Hvilke rettigheter har jeg/han?

[Gjest Mayamor]

Ja det var dumt formulert.

Han kommer nok til å lage et lite helvette for meg. På alle mulige måter. Slutte å betale barnebidrag, vanskeliggjøre samværet enda mer samtidig som han truer med å ta fra meg ungen (bokstavelig)

Saken er at han enda ikke har møtt oss på halvveien for å hente ungen, jeg har sloss til meg det lille barnebidraget jeg har. Uansett hva han prøver på kommer han ikke til å klare å forsure tilværelsen vår. Han har prøvd så mange ganger allerede, og graver egentlig bare sin egen grav dypere.

Han bruker ungen bevist. Gir han dårlig samvittighet. Sier til han at gutten skal si til meg at han vil flytte til pappaen. Sier at pappa skriker når sønner er borte osv.

Begynner han på igjen blir det megling. Og der kommer jeg til å få medhold pga overnevnte saker.

(Dette ble et langt svar. Men er jo egentlig ganske relevant, for slik kan jo far finne på å bli i flere slike saker)

←

Jeg blir trist når foreldre drar barnet inn i de voksnes konflikter.

[Varja]

Takk til Lizzee for forklarin, da ble det litt klarere.

Mitt poeng er vel kanskje egentlig at begge foreldrene i første rekke har ansvaret for sitt eget samvær med barnet sitt. Jeg vil personlig synes det er mye verre og potensielt mye mer traumatisk for et barn hvis en av foreldrene er nødt til å overlate det til den andre foreldren for å få fullført utdannelsen enn at vedkommende tar barnet med seg og flytter. Jeg kan bare tenke meg hvordan barnet vil måtte oppfatte det hvis det får inntrykk av at "utdannelsen er mye viktigere for mamma en jeg er, derfor dumper hun meg hos pappa så lenge". Jeg tror altså ikke det nødvendigvis er noe god løsning for et barn at den av foreldrene som er nødt eller sterkt ønsker (kan for eksempel være at man bor på et lite sted uten familie eller venner) å flytte må la barnet være igjen hos den andre parten.

Endret 28. januar 2007 av Varja

[Gjest Mayamor]

Jeg kan bare tenke meg hvordan barnet vil måtte oppfatte det hvis det får inntrykk av at "utdannelsen er mye viktigere for mamma en jeg er, derfor dumper hun meg hos pappa så lenge".  Jeg tror altså ikke det nødvendigvis er noe god løsning for et  barn at den av foreldrene som er nødt eller sterkt ønsker (kan for eksempel være at man bor på et lite sted uten familie eller venner) å flytte må la barnet være igjen hos den andre parten.

←

Men nå vet ikke vi hvor flink faren er å stille opp pr i dag. Det er jo ikke en fremmed barnet blir levert på døren hos. Det er faren. Som barnet forhåpentligvis kjenner godt. Hva med barnehagen, nærmiljø og venner til barnet? De begynner tidlig å etablere nettverk. Har mor og far en god tone og barnet ikke føler seg dumpet eller tvangsplassert - ser ikke jeg problemet.

[Gjest gjesta]

Jeg blir trist når foreldre drar barnet inn i de voksnes konflikter.

←

Ja det er det. Spesielt for lillemann.

Og jeg må innrømme at fanden stikker litt i meg når jeg må snakke pent om faren til gutten slik at han ikke skal tro vi er uvenner. Prøve å si at pappa egentlig ikke mente ting sånn osv.

[Far til 2]

Selv om jeg "ikke lenger er tilstede" klarer jeg ikke å la være å svare på dette utsagnet

Hvorfor skal kvinner straffes for at de får barn?

Hvorfor kan ikke faren flytte etter?

←

For det første er det ikke snakk om å straffe kvinner, men derimot å ivareta barnets behov for et etablert nærmiljø med god kontakt til begge foreldrene.

Å kreve at far skal flytte etter mor, fordi mor av private årsaker ønsker mer samvær med sin kjæreste, viser noe av de begrunnelsene og tekniske argumentene som benyttes i forbindelse med flytting

Hun er nødt pga utdannelse. Hvorfor skal hun spørre sin X om lov til å flytte for å få fullført den?

←

Hun behøver da ikke spørre sin X om lov til å få fullført utdannelsen. Derimot burde hun teoretisk sett spørre barnet om det er OK å rive det opp fra nærmiljø, venner, barnehage, faren og kansje besteforeldrene.

Mor kan flytte hvor f... hun vil om hun ikke er interesert i å ivareta barnets behov. Men som bostedsforelder er hun hovedansvarlig for å ivareta barnets behov for bl.a. stabilitet og trygghet i et etablert miljø. Hun kan naturligvis se bort fra dette ansvaret, men da flytter hun for å prioritere egne ønsker og ikke barnet.

Var bare ment som "et kort innpå" fra min side .

[Bernina]

Det er bare så ufattelig trist å lese slike tråder....

Blondie65, Lizzee og et par av dere andre Dette er kvinner som har fortstått hva det handler om for barnet.

vsn og "gjest" og jack med flere;den agressiviteten som lyser gjennom i måten dere skriver på viser tydelig hvilke erfaringer dere har og at skillsmissene deres må ha vært av den vanskelige sorten. Det er mulig at mennene dere har vært gift meg og fått barn med er noen drittsekker som ikke fortjener hverken dere eller samvær med de barna dere har laget sammen... Tenk så trist at dere må samarbeide med denne personen helt til barna er store Jeg tror ikke på dere når dere bare omtaler fedre så negativt. Jeg tror det er mange flotte fedre der ute, og at det er godt mulige at det er dere kvinner som er noen bitcher det faktiskt ikke gikk an å være i hus med! Måten dere skriver og ordlegger dere på her er i hvertfall ikke sympatisk.

Noen gang forsøkt å tilgi? Noen gang forsøkt å svelge en kamel?

[Gjest Lovely]

Joda, hoveromsorgsperson kan flytte så mye hun eller han vil med barnet, innenfor landets grenser. MEN, jeg tror at far har en god sak (om han velger å gå så langt) hvis han har hatt et ok forhold til sitt barn i lang tid. Faren, nærmiljø, annen familie, skole osv kan fort veie tyngre enn mor i en rettsak.

Jeg er rystet over enkelte mødres blindhet for fars rolle i barnets liv.

Dere som sier at det er "bare" to timers kjøretur forenkler saken en "smule" her. Det er flere timers kjøring til sammen, noe som faktisk kan bli alltfor stressende for barnet annenhver helg, her i gården er samværet hver tredje helg og barnet er mye eldre. Dere som foreslår utvidet samvær må ta høyde for at dette kanskje ikke er mulig for denne faren i forhold til barnepass, og enda vanskeligere hvis barnet begynner på skole til høsten.

Et forslag kan være at barnet bor hos far, og mor blir ukependler istede, hun er jo student og har faktisk mye fri. Hun får sikkert bo billig hos kjæresten, og da kan de jo få prøvd ut samboerskapet og se om de virkelig trives sammen på hverdagene også, ikke bare i fritiden;)

[Gjest vsn]

Noen gang forsøkt å tilgi? Noen gang forsøkt å svelge en kamel?

←

Det er vanskelig å tilgi når det ikke blir noen bedring i den dårlige oppførselen hans. Når han på familievernkontoret lyger både meg og mekler rett i øynene (kan ikke ha mer samvær pga mye overtidsjobbing, så viser det seg at han ALDRI jobber overtid. Dette er noen år tilbake og bare et lite eksempel). Han har slengt så mye dritt og usannheter til meg, men aldri bedt om unnskyldning (det er jo jeg som er vanskelig, ikke han).

Nei, jeg har svelgt noen kameler for ungens skyld. Men når det i løpet av 6 år ikke har blitt bedre, tror jeg ikke på undere lenger. Jeg tror heller ikke det er sunt å svelge kameler i det uendelige.

[Gjest Blondie65]

vsn og "gjest" og jack med flere;den agressiviteten som lyser gjennom i måten dere skriver på viser tydelig hvilke erfaringer dere har og at skillsmissene deres må ha vært av den vanskelige sorten.

...

Noen gang forsøkt å tilgi? Noen gang forsøkt å svelge en kamel?

←

Jeg synes du dømmer svært så hardt her. Har du noen gang opplevd en far som oppfører seg som en 3-åring for å trumfe igjennom sin vilje? Har du noen gang opplevd en eks som bruker barna som brekkstang? Hvordan mener du de skal tilgi og se over det og svelge kameler - jeg tror dette allerede er en daglig øvelse i disse menneskenes liv.

Det kan godt være at disse kvinnene var noen kontrollerende bitcher å leve sammen med. Det kan godt være at de var utysker. Er det barnets feil? Når barnet kommer fra samvær med far og overbringer et budskap far har innprentet dem (f.eks. at han må få kjøpe huset eller at mor er en hore fordi hun har seg med andre eller at de ikke kan få med seg lekene sine til mor fordi det hører hjemme i fars hjem), tror du ikke mor da kanskje svelger kamelene og vender det andre kinnet til allerede? Tror du ikke de allerede biter seg i tungen for å overhøre det som blir sagt og unngå å svare med samme mynt?

Og la meg tilføye med en gang: Det finnes helt sikkert menn som opplever akkurat det samme fra hevngjerrige kjerringer - det er ikke DET som er poenget mitt. Poenget mitt er at dersom den ene parten velger å bruke ungen som brekkstang mot den andre så har man allerede beveget seg vekk fra barnets beste, barnet er isteden blitt et middel for å få hevn over sin eks. Slike kan man bare glemme å samarbeide med, det lar seg ikke gjøre.

Hvis du tror dette er søkte eksempler, tro om igjen. Jeg har dessverre sett dette i levende live på nært hold.

[Gjest niomi]

Etter å ha lest startinnlegget, sitter jeg igjen med at det ser ut som om det er skoler nærmere hjemplassen som ts kan fullføre på, men at hun vil til Oslo hvor kjæresten er. Og dersom det er tilfelle, bør ts tenke seg om både to og tre og fire ganger til, for barnets skyld, og barnets forhold til far. Her fokuseres det på at far kan flytte etter. Hva med at kjæresten flytter til dem? Dersom han er fri og frank er det en mye mindre operasjon for han å flytte nærmere slik at man får testet ut forholdet.

[Gjest Eir]

Noen gang forsøkt å tilgi? Noen gang forsøkt å svelge en kamel?

←

Jeg synes det er grenser for mange kameler man skal være nødt til å svelge. Man bør selvsagt være villig til å inngå kompromisser, men når den ene forelderen gjør det de kan for å sabotere, så synes jeg ikke at den andre skal måtte finne seg i det, "for barnets skyld". Det er ikke bra for barna heller å se at den ene forelderen lar seg tråkke på av den andre, for deres skyld.

[Gjest Mayamor]

Etter å ha lest startinnlegget, sitter jeg igjen med at det ser ut som om det er skoler nærmere hjemplassen som ts kan fullføre på, men at hun vil til Oslo hvor kjæresten er. Og dersom det er tilfelle, bør ts tenke seg om både to og tre og fire ganger til, for barnets skyld, og barnets forhold til far. Her fokuseres det på at far kan flytte etter. Hva med at kjæresten flytter til dem? Dersom han er fri og frank er det en mye mindre operasjon for han å flytte nærmere slik at man får testet ut forholdet.

←

Det var følelsen jag også satt igjen med: at skolen ikke er hovedgrunnen, men rett og slett skole er et bedre "argument"...

[Far til 2]

Jeg synes du dømmer svært så hardt her. Har du noen gang opplevd en far som oppfører seg som en 3-åring for å trumfe igjennom sin vilje? Har du noen gang opplevd en eks som bruker barna som brekkstang? Hvordan mener du de skal tilgi og se over det og svelge kameler - jeg tror dette allerede er en daglig øvelse i disse menneskenes liv.

...

...

Og la meg tilføye med en gang: Det finnes helt sikkert menn som opplever akkurat det samme fra hevngjerrige kjerringer - det er ikke DET som er poenget mitt. Poenget mitt er at dersom den ene parten velger å bruke ungen som brekkstang mot den andre så har man allerede beveget seg vekk fra barnets beste, barnet er isteden blitt et middel for å få hevn over sin eks. Slike kan man bare glemme å samarbeide med, det lar seg ikke gjøre.

...

←

Jeg er enig med deg i at det finnes like mange dårlige fedre som mødre (eller omvendt).

Problemet som trådstarter tar opp viser imidlertid at det IKKE er barnets beste som har fokus etter et samlivsbrudd hos mange, uavhengig om det er mor eller far som gir f... i barnet.

Nå handler riktignok ikke denne tråden om hva som er barnets beste. Heller ikke noe om hvordan foreldre kan/bør håndtere de konflikter som kan komme frem etter et samlivsbrudd. Jeg tar meg likevel den friheten å sette spørsmålstegn ved om dagens lovverk er barnets beste til enhver tid. Jeg mener det burde vært en obligatorisk mekling der en av foreldrene ønsker å flytte av vikarierende årsaker, og ikke la en uegnet far som velger å flytte langt, eller en uegnet mor som velger å flytte langt, ta en så viktig avgjørelsen (for barnet) alene.

Personlige mener jeg at dagens meklerpraksis har spilt fallit fordi den ikke fokuserer på barnets behov men på en uegnet meklers ansvar for å få foreldrene til å bli "enig". Mekler og lovverket er tilnærmet uinteresert i hvilke ønsker barnet har. Når loven og mekler akseptere minimal interesse for barnet vil heller ikke foreldrene vise særlig interesse for barnet, uavhengig om det er mor eller far som gir f...

Riktignok er det en del dommere som tar ibruk retten til å revurdere tidligere samvær/bostedsordning for å ivereta barnet. Men fortsatt skjer det altfor sjeldent.

Og når samværforelder velger å flytte finnes det pr. idag ingen mulighet til å få fokuset på barnets ønsker.

Årsaken er naturligvis at politikere og "fagfolk" er altfor feige. Det er synd disse maktgruperingene ikke har inteligens nok til å se hva dagens ordning medfører for våre barn.

[Gjest Pet]

Det er da bare et år, eller et skoleår (10 måneder), det er snakk om her, ikke for alltid? Kan dere ikke gjøre det sånn at mor bringer barnet til far på fredager og han kjører det tilbake på søndag (eller motstatt)? Og at han har barnet i alle skoleferier dette året? Jeg synes du skal ta dette året i Oslo og få fullført utdanningen din. Og far og barn kan jo snakke sammen på telefonen også. Jeg tror ikkke dette året vil skade forholdet mellom de to på noen måte så lenge de treffes regelmessig, og når du flytter tilbake vil jo normalt samvær gjenopptas. Barnet er jo ikke vant til å bo fast hos far uansett. Lykke til!

[Gjest Lovely]

Det er da bare et år, eller et skoleår (10 måneder), det er snakk om her, ikke for alltid? Kan dere ikke gjøre det sånn at mor bringer barnet til far på fredager og han kjører det tilbake på søndag (eller motstatt)? Og at han har barnet i alle skoleferier dette året? Jeg synes du skal ta dette året i Oslo og få fullført utdanningen din. Og far og barn kan jo snakke sammen på telefonen også. Jeg tror ikkke dette året vil skade forholdet mellom de to på noen måte så lenge de treffes regelmessig, og når du flytter tilbake vil jo normalt samvær gjenopptas. Barnet er jo ikke vant til å bo fast hos far uansett. Lykke til!

Men du og du hvor lett det kan være å bli i Oslo hos kjæresten sin hvis man trives Jeg har en anelse om at far kanskje er redd for dette, og det med rette også. Hvis mor virkelig mener å flytte tilbake, så er jo 10 månder med pendling for hennes del ingenting - hun får god tid å lese på kveldene, være en god mamma i helger og de lange skoleferiene, prøvd å være samboer med kjæresten - og vips så kan hun flytte tilbake - og kanskje få kjæresten med seg istede

[Gjest Pet]

Men du og du hvor lett det kan være å bli i Oslo hos kjæresten sin hvis man trives

←

Nå var det det skoleåret som var utgangspunktet her, og hvis hun velger å ikke flytte tilbake er det en helt annen diskusjon.

[Lizzee]

Det er vanskelig å tilgi når det ikke blir noen bedring i den dårlige oppførselen hans. Når han på familievernkontoret lyger både meg og mekler rett i øynene (kan ikke ha mer samvær pga mye overtidsjobbing, så viser det seg at han ALDRI jobber overtid. Dette er noen år tilbake og bare et lite eksempel). Han har slengt så mye dritt og usannheter til meg, men aldri bedt om unnskyldning (det er jo jeg som er vanskelig, ikke han).

Nei, jeg har svelgt noen kameler for ungens skyld. Men når det i løpet av 6 år ikke har blitt bedre, tror jeg ikke på undere lenger. Jeg tror heller ikke det er sunt å svelge kameler i det uendelige.

←

Det er trist og synd for deg. Men det er ikke sikkert at TS har en slik eks.

Det kan jo hende at hennes eks er en ok type.

Det TS sier er at hennes eks "nekter meg å ta med meg sønnen min til Oslo, fordi dette vil gjøre at han får mindre tid med sønnen sin (onsdagene faller bort, og han syns det vil gå mye tid med til kjøring att og frem), så han kommer til å gjøre alt han kan for å stoppe dette." Kan eks'en reaksjon kan være en reaksjon fra en mann som blir litt fortvilet fordi sønnen kanskje skal flytte vekk fra ham? Og forøvrig så er dette bare TS sin versjon og hun sier jo svært lite om hvordan situasjonen er forøvrig.

Ut ifra dette synes jeg det er svært unødvendig (av enkelte) å hoppe i taket og forsvare moren (som kanskje ikke engang har bedt om det) for at hun skal få gjøre hva hun vil uten hensyn til faren. Her synes jeg det vitner litt om at enkelte snakker ut ifra sine egne erfaringer med "duster" og ikke helt tar høyde for den faktiske situasjonen til TS. Jeg synes også det er unødvendig å omtale far så negativt som enkelte har gjort - når vi vet så fryktelig lite om denne faren.

Det er dårlig gjort å gjøre TS sin eks til skyteskive for frustrasjon man føler for egne ekser...!

Og du vsn som sliter med en eks som ikke vil ha mer samvær og lyger om årsaker, du burde jo heller synes det er fint at TS har en eks som faktisk bryr seg om barnet og som vil ha samvær! Jeg synes utsagnet ditt om at "Hvis samværet er så fordømt viktig for far kan han vel få gjort noe med jobbsituasjonen sin" mer gjenspeiler ditt eget sinne overfor din egen eks enn at det har noe som helst med TS å gjøre... Og da blir det litt urettferdig for TS sin eks syns du ikke?

Det hadde vært fint fra å få en oppdatering fra TS.

Endret 29. januar 2007 av Lizzee

[Gjest vsn]

Her synes jeg det vitner litt om at enkelte snakker ut ifra sine egne erfaringer med "duster" og ikke helt tar høyde for den faktiske situasjonen til TS. Jeg synes også det er unødvendig å omtale far så negativt som enkelte har gjort - når vi vet så fryktelig lite om denne faren.

Det er dårlig gjort å gjøre TS sin eks til skyteskive for frustrasjon man føler for egne ekser...!

Og du vsn som sliter med en eks som ikke vil ha mer samvær og lyger om årsaker, du burde jo heller synes det er fint at TS har en eks som faktisk bryr seg om barnet og som vil ha samvær! Jeg synes utsagnet ditt om at "Hvis samværet er så fordømt viktig for far kan han vel få gjort noe med jobbsituasjonen sin" mer gjenspeiler ditt eget sinne overfor din egen eks enn at det har noe som helst med TS å gjøre... Og da blir det litt urettferdig for TS sin eks syns du ikke?

←

Du har helt rett!!

Jeg kan forstå både trådstarter og eksen hennes. Men svarene mine er nok preget av min egen irritasjon over faren til 6 åringen min. Beklager det!

[Gjest Allinara]

Jeg synes dette er et vanskelig spm egentlig. Er selv i en situasjon der far valgte å flytte en 7 timers biltur unna. Og vi måtte forandre samværet fra annenhverhelg til en gang i mnd. Merket det godt på engelen at det ikke var bra for henne, men det var lite jeg kunne gjøre med det. Jeg kunne ikke nekte han å flytte, selv om jeg argumenteret sterkt for at han ikke skulle gjøre det, var det hans valg.

Jeg synes også ts skal tenke seg godt om før hun flytter, det er tross alt pappaen til barnet ditt!Og han er like viktig som mammaen!

Edit: kan jo bare si mine meninger utifra egne erfaringer...

Endret 29. januar 2007 av Allinara

[Bernina]

Jeg synes du dømmer svært så hardt her. Har du noen gang opplevd en far som oppfører seg som en 3-åring for å trumfe igjennom sin vilje? Har du noen gang opplevd en eks som bruker barna som brekkstang? Hvordan mener du de skal tilgi og se over det og svelge kameler - jeg tror dette allerede er en daglig øvelse i disse menneskenes liv.

Det kan godt være at disse kvinnene var noen kontrollerende bitcher å leve sammen med. Det kan godt være at de var utysker. Er det barnets feil? Når barnet kommer fra samvær med far og overbringer et budskap far har innprentet dem (f.eks. at han må få kjøpe huset eller at mor er en hore fordi hun har seg med andre eller at de ikke kan få med seg lekene sine til mor fordi det hører hjemme i fars hjem), tror du ikke mor da kanskje svelger kamelene og vender det andre kinnet til allerede? Tror du ikke de allerede biter seg i tungen for å overhøre det som blir sagt og unngå å svare med samme mynt?

Og la meg tilføye med en gang: Det finnes helt sikkert menn som opplever akkurat det samme fra hevngjerrige kjerringer - det er ikke DET som er poenget mitt. Poenget mitt er at dersom den ene parten velger å bruke ungen som brekkstang mot den andre så har man allerede beveget seg vekk fra barnets beste, barnet er isteden blitt et middel for å få hevn over sin eks. Slike kan man bare glemme å samarbeide med, det lar seg ikke gjøre.

Hvis du tror dette er søkte eksempler, tro om igjen. Jeg har dessverre sett dette i levende live på nært hold.

←

Joda, jeg var nok litt krass.

Men som skillsmissebarn som i lang tid ikke fikk treffe far vet jeg utmerket godt hvordan barn kan ha det. Det var først den dagen da mor kunne tilgi far og situasjonen og slutte å fore sin egen bitterhet at jeg og mine søsken fikk samvær med far igjen. Han hadde vært en drittsekk mot henne, men han var fortsatt vår gode far.

Det er moren min som har lært meg dette med at tilgivelse er godt for den som tilgir. Du skjønner, det var ikke han som ba henne tilgi seg, hun bare bestemte seg selv for at hun ville tilgi ham. For å bli ferdig med det. Hun fortsatte å synes at han var en drittsekk, men det at hun tilga ham gjorde at hun kunne gå videre i livet sitt. Og kamelene som var harde å svelge da hun var så forbanne skle lettere ned da hun ikke lenger gadd å bry seg så mye fordi hun hadde tilgitt.

Jeg tror at de fleste som er så forbanna og bitre ikke kun er det pga situasjonen med barn og samvær og at de må krangle om å få ting til å fungere etter et samlivsbrudd. Jeg tror at det ligger mye bitterhet og sinne som har rot i årsaken til samlivsbruddet og ikke nødvendigvis i uenighet om samvær og barnebidrag. Det er altså ofte en konflikt mellom de to voksne som videreføres i konflikt om barnet.

Det finnes mødre som nekter fedre å ha samvær med barna fordi de ikke ønsker at barna skal være sammen med fars nye dame. Fordi den nye dama også er den dama som eksen var utro med, og derfor også årsaken til samlivsbruddet (der har du min mor og far). Jeg er sikker på at det er mange kvinner som overbevisende kan forteller denne historien slik at vi fullt og helt får sympati med henne. Og stakkers, hvorfor skal hun tilgi og svelge kamelen som betyr at hun fint kan sende ungene av gårde til eksen og nye dame.

I denne tråden skinner det veldig igjennom at mange tar ut sitt eget sinne på egne ekser istedenfor å gi saklige og oppbyggende svar til TS. Dette mener jeg er totalt bortkastet energi og et slikt skrikekor er vel det siste TS trenger? Det gjør ikke situasjonen noe enklere for en ung kvinne som er alenemor og som ønsker råd i en vanskelig situasjon når man sier ting som:

"Hvorfor mener folk at far og barns interesser er sammenfallende her?

Det viktigste i et lite barns liv er god og stabil kontakt med mor, alle andre kommer i annen rekke. Selv han som er pappa. "

"Hvis samværet er så fordømt viktig for far kan han vel få gjort noe med jobbsituasjonen sin. "

"Hvorfor skal kvinner straffes for at de får barn?Hvorfor kan ikke faren flytte etter?"

Jeg synes det er respektløst både overfor TS og hennes eks som vi kun har fått høre at ytrer et sterkt ønske om å ha fortsatt samvær med sønnen sin, å uttale seg slik. Det er kun bitterheten til disse kvinnene som skinner igjennom og ikke gode råd eller omtanke for TS.

Og når det gjelder det der med å tilgi: Å tilgi betyr ikke å si at det som skjedde var OK. Det betyr å slutte å ønske hevn. Det betyr å gi opp tanken på å straffe de du føler har gjort deg vondt.

Endret 29. januar 2007 av Bernina