Min situasjon...

[Gjest Taxi]

Jeg har M.E.,kronisk utmattelsessyndrom. Jeg var veldig dårlig en gang, og lå stort sett i senga mi dag ut og dag inn, men jeg ble veldig mye bedre etter ca 1 år. I fjor var jeg i utrolig bra form faktisk, hadde et tilnærmet normalt liv, trente til og med litt, hadde heltidsjobb. Det var så fint Men i oktober i fjor fikk jeg et lite tilbakefall... Problemet mitt er at helt siden oktober har jeg blitt dårligere og dårligere, og jeg får ikke hvilt meg. De siste 2 mnd har jeg ligget i senga omtrent siden jeg kom fra jobb, jeg sliter med muskelsmerter, klarer ikke å holde varmen, klarer ikke å stå opp om morgenen, og nå har det egentlig kommet til det punktet at jeg ikke klarer å ta meg av meg selv i tillegg til jobben (lage mat, vaske tøy). Så i dag, for 2. gang på rad denne uka, er jeg hjemme... 5-6 ganger denne mnd har jeg kommet for seint fordi jeg sliter med å stå opp, og 2 dager har jeg valgt å bli hjemme fordi jeg ikke klarer. da ligger jeg bare og sover og sover. Jeg tror nok jeg må sykemelde meg nå, ellers vet jeg ikke hvordan dette vil gå jeg... For en M.E.-pasient, er det kritisk å ikke få hvile når man ikke trenger det, og jeg har ikke fått hvilt meg ordentlig på evigheter, jeg har jo jobb... Men burde jeg egentlig hatt en jobb når jeg ikke klarer det?? Hvor useriøs virker jeg ikke når jeg stadig kommer seint, blir borte dager, og nå ender opp sykemeldt i 1-2 uker. Jeg HATER å være borte fra jobb... Jeg SER jo ikke dausjuk ut heller, bare de som kjenner meg godt som ser at jeg er sliten. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå... Det er ingen på jobb som vet om sykdommen min, alle tror jeg er frisk og fin, jeg kan ikke fortelle det. Men i dag ligger jeg hjemme med muskelsmerter og har ikke nok energi til å dra på jobb. typen min måtte komme til meg med mat i går, ellers hadde det ikke blitt noe mat på meg den dagen... Men jeg har troa på at jeg kan bli bedre igjen!! Men ikke hvis jeg holder på sånn som nå. Jeg må hvile meg og bare gjøre ingenting en stund... stakkars medarberiderne mine på jobb

[Gjest baby-E]

For det første syns jeg du absolutt skulle snakket med sjefen din. Kanskje det er mulig for tilrettelegging?

Hva med redusert stilling?

Du skal ikke ha dårløig samvittighet overfor medarbeiderene dine. Men kanskje det hadde vært letterer for deg om de viste det?

Du skriver at de ikke kan få vite. Er det noen spesiell grunn?

Endret 11. januar 2007 av baby-E

[Gjest Taxi]

For det første syns jeg du absolutt skulle snakket med sjefen din. Kanskje det er mulig for tilrettelegging?

Hva med redusert stilling?

←

Synes du virkelig det? Jeg er veldig redd for det jeg... Vet ikke om jeg vil. Burde jeg ikke sagt det i intervjuet da jeg fikk jobben? Dessuten liker jeg ikke å bli sykeliggjort Og bare om jeg får et par uker i senga nå så...

[Nabodama]

Det er mange med kroniske sykdommer som er i jobb, og som har perioder hvor de fungerer dårlig.

Jeg synes du skal ta det med ro, og høre på kroppen din, ikke bekymre deg for at du virker useriøs osv.

Har sjefen din fått info om sykdommen din, og hvordan den virker inn på deg?

Hvis ikke bør h*n få det snarest. Du har en kronisk sykdom på lik linje med andre, og det har ikke betydning om du ser syk ut eller ikke.

Når det gjelder fravær, kan man søke trygdekontoret om at de betaler fra første fraværsdag. Det kan være greit når du har en sykedag i ny og ne, eller kortere sykemeldinger. Da slipper arbeidsgiver å betale de 16 første dagene.

Åpenhet rundt sykdommen din på arbeidsplassen, tror jeg vil hjelpe på samvittigheten din. Da vet du at de andre vil ha forståelse for at du er borte av og til.

Forøvrig synes jeg du er tøff som har denne diagnosen, og fortsatt er i stand til å være i jobb:)

[Nabodama]

Synes du virkelig det? Jeg er veldig redd for det jeg... Vet ikke om jeg vil. Burde jeg ikke sagt det i intervjuet da jeg fikk jobben? Dessuten liker jeg ikke å bli sykeliggjort  Og bare om jeg får et par uker i senga nå så...

←

Du trenger ikke å være redd for det. Da du ble intervjuet hadde du kanskje grunn til å tro at du var sånn noenlunde frisk igjen.

Jeg er arbeidsgiver selv, og ville foretrukket å vite dette, framfor at du framstår som en person med mye sykefravær uten noen spesiell grunn.

De fleste arbeidsgivere vil ha forståelse for situasjonen din, og du vil kunne ta vare på deg selv når du trenger det, uten å ha bekymringer for jobben og kollegene.

Du sier ingenting om hva du jobber med, men er bedriften din en IA-bedrift, finnes det gode muligheter for tilrettelegging.

[Gjest Taxi]

Åh, takk for det nabodama Litt av grunnen til at jeg ikke vil fortelle det til folk er at jeg tror ikke at folk vil forstå det... Og jeg forstår godt at det er vanskelig å forstå. Jeg er jo på jobb, og ser frisk ut, og så skal jeg plutselig ha de til å tro at jeg er kronisk syk og sliten... huff, jeg vet ikke :o Og dersom jeg forteller det så vil jeg ikke ha noen forskjellsbehandling på jobb med at folk tar arbeidsoppgaver for meg eller spørsmål som: klarer du dette da? og jeg har lederansvar nå.... Jeg er redd for å bli fratatt det det hele er noe crap... Jeg trenger bare et par uker, så skal jeg klare å komme meg i form igjen, og da trenger ingen å vite noe :o

[Gjest Taxi]

Ingen IA-bedrift her i gården. Jeg jobber med drift av IT og er akkurat nå avdelingsleder også. Er veldig glad i jobben min, og har ikke lyst til å være borte...

[Nabodama]

Åh, takk for det nabodama Litt av grunnen til at jeg ikke vil fortelle det til folk er at jeg tror ikke at folk vil forstå det... Og jeg forstår godt at det er vanskelig å forstå. Jeg er jo på jobb, og ser frisk ut, og så skal jeg plutselig ha de til å tro at jeg er kronisk syk og sliten... huff, jeg vet ikke :o Og dersom jeg forteller det så vil jeg ikke ha noen forskjellsbehandling på jobb med at folk tar arbeidsoppgaver for meg eller spørsmål som: klarer du dette da? og jeg har lederansvar nå.... Jeg er redd for å bli fratatt det det hele er noe crap... Jeg trenger bare et par uker, så skal jeg klare å komme meg i form igjen, og da trenger ingen å vite noe :o

←

Jeg tror likevel det er bra om du informerer lederen din, og sier at du har tilbakefall/er syk på grunn av dette av og til.

Kollegene dine trenger ikke å vite hva som feiler deg, men tillitsforholdet til lederen din styrkes av at du forteller det.

[Gjest Taxi]

Jeg tror likevel det er bra om du informerer lederen din, og sier at du har tilbakefall/er syk på grunn av dette av og til.

Kollegene dine trenger ikke å vite hva som feiler deg, men tillitsforholdet til lederen din styrkes av at du forteller det.

←

oki, huff jeg får vel krype til korset da... Vet ikke hvorfor jeg synes det er så fryktelig vanskelig egentlig. Tror kanskje det har litt med at jeg møtte ikke mye forståelse den gangen jeg ble syk i 2003. Ingen visste om M.E., ingen var interessert i å vite om det, jeg sloss mot legene, og sloss for at vennene mine skal forstå. det sitter nok litt i.. Og i tillegg så har jeg på en måte høyere selvtillit når folk tror jeg er frisk. Jeg føler jeg synker litt når de vet jeg har dårlig helse... Klarer ikke helt å forklare den der. Når jeg måtte få kjæresten til å komme med mat til meg i går så følte jeg meg absolutt ikke bra. Blir nesten sint på meg selv og tenker at "jeg kunne da ha klart det hvis jeg bare sto på litt". Liker ikke å ikke klare selv jeg...

[Nabodama]

oki, huff jeg får vel krype til korset da... Vet ikke hvorfor jeg synes det er så fryktelig vanskelig egentlig. Tror kanskje det har litt med at jeg møtte ikke mye forståelse den gangen jeg ble syk i 2003. Ingen visste om M.E., ingen var interessert i å vite om det, jeg sloss mot legene, og sloss for at vennene mine skal forstå. det sitter nok litt i.. Og i tillegg så har jeg på en måte høyere selvtillit når folk tror jeg er frisk. Jeg føler jeg synker litt når de vet jeg har dårlig helse... Klarer ikke helt å forklare den der. Når jeg måtte få kjæresten til å komme med mat til meg i går så følte jeg meg absolutt ikke bra. Blir nesten sint på meg selv og tenker at "jeg kunne da ha klart det hvis jeg bare sto på litt". Liker ikke å ikke klare selv jeg...

←

Jeg skjønner hva du mener, en vil jo helst være sterk og frisk, så det å være syk, og at andre må ta hensyn, føles ikke bra.

For bare et par år siden, var ikke dette en sykdom som folk visste noe særlig om. Heldigvis har det vært endel fokus på ME i det siste, slik at det er lettere å få forståelse for hva man sliter med.

Sånn som du har det nå, tror jeg du bare tapper kroppen enda mer for energi hvis du skal bare "stå på litt til". Jeg tror det vil ta lengre tid før du kommer deg på føttene igjen da, så du bør nok bare hvile nå.

Selv sitter jeg hjemme med en bil som ikke vil starte. Står med batterilader nå, så jeg håper det hjelper. Følte meg skikkelig dum da jeg måtte ringe på jobb for å avlyse møter pga dette, det er liksom så unødvendig, og jeg føler også at jeg svikter. Men sånn er det, og jeg kan ikke gjøre så mye med det, utover å håpe at den starter snart...

[Gjest Taxi]

Kanskje jeg kan spørre om å få hjemmekontor.....

[Gjest Gjest]

Kanskje jeg kan spørre om å få hjemmekontor.....

←

På grunn av ME, ikke for å være stygg men det tror jeg ikke jeg hadde gått med på.

Hva med å høre om du kan få fleksitid?

[Gjest Taxi]

På grunn av ME, ikke for å være stygg men det tror jeg ikke jeg hadde gått med på.

Hva med å høre om du kan få fleksitid?

←

hm, det er et par på jobb som har hjemmekontor. bl.a. ei som er gravid. så tenkte kanskje det hadde gått... Såklart bare innimellom hvis jeg er skikkelig dårlig. Vet ikke hvor mye fleksitid hjelper dessverre....

[Gjest Fresh]

På grunn av ME, ikke for å være stygg men det tror jeg ikke jeg hadde gått med på.

Hva med å høre om du kan få fleksitid?

←

Hvorfor ikke det?

[Gjest Gjest]

Fordi det er mye stigma rundt ME, mange leger vil ikke godkjenne det som en diagnose en gang. Hele ME diagnosen er svært omdiskutert og kontrovesielt.

Derfor tror jeg dessverre at man står i fare for å møte en steil holdning om man nevner ME og hjemmekontor.

Men hva med å forsøke å få til hjemmekontor uten å nevne ME, se om du kan finne noen andre gode argumenter - da tror jeg sjansen er veldig mye større.

Grunnen til at jeg tror at det vil bli vanskelig å få til hjemmekontor er at det forventes at man skal gjøre akkurat den samme jobben hjemme som på arbeidsplassen. Så hvis du ikke kan skylde på lang vei til arbeid så tror jeg det kan bli litt vanskelig å overbevise om at hjemmekontor er mer fornuftig enn fleksi tid.

Men kan jo hende at du har en grei sjef som setter pris på det gode arbeidet du gjør og gjerne prøver ut dette for å hjelp deg.

Ønsker deg uansett lykke til og alt det beste.

[Gjest Taxi]

Fordi det er mye stigma rundt ME, mange leger vil ikke godkjenne det som en diagnose en gang. Hele ME diagnosen er svært omdiskutert og kontrovesielt.

←

at de tør å tvile på at ME finnes nå.. trodde man visste bedre i dag.

Men du har kanskje rett det er vel derfor jeg ikke forteller det til folk heller, fordi jeg ikke helt ser vitsen med det. Hjemmekontor... da kunne jeg bare tatt med pcen i senga mi kl 0800, i steden for å stå opp halv 7. også kunne jeg sovet litt i lunsjpausen... hadde vært fint...

[Gjest Fresh]

at de tør å tvile på at ME finnes nå.. trodde man visste bedre i dag.

Men du har kanskje rett det er vel derfor jeg ikke forteller det til folk heller, fordi jeg ikke helt ser vitsen med det. Hjemmekontor... da kunne jeg bare tatt med pcen i senga mi kl 0800, i steden for å stå opp halv 7. også kunne jeg sovet litt i lunsjpausen... hadde vært fint... 

←

Jeg synes kanskje heller du burde vurdere å arbeide mindre, for du har jo tydeligvis ikke krefter å jobbe slik du gjør nå. Gå til legen din og snakk med ham, så kan du kanskje få sykemelding eller hjelp til å få redusert arbeidstid. Hvis du presser deg selv risikerer du at sykdommen forverres og du blir 100% ufør i mange år framover, og det er heller ikke noe å trakte etter.

[uønska]

På grunn av ME, ikke for å være stygg men det tror jeg ikke jeg hadde gått med på.

Hva med å høre om du kan få fleksitid?

←

Hvorfor mener du at ME er en så forferdelig dårlig grunn til å få tilrettelagt arbeidsplassen ordentlig?

[Gjest Taxi]

Jeg synes kanskje heller du burde vurdere å arbeide mindre, for du har jo tydeligvis ikke krefter å jobbe slik du gjør nå. Gå til legen din og snakk med ham, så kan du kanskje få sykemelding eller hjelp til å få redusert arbeidstid. Hvis du presser deg selv risikerer du at sykdommen forverres og du blir 100% ufør i mange år framover, og det er heller ikke noe å trakte etter.

←

Hold opp, nå skremmer du meg! Legen har villet sykemelde meg siden november,... så den sykemeldinga er bare en telefon unna... vi får se. planlegger uansett 2 ukers ferie i juni

Ikke at noen fortjener å få ME, men jeg er en person som elsker å jobbe, som egentlig aldri er borte fra jobb, som elsker å trene og hater å ligge i ro... Hadde jeg enda vært lat og udugelig fra før av...

[Gjest Fresh]

Hold opp, nå skremmer du meg! Legen har villet sykemelde meg siden november,... så den sykemeldinga er bare en telefon unna... vi får se. planlegger uansett 2 ukers ferie i juni 

Ikke at noen fortjener å få ME, men jeg er en person som elsker å jobbe, som egentlig aldri er borte fra jobb, som elsker å trene og hater å ligge i ro... Hadde jeg enda vært lat og udugelig fra før av... 

←

Jeg kjenner en som har ME, og etter å ha tatt seg litt for mye ut i en kort periode for et par år siden ble han totalt sengeliggende i 2 år. Han lå på et mørkt rom, uten å kunne lese, se tv, høre radio eller ha mennesker på besøk. Så ja, jeg vil absolutt råde deg til å ta dette på alvor.