Jeg skal dø, og jeg vet ikke når.

[snøfnugg]

Jeg er ikke redd for å dø,jeg vil bare ikke være der når det skjer.

[aline]

Jeg er ikke redd døden, er fullstendig klar over at jeg skal dø en dag, men er også veldig klar over at den dagen ikke er her helt enda.

Har ved ett par anledninger i livet mitt, vært nær ved å ende det selv, av smerte og ett desperat ønske om å slippe smerten, da har døden fremstått som noe fredelig, ett sted uten smerte og redsel, og har virket forlokkende.

Men etter disse anledningene, har jeg blitt minnet på verdien og gleden i livet, døden ligger der fremme en plass, men det er utrolig mye å nyte før jeg kommer dit håper jeg.

Tenker sjelden på døden når jeg ikke sliter, tenker mer på livet og hva jeg ønsker å få med meg, føle, bruke det til før jeg er "ferdig". Er helt garantert ikke flink nok til å nyte HVER dag, men ser verdien i hver dag bedre nå når jeg har følt litt på pulsen til å dø/ikke være mer.

Så er ikke redd døden, men jeg ER redd smerte, så jeg kan bli livredd for å få langvarig sykdom som dødsdom, eller på annen måte dø smertefullt, men tenker fryktelig sjelden på det, det som kommer kommer på en måte uansett.

[Gjest Corto Maltese]

Jeg er ikke redd for å dø,jeg vil bare ikke være der når det skjer.

←

Et Woody Allen sitat ja...vel du vil være der når det skjer så bare forebred deg på det

[snøfnugg]

Et Woody Allen sitat ja...vel du vil være der når det skjer så bare forebred deg på det

Kan jo være at jeg kun er tilstede fysisk da.

Alle skal vi dø,så den tid den sorg.

[Gjest Corto Maltese]

Kan jo være at jeg kun er tilstede fysisk da. 

Alle skal vi dø,så den tid den sorg.

←

Det er mulig ja

[Liana]

En bekjent sa en gang:

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for å ikke leve lenger. Det synes jeg var klokt sagt!

←

Det er akkurat slik jeg også føler!

[Gjest King James]

vel vist man sier at man ikke er redd for og dø men redd for og ikke leve lenger. Vel når man ikke lever så er man død ( om det ikke er liv etter døden da ). Så når man sier det så sier man at man er redd for å dø man bare skjuler det litt.

det var ikke klokt sakt. Isteden for å si det rett ut så skjulte denne personen seg bak reddselen. Er du redd for å ikke leve lenger er du redd for å dø. Siden når man ikke lever da er man død.

[Shiloh]

Jeg orker ikke tenke på det eller snakke om det, da blir jeg helt syk og depressiv innvendig...

[Gjest King James]

Jeg orker ikke tenke på det eller snakke om det, da blir jeg helt syk og depressiv innvendig...

←

det er akkurat det som er problemet med dagens vestlige samfun. Denne idiotiske frykten for det mest naturlige i verden. man blir født man dør det finnes ingenting som er mer naturlig men ingen frykter og bli født. Jeg greir ikke og forstå meg på slike som frykter døden som ikke orker og snakke om det.

og snakke om noe så naturlig som døden er burde være helt normalt.

[snøfnugg]

Jeg må si meg enig med deg King James. Vi er redd for døden og tør ikke snakke om den engang. Jeg har mistet flere nære og folk blir helt merkelig da det har skjedd. Skyr meg som pesten og jeg ser de går bort om jeg nærmer meg de på butikken f.ex. Det irriterer meg litt faktisk.

[Gjest vsn]

Jeg er ikke redd for å dø.

Har stelt flere døde. Det gjør meg ingenting.

Jeg håper jeg får se alle ungene mine vokse opp og at jeg dør før dem. Jeg synes virkelig synd i alle som mister et barn

[Gjest Lund]

Jeg orker ikke tenke på det eller snakke om det, da blir jeg helt syk og depressiv innvendig...

←

Helt enig! når jeg dør,så er jeg dø.

[Gjest Maxagaze]

det er akkurat det som er problemet med dagens vestlige samfun. Denne idiotiske frykten for det mest naturlige i verden. man blir født man dør det finnes ingenting som er mer naturlig men ingen frykter og bli født. Jeg greir ikke og forstå meg på slike som frykter døden som ikke orker og snakke om det.

og snakke om noe så naturlig som døden er burde være helt normalt.

←

Det er helt naturlig å være redd for å dø ! Det er også naturlig å være redd for å snakke om det. Naturlig eller ei, det å dø er ingen hyggelig ting.

Men man kan ikke gå rundt og tenke på det hvert minutt, da får man ikke gjordt annet. Sannsynligvis vil de fleste her inne få lange liv, og oppleve å bli rynkete og udeilige, men man vet aldri, det kan være slutt i morra !

What will be will be..

[Titta]

For min egen del er jeg ikke redd for døden. Det er såklart mye jeg har lyst til å gjøre og oppleve før jeg dør, og mennesker jeg er glad i som jeg ikke vil forlate, men jeg tror likevel ikke jeg vil savne dem/det når jeg er død. Jeg har vel egentlig ikke en helt klar formening om hva som skjer når en dør, men jeg er overbevist om at en kommer til et bedre sted. Og jeg tror at jeg kan "se" de jeg er glad i. Jeg lever hvertfall i troen på at de jeg kjenner som har dødd holder et øye med meg.

Det jeg er redd for er å miste de jeg har rundt meg. Særlig kjæresten min og mine foreldre. Det vil knuse meg fullstendig. Jeg er også redd for dem hvis jeg skulle falle fra. Jeg vil ikke at de rundt meg skal ha det vondt.

Så totalt sett...jeg vet ikke helt jeg. Jeg er vel kanskje litt redd døden likevel, men mer redd for at andre skal dø enn meg selv.

[Gjest Corto Maltese]

Det er helt naturlig å være redd for å dø ! Det er også naturlig å være redd for å snakke om det. Naturlig eller ei, det å dø er ingen hyggelig ting.

Men man kan ikke gå rundt og tenke på det hvert minutt, da får man ikke gjordt annet. Sannsynligvis vil de fleste her inne få lange liv, og oppleve å bli rynkete og udeilige, men man vet aldri, det kan være slutt i morra !

What will be will be..

←

Det er helt unaturlig og idiotisk og være redd for og dø. Og frykte det man vet skal skje er idiotisk. Vi vet alle det skal regne men vi frykter da ikke det.

Hvordan vet du at og dø ikke er hyggelig har du død noen gang ?

i mine øyne er og frykte døden noe av det mest idiotiske og unaturlige som går ann. Det går ikke ann og frykte det som skal skje oss alle

og jeg synes at folk burde snakke om døden og ikke late som det ikke eksisterer folk dør. Dette er den store feilen med vesten. Vi later som døden ikke eksistere

men la meg si det........Alt som blir født dør. Alt liv dør det er en begynnelse og det er en slutt. Livet døden ying og yang alfa og omega. Lever du dør du.

Dette er den eneste fakta vi kan si med sikkheret.

man vil dø en gang og det burde alle godta. Og ikke gå rundt og nekte for det.

Endret 14. april 2007 av Corto Maltese

[Gjest Maxagaze]

Det er helt unaturlig og idiotisk og være redd for og dø. Og frykte det man vet skal skje er idiotisk. Vi vet alle det skal regne men vi frykter da ikke det.

Hvordan vet du at og dø ikke er hyggelig har du død noen gang ?

Jeg har sett ett menneske som stod meg nær dø. Jeg satt ved sengekanten. Vedkommende hadde kreft, og fikk vann på lungene på slutten..

Bstemte meg der og da at hvis/når jeg engang blir dødssyk kommer jeg til å gjøre det slutt på egenhånd, mens jeg enda er istand til det..

Døden er ikke hyggelig, spesielt ikke hvis det drar ut i tid,og folk har det vondt..

i mine øyne er og frykte døden noe av det mest idiotiske og unaturlige som går ann. Det går ikke ann og frykte det som skal skje oss alle

Har DU opplevd døden på nært hold ?

og jeg synes at folk burde snakke om døden og ikke late som det ikke eksisterer folk dør.  Dette er den store feilen med vesten.  Vi later som døden ikke eksistere

men la meg si det........Alt som blir født dør. Alt liv dør det er en begynnelse og det er en slutt. Livet døden ying og yang alfa og omega. Lever du dør du.

Dette er den eneste fakta vi kan si med sikkheret.

man vil dø en gang og det burde alle godta. Og ikke gå rundt og nekte for det.

Jeg går ikke rundt og fornekter det heller, det som skjedde den gangen var forjævlig å være vitne til, men det gjorde meg klar over at vår tid er endelig, at vi faktisk engang slutter å leve. Jeg er ikke redd for det, jeg har snakket om det, og bearbeidet det. Men jeg skjønner godt at folk syns døden er skremmende, det er ikke akkurat noen happy ending..

[mørket]

At mennesket frykter døden er jo ganske tydelig, bare se på alle religioner og ur gammle troer fra steinalderens tro til dagens kristendom og islam ja jeg kan faktisk ikke komme på en eneste religion/tro fra tidense morgen til dagen i dag som ikke har det til felles at målet er og komme til paradis/valhall/Nirvana eller mang et annet navn for det vi kaller liv etter døden, den slående likheten mellom religioner/tror finner vi også igjen i religionenes straff, vi kommer til helvete eller blir gjenfødt som mygg eller kakkelaker for og nevne noen, allt dette henger sammen med en eneste ting nemlig en menneskelig frykt for det ukjente og døden.

MEN så er det jo også noen som ikke har noen tro eller har en egendefinert tro

Jeg tilhører nok de som ikke tror på noen ting, når vi er død så er vi død og vår tid er over, eller vi får endelig hvile i evig tid, jeg frykter ikke døden MEN det hadde jo vært fint og fått leve leeenge og fått oppleve barnebarn og bingo på gammle hjemmet MEN uansett hva du tror så er en ting sikkert og det er at vi skal dø, og før den tid er det viktig og huske at når dagen i dag er over har vi en dag mindre og leve, kanskje det er slutt i morgen eller om en time og når jeg ligger der og tenker i min siste time av livet hva tenker jeg da? på den fine bilen jeg kjøpte i 1996 eller alle de fine tingene jeg kjøpte gjennom livet neppe, da tenker du på venner,dine barn og din kjære og alle vi var glade i, vi tenker nok på minner fra livet som en tur eller noe helt daglidags som vi tok helt forgitt en gang i tiden, Og hva vil vi angre på? at jeg ikke fikk jobben jeg ønsket eller ikke blei rik? at jeg ikke fikk kjøpt dit og datt? neppe kanskje du ikke fikk sakt jeg er glad i deg til en eller annen eller at jeg brukte hele livet på og jakte på plastikk ting og pappir lapper, kanskje jeg vil angre på at jeg ikke brukte mere tid på de jeg var glad i? Men en ting er sikkert når du ligger der og tenker i din siste time ja da vil du og jeg forstå hva meningen med livet var. Lev livet som dagen i dag var den siste sies det og kanskje er dette den riktige innstilling til livet

[Gjest Corto Maltese]

Jeg har sett ett menneske som stod meg nær dø. Jeg satt ved sengekanten. Vedkommende hadde kreft, og fikk vann på lungene på slutten..

Bstemte meg der og da at hvis/når jeg engang blir dødssyk kommer jeg til å gjøre det slutt på egenhånd, mens jeg enda er istand til det..

ikke hvis det drar ut i tid,og folk har det vondt..

---------------------------------------------------------------------------------------

Det samme skjedde med bestefaren min. Jeg er helt for dødshjelp bedre at de dør en at de skal pines før de dør. Men det at de har smerter har ikke noe med døden og gjøre. Det er rett og slett bare en del av sykdommen. Fleste parten av oss dør faktisk en ganske fredelig og stille død uten noe spesielt med smerte.

-------------------------

Har DU opplevd døden på nært hold ?

--------------------------------

ja jeg har det

----------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg går ikke rundt og fornekter det heller, det som skjedde den gangen var forjævlig å være vitne til, men det gjorde meg klar over at vår tid er endelig, at vi faktisk engang slutter å leve. Jeg er ikke redd for det, jeg har snakket om det, og bearbeidet det. Men jeg skjønner godt at folk syns døden er skremmende, det er ikke akkurat noen happy ending..

---------------------------------------------------------------------------------------------

det er ikke alle som dør grussomt vet du. Noen har stille og fin død at de rett og slett bare sovner inn.

det er bra du ikke fornækter det. Siden døden er helt naturlig

[fredrikl]

før jeg dør vil jeg vite at mine nærme ikke har det vondt, men

ellers er jeg ikke redd for døden. Jeg mener faktisk at jeg kommer til

å dø veldig ung(rundt 35) av en eller annen merkelig grunn. så jeg prøver å

fullføre mest mulig av andres ønsker for meg selv.

[Gjest Miss.Chanel]

det er veldig uvirkelig tanke dette her. jeg skulle ønske jeg ikke tenkte på døden og meg selv. men det gjør jeg. forstår det liksom ikke! at jeg en dag skal graves ned! huff... nei grusomme greier synes jeg. skremmer vettet av meg.

det var fint å lese jeg ikke er alene om disse tankene...

tiden går så altfor fort også nå... jo eldre man blir jo fortere går tiden virker det som!

når jeg var liten jente var sommerferiene en evighet! nå er den borte på nullkommaniks.

nei man må leve som hver dag skulle vert den siste.