Hver fjerde mann på førti år er barnløs..

[Gjest glamourgirl]

Jeg er kvinne, jeg er 33 jeg har forhold, men ingen barn bak meg. Jeg ønsker meg både mann og barn.

Jeg har sett for meg at jeg sikkert ender opp med en som har barn, og at det byr på utfordringer, men at "sånn er det" Jeg ble derfor litt "letta" over statistikken, helt til jeg hørte på Skavlan... (tolket, muligens) at de som er over førti og ikke har barn er losers.

Syns forøvrig det Bobcat sier er forståelig, og høres rimelig fornuftig ut, selv om jeg alltid er redd for at man skal prioritere bort det som virkelig gir livet mening, i sin søken etter det...

(og jeg har blitt ditcha av en førtiåring, da han fant ut jeg var skilt, han ønsket seg ikke ei brukt dame, som han sa....)

Endret 27. januar 2007 av glamourgirl

[Cognizance]

Jeg for min del er 32, har alltid vært singel, og vil ha barn og familie, men ikke på noen år ennå. Jeg er veldig flink til å tenke ut grunner til at akkurat *jeg* har vanskelig for å finne meg dame.

Hvis jeg runder 40 og er like singel som nå kan det bli veldig aktuelt å gå for ei kone fra utlandet.

[Gjest Gjest 1]

Jeg kunne sikkert hatt kjæreste i dag dersom jeg hadde villet

←

Det kunne vi alle. Se rundt deg og verden består av kjempemange par der en basert på grunnlag av utseendet kan lure på hva de gjorde riktig.

Alle kan tydeligvis få kjæreste. Faktisk er det så mange som kunne ha fått det hvis de hadde villet, at det nesten blir eksklusivt å velge å ikke å ha en.

Det handler heller ikke bare om at alle kunne ha fått kjæreste. Situasjonen stiller seg annerledes hvis en spør seg om alle kunne ha fått riktig type kjæreste.

Endret 27. januar 2007 av Gjest 1

[Gjest Gjest 1]

Eller

A) så fins det flere framgsrike kvinner (karrieremessig) enn menn som velger "bort" barn, fordi samfunnet (menn) gjør det vanskelig for oss å blande disse to aspekter i livet. Menn velger først, og vi lar det skje.

B) det fins flere utdannede/sosialtbegavde kvinner i forhold til menn.

←

[Gjest Gjest 1]

Enhver dame som har vært ute på sjekkemarkedet i voksen alder vil underskrive på det at å ta en litt "velbrukt" mann ofte kan være mer positivt enn å ta en urørt en. Det er gjerne en grunn til at de er urørte, nemlig

←

Jeg er for statistikker og generaliseringer

Jeg er enig i at det er tiltrekkende med en mann med erfaring og som vet hva det vil si å leve med en kvinne, og som er flink med barn/grensesetting/familieliv.

Samtidig synes jeg er viktig å ikke tulle for mye med gruppen "urørte" menn. For hva menes egentlig med "urørt"? "Ikke vært i fast og forpliktende forhold utover 2 år"?

Det finnes jo en del menn og kvinner (i hovedstaden hvertfall, som er den jeg kjenner best til) som legger all energien sin i jobbklatring. Da er det lett å ty til festing, dating, flørting i storskala, nachspiel, eventyr og kjæresteforhold. Det er når disse nærmer seg 35 og 40 at mange blir desperate og plutselig blir bekymret for det uunngåelige: hva nå?

[Gjest Gjest 1]

(og jeg har blitt ditcha av en førtiåring, da han fant ut jeg var skilt, han ønsket seg ikke ei brukt dame, som han sa....)

←

Når en tilsynelatende voksen mann presterer å bruke det som en årsak til å ikke ville fortsette, er han kanskje ikke så erfaren og tøff likevel. Hvem vil vel ha en mann som gir seg ved minste motstands kraft?

[Gjest Bobcat]

Det kunne vi alle. Se rundt deg og verden består av kjempemange par der en basert på grunnlag av utseendet kan lure på hva de gjorde riktig.

Alle kan tydeligvis få kjæreste. Faktisk er det så mange som kunne ha fått det hvis de hadde villet, at det nesten blir eksklusivt å velge å ikke å ha en.

Det handler heller ikke bare om at alle kunne ha fått kjæreste. Situasjonen stiller seg annerledes hvis en spør seg om alle kunne ha fått riktig type kjæreste.

←

Joda. Teit og klisjeaktig formulering av meg dette.

La oss heller si det som det er, da: Jeg er stygg som juling, er sosialt tilbakestående, er jomfru, har liten pikk, har en stor ølmage og kvisete hud, har en særdeles lav IQ, er fullstendig uten empatier, har en dårlig hygiene, er impotent og steril, er 80% arbeidsufør, elsker sofaen og dårlig mat, har dårlige manerer, er fullstendig ambisjonsløs og har dårlige omsorgs- og kommunikasjonsevner.

Jeg ville ikke engang vært kjæreste med meg selv..

[Gjest Gjest 1]

La oss heller si det som det er, da: Jeg er stygg som juling, er sosialt tilbakestående, er jomfru, har liten pikk, har en stor ølmage og kvisete hud, har en særdeles lav IQ, er fullstendig uten empatier, har en dårlig hygiene, er impotent og steril, er 80% arbeidsufør, elsker sofaen og dårlig mat, har dårlige manerer, er fullstendig ambisjonsløs og har dårlige omsorgs- og kommunikasjonsevner.

Jeg ville ikke engang vært kjæreste med meg selv..

←

Nettopp, og derfor er du og alle de andre på KG.

Jeg er selvsagt unntaket, dessuten er jeg bare gjest.

[Gjest glamourgirl]

Jeg tror ofte at mennesker som har lavere ambisjoner, som er mer "lettvinne" og som ikke har så høye krav til seg selv eller partner, lettere finner noen tidlig og får barn.

Folk som prioriterer utdannelse, selvrealisering og singeltid finner nok oftere seg selv et godt stykke ut i livet alene.

[Gjesten29]

På mange måter føler jeg at jeg er i "faresonen" her. Jeg er mann og har rundet 30. Har ingen barn.

Likevel føler jeg meg ikke helt hjemme i karakteristikkene. Selv er jeg snart ferdig med min andre utdannelse. Fra tidligere har jeg en økonomisk utdannelse (bachelor), mens jeg nå holder på å gjøre meg ferdig med en mer teknisk utdannelse (master). Altså har jeg flere år på høyskole- og universitetsnivå enn de aller fleste. Når jeg er ferdig blir det tilsammen faktisk hele 9,5 år. Ved siden av dette så jobber jeg så mye det lar seg gjøre.

Det sier seg selv at det å pleie et kjærlighetsforhold under slike forutsetninger kan være noe vanskelig. Jeg har derfor ganske enkelt prioritert meg selv, og ingen annen. Dette med kjæreste har jeg altså nedprioritert ganske kraftig. Til tider har det vært et reellt savn, andre ganger ikke.

Jeg er oppriktig redd for å havne i den situasjonen at jeg ikke klarer å stifte en familie. Jeg er veldig glad i barn, og det å ikke kunne være far, enten de nå er av mitt eget biologiske opphav eller ikke, ville være et stort savn for meg. Det å stifte familie er likevel ikke noe alternativ før absolutt alt er på plass. Jeg ønsker å tilby de barna jeg har ansvar for all den trygghet jeg kan makte å oppdrive.

Jeg så på Skavlan og jeg er litt redd for å bli møtt av de samme holdningene som Petronella Barker kom med, altså spørsmålet om hva som er "galt" med meg siden min livssituasjon er som den er. Det er ingenting galt med meg. Jeg har bare valgt litt annerledes. Det betyr ikke at det ikke bor en hel masse kjærlighet og trygghet i meg også.

←

Høres ut som en veldig fin mann, glad for at det fremdeles finnes slike reflekterte der ute

[Gjest Bobcat]

Nettopp, og derfor er du og alle de andre på KG.

Jeg er selvsagt unntaket, dessuten er jeg bare gjest.

←

Så alle (gutta) på KG er tapere? Dæsken, du er jaggu ikke snau!

[Gjest Bobcat]

Da har du to valg:

Enten gå gjennom livet single... eller møte en jente i tilsvarende situasnjon.

Hva ville du foretrekke?

←

Finnes det like taperaktige kvinner da? Tenk å samle alle disse egenskapene x 2 under samme tak..

Høres ut som en veldig fin mann, glad for at det fremdeles finnes slike reflekterte der ute

←

Takk, det var akkurat det jeg ville høre

:icon_razz:

[Gjest glamourgirl]

*furter* jeg svarer og svarer i denne tråden, og så har det blitt en Bobcat-flørte-tråd... :icon_frown:

[Gjest Gjest 1]

Så alle (gutta) på KG er tapere? Dæsken, du er jaggu ikke snau! 

←

[Cognizance]

Jeg ble derfor litt "letta" over statistikken, helt til jeg hørte på Skavlan... (tolket, muligens) at de som er over førti og ikke har barn er loosers.

←

(tror du mente losers og ikke loosers)

Hva Petronella Baker og andre folk på TV-en måtte mene om hvem som er tapere eller ikke, og hvordan man bør leve livet sitt for å være vellykka, handler kun om hvilke verdier og komplekser disse menneskene har

Noen ser på seg selv som en jævla taper fordi man ikke har doktorgrad, andre er kjempefornøyd over å være offentlig godkjent hjelpepleier.

Det eneste som kan få deg til å være en taper er din egen tankegang.

(tror du mente losers og ikke loosers)

[Gjest Bobcat]

*furter* jeg svarer og svarer i denne tråden, og så har det blitt en Bobcat-flørte-tråd... :icon_frown:

←

Uffda. Det var slett ikke meningen å kuppe denne tråden.

* Trekker seg inn i skyggen *

[Gjest glamourgirl]

Ikke det jeg mente, Bobbis!

C-Boy, jeg stavet feil, så flink du er som så det og skrev det hele to ganger!

[Lizzee]

Min oppfatning er at Skavlans undersøkere hentet inn P. Barker vel vitende om at det var denne holdningen de behøvde for å få fart på temaet. Jeg tipper de visste på forhånd at hennes holdning bygger opp under en bekymring hos de som ennå ikke har "etablert seg". P. Barker har et barn, men hun er ikke i et forhold. Det er ikke noe bedre, eller et kvalitetsstempel, det heller.

Selv er jeg noe over 30 og følte meg også litt truffet. Har ingen barn (bevisst), er single og har ikke vært i forhold som har vart lengre enn 2 år. Det betyr ikke at noe er galt, mange lever slik bevisst, fordi de har andre planer ved siden av å en gang lande opp på familieplanet.

Av og til går det skeis: en kan ha planer og ønsker, men når årene går og en nærmer seg faregrensen (40) skjer det ikke noe. Derfor tror jeg en del får panikk i alderen 35-40, der de aktivt speider etter en partner de kan få barn med. Noen får så panikk at de velger partner "før det blir for sent", andre stagnerer.

Jeg synes ikke en skal bagatellisere statistikk, den står der...det er hvordan vi tolker statistikken som er interessant. Desto mer en kan om statistikk desto mer vet en hvordan en kan vurdere resultatene.

←

Joda, Petronella Barker er i forhold. Men ikke med faren til barnet sitt.

Jeg må selv innrømme at jeg lurer litt når jeg treffer folk som aldri har hatt langvarige forhold eller aldri vært samboere.

Hadde jeg vært singel og truffet en mann (over 40) som ikke hadde noen alvorlige forhold bak seg (det med barn er uviktig for meg) så hadde jeg lurt veldig på hvorfor. Er det noe rart med denne mannen eller er det alle damene han har vært sammen med? Hvorfor har han aldri klart å etablere et fast forhold? For meg blir det litt på samme måten som at du aldri har klart å holde på en jobb.

I mine øyne bør du kunne vise til litt erfaring når det gjelder forpliktelser når du har bikka 40 år.

[Gjest ~Alwa~]

Jeg synes også Bobcat høres ut som en høyst oppegående mann og skjønner godt hans prioriteringer, til dels er jeg der selv. Det vil si åpen for et forhold om den rette skulle komme min vei, men jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skulle fått tid til å pleie et forhold slik som situasjonen min er nå. For et kjærlighetsforhold forutsetter jo at man har tid til å pleie forholdet og ikke minst bli kjent med den man har funnet, og har man ikke tid så hvor langt kommer man da?

[Lizzee]

For meg ville det ha handlet om å vente på rette person ikke på rett tid! For personer som alltid har programmet så fullt (jobb, studier og fritidsaktiviteter) at de sier de ikke har tid til kjæreste har kanskje et så fullt program nettopp fordi de ikke har kjæreste. Hvis du treffer noen og blir forelsket så får du vel tid?