Lar du din kjære gå på strippeklubber?

[Gjest H]

Enig med deg, Havbris.

Hilsen H

[Anglofil]

Nei, det er ikke greit. Nå er jeg nok mindre liberal på dette området en god del andre, med det får så være.

Mvh Yvonne

[Fluffe]

liker nok ikke det og han respekterer det takk og lov

[Gjest uskyldig publikum]

Det er ikke så farlig.

Jeg var på strippeklubb en gang når jeg var gift.

Jeg var god og full, og ei veldig interessert strippedame bestilte jeg lapdance av.

Det var veldig erotisk. Hun var helt naken, veldig nær, jeg hadde konstant ereksjon,som hun mer eller mindre gnidde seg mot. Hun ble så våt at hun måtte avbryte og gå inn på bakrommet og tørke seg minst 20 ganger.

Jeg kunne egentlig tenkt meg å gjort noe mer med henne, men jeg visste ikke om det var mulig, eller hvordan jeg skulle gå fram, dessuten så var hun elendig i engelsk og ukyndig i Norsk. Jeg var ulykkelig gift. Men hun var veldig tiltrekkende,slank og med små , vakre bryster.

Strippeklubb er ikke så farlig, men det kan være en opplevelse for livet.

[Fluffe]

haha ikke farlig? for meg hørtes det ut som du var ganske nærme av å bli utro

Endret 22. januar 2010 av estella87

[Eplefe]

Ikke mat trollet.

[Gjest KateW]

Dersom min partner ønsker å gå på strippeklubb, så la ham. Men jeg skulle gjerne vært med.

[annamaria8]

Eg ville aldri, aldri tillate partnaren min å gå på strippeklubb. Hadde han gjort det, ville eg blitt veldig skuffa.

Endret 22. januar 2010 av Scorpina

[Gjest megvel]

For meg betyr det mer hvem han eventuellt går med enn om han går. Han har et par kamerater jeg ikke stoler tilstrekkelig på til at jeg hadde synes det var ok. Det vet han.

[Caramello]

Dersom han føler behov for å dra på strippeklubber, så får han bare dra. Personlig ville jeg ikke dratt, men nå er ikke jeg et mannfolk heller da. Finnes ikke strippeklubber her i byen, og så vidt jeg vet har han heller aldri vært på en.. Men han må nå bare dra hvis han vil det.

[Lady La-Laa]

Er det et engangstilfelle av nysgjerrighet eller i forretnings- sammenheng, greit nok, for slike situasjoner er man ikke alltid herre over selv.

Men dersom han mener det er god tidsbruk å sitte og sikle inne på en strippebule, så stiller det seg annerledes for min del. Jeg hadde fort mistet respekten for en mann som så til de grader viser sine underutviklede og primitive egenskaper.

[Chakoya]

Jeg har ikke gjort meg noe formening enda om det hadde vært greit for meg eller ikke...

Men jeg ser en til to gjester nevner noe om eventuelt lapdance som man kaller det. Har man penger i lommeboken er dette mulig å få.

En lapdance kan inneholde ganske mye.

Det jeg lurer på.... .Hva hvis deres menn hadde bestilt en privat lapdance inne på strippeklubben, for at hun skulle danse privat for bare han osv... Hadde dette og vært greit?

Eller er det forskjell for dere om han sitter der i ¨salen¨ og glaner på noen danser osv, eller eventuelt bedriver privat lapdance?

For meg hadde ihvertfall dette vært betydelig forskjell.... På om han satt i en sal og glana eller om han bestilte privat lapdance.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest_Guro_*]

For meg hadde det vært helt ok.

Jeg har selv sett stripping.

Mannen bare ser da og gjør jo ikke noe annet. Måte til hysteri

[Havbris]

For meg hadde det vært helt ok.

Jeg har selv sett stripping.

Mannen bare ser da og gjør jo ikke noe annet. Måte til hysteri

Helt greit! Klarer ikke å bruke så mye energi på å mane frem i fantasien min alle mulige situasjoner som muligens kunne innebære at...osv. Vi har et godt forhold - jeg er trygg på ham der han er og jeg har ikke behov for å være moren hans.

Endret 22. januar 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Lar? Jeg lar da ikke mannen min gjøre noen ting, jeg har ikke rett til å la ham eller ikke la ham gjøre noe. Mannen min spør ikke om tillatelse og jeg gir ikke.

Jeg kan si min mening om hva jeg liker og ikke liker at han gjør, men jeg nekter ham aldri å gjøre noe likevel. Jeg eier da ham ikke.

Så om jeg hadde likt eller misslikt at han gikk på strippeklubb?

- det hadde ikke brydd meg om det var i et utdrikningslag eller en 30 års dag feks, men om han gjevnig hadde gått på strippeklubb når han var ute med kompiser og tydelig likte å gå på stippeklubb hadde jeg misslikt det.

- dersom jeg hadde misslikt deler av hans atferd veldig sterkt hadde jeg gjort det slutt. Han kunne selvsagt valgt selv å la være for min del, men jeg hadde aldri sakt at "dersom du gjør det så gjør jeg det slutt". Jeg hadde jo skjønnt at han ikke var mannen for meg om han ønsket å gå på strippeklubb hyppig, så om jeg visste at han ønsket det men lot være for min del så hadde det likevel vært et problem liksom.

Jeg ønsker å være sammen med en mann som har samme preferanser og holdninger som meg på en del områder. Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som må holde tilbake deler av sin personlighet for min del, det hadde føltes veldig feil.

[Pepe]

Lar? Jeg lar da ikke mannen min gjøre noen ting, jeg har ikke rett til å la ham eller ikke la ham gjøre noe. Mannen min spør ikke om tillatelse og jeg gir ikke.

- dersom jeg hadde misslikt deler av hans atferd veldig sterkt hadde jeg gjort det slutt. Han kunne selvsagt valgt selv å la være for min del, men jeg hadde aldri sakt at "dersom du gjør det så gjør jeg det slutt". Jeg hadde jo skjønnt at han ikke var mannen for meg om han ønsket å gå på strippeklubb hyppig, så om jeg visste at han ønsket det men lot være for min del så hadde det likevel vært et problem liksom.

Jeg ønsker å være sammen med en mann som har samme preferanser og holdninger som meg på en del områder. Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som må holde tilbake deler av sin personlighet for min del, det hadde føltes veldig feil.

Men jeg tenker at det ikke er et personlighetstrekk å ønske å gå på strippeklubb.

Jeg ser at du skriver at man kan være lik på en del områder, og jeg er enig med deg. Men samtidig tenker jeg kanskje at dersom man ikke liker enkelte ting, enten mannen eller kvinnen, så kan man foreslå et kompromiss. Hvis dette ikke går så kan man gå fra hverandre.

Jeg synes det bør være åpent for at man kan dempe enkelte deler av oppførsel for å ta hensyn til den andre parten da man inngår i et parforhold. Hvis man ikke ønsker dette så er man ikke klar for et slikt forhold.

For all del, man skal ikke miste seg selv, men ta hensyn til hverandre.

F.eks. overnatter jeg ikke hos andre gutter eller danser vilt med fremmede når jeg er ute fordi jeg vet at det ikke hadde vært så hyggelig for han. Men likevel er ikke det noe stort offer, det er helt greit å la være. Det er fremdeles helt greit å ha guttevenner og danse "festlig" med andre, men man behøver ikke ha seksuelle undertoner.

På samme vis ønsker jeg ikke at han skal gå ut og drikke mens han ser på andre damer som danser lettkledd rundt en stang for han(for penger, vet at det danses ganske heavy rundt stenger på vanlige klubber også hehe..) og det er greit for han.

Igjen ville jeg heller ikke truet med å gjøre det slutt, men jeg ville kanskje sagt at jeg ikke synes det var så kjekt for meg. Deretter ville jo ballen være på hans halvdel og så måtte han da velge. Etter det ville man kunne si at "våre interesser og preferanser er uforenelige".

Endret 22. januar 2010 av Pepe

[Havbris]

Lar? Jeg lar da ikke mannen min gjøre noen ting, jeg har ikke rett til å la ham eller ikke la ham gjøre noe. Mannen min spør ikke om tillatelse og jeg gir ikke.

Jeg kan si min mening om hva jeg liker og ikke liker at han gjør, men jeg nekter ham aldri å gjøre noe likevel. Jeg eier da ham ikke.

Deler dette synspunktet ja. Vil ikke være moren til mannen min. Jeg er mor til barna våre og mannen min har allerede en mor. Det holder.

[Gjest Gjest]

Men jeg tenker at det ikke er et personlighetstrekk å ønske å gå på strippeklubb.

Jeg ser at du skriver at man kan være lik på en del områder, og jeg er enig med deg. Men samtidig tenker jeg kanskje at dersom man ikke liker enkelte ting, enten mannen eller kvinnen, så kan man foreslå et kompromiss. Hvis dette ikke går så kan man gå fra hverandre.

Jeg synes det bør være åpent for at man kan dempe enkelte deler av oppførsel for å ta hensyn til den andre parten da man inngår i et parforhold. Hvis man ikke ønsker dette så er man ikke klar for et slikt forhold.

For all del, man skal ikke miste seg selv, men ta hensyn til hverandre.

F.eks. overnatter jeg ikke hos andre gutter eller danser vilt med fremmede når jeg er ute fordi jeg vet at det ikke hadde vært så hyggelig for han. Men likevel er ikke det noe stort offer, det er helt greit å la være. Det er fremdeles helt greit å ha guttevenner og danse "festlig" med andre, men man behøver ikke ha seksuelle undertoner.

Jeg tror egentlig vi mener det samme. Mitt komromiss er at jeg ikke har et problem med at han hadde gjort det på morro i spesielle anledninger. Dersom det var et sterkt ønske hos ham og noe han ønsket å gjøre med en viss hyppighet derimot ville det blitt verre, da er dette noe han liker og noe som gjør det vanskelig for meg å like ham.

Jeg hadde feks ikke hatt et problem med å være sammen med en mann som lite å danse på byen men lot være for min del, fordi dette ikke er noe jeg finner harry og "moralsk forkastelig". Jeg er for at man kan justere seg etter partneren sin selvsagt, men akkurat det å vite at han hadde veldig lyst til å gå på strippeklubb ville liksom farga mitt syn på ham, så om han likevel lot være så ville liksom ikke det forandra så mye... For meg blir det et viktig skille mellom at han har lyst til å gjøre noe som strider veldig mot mitt syn på "verden" eller om han har lyst til mer normale ting som å danse på byen, drikke øl litt for ofte etc.

[Beauté]

Hmm nei tror ikke det. Men han har ingen interesse for strippeklubber heller. Ikke jeg heller.