Skal vi prøve å skrive en novelle, eller noe lengre??

[Gjest sexysadie]

det gjemte seg en kvinne der nede...

[Gjest Nivvy]

...var 20 år siden han hadde rørt motorsagen, mye hadde skjedd, ting hadde utviklet seg. Dette så ille ut, det så verre ut enn hva nevøen på 5 år som så på for mye x-files hadde kunne klart å dikte opp, og det verste av alt, dette skjedde faktisk. Han stod stille og obseverte. Pustet såvidt. Hadde han, i kampen mot Onkel Skybert, gjort skade på dette vesenet. Han lukket øynene. Åpnet dem. Nei, det var ikke borte, var der fremdeles. Han begynte småskjelve. Hva skulle han gjøre. Dette var ille.

[Gjest sexysadie]

hun kom rett imot ham:

[Gjest Nivvy]

...de fikk øyekontakt...hun stirret på ham med sine intense øyne. Han stod i ro...holdt seg for junior, i frykt for at hun var en mannevond kvinne av det ulumske kaliber. Han kjente trangen komme...

[Redhead]

Men hun kom han i forkjøpet.

[Milo Minderbinder]

"Kjøpte du sardiner?", spurte kvinnen.

[Redhead]

Kvinnen var vannvittig sulten!

[Milo Minderbinder]

Han satte seg ned på en gammel trekasse, og fikk med ett et tungt og veldig sørgmodig ansikt.

Nei.. det hadde han glemt.

Og det var meget skammelig, det innså han nå. En ting er at han hadde glemt det, en ganske annen ting var det at kvinnen var hans kone, og to år tidligere hadde han, en nydelig tirsdags kveld, sagt til henne

-Jeg har sånn gruelig lyst på sardiner- Jeg stikker ned på hjørnet og kjøper et par bokser.

To år hadde gått siden denne kvelden, og dette var første gang han hadde sett sin kone siden. Det er, når man først setter seg ned og oppsummerer livets realiteter, som vår helt nå åpenbart var i ferd med å gjøre, en god del ting en ektemann ikke bør gjøre.

Å bruke to år på å kjøpe sardiner er en av dem. Særlig hvis man ikke lar høre fra seg i prosessen.

-men jeg har en pakke stålull

Hans kone lot ikke til å synes at stålullen var en fullgod erstatning, selv om hun strengt tatt ikke kunne fordra sardiner.

[Gjest sexysadie]

Hun slo til ham, dette kan du ha ditt stygge beist.

[Gjest Donna]

Han fallt om på gulvet og ble liggende å stirre med skrekk og forbauselse på sin fru. For over han rev hun av seg en PARYKK ! og åpenbare et snauklippet hode. Så tok hun hendene innenfor blusen og kom frem igjen med to digre dotter med bomull som hun slengte i fjeset på ham der han lå ! Hun var blitt MANN ! Hans kone hadde blitt en mann !

[Gjest sexysadie]

Hun hjalp ham opp og opp trappa, på kjøkkenet fortalte hun at hun hadde vært lei av å være ett dydsmonster så hun ville bli mann i stedet.

[Milo Minderbinder]

merkelig nok var det faktisk en boks sardiner i kjøleskapet.

[Gjest sexysadie]

så hun holdt løftet sitt på ett vis.

[Gjest Donna]

Men de fikk ikke spist de sardinene - for de var gått ut på dato.

[Gjest sexysadie]

så de måtte på resturant istedet..

[Væren]

"Dette med datostempling er noe forbasket dritt" utbrøt han og kastet sardinboksen i veggen.

[Milo Minderbinder]

-Vel, utbrøt hans kone lakonisk, - det er nå ihvertfall i tråd med EU`s direktiver.

[Væren]

"Pokker, heller" brølte han i harnisk. "Denne boksen gikk ut på dato for ett år siden! Da hadde jeg allerede vært borte ett år! Vet du hva det betyr???"

[Milo Minderbinder]

- ja, det vet jeg.

[Gjest sexysadie]

Så stakk han kniven i skapningen som hadde såret ham så dypt..