Dere som har født - hvor mange cm åpning

[Lime]

Jeg lurer litt på...

Når dere som har født kom til føden for første gang, hvor mange cm åpning hadde dere? Hvor lenge ventet dere med å reise til sykehuset etter første rie?

Har nemlig selv lyst til å vente litt med å reise på sykehuset, virker så nedtur å komme med en eller to cm åpning og bli bedt om å dra hjem igjen for å vente.

Hva gjorde dere evt. i ventetiden hjemme for å lindre smertene osv?

Endret 8. februar 2007 av Lime

[Fibonacci]

Første fødselen min kom jeg inn med falsk alarm og 1-2 cm åpning og ble sendt hjem igjen, da det starta på ordentlig kom jeg inn med 8 cm åpning. Da hadde jeg venta hjemme i noen timer, med rier som ble tettere og tettere og til slutt kom i ett sett. Det hjalp litt i starten med sånn rispose til å varme i mikroen. Men jeg var veldig glad for å komme inn på sykehuset og få lystgass...

[Siona]

Da jeg kom inn på føden hadde jeg 4 cm åpning. Hadde hatt rier i kanskje 4 timer hjemme først, men jeg syntes ikke de var spesielt vonde. Jeg var faktisk litt usikker på om det var virkelige rier eller bare vonde kynnere jeg hadde, men siden de kom regelmessig og forholdsvis hyppig (hvert 4 minutt) valgte vi å dra. I bilen på vei til føden stoppet de faktisk helt opp, og jeg var forberedt på å bli sendt hjem igjen, men det ble jeg altså ikke

Endret 8. februar 2007 av Siona

[Nightingale]

Jeg ventet lenge hjemme. Riene tok seg opp i 20 tiden på kvelden etter noen timer med ganske svake rier. Da gikk jeg og la meg, og utover kveldden og natten ble det jo veldig vondt. Jeg lå i sengen, og hadde en varmeflaske samboeren min hadde varmet opp, og han masserte korsryggen både under riene og i pausene imellom.

Tidlig om morgen sovnet samboer (som var flink å støtte meg og skrev opp minuttene i mellom så jeg skulle være klar til å dra til sykehuset med en gang jeg "kunne").

Jeg tok inn en plaststol inn i dusjen og satt det og dusjet magen med varmt vann, noe jeg syntes hjalp veldig. Jeg begynte faktisk å gråte da alt varmtvannet var brukt opp, for jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare og orke å komme meg fra dusjen tilbake i sengen, og det var så godt med vann på magen. Jeg fikk tatt en dusj til litt senere noen timer etterpå.

Jeg var hele tiden flink med pusten, og begynte å puste kraftig inn og ut med en gang jeg kjente at en ny ri var på vei. Jeg konsentrerte meg veldig om pusten, og prøvde å fokusere på det i stedet for smertene (lett ja... )

Da jeg kom til sykehuset hadde jeg ringt tre ganger. De to første gangene jeg ringte syntes de ikke det var kort nok til mellom riene og jeg ble bedt om å vente litt til ("du er jo førstegangsfødende..."). Den siste gangen, orket jeg ikke ringe selv og samboeren min snakket med dem først. Men jeg måtte ta telefonen jeg også, og snakket litt med jordmoren akkurat da jeg ikke hadde en ri. Jeg tror nok jeg virket veldig OK, for det hørtes ut på stemmen hennes at jeg kom litt inn på nåde (du får komme da Nightingale).

Vi dro til sykehuset i 9 tiden på morgenen.

Det var ikke stoler utenfor vaktrommet, men det kom noen raskt og hentet meg. Jeg følte meg litt dum der jeg stod og ventet, for jeg tenkte jo det at det kom til å være for liten åpning. Jeg orket ikke tanken på å bli sendt hjem igjen.

Overraskelsen var derfor stor når jordmoren oppdaget at jeg hadde 8 cm åpning!

Det var en lang natt hjemme, men det som hjalp meg mest hjemme var fokuseringen på pusten, og dét å sitte i dusjen.

[momo]

Når jeg kom inn på sykehuset første gang hadde jeg 1 cm åpning, da hadde jeg gått med veer i noen timer hjemme først, dro hjem igjen og var hjemme noen timer til, kom inn igjen fortsatt 1 cm åpning. Tok lang tid fra 1-4 cm åpning. Men veene var helt for jævlige og kom uten pause, smertene var så store at jeg gikk inn og ut av bevistløshet. Så veldig glad for at jeg var på sykehuset.

Fra 4cm til full åpning tok det 10 min.

Den gangen her har jeg fått beskjed om og komme rett inn på sykehuset med en gang veene starter. For de er redd for at det skal gå veldig fort. Eller fødselen skal gjenta seg fra sist.

[Eliza Doalot]

Jeg hadde 1 cm... med andre ord pr definisjon ikke i fødsel.

Men jeg var "heldig" og fikk bli på sykehuset, siden jeg hadde veldig vonde maserier uten noen pause i mellom. Etter 6 timer, akupunktur, badekar og petidinsprøyte hadde jeg 3 cm, og var i fødsel.

[Lime]

Spennende å lese deres historier!

Synes du var kjempeflink, Nightingale, som turte og klarte å ha tolmodighet til å vente så lenge hjemme og finne på alternative metoder til å lindre smertene.

For meg virker det så fint å kunne være hjemme lengst mulig, - å slippe å være på sykehuset feks en hel natt før åpningen er stor nok og fødselen virkelig begynner. Når det er mulig da.

Vil gjerne høre flere historier og erfaringer om dere har noen

[Eliza Doalot]

Ser at det jeg har skrevet kan gi litt galt inntrykk.

Det var ikke maseriene som gå meg åpning, men på et tidspunkt gikk de over til å bli ordentlige rier, som ga åpning.

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg gikk hjemme med rier i 10-12 timer før jeg dro til sykehuset. Brukte varm rispose til å lindre litt og prøvde ellers stort sett å ha fokus på å puste meg gjennom riene. Kjæresten prøvde å massere meg litt, men jeg fant ut at jeg helst ville være i fred. Lå på soverommet med sesong 1 av Frasier på DVD for å få tida til å gå, men gikk nok glipp av noen poenger innimellom

Da jeg kom til sykehuset hadde jeg 2 cm. Ble heldigvis ikke sendt hjem igjen, for to timer etter hadde jeg full åpning.

[Skrållan]

Mine rier begynte i 20-tiden, og det var rett på tette og vonde rier. Var hjemme til i 3-tida på natta, da hadde jeg vondt! Men etter en sjekk på sykehuset ble jeg sendt hjem med 1 cm åpning. Brukte varm rispose som smertelindring resten av natta, og massasje fra sambo. Risposen ble litt for varm da, så jeg fikk brannsår på magen... Det merket derimot ikke jeg, for jeg hadde andre vondter som var litt mer dominerende! Dro inn på sjekk igjen i 9-tiden på morgenen, fremdeles 1-2 cm - og dro hjem. Sto store deler av dagen i dusjen, selv om det ikke hjalp så kjempemye. I 18-tiden var jeg skikkelig utmattet, hadde da gått med VONDE tette rier i snart 1 døgn, og ble heldigvis lagt inn da vi dro på ny sjekk på sykehuset. Skal si det var godt med lystgass da! Åpningen var 2-3 cm da jeg ble lagt inn. Hadde ikke full åpning før kl 12 dagen etter...

[Chiquita]

Med nr 1:

Gikk hjemme med rier i 4 timer, før vi startet på turen til sykehuset (som tar litt over en time)

Kom da inn med 6 cm åpning

Med nr 2:

Gikk hjemme med svake rier i 2,5 timer før ambulansen kom og hentet meg (fikk kranglet meg til ambulanse)

Kom inn på sykehuset med full åpning

[Windy]

Etter bare 1 time med rier ringte jeg sykehuset, for de kom utrolig tett. Fikk komme, hadde bare 1 cm åpning.. men siden riene kom så tett så fikk jeg bli. 7 timer senere var han på plass

[Missbumblebee]

Jeg kom inn med usle 1cm åpning og uten så mye som en rie i sikte. Vannet gikk og da fikk jeg beskjed om å komme inn på sjekk. Siden vannet var noe misfarget ville de ha meg der så de kunne sjekke jevnlig. Trodde selv at det kom til å ta lang tid før noe skjedde, men når riene endelig startet (ca 3-4 timer etter at vannet gikk) gikk fødselen egentlig ganske kjapt til å være førstegangsfødende. Fra 4 cm åpning (syns ikke egentlig riene hadde vært så vonde frem til da, men da tok de seg opp ja!) til hun var født gikk det litt over 5 timer. Er selv veldig glad for at jeg var på sykehuset hele tiden, så slapp jeg å stresse med å tenke på å dra mens jeg hadde smerter.

[Murf]

6 cm åpning. Hadde da hatt rier i seks timer før de begynte å bli så vonde at jeg ikke orket tanken på å utsette taxituren til sykehuset. Brukte varm rispose som smertelindring.

[Siam]

Uff, nå begynte jeg å grue meg til fødselen...

Forrige gang begynte jeg å kjenne kraftige murringer i fire-fem tiden på natta. Og det kom og gikk mer eller mindre regelmessig hele dagen. På kvelden tok det seg opp og kom ganske regelmessig. Dro opp til sykehuset i ett-tiden, og hadde 1 cm åpning. Ble sendt hjem.

Riene ble vondere og vondere og kom lenge med 5 minutter i mellom før det plutselig ble 10 og 15 minutter. Dro opp på sykehuset igjen fordi det begynte å komme en del blod, men hadde allikevel bare 2 cm åpning.

Fikk bli der over natten, og etter to og et halvt døgn uten søvn og mat og bare 3 cm åpning ble jeg satt på drypp og epidural.

Etter 8 timer hadde jeg full åpning, og Oliver kom en halvtime senere.

Som smertelindring prøvde jeg å ligge i badekaret, men jeg syntes ikke det hjalp så mye.

Disse risposene som dere snakker om, hvordan laget dere dem?

Varmet dere risen i mikroen? Og hva hadde dere det i?`

[Murf]

Disse risposene som dere snakker om, hvordan laget dere dem?

Varmet dere risen i mikroen? Og hva hadde dere det i?`

←

Mamma har sydd slike til hele familien, gode for ømme nakker og vonde rygger, samt lindrende ved veer!

Den jeg har er en halvmeter stoffpølse, fylt halvveis med ris inni. Legges i microen på fem minutter, har da god varme som varer lenge.

[Chiquita]

Clas Ohlson har ferdiglagede hvete-poser i stedet for ris-poser.

Brukes på samme måte...

(Jeg like hveteposen best, for jeg synes den holder lengre på varmen, men vil tro at det varierer ut fra hvordan ris-pose man har)

[Gjest Dalwhinnie]

Disse risposene som dere snakker om, hvordan laget dere dem?

Varmet dere risen i mikroen? Og hva hadde dere det i?`

←

I mangel av noe bedre, improviserte vi ved å ha et par kg ris i et gammelt putevar som vi knyttet godt igjen, og varmet hele greia i mikroen.

[Siam]

Tusen takk for rispose-tips. Skal prøve meg på Claes Olsson til helgen, hvis ikke blir det putevar-varianten.

[*Bringebær*]

Jeg begynte å lekke fostervann hjemme ca kl 17. Tok kontakt med føden og fikk lov å komme på kontroll. I det jeg ankom sykehuset, gikk vannet.

Ettersom jeg ikke hadde rier, fikk jeg lov til å reise hjem med beskjed om å komme tilbake når jeg hadde tre rier pr 10. min. Reiste tilbake på sykehuset ca kl 22, 3 cm åpning. Den lille kom til verden 10 slitsomme timer senere.