Hvilke rettigheter har jeg/han?

[Lizzee]

Lizzie.

Nå trenger ikke kontakten å bli dårligere av at far har gutten flere dager i strekk i stedet for de små få timene på en lille onsdag.

←

Men hvordan skal man gjennomføre samvær flere dager i strekk utenom helger når barnet skal gå på skole et annet sted enn hvor far bor? Slik jeg ser dette blir det kun samvær fra fredag kveld til søndag ettermiddag.

Og at faren skal ta seg fri en dag i uka for å få samvær flere dager i strekk.... skal sønnen da få fri fra skolen samtidig for å være hos far??? Det er ikke "bare" for far å gjøre det han "må" for å få være mer sammen med sønnen sin. Husk at vi snakker om en 5-åring som muligens fyller 6 år i løpet av året og derfor er skolegutt til høsten!

Jeg forstår godt at TS ønsker å fullføre utdannelsen sin. TS må jo også tenke på hvordan hun praktisk skal tilrettelegge livet for seg selv, sønnen og faren til sønnen. Hun har sammen med faren et ansvar for at sønnen får et godt forhold til begge foreldrene sine! Å ta utdannelse for å kunne få bedre mulighet til jobb og lønn til å forsørge seg selv og sitt barn er noe jeg selv også har gjort. Men jeg valgte deltid og nettstudier - fordi jeg hadde mulighet til det med de fagene jeg skulle ta. Vi vet ikke hva TS studerer. Mulig det bare finnes en skole i Oslo som har tilbud til henne. Men har TS undersøkt sine muligheter her... eller er det kjæresten i Oslo som trekker mest?

Til vsn: min eks tok seg fri halve fredagen for å komme å hente ungene tidlig på fredag. dvs hente de rett fra skolen. Men han kunne ikke ta fri for å være mer sammen med dem ut over dette - ettersom barna ikke fikk fri fra skolen! Mer samvær i flere dager i strekk forutsetter at faren bor i nærheten av skolen. 2 timers kjøring (som blir realiteten for TS sitt barn er vel litt lang skolevei?) Skulle mine barn vært hos far til mandag måtte de ha stått opp kl. 5 for å bli kjørt til skolen... Det var ingen interessert i.

[Gjest "gjest"]

Hvorfor er det bare TS som skal "tilrettelegge" som du kaller det?

[Lizzee]

Lizzee: far kan prøve å ta fri annenhver fredag og heller jobbe det inn ellers i uka. Prøvde eksen din å få tilrettelagt arbeidet sitt sånn? Det er vanlig at mødre jobber redusert når ungene er små, mens fars jobb er "hellig". Hvis samværet er så fordømt viktig for far kan han vel få gjort noe med jobbsituasjonen sin.

←

Jeg forstår ikke at du kan omtale en fars ønske om samvær på en så negativ måte... "hvis det er så fordømt viktig".

Hadde du syntes det var greit om jeg hadde sagt: "Hvis det er så fordømt viktig for mor å gjennomføre denne utdannelsen og være sammen med kjæresten sin så får hun finne seg i at sønnen blir igjen hos faren". (jeg mener ikke det sistnevne, det er bare ment som et eksempel)

Jeg hadde forstått ditt synspunkt om det var far som flyttet vekk. At det da ville ha vært naturlig å kreve at faren gjorde tiltak for å tilrettelegge samvær. Men i situasjonen med TS så er det TS som skaper situasjonen om hun flytter vekk og faren må da bare finne seg i det. Det synes jeg er urettferdig.

[Lizzee]

Hvorfor er det bare TS som skal "tilrettelegge" som du kaller det?

←

Selvfølgelig skal begge foreldrene være ansvarlige og tilrettelegge for at samvær bli gjennomført. Men det er nå engang TS som ønsker å flytte og hun er da den som er ansvarlig for at faren kommer i denne situasjonen.

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig med Lizzie. Man har valgt å få barn med noen. Da er man forpliktet (begge parter) til å sørge for at barn får den beste muligheten til samvær med begge.

Jeg forstår selvsagt at mor har lyst å fullføre utdannelsen sin. Men jeg forstår også at far steiler over at det bare er å flytte.

Selvsagt kan ikke han hindre mor i å gjøre det. Men som flere har vært inne på her: Barnet skal snart begynne på skole. Skal det da begynne på skole på ny plass og dermed aldri få vende tilbake til der far bor?

Man har valgt å få barn. Da kan man ikke bare velge de ut av ligningen fordi det er mest bekvemt for en selv.

[Gjest "gjest"]

Hvorfor skal kvinner straffes for at de får barn?

Hvorfor kan ikke faren flytte etter?

[Gjest Blondie65]

Det er HUN som endrer på en fungerende ordning. Går det ikke an å se det fra den vinkelen? Har hun drøftet dette med far, eller bare stilt han overfor et "sånn blir det"? Mest sannsynlig siden han reagerer som han gjør så har hun bare bestemt det.

[Gjest "gjest"]

Hun er nødt pga utdannelse. Hvorfor skal hun spørre sin X om lov til å flytte for å få fullført den?

[Lizzee]

Kanskje hun kan spørre faren om barnet kan bo hos ham mens hun fullfører utdannelsen? For det er utdannelsen som er viktig her, ikke sant?

[Gjest "gjest"]

Kanskje hun kan spørre faren om barnet kan bo hos ham mens hun fullfører utdannelsen? For det er utdannelsen som er viktig her, ikke sant? 

←

Enn hvis det er uaktuellt for ham da, hva skal hun da gjøre?

[Gjest Blondie65]

DA har han i alle fall blitt spurt om han er villig til det? Ser du ikke forskjellen?

[Gjest "gjest"]

DA har han i alle fall blitt spurt om han er villig til det? Ser du ikke forskjellen?

←

Det jeg ser er en enslig forsørger som gjør det hun må for å forsørge sitt barn; hun tar utdanning og gjør det hun skal for å få til det. Det jeg også ser er en haug med skvalderkjerringer som helt ureflektert er på barnefarens side og som tror at far og barn alltid har sammenfallende interesser.

Hadde fyren her ønsket sin X bare godt hadde han sagt; ja, naturligvis skal du få gå skole, vi skal da ordne det her med gutten. I stedet virker det på meg som om at det fra hans side handler om makt og kontroll. Over sin X.

[Gjest Blondie65]

Ja sånn kan man sikkert også se det.

Jeg ser to foreldre som allerede før dette tema kom opp hadde problemer med samarbeidet og at det ikke blir bedre av dette. Begge tenker mest på seg selv og minst på barnet.

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er lurt av mor å ta utdannelse. Men denne utdannelsen ville mor aldri begynt på en gang dersom det medførte at hun selv ble nødt å flytte vekk fra sitt eget barn. Hvorfor skal far sitte stille og finne seg i at hun flytter vekk fra han med barnet?

Foreldre som er opptatt av løsninger som er til beste FOR BARNET setter seg ned og snakker sammen istedenfor å true og stille den annen part overfor ferdige alternativer. Han truer med å forby henne/gjøre det vanskelig å flytte - hun stiller ham overfor ferdige avgjørelser. Vel og merke ut fra det vi har lest i denne tråden.

Og det med at far og barn alltid har sammenfallende interesser: er det noe bedre med de som tar side for mor uansett hva hun finner på?

Jeg er på BARNETS side ...

Skal barnet bli nødt til å bytte skole i 1.klasse? Skal det bli nødt å bytte skole tilbake igjen etter noen år? Eller kan mor tenke seg å vurdere en dialog sammen med far slik at de i fellesskap kan finne den løsningen som er best for barnet.

[Lizzee]

Det jeg ser er en enslig forsørger som gjør det hun må for å forsørge sitt barn; hun tar utdanning og gjør det hun skal for å få til det. Det jeg også ser er en haug med skvalderkjerringer som helt ureflektert er på barnefarens side og som tror at far og barn alltid har sammenfallende interesser.

Hadde fyren her ønsket sin X bare godt hadde han sagt; ja, naturligvis skal du få gå skole, vi skal da ordne det her med gutten. I stedet virker det på meg som om at det fra hans side handler om makt og kontroll. Over sin X.

←

Men kjære lille deg....

Og du selv er jo helt ureflektert på mors side?

Dette handler ikke om å være på far eller mors side. Det handler om hvordan man skal kunne sørge for at en liten gutt får en best mulig hverdag hvor han får vært sammen med begge foreldrene sine!

Hvis vi skal holde oss til den lille informasjonen vi har fått fra TS så handler dette kun om at TS ønsker å flytte til Oslo fordi hun har kjæreste der og hun kan ta siste år av utdannelsen der. Hun forteller at faren til barnet har vanlig samvær (annenhver helg + en dag i uka). Synes du "gjest" virkelig at det er rart at en far (som ifølge det lille vi vet) som følger opp samværet med sin sønn synes det er leit at sønnen skal flytte vekk slik at han ikke får fortsatt med det samværet de så langt har hatt? Klarer du ikke sette deg litt inn i fars situasjon? Forøvrig vet vi lite om far, men jeg går ut ifra at TS hadde gitt noe info om far viste seg å være en mindre OK person.

TS sier selv at hun er enslig forsørger. Men faren er vel også med og forsørger sitt barn? Jeg har full respekt for hennes ønske om utdanning og dermed mulighet til å kunne få bedre mulighet til å forsørge sitt barn. Men det er ikke det dette går på. TS spør om hvilke rettigheter hun har når det gjelder å flytte vekk fra den andre part slik at vanlig samvær forhindres.

Den som barnet bor fast hos har full rett til å flytte hvor som helst innenlands. Så TS har full rett til å ta med seg gutten og flytte til Oslo.

Forøvrig så er det BARNET som har rettigheter her. Det har rett på samvær med begge foreldre. Moren hindrer barnet i å få denne muligheten i samme grad som det har nå om hun flytter. Hvorfor være så nedsettende mot far? Det eneste han vil er jo å ha et godt forhold til sønnen sin?

[Varja]

Jeg er i utgansgspunktet for å at begge parter legger til rette for at det skal bli enklest mulig med samvær. Selv kunne jeg godt tenke meg å flyttet til byen jeg kommer fra, nå som jeg er blitt alenemor med hovedomsorgen. Hadde vært innmari greit å kunne få hjelp av besteforeldre til henting i barnehagen når jeg har møter på kvelden osv. Men jeg har en god utdannelse og jeg blir boende her. Men trådstarter må jo flytte for å fullføre utdannelsen sin. Da blir saken helt annerledes synes jeg. Jeg håper ikke du mister motet og ikke flytter likevel på grunn av alle inleggene her.

Og dette innlegget forstår jeg virkelig ikke logikken i. Mener du Lizzee at det er viktigere for gutten å ha kontakt med far enn å ha kontakt med mor? Personlig tror jeg begge foreldrene er like viktige for barnet.

Kanskje hun kan spørre faren om barnet kan bo hos ham mens hun fullfører utdannelsen? For det er utdannelsen som er viktig her, ikke sant? 

←

Hvis det blir slik at man ikke skal få lov til å flytte fra stedet der man bodde da man gikk fra hverandre dersom man har barn, så bør jo alle passe seg vel for å få barn i grisgrendte strøk. Personlig ville jeg, hvis en slik lov ble innført ikke risikere å få barn noe annet sted enn på sentrale Østlandet, helst Oslo.

[Lizzee]

Varja,

Det innlegget mitt du ikke forsto var en liten kommentar til "gjest" som sa:

Hun er nødt pga utdannelse. Hvorfor skal hun spørre sin X om lov til å flytte for å få fullført den?

←

Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg flyttet "hjem" dit hvor min familie bor etter en skilsmisse. 2 timer kjøretur vekk fra far. Jeg valge å flytte tilbake til Oslo igjen etter et år. Samværsmessig fungerte det ikke for noen av partene (barn, mor og far) å ha det slik.

Jeg er ikke uenig i at TS skal flytte (med eller uten barn) for å ta utdannelse. Men jeg har vært uenig med enkelte deltakere i denne diskusjonen som så tydelig sier at far ikke er viktig.

Man må være klar over at man vil møte utfordringer når man flytter lagt unna den andre foreldren.

[Gjest gjesta]

Jeg flyttet og det ble et helvette med far. Men han har ikke noe han skal ha sagt før du flytter ut av landet. Heldigvis for man må ha muligheter til å røre på seg selv om man har fått barn. Vi endret det fra annenhver helg til en uke i mnd. Er jo en grei ordning til ungen begynner på skolen. Blir vel en slosskamp da og om samvær, men siden han har ødelagt så mye til nå kommer han nok ikke til å komme videre nå heller.

Men noe gøy er det ikke.

Endret. Var for lett å misforstå

Endret 28. januar 2007 av jack

[Gjest Mayamor]

Jeg flyttet og det ble et helvette med far. Men han har ikke noe han skal ha sagt før du flytter ut av landet. Heldigvis for man må ha muligheter til å røre på seg selv om man har fått barn. Vi endret det fra annenhver helg til en uke i mnd. Er jo en grei ordning til ungen begynner på skolen. Blir vel en slosskamp da og. Men jeg vinner så da får det bare gå.

Men noe gøy er det ikke.

←

Den kommentaren forstod jeg ikke. Kan du utdype? :klø:

[Gjest gjesta]

Den kommentaren forstod jeg ikke. Kan du utdype? :klø:

←

Ja det var dumt formulert.

Han kommer nok til å lage et lite helvette for meg. På alle mulige måter. Slutte å betale barnebidrag, vanskeliggjøre samværet enda mer samtidig som han truer med å ta fra meg ungen (bokstavelig)

Saken er at han enda ikke har møtt oss på halvveien for å hente ungen, jeg har sloss til meg det lille barnebidraget jeg har. Uansett hva han prøver på kommer han ikke til å klare å forsure tilværelsen vår. Han har prøvd så mange ganger allerede, og graver egentlig bare sin egen grav dypere.

Han bruker ungen bevist. Gir han dårlig samvittighet. Sier til han at gutten skal si til meg at han vil flytte til pappaen. Sier at pappa skriker når sønner er borte osv.

Begynner han på igjen blir det megling. Og der kommer jeg til å få medhold pga overnevnte saker.

(Dette ble et langt svar. Men er jo egentlig ganske relevant, for slik kan jo far finne på å bli i flere slike saker)

[Gjest Mayamor]

Her er det 6 timers kjøring mellom mor og far.

Samvær er satt til fredag til mandag en helg i måneden.

Det har skolen sagt ok til.

Er det en mulig løsning når gutten begynner på skolen?

Uavhengig om barnet bor hos mor eller far...

Slik jeg ser det:

Mor og far er nå enige om samvær.

Mor velger å flytte 2 timer og spør far.

Far sier nei (av grunner vi ikke vet).

Da må jo mor spørre hva far foreslår...

Og kanskje sier mor ja eller nei til det.

Så kan mor foreslå osv.

Det heter forhandlinger.

Synes en bør vise hverandre såpasse respekt at en ikke overkjører den andre parten!

Og ikke minst at barnet får ha et godt forhold (på barnets premisser, med barnets efaringer, og la barnet trenge mor og far og få lov av både mor og far å være glad i den andre foreldren uten nedrakking!)

Barnet er ikke en eiendel.

Det er et menneske mor og far har skapt sammen.

Som de skal oppdra til å bli et godt, selvstedig menneske som er i stand til å leve sitt eget liv som voksen. Med andre ord: barnet er bare til låns.

Og så lenge barnet har det godt hos både mor og far:

Ingen regel at mor har "eierett"... I denne saken ønsker/trenger mor endring og bør derfor trå varsomt. kanskje far kan ha midlertidig omsorg til mor kan flytte tilbake til sønnen sin slik at han kan ha et godt forhold til mor og far.