kjæresten min dro til militæret idag

[Gjest T-Nicky]

jeg skulle bare si at...

KJÆRESTEN MI HAR KOMMET HJEM!!!!!

får godt!!!!

pga kneskade ble han ufrivillig sendt hjem!!!

jeg er så glad!

kjenner virkelig hvor høyt man elsker hverandre når man er borte fra hverandre!

det er fint å høre at det går mye bedre med dere andre!

håper kjærestene deres får masse perm!

catch you on the flipside

[Adonia]

så heldig du er da! må holde ut et år jeg da skjønner at du er kjempeglad

men går bra om dagen. savner han såklart masse, men er ikke trist lengre. er blitt vant til å bo alene.

men jeg er heldig for han får masse perm. er hjemme nesten hver helg!

har akkurat sendt han fra meg nå da. når fint nå, men jeg begynner alltid å gråte når han reiser. takler ikke den avskjedsgreia særlig bra.. håper det går bedre etterhvert, for det blir så ekstra trist og slitsomt når han vi må si hadet på den måten!

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet på dialekt.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Heheee]

Ser at dette er et veldig gammelt innlegg. Men om dere som skrev disse innleggene fortsatt er her... åssen gikk det a? hehe ^^

Jeg selv har også hatt kjæreste i millitæret. Det var fra august 2009-august 2010. Det var et jævli år mildt sagt. Jeg sluttet aldri å savne han, ble aldri vant til at han var borte så lenge av gangen... Første gangen han dro, var han borte i 2 og en halv måned før han endelig fikk perm!!! Og det var helt sjukt å se han igjen... Uvirkelig, fantastisk... Et av mine beste øyeblikk i det 19 år "lange" livet mitt :gjeiper:

Etter noen måneder holdt han på å dimme, av diverse grunner. Blant annet at jeg nesten ikke taklet alt det. Men herregud, når han sa at han kunne prøve å dimme, så fikk jeg bare dårlig samvittighet. Så nei, jeg ba han bli og det er jeg evig glad for. Vi kom oss gjennom hele året med mange tusen tårer og smerter... Men jeg hadde da også noe å se fram til... vi skulle flytte sammen når han kom hjem fra millitæret. Så det å se etter leilighet og sånt hjalp masse på humøret

Vi er fremdeles sammen. Vi har bodd sammen i et år nå og skal flytte til ny leilighet om noen uker/måneder. Når jeg tenker tilbake nå, så er jeg på en måte glad det skjedde... det gjorde meg sterkere som person og så ikke minst satt det forholdet vårt på prøve. VIRKELIG. Og det at vi klarte det, sammen, er deilig å tenke på ^^ Elsker virkelig denne mannen hehe!

[Gjest Heheee]

Ser at dette er et veldig gammelt innlegg. Men om dere som skrev disse innleggene fortsatt er her... åssen gikk det a? hehe ^^

Jeg selv har også hatt kjæreste i millitæret. Det var fra august 2009-august 2010. Det var et jævli år mildt sagt. Jeg sluttet aldri å savne han, ble aldri vant til at han var borte så lenge av gangen... Første gangen han dro, var han borte i 2 og en halv måned før han endelig fikk perm!!! Og det var helt sjukt å se han igjen... Uvirkelig, fantastisk... Et av mine beste øyeblikk i det 19 år "lange" livet mitt :gjeiper:

Etter noen måneder holdt han på å dimme, av diverse grunner. Blant annet at jeg nesten ikke taklet alt det. Men herregud, når han sa at han kunne prøve å dimme, så fikk jeg bare dårlig samvittighet. Så nei, jeg ba han bli og det er jeg evig glad for. Vi kom oss gjennom hele året med mange tusen tårer og smerter... Men jeg hadde da også noe å se fram til... vi skulle flytte sammen når han kom hjem fra millitæret. Så det å se etter leilighet og sånt hjalp masse på humøret

Vi er fremdeles sammen. Vi har bodd sammen i et år nå og skal flytte til ny leilighet om noen uker/måneder. Når jeg tenker tilbake nå, så er jeg på en måte glad det skjedde... det gjorde meg sterkere som person og så ikke minst satt det forholdet vårt på prøve. VIRKELIG. Og det at vi klarte det, sammen, er deilig å tenke på ^^ Elsker virkelig denne mannen hehe!

PS! Vi hadde bare vært sammen i ca. 8 måneder da han dro inn til millitæret. Så jeg trodde nesten at vi ikke ville klare det... jeg var ikke så forferdelig knytta til han der og da. Men i løpet av det året han var i millitæret, skjønte jeg hvor glad jeg var i han. Og han i meg. Jeg skjønte hvor hardt jeg kjempet for å holde ut. Og vente på han. Det gjorde at jeg innså at dette forholdet er ekte. Dette er noe å satse på. så jeg tror man lærer mye av å ha litt avstand også... Man merker mye bedre hvor mye man betyr for hverandre osv. En ting alle kjærestepar burde prøve en gang i blant. Å ta fri fra hverandre i et par dager