Har du opplevd "babymas"?

[Gjest Tokidoki]

Huff ja, ikke snakk. Og når jeg sier at jeg ikke skal ha barn og venter på å bli sterilisert så kommer det "å nei det må du da ikke gjøre. kan skjønne at du får lyst på barn du og, det er jo heeeel naturlig". (Akkurat som om et er domfelt at man skal ha unger dersom man er kvinne).

Blir jeg skikkelig irritert, så kan det være at jeg smeller til med "Du. Jeg har har en arvelig sykdom som kan føre til: a) en fødsel kan ta livet av meg og b)det er 50% sjanse for at eventuelle barn arver denne tilstanden fra meg. Synes du fremdeles jeg bør skynde meg å sette barn til verden?"

Altså at folk spør en gang og klapper igjen etterpå er som oftest helt greit, men det er noen som ikke skjønner at nok er nok. Slett ikke alle ønsker seg barn i utgangspunktet. Og man vet ikke om det egentlig ligger en bakenforliggende grunn bak en eventuell barnløshet. Selv har jeg en sykdom som gjør at jeg ikke kommer til å sette biologiske barn til verden, andre er kanskje ufruktbare - men med en brennende lyst på egne barn alikevel. Hvis man ønsker seg barn mer enn alt annet, så kan det nok være en smule sårende å være omgitt av slikt mas til stadighet.

[la Flaca]

Spesielt ille er det hvis man nevner at man er trøtt, slapp eller har vondt i magen, da kommer det : du er sikkert gravid! Hadde ikke det vært koselig? 

←

Gjorde den tabben i går, da jeg spiste frokost hos modern. Hun spurte hvorfor jeg ikke spiste no særlig, og jeg sa jeg var kvalm.

Mamma: HVAAA???

Bare glem det, modern. Det blir altså ikke 3 tette! Hun lo godt av seg selv etterpå da, skjønte vel at det var vel optimistisk å tro jeg var på tjukka.

Da jeg var yngre var det egentlig ikke mye mas, for det har jeg alltid stått for selv. Men pappa var inne på temaet et par ganger ja, da han syntes jeg hadde funnet Mannen med stor M.(pappa var helt hekta på gubben fra første stund. ) Men da jeg var sammen med exen var det ikke mange som snakket om barn gitt...

[Gjest Thalassa]

Jepp, jeg fikk spørsmål om barn fra mamma da ei i familien som er yngre enn meg fikk barn. Merket også at andre i familien hintet om at ikke jeg også burde sette igang snart (ja jeg er jo tross alt i begynnelsen av 20 årene allerede!) Sånn er det når alle damene i familien har fått barn tidlig, det blir litt gruppe press på en måte selv om jeg ike tror de mener det.

Vil jo bli ferdig med studiene først før jeg tenker på barn.

[Grace]

Jeg er 24 år og får høre det stadig vekk..

Og siden vi nå er i kategorien ufrivillig barnløse så er det ganske tøft å få slengt i ansiktet. Har funnet ut at beste måten til å få folk til å forstå at det er uhøflig å spørre om slikt er å svare med sannheten.

Ja, vi vil gjerne ha barn men får det ikke til.

Da pleier folk å bli ganske lange i maska

[Gjest Bodillen]

Kan skrive under på den, Grace.

Vi fikk høre det så det holdt. Jeg hadde en spontanabort da eldstemann var 2 1/2 år, og etter det ble jeg bare ikke gravid.

Folk maste vettet av meg, og det var utrolig sårt. Vi ønsket jo ikke noe annet enn å få flere barn. Vi fortalte jo til familie og venner hvordan det lå an, men likevel opplevde vi at det ble gnålet fra den kanten også.

Når man allerede har greid å få ett barn, så tar vel folk flest det som en selvføge at man kan få fler.

Da vi etter 4 år og utredninger i alle bauger og kanter endelig fikk den hjelpen vi trengte for å få det til, ble jeg gravid umiddelbart. Men vi ventet vel i ca 4 måneder før vi fortalte det til noen.

Da nr to var 9 måneder, startet vi på igjen for å få nr 3 tett på, men det ble dessverre ikke fler. Det er ikke så mange som vet at vi gjerne ville ha enda et barn, og heldigvis slapp jeg mas denne gangen. To er tydeligvis nok til å gjøre omgivelsene fornøyd...

Heldisvis finnes det mange muligheter når naturen streiker. Vi har valgt å "fylle opp" familien med et fosterbarn.

[Gjest Elastica]

Jeg har aldri opplevd noe mas, men med tre tette ble det heller ikke tid til det.

Når det gjelder å spørre andre syns jeg det er rart å høre at så mange opplever mas. Jeg ville aldri turt å spørre noen om de skal ha barn snart, nettopp fordi jeg vet det er mange som er ufrivillige barnløse.

En frittalende venninne av meg stilte dette spørsmålet til en mannlig kollega som var i rette alderen: "Får dere ikke til å lage unger eller har dere ikke lyst på?" Kollegaen ble kjempelettet - han opplevde at andre panisk prøvde å unngå temaet, siden de åpenbart prøvde å få barn. Litt endelig-en-som-setter-ord-på-det-lettelse. Så det er tydeligvis noen som har lyst til å snakke om det også.

[Arkana]

Vi er 28 og 37 og har vært sammen snart 8 år, men har aldri opplevd babymas. En eller to ganger har vel folk spurt, men det er ikke mye.

Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor folk henger seg opp i andres familieforøkelse. Hvis folk har lyst på og kan få barn, så får de barn! Hvis folk i fruktbar alder ikke har barn enda er det sannsynligvis fordi de enten ikke har lyst på (enda, eller i det hele tatt) eller ikke kan få barn. Når de en gang får lyst på eller får behandling for evt barnløshet vil de garantert fortelle om det, så hvorfor mase i forkant?

[Susan Sto Helit]

Jeg følte det hvertfall som veldig sårt når min bestemor begynte å mase. Vi hadde prøvd ganske lenge, og jeg hadde akkurat fått en veldig forsinket mens (Som kom rett etter at jeg mistet ganske mange graviditetstegn.)

Var deprimert nok fra før over dette, og trengte ikke å bli minnet på det!

Hun nevnte det flere ganger, og sa vel ganske direkte at nå hadde alle søskenbarna mine, som er på min alder, fått barn, så nå var det vel snart min tur.

Hun begynte faktisk med det maset umiddelbart etter at hun måtte slutte å mase om at jeg måtte gifte meg snart. (For det så det ikke ut til at søskenbarna mine kom til å gjøre...) Og det måtte hun slutte med fordi jeg og mannen valgte å forlove oss. (Nei, vi hadde ikke vært sammen i mange år...)

[fil]

Jeg var godt godt voksen da jeg fikk barn og kan ikke huske at noen maste på meg om at nå måtte vi sette igang.

Jeg spør aldri folk som ikke har unger om når de skal begynne å lage barn, nettopp av den grunn at jeg ikke vet om det kan være et stort problem for dem.

Etter at vi fikk barn hender det rett som det er at fjerne bekjente spør om vi ikke skal ha flere. De hender også at jeg spør folk som har fått barn om de planlegger flere. For mange, inkl meg selv, går vel slikt prat under begrepet "smal talk". De aller fleste kommer vel med frasene bare for å ha noe å snakke om ala "fint vær idag". Jeg kan forstå at kan være sårende dersom man ikke får det til, men det enkleste er vel bare å jatte med og ikke la det gå så innpå seg.

[salsera]

Ja, det begynte ganske tidlig, for ei skolevenninne ble gravid da hun var 17 og mente at alle andre burde bli det også. Akkurat det tok jeg ikke så hardt, men maset blir bare mer og mer irriterende etterhvert som årene går.

Nei, men har opplevd det motsatte: "Nå skal dere vel ikke ha fler?" 

←

Det hadde vært fint om vi fikk lov til å bestemme selv om/hvor mange barn vi vil ha, ja.

[Pimbila]

Vi ble gravide etter å ha vært sammen i tre mnd, så det ble heller motsatt reaksjon...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har aldri fått slike spørsmål (er snart 25). Det har nesten vært motsatt, særlig blant venninner. Der er det en del som er single, og de syns jeg og kjæresten har vært tidlig ute med ting, siden vi nylig forlovet oss og kjøpte leilighet. De blir bare stressa av sånt. Så det må ha litt med hvilket miljø man tilhører. Familien min er i tillegg veldig tilbakeholden og redd for å blande seg opp i ting. Han har knapt familie, men foreldrene hans har alltid sagt at han må leve livet mens han er ung og ikke binde seg for tidlig, slik de gjorde... Jaja. Syns det er dårlig folkeskikk å mase om sånt, spesielt når man ikke kjenner vedkommende og ikke vet noe om grunnene til at man ikke vil ha/kan få barn.

[Gjest Gitte]

Ja Siden vi har vært sammen en stund, har babymaset begynt å komme. til tross for at vi er unge, vi har studieplaner for de nærmeste 3 årene begge to osv osv. Har til og med fått tips om ting jeg må gjøre/ikke gjøre når jeg blir gravid...

Når jeg får høre sånt sier jeg bare at jeg ikke er interessert, jeg skal ikke ha barn nå. Men plagsomt er det jo..

[Gjest Pax]

Mamma har begynt å mase. Hun sier til folk (mens jeg hører på) med tjukk Oslodialekt: "Datteren min er niiiiiiogtjuuueee og jeg har iiiiingeeeen barnebarn enda." Også rister hun på hodet.

For det første liker jeg ikke at hun forteller alderen min til (for meg) fremmede mennesker. Det er frekt, og jeg setter ikke pris på det. For det andre vet hun at jeg ikke liker barn, jeg synes ikke barn er tiltalende overhodet. Stakkars unge sier jeg bare, om jeg skulle reprodusert meg.

[Trampe]

Jaa, svigermor maser hele tida. Mannen satte henne på plass etter bryllupet, så i det siste har hun vært stille, men i tida etter bryllupet ringte hun flere ganger i uka og spurte om det var baby på gang snart. Hun mente at vi kom til å få baby ni måneder etter bryllupsnatta, og var direkte lei seg da vi sa at vi ikke skal ha på ennå noen år. Hun trodde ikke på oss da vi sa at vi ikke prøvde, at jeg fremdeles bruker pillen... Hun spår tvillinger i hytt og pine, hun leter frem babyklær og sjekker magen min hver gang vi kommer på besøk. Det var direkte plagsomt en periode, og mannen måtte si til henne at vi ikke kommer dit mer om hun ikke kutter ut. Nå er hun sluttet. Mannens bror har nettopp blitt kjæreste med ei av mine beste venninner, og hun kom til meg en dag og sa storøyd at svigermor hadde spådd dem fire barn, og gitt beskjed om at de måtte sette i gang snart om de skulle få det til. Jenta er knapt 20 år gammel, og de har vært sammen i tre uker...

Nå skal vi begynne å prøve snart, og jeg kommer ikke til å fortelle henne om en evt graviditet før det har gått tre måneder. Hun kommer til å gnage hull i hodet på oss...

At folk ikke skjønner at slike ting er direkte ufine? Hva om vi ikke kan få barn? Hva om vi prøver og prøver og ikke får det til? Og blir minnet på det hver eneste gang vi kommer på besøk?

[viren]

Nei har ikke opplevd babymas, men det motsatte : "var nå det så lurt?" og "nå blir det vel ikke flere" o.l. Det synes jeg er veldig upassende, vi venter nummer 2 og vil vi ha flere må det da være opp til oss å avgjøre.

[Gjest Pax]

Jaa, svigermor maser hele tida. Mannen satte henne på plass etter bryllupet, så i det siste har hun vært stille, men i tida etter bryllupet ringte hun flere ganger i uka og spurte om det var baby på gang snart. Hun mente at vi kom til å få baby ni måneder etter bryllupsnatta, og var direkte lei seg da vi sa at vi ikke skal ha på ennå noen år. Hun trodde ikke på oss da vi sa at vi ikke prøvde, at jeg fremdeles bruker pillen... Hun spår tvillinger i hytt og pine, hun leter frem babyklær og sjekker magen min hver gang vi kommer på besøk. Det var direkte plagsomt en periode, og mannen måtte si til henne at vi ikke kommer dit mer om hun ikke kutter ut. Nå er hun sluttet. Mannens bror har nettopp blitt kjæreste med ei av mine beste venninner, og hun kom til meg en dag og sa storøyd at svigermor hadde spådd dem fire barn, og gitt beskjed om at de måtte sette i gang snart om de skulle få det til. Jenta er knapt 20 år gammel, og de har vært sammen i tre uker...

←

Det synes jeg er frekt. Hva med litt folkeskikk?

[Trampe]

Det synes jeg er frekt. Hva med litt folkeskikk?

←

Frekt er bare forbokstaven synes jeg.. Jeg har sagt til henne at jeg ikke engang vet om jeg vil ha barn, og at jeg og mannen skal være alene i minst fem år før vi begynner å tenke i de baner. Det er ikke helt sant, men nå maser hun ihvertfall ikke mer.... men jeg kan jo ta det som et kompliment. Mannens yngste bror har ei datter, han ble pappa som tenåring. Hun var ikke positiv til dette svangerskapet, og har ikke nevnt søsken med ett ord til dem..hun kommer ikke overens med mammaen til barnet. Hun synes med andre ord at jeg er verdt å "avle på"

[Gjest Pax]

Hun synes med andre ord at jeg er verdt å "avle på" 

←

[Knøttet]

Har opplevd minimalt med babymas, den eneste som har "mast" er farmor. Hun har hintet litt iblant, spesielt nå som vi skal gifte oss. Men at hun hinter litt gjør ingenting, dessuten har jeg så utrolig lyst på baby selv at folk kan bare mase eller hinte om de vil... jeg er verst selv uansett

Det som irriterer meg litt er at pappa kan spørre om jeg er gravid fordi jeg har lagt på meg de siste årene ... og kan knapt si til mamma at jeg er kvalm (oppkastsyke) uten at hun blir redd for at jeg er gravid