hvem skal barnet bo med...?

[Villemarie]

Noen av disse symptomene opplevde vi også, men ikke basert på at barna mistrivdes med samværsordningen, men basert på usikkerhet mhp samboer/eksens samboer. Og det var spesielt den første tiden ( de første 2 årene) etter bruddet.

Problemet var med andre ord ikke relatert il bostedsløsning, men til den usikkerheten barna opplevde med 1/2 ny(e) voksenperson(er), endrede reaksjonsmønster, etc, etc.

Når det er sagt mener jeg fortsatt at slike problemer ikke nødvendigvis er basert på nye problematiske samboere, men basert på barnas usikkerhet de første årene etter bruddet. I denne perioden er de fortsatt usikre på hva som har skjedd og hvordan de skal forholde seg til dette, hvor er mamma og hvor er pappa.

Som samværsforelder de første årene var det ganske enkelt for meg å ikke introdusere en ny voksen person i barnas liv det første året etter bruddet. For bostedsforelder var det imidlertid vanskeligere, og selv om de fleste nye kjærester er innforstått med barnas rolle i det nye forholdet er det vanskelig å ikke trå feil ved noen anledninger. Det er dette som skaper problemer slik du beskriver.

←

Tje, jeg er ikke helt enig med deg at det kun er det nye og ukjente som gjør at barn kan reagere på den måten. Når det er sagt så er det allikevel ikke riktig å la barna slite slik i flere år, før de slår seg til ro med den nye situasjonen.

Hos oss var det også en del andre faktorer som spilte en rolle, men det er klart at den avgjørelsen eksen min tok da han ble sammen med sin nye samboer og flyttet seg selv og sønnen vår inn til henne etter 4 uker (dette var ca 9 mnd etter at jeg ba han flytte, slik at sønnen min hadde bodd annenhver uke i leilighet sammen med faren, og nå ble rykket opp enda en gang), ikke akkurat gjorde noe for å hjelpe på situasjonen.

Han tenkte, og det kan vi vel slå fast med sikkerhet, kun på seg og sitt behov, og ikke på sønnen sin. Jeg kunne ikke gjøre noe, men sa klart og tydelig fra hva jeg mente om saken og at vi måtte regne med at det ville bli problematisk.

Det ble sønnen min som måtte ungjelde for farens egoisme demme gangen, og det har jeg lært av.

Min fremtidige samboer og jeg var sammen lenge før han i det heletatt fikk møte min sønn. Jeg måtte være sikker på forholdet først. Vi brukte enda lenger tid på å fortelle ungene hans, fordi det er kortere tid siden han og ekskonen gikk fra hverandre. Når vi er sammen hjemme hos dem, så sover vi på hvert vårt rom foreløpig, sammen med ungene våre.

Vi har halvannet år på å venne dem til "oss". Vi vil at det skal bli en helt naturlig overgang, slik at ingen av barna opplever det som fremmed og nytt og ukomfortabelt.

Forøvrig forsvant mesteparten av adferdsproblematikken og engstelsen til sønnen kort tid etter at 50/50-delingen opphørte. Han taklet fint å være mindre sammen med faren sin enn han var vant til.

[Paradokset]

Og nå har jeg altså, som hovedomsorgsgiver, tatt en avgjørelse om at jeg og sønnen min skal flytte til Oslo om halvannet år, til min kjæreste og ungene hans.

Fordi jeg må avslutte en utdannelse, og fordi jeg vil gå videre med livet mitt sammen med den  mannen jeg elsker.

←

Og dette gjør du fordi det er til barnets beste?

[Gjest Mayamor]

Plutselig kom jeg på hvor jeg hadde Villemarie fra. Det var du som "spurte" om andres mening når du egentlig ville vite hvordan du kunne slippe unna å møte fars krav. Synd at vi mødre blir stemplet som egoister pga slike utsagn.

[Villemarie]

Og dette gjør du fordi det er til barnets beste?

←

Det er det beste både for sønnen min og meg ja.

[Far til 2]

Dette er en gjengangerdiskusjon her inne jeg igjen blir med på...

...

...

Og nå forutsetter jeg at det er snakk om oppegående foreldre - ikke narkomane, alkoholikere, pedofile, skrikende, mishandlende foreldre. DET er en annen debatt!

←

Jeg er helt enig i din sammenfatning av problemene. Det er ingen fasitsvar mht valg av løsning. Nettopp av denne grunn er det så tragisk at myndighetene har laget en fasit som beviselig ikke passer alle barn.

Jeg er glad vi får stadig flere oppegående foreldre. Samtidig avsløres det at det er stadig flere foreldre som ikke er oppgående (ref barnevernets økende arbeidsmengde). Jeg håper virkelig myndighetene tar tak i problemstillingen etterhvert og legger til rette for de enkelte barn og deres ønsker og behov.

[Far til 2]

Det er det beste både for sønnen min og meg ja.

←

Så du går altså fra felles omsorg (50/50) til å fjerne barnet helt fra far ved å flytte flere timers reise bort. River barnet op fra sitt nærmiljø, barnehage, venner, besteforeldre, etc, etc og støtter deg på at dette er barnets beste ???

Jeg tror faktisk ikke far stiller så veldig dårlig mhp en rettsak ettersom han hele veien har bevist at han ønsker å ivareta barnet med mye omsorg (tidligere 50/50 løsning) og at alt tyder på at barnet har bygget relasjoner til pappan sin.

Om du likevel tar sjansen på å flytte kan du få "en midt i planeten tilbake" ved at du KAN miste den daglige omsorgen til far. Flytting over lange avstander er blitt et så stort for myndighetene at de har strammet inn på dette ved kun å akseptere løsningen der det beviselig er "barnets beste". Kan du bevise dette ???

[Villemarie]

Så du går altså fra felles omsorg (50/50) til å fjerne barnet helt fra far ved å flytte flere timers reise bort. River barnet op fra sitt nærmiljø, barnehage, venner, besteforeldre, etc, etc og støtter deg på at dette er barnets beste ???

Jeg tror faktisk ikke far stiller så veldig dårlig mhp en rettsak ettersom han hele veien har bevist at han ønsker å ivareta barnet med mye omsorg (tidligere 50/50 løsning) og at alt tyder på at barnet har bygget relasjoner til pappan sin.

Om du likevel tar sjansen på å flytte kan du få "en midt i planeten tilbake" ved at du KAN miste den daglige omsorgen til far. Flytting over lange avstander er blitt et så stort for myndighetene at de har strammet inn på dette ved kun å akseptere løsningen der det beviselig er "barnets beste". Kan du bevise dette ???

←

Hallo. Goddagmannøkseskaft.

Jeg har daglig omsorg. Vi deler ikke 50/50.

Far har tidligere, på eget initiativ, gått fra 50/50 til annenhver helg og 3-4 timer på onsdager. Nå har onsdagene også falt mer eller mindre bort, fordi han jobber kveld den ene uken, og natt den andre uken, og da sover han på ettermiddagen, så han kan ikke ha sønnen sin.

Far har hatt mulighet til å være så mye som mulig sammen med sønnen sin, men har aldri benyttet seg av den muligheten. Han flyttet sammen med ny samboer etter 4 ukers bekjentskap (da han fortsatt hadde 50/50). Han har psykiske problemer, samt et problem med aggresjon (hvilket familievernkontoret kan bekrefte da han ble henvist videre til psykolog den gang vi gikk i samlivsterapi for å forsøke å reparere forholdet. Han gadd aldri oppsøke hjelp, dog), som har preget sønnen vår. Han ruser seg. Han lar sin samboer diktere når han kan og ikke kan være sammen med sønnen sin. Han har økonomiske problemer og da han hadde barnet vårt anenhver uke måtte jeg sende med penger til mat til dem begge, i tillegg til at jeg betalte en del regninger for han og ga han 20.000 for en jobb han skulle utføre for meg, men aldri gjorde. Han bytter jobb ca annenhver mnd. Han betaler ikke barnebidrag.

På hvilket grunnlag kan du komme her og påstå at jeg ikke tenker på min sønns beste når jeg ønsker at han skal ha en mor med en god utdannelse, en god jobb, et stabilt familieliv med en pålitelig stefar og stesøsken som han trives med?

Myndighetene har da ingenting med saken å gjøre heller. Det er jeg som tar avgjørelsene vedrørende barnet mitt, og med mindre far vil gå rettens vei, og hevde at jeg ikke duger som mor, så er det faktisk ikke noe myndighetene kan gjøre noe med.

Endret 1. februar 2007 av Villemarie

[Lizzee]

Hallo. Goddagmannøkseskaft.

Jeg har daglig omsorg. Vi deler ikke 50/50.

Far har tidligere, på eget initiativ, gått fra 50/50 til annenhver helg og 3-4 timer på onsdager. Nå har onsdagene også falt mer eller mindre bort, fordi han jobber kveld den ene uken, og natt den andre uken, og da sover han på ettermiddagen, så han kan ikke ha sønnen sin.

Far har hatt mulighet til å være så mye som mulig sammen med sønnen sin, men har aldri benyttet seg av den muligheten. Han flyttet sammen med ny samboer etter 4 ukers bekjentskap (da han fortsatt hadde 50/50). Han har psykiske problemer, samt et problem med aggresjon (hvilket familievernkontoret kan bekrefte da han ble henvist videre til psykolog den gang vi gikk i samlivsterapi for å forsøke å reparere forholdet. Han gadd aldri oppsøke hjelp, dog), som har preget sønnen vår. Han ruser seg. Han lar sin samboer diktere når han kan og ikke kan være sammen med sønnen sin. Han har økonomiske problemer og da han hadde barnet vårt anenhver uke måtte jeg sende med penger til mat til dem begge, i tillegg til at jeg betalte en del regninger for han og ga han 20.000 for en jobb han skulle utføre for meg, men aldri gjorde. Han bytter jobb ca annenhver mnd. Han betaler ikke barnebidrag.

På hvilket grunnlag kan du komme her og påstå at jeg ikke tenker på min sønns beste når jeg ønsker at han skal ha en mor med en god utdannelse, en god jobb, et stabilt familieliv med en pålitelig stefar og stesøsken som han trives med?

Myndighetene har da ingenting med saken å gjøre heller. Det er jeg som tar avgjørelsene vedrørende barnet mitt, og med mindre far vil gå rettens vei, og hevde at jeg ikke duger som mor, så er det faktisk ikke noe myndighetene kan gjøre noe med.

←

Fartil2 kom nok med sin påstand fordi han ikke kjente din situasjon.

Slik du forklarer din situasjon og hvordan din eks er så forstår jeg godt at du ønsker å skape et trygt hjem for sønnen din sammen med kjøresten din! Jeg synes også det virker veldig fornuftlig slik du sakte med sikkert venner både din sønn og din kjærestes barn til den etterhvert nye familien dere blir. Å dele omsorgen med en mann som ruser seg, beviselig har problemer med agresjon og ikke har penger til mat ville heller ikke jeg ha gjort!

Tror det ordner seg fint for deg og sønnen din jeg. I tillegg så får vi jo håpe at eksen din kommer på rett kjøl etterhvert slik at det blir lettere for sønnen din å være sammen med ham etterhvert som han blir større. Din nye kjæreste vil jo også bli et viktig mannlig forbilde for sønnen din. Og det skal du være glad for!

Ønsker deg lykke til jeg!!

[Gjest allium]

Fartil2 kom nok med sin påstand fordi han ikke kjente din situasjon.

←

Han har svart i den tråden der hun diskuterer flytting, og har forklart situasjonen, før han svarte her. Så det gjør han nok.

Som vanlig er det aldri noe som er fars ansvar fra den kanten.

[Lizzee]

Han har svart i den tråden der hun diskuterer flytting, og har forklart situasjonen, før han svarte her.  Så det gjør han nok.

Som vanlig er det aldri noe som er fars ansvar fra den kanten.

←

(trodde Fartil2 hadde "pause" fra KG jeg...?)

[Gjest Mayamor]

Men Villemarie er ganske "hard" i sine uttalelser. Håper det bare er et image her og slik det er i virkeligheten. Og jeg også har lest begge tråder...

[Lizzee]

Men Villemarie er ganske "hard" i sine uttalelser. Håper det bare er et image her og slik det er i virkeligheten. Og jeg også har lest begge tråder...

←

Som deg har jeg lest begge tråder og er enig i dette. Jeg føler også at hun er hard og veldig i forsvar hele tiden. Også lar hun seg veldig lett fyre opp og tenker ikke helt over at vi mangler nok info til å forstå hvorfor hun har det som hun har det, og gjør som hun gjør... Men jeg tror nok hun egentlig er en fin og sterk person og en mor som gjør så godt hun kan og som har fått ta mye ansvar og avgjørelser alene. Det er ikke alltid lett... Vi er mange her på KG som har erfaring fra alenemor tilværelsen - så litt støtte og forståelse er vel kanskje det som er på sin plass.

[Far til 2]

...

Far har hatt mulighet til å være så mye som mulig sammen med sønnen sin, men har aldri benyttet seg av den muligheten. Han flyttet sammen med ny samboer etter 4 ukers bekjentskap (da han fortsatt hadde 50/50). Han har psykiske problemer, samt et problem med aggresjon (hvilket familievernkontoret kan bekrefte da han ble henvist videre til psykolog den gang vi gikk i samlivsterapi for å forsøke å reparere forholdet. Han gadd aldri oppsøke hjelp, dog), som har preget sønnen vår. Han ruser seg. Han lar sin samboer diktere når han kan og ikke kan være sammen med sønnen sin. Han har økonomiske problemer og da han hadde barnet vårt anenhver uke måtte jeg sende med penger til mat til dem begge, i tillegg til at jeg betalte en del regninger for han og ga han 20.000 for en jobb han skulle utføre for meg, men aldri gjorde. Han bytter jobb ca annenhver mnd. Han betaler ikke barnebidrag.

...

←

For å være ærlig har jeg ikke i dine tidligere innlegg sett at at far er narkoman/alkoholiker med psykiske problemer og en økonomi som tilsier at han ikke kan iverata barnet.

Tidligere har jeg fått kritikk for at jeg lot barna være sammen med mor pga div problemer. Hvorfor har ikke du fått tilsvarende kritikk ? Denne mannen kan jo nesten beskrives som farlig for barnet.

[Villemarie]

For å være ærlig har jeg ikke i dine tidligere innlegg sett at at far er narkoman/alkoholiker med psykiske problemer og en økonomi som tilsier at han ikke kan iverata barnet.

Tidligere har jeg fått kritikk for at jeg lot barna være sammen med mor pga div problemer. Hvorfor har ikke du fått tilsvarende kritikk ? Denne mannen kan jo nesten beskrives som farlig for barnet.

←

Du har altså ikk lest innleggene mine.

Jeg har ikke sagt han er narkoman. Eksen min ikke er alkoholiker eller narkoman. Men han røyker hasj jevnlig, når han ikke har sønnen vår hos seg. Jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse opp hos en som han en slik holdning til ulovlige rusmidler.

Han er ikke farlig for barnet i direkte form, men å overlate ungen på fulltid til han vil nok være ganske avgjørende for hva slags menneske sønnen min vokser opp til å bli. Og jeg vil helst at han skal bli en hamonisk og trygg ung mann, med gode verdier, sunne holdninger og jeg vil at han skal ha tro på seg selv. Dessuten vil jeg at han skal gjøre det godt på skolen så han slipper å gjenta sin fars historie.

Det tviler jeg på at eksen min kan hjelpe han med. Men det er klart, mirakler kan jo skje.

[Dalila]

NÅ synes jeg på en måte forrige taler slår ihjel sine egne argumenter. Du har ikke særlig høye tanker om eksen din, nei. Sånn er det vel mange som har det. Og kanskje er det ikke ideelt å ha 50-50 omsorgsfordeling for dere. Men det er jo et ganske langt steg derifra til å ta med seg barnet til en annen kant av landet fordi man selv har lyst til å flytte og begynne på nytt?

Det er vel mange som på et eller annet punkt kan føle trang til å gjøre noe sånt, men enten du liker det eller ei så har du valgt å få et barn med denne mannen, og da mener jeg at du har en plikt overfor barnet til å holde deg såpass nært hans far at de kan ha kontakt uten problemer. Jeg synes ikke at det skal stilles krav om å være et perfekt menneske for å få delta i sine barns liv. Han vil uansett alltid være faren hans, og du vil være grunnen til at de ikke fikk finne mer ut av forholdet seg i mellom. Det er min mening.

[Villemarie]

NÅ synes jeg på en måte forrige taler slår ihjel sine egne argumenter. Du har ikke særlig høye tanker om eksen din, nei. Sånn er det vel mange som har det. Og kanskje er det ikke ideelt å ha 50-50 omsorgsfordeling for dere. Men det er jo et ganske langt steg derifra til å ta med seg barnet til en annen kant av landet fordi man selv har lyst til å flytte og begynne på nytt?

Det er vel mange som på et eller annet punkt kan føle trang til å gjøre noe sånt, men enten du liker det eller ei så har du valgt å få et barn med denne mannen, og da mener jeg at du har en plikt overfor barnet til å holde deg såpass nært hans far at de kan ha kontakt uten problemer. Jeg synes ikke at det skal stilles krav om å være et perfekt menneske for å få delta i sine barns liv. Han vil uansett alltid være faren hans, og du vil være grunnen til at de ikke fikk finne mer ut av forholdet seg i mellom. Det er min mening.

←

Og han får være en del av livet hans like mye når vi bor i Oslo, som han er i dag. Det er to timer unna, med bil.

Endret 1. februar 2007 av Villemarie

[Far til 2]

Han har svart i den tråden der hun diskuterer flytting, og har forklart situasjonen, før han svarte her.  Så det gjør han nok.

Som vanlig er det aldri noe som er fars ansvar fra den kanten.

←

Nei. Jeg var ikke klar over situasjonen. Førøvrig kommer det inn nye momenter etterhvert som debatten utvikler seg. Jeg lurer på om det er litt vikarierende argumenter ?

Moren har altså valgt å praktisere 50/50 felles omsorg med en mann som har psykiske problemer, bruker jevnlig hasj og ikke har økonomi til å ivareta barnet.

Faren har imidlertid råd til bil. Faren er glad i sønnen sin og har så langt gjort en OK jobb. Han er nå redd for å miste kontakten med barnet. Mor lurer på om denne mannen med katastrofe økonomi. psykiske problemer og jevnlig hasj bruk, kan nekte henne å flytte til kjæresten i Oslo.

Isteden for å spørre i et forum som dette ville jeg valgt å gå til en advokat, som ofte gir 1 gratis konsulent time, og fått råd som er til å stole på. Hvis situasjonen er slik moren beskriver (noe vi må ta utgangspunkt i) vil jeg tro at det ikke engang vil bli rettsak siden hun er mor. Om "problemene" er "tilpasset situasjonen" tror jeg imidlertid at faren stiller ganske sterkt.

[Lizzee]

Tror du ikke på historien hennes fartil2?

Jeg føler ihvertfall at jeg må ta det folk sier på alvor. Forteller Villemarie at situasjonen er sånn eller slik, ja da tror jeg på det hun forteller og gir råd og kommentarer deretter. Viser deg seg at det hun sier bare er sprøyt - ja da er det hun som er taperen. Men det tror ikke jeg hun er - ref. det jeg sa om å ta folk på alvor. I såpass alvorlige tema som dette er det ikke alltid at man med en gang vil utlevere hele livet sitt (selv om det noen ganger vanskeliggjør det å svare når man vet så lite) - men det betyr ikke at vi andre kan "fantasere" opp en virkelighet om dette menneske, som vi ikke aner om er riktig. Bare for at vi da kan komme med "konklusjoner" som underbygger våre egne syn og meninger - og kanskje sette oss selv i litt godt lys....? Deilig å sette andre på plass med egne spissformuleringer...?

Jeg velger å tro på det folk forteller meg her - det er mulig noen har vikarierende argumenter og en helt annen agenda enn hva de later som, men det får bli deres eget problem... Jeg kan ikke ta høyde for det når jeg svarer noen. Ihvertfall ikke i seriøse tråder med sterkt personlige tema.

[Villemarie]

Hvorfor skulle jeg finne opp ting eller ha "vikarierende" argumenter?

Jeg har en eks som er far til mitt barn. Han elsker sønnen sin, og de har det som regel veldig fint sammen når de er sammen. Av og til gjør eksen ting som ikke er spesielt bra for et barn, ja. Av og til mister han besinnelsen under en diskusjon med samboeren sin og utagerer med det terapeuten vår kalte "materiell vold".. Ikke ofte, men av og til. Han er en god far på det planet der han gi mye kjærlighet og leker og er en morsom pappa, men han har ustabile tendenser som gjør at jeg mener at han ikke er egnet som far på fulltid.

At man røyker hasj gjør ikke til at man automatisk er uegnet som forelder i seg selv, men det gjør at jeg som mor stiller spørsmålstegn med hvilke holdninger jeg vil at sønnen min skal vokse opp med.

En pappa som i dag er 30, og som helst hadde hengt opp en plakat med bilde av en cannabisplante i stua, liksom? Som på mange plan er fryktelig umoden, både i språk, intellekt, reaksjonsmønster, interesser osv.. men som allikevel ønsker, men ikke helt får til, å være en voksen og alltid ansvarsfull pappa.

Jeg VIL jo at sønnen min skal ha faren sin i livet sitt. Derfor har jeg strukket meg stadig lenger for å tilpasse meg etter det som skjer i farens liv, både hva økonomi og det meste andre gjelder. Jeg har vært fleksibel, jeg har vært imøtekommende, jeg har støttet.. Og det kommer jeg altså til å fortsette å gjøre, men jeg kommer til å gjøre det fra et sted som ligger 2 timer unna vårt nåværende bosted.

Mitt ønske er ikke å ta fra noen noe som helst. Men jeg må også se fremover og gå videre med livet mitt. Og jeg ser helst at sønnen min får vokse opp i et hjem og med en familie som fungerer, og at han har den tryggheten han manglet da jeg og eksen var sammen og en god stund etter bruddet.

[Gjest Mayamor]

Ingen behøver å forsvare sine valg for noen her inne. Antar at alle har sine grunner. Men blir det spurt om råd: si hvilke som er "akseptable": skal vi finne fram bli-enig-med-ts-svar eller trenger ts et annet perspektiv på saken? Ikke meningen å tråkke noen på tærene, men enkelte ganger blir det slik til tross for gode intensjoner.