, men det var heller ikke vanskelig uten at jeg måtte si ett ord...)

Jeg har hjernerystelse og jeg klager ikke, for det går jo over, men jeg vet nesten alt om senskader, men ikke så mye om Ct osv. Jeg er ikke i form og ikke i godt humør, og har fått råd om at jeg i alle fall ikke må sitte på internet.

Jeg vet ikke hvem jeg skal tro på, men en hjernerystelse går jo over. Jeg stammer direkte fra apene og de har tjukke skaller...

[Gjest vimselot]

jaa... men det er sant, jeg er i nesten sjokk nå... jeg er blitt fridd til av en dritafulle eks-kollega og ... (er ikke det nok?)

Nei, ei venninne ringte og ba om råd som om jeg er det rene orakel...

Jeg klarer ikke mer. Men jeg kan kan ikke legge meg før barne-tv er over...

Jeg hadde ikke noen råd å gi, jeg er såå sliten, men jeg er en god lytter. Det var verre å bli fridd til. Han er xxx antall år yngre enn meg, men han liker meg og synes jeg er dritsexy...

Nå besvimes vimselot snart, hun har fått overdose sjokk og mener at mobil aldri bude blitt oppfunnet...

Endret 23. mars 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Vet jeg bør dra på legevakta, men nå er jeg enda dårligere enn i går. Jeg har kastet opp tre ganger og er trett... Jeg fryser i det ene øyblikket og er glovarm i neste... Jeg er for dårlig til å dra dit nå og jeg burde aldri spurt om råd her på helse-forumet. Fikk jo bare kjeft. Det er mulig jeg har influensa for det kjennes nøyaktig slik.

Jeg kan ringe noen og få de til å kjøre meg til legevakta, men jeg klarer ikke akkurat nå. Dessuten sover de nå, eller er ikke hjemme...

Jeg tror ikke sjansen for at man blir hjerneskadet etter en hjernerystelse (hvis det er det jeg har nå) er så stor. Da ville jo jeg blitt hentet med ambulansebil.

De som ikke har hatt hjernerystelse, med kvalme og svimmelhet, kan jo ikke tenke seg hvor lett det er å gå ut nå og ta trikk osv. Jeg synes jeg ser det, at jeg spyr på trikken og medpassasjerer. Jeg har ikke tenkt tanken på å ta taxi. Jeg hater å ta taxi og har angst for det.

Jeg skal prøve å ta meg en dusj og sove litt. Det har skjedd veldig mye siste uka og jeg tror jeg har litt ekstra nerver nå. Lady var syk, en venn med slag og halvveis lammet på ene siden, en venninne som har sladret, en eks jeg har ligget med (det blir ikke mer mellom oss, men...uten prevensjon), og noen andre ting... En eks-kollega som har fridd, men det var bare fyllerør.

Så at jeg har ekstra nerver nå, med blåveis og det hele, er kanskje litt forståelig.Men for de som aldri har opplevd det selv, kan vanskelig sette seg inn i situasjonen...

Jeg er blitt anbefalt å holde meg borte fra internet når jeg har (hvis) hjernerystelse, og å ikke lese og ikke se på tv. Men hva gjør jeg da, når jeg må holde meg i ro...

[Gjest vimselot]

Jeg klarte å ordne dusjkabinettet og fikk tatt meg en dusj. Det føles som jeg har influensa, og jeg skal sove par timer eller mer. En venninne ringte men jeg klarte ikke prate lenge. Jeg klarer ikke lese stort heller før jeg blir kvalm.

"Han" ringte sent i går, men da sov jeg. Jeg sov en time, og våknet og lå våken til fem i dag tidlig, veldig veldig gøy.

Det verste er kvalmen, men cola hjelper ikke.

Jeg skulle ønske jeg hadde noe hyggelig å skrive om, men dessverre. Jeg synes ikke synd på meg selv nå, men jeg har det ikke noe bra. Hodepine, feber og kvalme. Det kan ikke være hjernerystelse. Det minner meg om influensa, men jeg trodde influensa var på retur nå...

Jeg er glad han ringte, vi snakket ikke for jeg sov jo, men jeg sendte sms til han nå at jeg ikke makter å prate og at jeg har influensa.

Har nesten ikke mat i kjøleskapet, men jeg klarer meg til mandag. Jeg kan spørre en venninne om hun skal i butikken og gidder handle for meg, men jeg får bare spørsmål om blåveisen osv (selv om hun som var her har fortalt dette til alle nå...)

Jeg har aldri vært så trett før (jo, sist jeg hadde influensa men det er mange år siden)

Jeg er singel, men av og til skulle jeg ønske "han" var her og at jeg fikk streng beskjed om å holde senga til jeg blir frisk igjen.

Joda, jeg klager litt nå, men det er helt reelt. Jeg er en som sjelden klager. Men når jeg alt har spydd tre ganger i dag, er det ikke akkurat noen normal situasjon.

Men det går jo over.

[T__|:)|__S]

hei! Du skriver litt utydleig noen ganger....Men har du det bra?

[Gjest vimselot]

Joa, jeg har det bra og blåveisen er borte. Jeg hadde glemt at jeg hadde dagbok her, der kan man se når man oppretter dagbok og får hjernerystelse...

Jeg er enda forelsket, men jeg vet jo at jeg må være litt jordnær og ikke bare leve i skyene. Jeg er også litt for gammel til å ha et avstandsforhold, men faktum er at ingen andre menn frister meg, uansett om de får meg til å le, sjarmerer meg og kommer med en flaske vin... (det er elendig, og drittdårlig, for en skjebne...)

På den måten får jeg jo fan ikke litt sex og hudkontakt engang... forbannet være dumme dumme forelskete som oppfører seg helt tosk og innbilskhet og fantasier.

Men jeg kan ikke være sint på meg selv. Alle har vel vært forelsket. Og jeg har vært det før.

Det ble ikke noe felles påsketur, fordi han (kan ikke gå i detaljer) ble forhindret ad ytre omstendigheter.

Men jeg ville ikke møtt han likevel, jeg hadde blåveis og å ha mensen på en hytte uten dusj sammen med en jeg er kåt på, virker litt rart. (rart pga at vi aldri har hatt sex sammen før)

Må le litt. Han er søt. Jeg er så glad i han at jeg ikke bryr meg om det ikke blir oss, bare han finner seg en dame som han blir lykkelig sammen med.

Jeg håper hun vil like meg, slik at jeg og han enda kan være venner.

Glem det.

Bikkja er frisk, men må kanskje opereres. Jeg kalte den Lady? Vel, det er en hannhund, men samme det.

Det er så mye jeg skulle skrevet her nå, men jeg kan ikke. Jeg vil være anonym og skriver jeg for mye, vet alle hvem jeg er og hvem jeg kanskje prater om... (jeg er ikke paranoid, men vet jeg er på internet)

Jeg har fått en dom (ikke juridisk men medisinsk) og det tar jeg ikke helt lett på. Jeg må endre hele min livstil, hvis jeg gjør det har jeg et langt liv foran meg.

Det er vanskelig, og jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le. Eller bli sint. Jeg har ikke energi til å bli sint, er helt på sparebluss...

Men jeg skal endre livstil da, jeg må jo.

(kan ikke gå i detaljer, men jeg er for ung til å stryke med, i alle fall når det er noe jeg kan gjøre for å forlenge livet)

Ja, jeg har det bra. Men er litt sjokkskadet etter meldingen om sykdommen.

Jeg velger å overleve og se litt positivt på tingene. Jeg lærer vel kanskje noe, men jeg føler meg sinna, bortsett fra at jeg ikke har energi til å være det...

Jeg klarer ikke gråte heller. Jeg er kanskje i sjokk siden jeg fikk vite det i dag...

[Gjest vimselot]

Nå får jeg besøk av en nabo. Jeg sendte sms og spurte om hun var våken. Hun ringte og kommer en tur innom. Jeg tør ikke fortelle men jeg vet jeg må. Men det høres ut som jeg klager og lengter etter sympati... Jeg trenger ikke medlidenhet. Jeg skal klare dette, samme om jeg må bli en gørr kjedelig edru en. (jeg er ikke kjedelig når jeg er edru, jeg er full av latter og glede når jeg er i det hjørnet, bare tull på meg da...)

Jeg sliter, men jeg har ikke så veldig lyst til å dø akkurat nå...

Nå ringer det på...

[Gjest vimselot]

JEG VIL IKKE VÆRE SJUK, jeg vil ikke leve hvis jeg skal være sjuk... jg kan ikke noe mer, hvis jeg er syk... helt alvorlig, da må jeg glenmme han og alle..

j3g klarer ikke si ett ord mer...

[Gjest vimselot]

Nå er jeg fyllesjuk, men drikker cola. Jeg er kvalm, selv om vi bare drakk øl i natt... Fikk tlf fra en venninne. Hun er en av de få jeg kan prate om alt med, uansett hvor vanskelig det er.

Men jeg vil ikke tenke på problemer nå. (hva annet kan jeg tenke på, jeg er ikke klar over at jeg må endre livsstil. Jeg vet at jeg må, men innerst inne vil jeg ikke endre noe? Jeg er forvirret. Endre vesentlige ting og leve ti år lengre...men jeg vil absolutt ikke dø uten å ha prøvd noenting...)

Livet suger. Det er et paradoks, jeg trodde at jeg mentalt ville bli knekket før kroppen sa i fra. Jeg spiser helsekost og bruker cirka 1200 kroner på det hver måned. Vitaminer. Fisk. Ja jeg er såå sunn.

Jeg går turer (men det er en del av sykdommen for jeg klarer mindre fysisk nå, men jeg vet at jeg må opp og stå og gå...)

Jeg hater dette. Men så paradoksalt og brått kan man få en beskjed om at hvis man ønsker å leve noen år til, må man endre hele livet.

Jeg er sint. Jeg er sint. På kroppen min. Den er blitt som en greie j eg må ta ekstra vare på og mentalt og psykisk medfører det at jeg må forandre en masse ting.

Jeg er egentlig villig til det, men jeg har ikke lyst. Mitt alkoholforbruk er kanskje litt over gjennomsnittet, men jeg må også slutte å røyke.

Jeg bare klør meg litt i hodet nå og lurer på hvordan man skal klare det, når man ikke har klart det før, og på toppen har en slags dødsdom hengende. Det er jo da man trenger en sigarett og et glass vin...

Liksom...

Jeg er FRUSTRERT.

[Gjest vimselot]

Jeg vil ikke skrive mer om elendighet. For jeg har et valg, iflg. tja...

Men jeg er så borte vekk i (skrev nesten navnet hans irl nå) R, at jeg synes jeg må være litt enige med dem som sier at forelskelse er galskap...

Jeg er bare så utrolig glad i han...han er to år yngre enn meg, men hva så. Hva så. Han er pillemisbruker, alkoholiker, røyker hasj, speeder kankjse for alt jeg vet av og til...

Vi har snakket sammen. Han føler at han ikke vil binde seg nettopp fordi han sliter med rus. Der står vi.

Han er i alle fall ærlig, og han sier at jeg har vekket følelser i han, men jeg vet (fornuften vet jo alt mens jeg ikke vet noenting) at jeg må glemme han?

Joda, jeg har slettet hans tlf.nr. Men gule sider.no. hjalp meg til å finne hans nummer, to timer etterpå.

Nei, jeg ringer ikke til han daglig eller har daglig kontakt. Våre foreldre kjenner hverandre og mine foreldre sier til meg at du kan da ikke gå inn i et forhold til en narkoman mann selv om du er forelsket...

Neivel.

Jeg bryr meg ikke om hva de mener. Jeg bryr meg bare om hva som er godt for han. Vi var venner før og vi er enda venner, men nå er forelskelse, begjær og kåthet dukket opp... (fra intet?)

Jeg vet at ikke alle forelskelser fører til et forhold eller kun sex.

Jeg er bare så glad i han, i tillegg til det tullebegjæret og forelskelsen...

Han er pen, sexy, snill, sjarmerende og smart...

Drittsekk.

(han blir ikke sint når jeg sier at jeg hater han, det tror ikke han noe på... for en sjarmør)

[Gjest vimselot]

Jeg har så lyst å ta en pille nå... fikk en imovane av en venninne, en sobril av en annen og legen ga meg noen valium...

Men jeg vil ikke... selv om det kan få meg til å sove litt men hvilken søvn er det? Et bilde på søvn, jeg har tatt imovane før og man går jo rett i bakken...

Men jeg har lyst. Kanskje det er nå jeg bør ringe mental helses hjelpetlf... nå sliter jeg skikkelig. Uten at det er synd på meg, jeg bare sliter "litt"...

Jeg vet ikke. Men jeg ringer dem jeg. Jeg er fysisk b litt syk, er avstandsforelsket i en pillenarkoman, er nødt til å endre hele mitt liv.

Hva v enter jeg på...

jEG klarer ikke gråte engang, straks en tåre våter mine øyne, er jeg for tøff, og drar tåren tilbake.

Er jeg et menneske eller som fan ikke kan gråte engang...