Har du opplevd "babymas"?

[Cupcake]

Svigermor har mast litt de siste 2 årene (har vært sammen i 6 år, gift i 7 mnd), men vi har ikke begynt å prøve enda. Synes det er litt morsomt egentlig. Hun har ikke mast så mye at det har vært irriterende heldigvis.

[Gjest Pax]

Det som irriterer meg litt er at pappa kan spørre om jeg er gravid fordi jeg har lagt på meg de siste årene ...

←

Det synes jeg også er frekt. Og litt sårende, også sikkert.

[Saeria]

Joda, har oppleved det i løpet av de siste seks-syv årene. Ganske så sammenfallende med når jeg ble sammen med sambo.

Ei venninne av meg har spurt flere ganger gjennom årenes løp, men hun godtar at jeg sier jeg vil vente. Hun sjekker vel bare ståa en gang for året i tilfelle jeg har endret mening.

Så har du de som kommer fra foreldre/svigerforeldre. De spør i en litt spøkende tone, men en vet at det ligger alvor bak og. Særlig svigers har problemer med at vi sier at det ikke er sikkert vi ønsker barn, selv om jeg godt kan tenkes å ønske meg det om noen år.

Etter svigerinna mi fikk ei datter, var det som om noen hev bensin på bålet til svigerfar. Han får aldri nok, selv om han hadde barnebarn fra før, noe svigermor ikke hadde.

[Furstina]

Njae... jag har nog fått frågan. Både innan vi fick barn och efter. Och kanske i ett tidigare förhållande också. Men inget som jag uppfattat som mas eller stötande.

Mer som en fråga av typen "vart är ditt liv på väg?".

Vill du ha barn? Tänker ni på barn? annat än "är det dags snart" som om det är en självklarhet att man vill och kan få barn på beställning. Blir det syskon på er? Är ni färdiga nu eller vill ni ha fler?

Alltså en helt allmän fråga om vår ÖNSKAN här i livet, inte som mas eller krav. Hur går det med livet helt enkelt.

[ceca]

Ja, fra familie og noen få venner. Mn verst ble det fra den nærmeste familie, så jeg måtte si klart ifra at vi ikke skulle få flere. De fikk heller mase på noen av mine søsken som enda ikke hadde begynt produkjonen ennå.

Etter det ble det stilt *puh*

[Gjest gjesta]

Njae... jag har nog fått frågan. Både innan vi fick barn och efter. Och kanske i ett tidigare förhållande också. Men inget som jag uppfattat som mas eller stötande.

Mer som en fråga av typen "vart är ditt liv på väg?".

Vill du ha barn? Tänker ni på barn? annat än "är det dags snart" som om det är en självklarhet att man vill och kan få barn på beställning. Blir det syskon på er? Är ni färdiga nu eller vill ni ha fler?

Alltså en helt allmän fråga om vår ÖNSKAN här i livet, inte som mas eller krav. Hur går det med livet helt enkelt.

←

Sånn tolker jeg spørsmål jeg får av og til fra venner o.l, og synes det er helt greit. Oppfatter ikke det som mas eller nærgående, det er mer sidestilt med spørsmål om jobb, utdanningsplaner osv.

Men jeg/vi har vel også fått mer direkte ønsker fra svigermor, blant annet - hun har liksom ikke evne til å formulere seg mer diskret enn "nå som dere har så god plass på kjøkkenet kan dere jo få noen barn som leker her", "xx (sønnen hennes, altså min samboer) skulle nok gjerne hatt en sånn en" (når han leker med en liten slektning - det skal påpekes at han absolutt ikke har noe sterkt ønske om barn) osv. Men ettersom vi har vært sammen i ganske mange år og fortsatt er lykkelige barnløse har hun egentlig sluttet med sånne kommentarer. Har ikke opplevd det som problematisk heller, men det er sikkert fordi vi ikke prøver/sliter. Skjønner at det kan føles mer slitsomt for andre, og jeg hadde også syntes det var kjipt om jeg følte at jeg ikke var "godtatt" som svigerdatter eller menneske bare fordi vi ikke har konkrete planer om å formere oss.

[Pasha]

har blitt spurt en del ganger av en tante av mannen.. hun begynete da svigerbror ble far og da var jeg jo bare 19 år (mannen min er noen år yngre enn broren sin) ellers er det et par venniner som maser stadig vekk og spesielt etter at vi ble gift.. begynner å bli litt lei..spesielt når smp om vi skulle ha barn eller om jeg var gravid kom så og si hver gang vi møttes..

Ellers har vi heldigvis sluppet unna det meste av masingen

[Gjest Eir]

Njae... jag har nog fått frågan. Både innan vi fick barn och efter. Och kanske i ett tidigare förhållande också. Men inget som jag uppfattat som mas eller stötande.

Mer som en fråga av typen "vart är ditt liv på väg?".

←

Jeg kan være enig i dette, dersom man spør retning "har dere tenkt å få barn?" Problemer er at spørsmålene man får er av typen "Nå er det vel på tide at dere også setter i gang?" og det synes jeg er respektløst.

Selv har jeg en nærmeste familie som respekterer at slike spørsmål er private, så de sier heldigvis ingenting rett ut, selv om det begynner å ligge litt i lufta. Har også noen ufrivillig barnløse i familien, i min besteforeldregenerasjon, i tillegg til at fruktbarheten ikke har vært på topp ellers heller, og det tror jeg har gitt familien en grunnleggende forståelse for at det kan være ett sårt tema.

[nallemaja]

jeg opplevde det aldri før jeg fikk barn, men så var jeg knapt blitt 20 da jeg ble gravid første gang, og jeg var gravid igjen etter et år så det var ingen som masa da heller. Men NÅ maser folk hele tida. Syns ikke det gjør noe jeg, tror ikke det er for å plage meg, men fordi folk er nysgjerrige på slikt. Jeg bare svarer at jeg ikke har lyst på flere og at det er vi enige om. Ikke noe problem

[Knøttet]

Det synes jeg også er frekt. Og litt sårende, også sikkert.

←

Ja, ikke så veldig morsomt, selv om han ikke mener det vondt.

[Gjest Mrs. Potter]

Ja,jeg opplever ofte babymas.

Men selv om vi har prøvd i over 2 år nå,så gjør det meg faktisk ingenting at de spør.

Hadde kanskje reagert hvis en person jeg knapt kjenner hadde spurt,men når mamma eller svigermor spør så vet jeg at de ikke mener noe vondt med det,og da gidder jeg ikke bli sur.

[Kykkelikokos]

Svigerinnen min maser en del. Hun vil ha en liten lekekamerat til sin unge. Jeg har svart at vi må vente til begge har fast jobb, og så til bryllupet er overstått - men hun skjønner ikke hvorfor. Jeg synes ikke det er plagsomt at hun maser, men jeg blir litt oppgitt over måten hun tenker. Jeg synes ikke noe om å bare sette et barn til verden uten å ha gode forutsetninger for å kunne ta godt vare på det.

[Grønt blad]

Søskenbarnet som er tre år eldre enn meg fikk barn i forfjor. Jeg skulle besøke kjæresten i jula, og under en middag (før jeg dro), da vi snakket om søskenbarnet mitt og barnet hennes, sa pappa: "Ja kanskje du sitter med en unge i armene neste jul" . Jeg ble bare irritert, og mamma sa: Jeg håper da du venter noen år til, da.

Jeg har bare såvidt fylt 20, og jeg føler meg absolutt IKKE klar for barn på noen år, det samme gjelder kjæresten. Ellers har jeg ikke fått høre noe...

[Arwen]

Mormor har mast siden jeg ble sammen med han jeg nå er gift med. Vi ble sammen da vi var 17.

[Hobgoblin]

Vi har opplevd litt mas - men ikke mye, fordi vi har vært VELDIG tydelige på at vi ikke skal ha barn. Men i grunnen blir det mer mas av det - folk spør alltid om hvorfor...

[annemsk]

Jepp, har opplevd masse mas på det området. Vennegjengen er værst, for nå har par nr to av tre fått en unge. De har mast hver gang vi har truffet hverandre helt siden dame nr to i gjengen ble gravid.

Det frister ikke akkurat å være gravid heller, for de jeg kjenner som er/har vært gravide har utviklet seg til noen sytende og klagende monstre.

[Bomull]

joda jeg har opplevd mas. Men at noen venninner spør om jeg snart vil ha barn ser jeg ikke som mas.

Det er værre med svigertanter som sier "kom igjen da! nå er det vel på tide?" flere ganger selv om man sier at man ikke vil.

[thei]

jeg er da en av de som maser.......................

elsker å snakke om bebiser og hvor mange andre ønsker seg,kjønn og navn osv osv. MEN er selvfølgelig forsiktig siden jeg har flere venner som sliter med å bli gravide og er ufrivillig barnløse. selv om jeg ofte føler at det nettopp er de som svarer og snakker lengst om dette akuratt som om det gjør godt og heller bare bli spurt rett ut.

Kommer ikke på at folk skal bli fornærmet over et slikt spørsmål , det er jo ikke stygt ment. bare koselig!! Mine venniner spør meg også om tredjemann og det er et tema vi tar opp i foreninger o.l. helt naturlig spør du meg. de som er ferdig etter en eller ingen barn må jo tørre å stå for sine valg og respektere at ikke alle mener det samme. samtidig som de med mange barn må gjøre det samme.

[Varda]

Min mor maser jo ikke direkte siden jeg allerede har fått en, men det er jo 10 år siden. (ja jeg var ung da jeg fikk han)

Men i ny og ne når jeg er hjemom eller prater med henne på tlf så kommer hun med en kommentar alla "jaja, det blir visst ikke flere barnebarn på meg", og dette irriterer meg grenseløst for det faktisk litt sårende.

[Lourdes]

Ja har opplevd "babymas". Det er et veldig følsomt tema for meg. Jeg har lyst på barn, men det har ikke samboern min. Alle andre enn han synes tydeligvis at det er på tide med et lite kjærlighetsbarn. Maset kommer hovedsakelig fra hans vennekrets.

Det verste er da jeg ufrivillig var gravid og hadde en STOR konflikt med sambo ang. dette. Jeg var i familieselskap og ingen visste om at jeg var gravid. Da jeg holdt på å kose med yngste nevøen min på ca. 8 måneder sier svogern min: "Dette kler du. Skal ikke du snart få egne barn nå da?" Og han fortsatte å utbrodere om hvor bra det hadde vært for meg osv. Det var ikke akkurat det jeg trengte når jeg allerede var på randen av et sammenbrudd.

Nå er det et år siden aborten og det stikker fortsatt dypt inne i meg når jeg får høre sånt "mas" fra bekjente. Jeg vet jo at det er godt ment da. Likevel synes jeg at man skal være litt forsiktige med slike spørsmål.