Hvem skal bestemme?

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke du vil forstå, jeg tror at du bare vil ha rett, og det siste avgjørende ordet Det skal du få nå, for du svarer på innleggene mine som en politiker - helt i det blå med andre ord.

←

[Leanne]

Nå er det mulig at jeg har lest tråden helt feil men jeg syns vel folk flest oppsummerer at den som er biologsk opphav har vetorett foran en som ikke er biologisk opphav.

Så da blir det jo meg som har siste ord i saken uansett sånn jeg ser det.

←

Jeg synes ikke at den biologiske forelderen skal ha vetorett fremfor den som ikke er biologisk forelder. Når du og mannen valgte å flytte sammen lot du han bli en viktig del av dine barns liv, og han påtok seg samtidig ansvar for å være med å oppdra barna. Om de kun er dine biologiske, synes jeg ikke har noe å si i denne sammenhengen. En forelder er en forelder uansett om den er biologisk forelder eller ikke.

Når det gjelder problemstillingen.. Jeg har ikke sett filmen, så jeg kan egentlig ikke uttale meg om det.. Har du og mannen din sett filmen? prat i såfall om hvorfor du ikke vil at datteren skal se denne filmen. Er det noen spesielle scener du ikke liker, synes er for skumle.. Eller er det kun fordi den har en aldersgrense..

hva med å se filmen sammen med barnet?

[Gjest Fliss]

Her i huset er det hverken fellesbarn eller mannens særkullsbarn, de er begge "bare" mine

Og så klart man trenger å se ting fra andre sider også. Men jeg syns kanskje du er litt sort/hvit i din oppfatning av hvordan ting fungerer her hjemme hos oss...

Men jeg står allikevel på det jeg sa, om at èn må til slutt ha et siste ordet. Ikke at det behøver å være den samme hver gang, det er det ikke her og sikkert ikke hos deg heller.

Men hvis det var en svært viktig sak det dreide seg om, der begge de foresatte stod steilt på sitt, ville du ikke da ønsket å få ha det siste ordet om det var ditt biologiske barn det gjaldt?

←

Her må jeg si meg helt enig med Lovely - at man er biologisk forelder har ingenting med akkurat den saken å gjøre. Ved å trumfe gjennom egne meninger i regi av at man er biologisk forelder er bare med på å undergrave steforelders rolle i hjemmet. Har man valgt å være sammen i en familie så må alle gi og ta ... og det faktum at du er biologisk mor tilsier slett ikke at dine meninger er de rette. Tvert imot så kan den ikke-biologiske forelderen ha et mye mer nyansert syn på hele saken ... dette er noe jeg har opplevd seg og noe som min sønn har påpekt en rekke ganger.

[Gjest Gjesta]

jeg hører hva dere sier og tar det til eterretning sammen med alle de kommentarene som sier at barns biologiske forelder skal ha siste ord.

Men til dere som mener at biologi IKKE er ensbetydende med siste ord i saken, hvordan velger dere å løse det?

ta de tre konkrete eksemplene jeg kom med sist:

  "kan jeg få ha hjemme alene fest"

"kan jeg få dra på hyttetur"

"kan jeg få med vin på fest" 

hvis den ene mener nei og den andre mener ja i disse konkrete tilfellene, hvem skal ha siste ordet da?

[Gjest Lovely]

"kan jeg få ha hjemme alene fest"

"kan jeg få dra på hyttetur"

"kan jeg få med vin på fest" 

Jeg klarer ikke å la vær.. Selvfølgelig er det den med de beste argumentene som avgjør saken!!

[Gjest Fliss]

"kan jeg få ha hjemme alene fest"

"kan jeg få dra på hyttetur"

"kan jeg få med vin på fest"

1: NEI

2: Ja, hvis foreldrene er med

3: NEI

Sånne spørsmål er veldig enkle å svare på enten man er biologisk forelder eller steforelder.

[Gjest Gjesta]

1: NEI

2: Ja, hvis foreldrene er med

3: NEI

Sånne spørsmål er veldig enkle å svare på enten man er biologisk forelder eller steforelder.

←

og hvis mannen din ikke er enig med deg så blir det slik du har sagt?

[Gjest Fliss]

Nei, akkurat der er vi veldig like ... Og om mulig så er mannen enda mer restriktiv enn meg når det gjelder ungdom og alkohol.

[Gjest Gjesta]

Nei, akkurat der er vi veldig like ... Og om mulig så er mannen enda mer restriktiv enn meg når det gjelder ungdom og alkohol.

←

fint for dere men hva hvis dere ikke var det??

[Gjest Gjesta]

Jeg klarer ikke å la vær.. Selvfølgelig er det den med de beste argumentene som avgjør saken!!

←

akkurat. Og hvem får bestemme hvem som har de beste argumentene?

[Gjest Fliss]

fint for dere men hva hvis dere ikke var det??

←

Unnskyld meg, Evelina - men jeg ser overhodet ingen sammenligning med det å la en 13-åring se Poltergeist og å la en 13-åring ha hjemmealene fest/sende med 13-åringen alkohol ... Hadde mannen min sendt alkohol med vår/min 13-åring så hadde jeg flyttet fra ham på flekken ... hadde faktisk vært fristet til å anmelde ham ... Det å la 13-åringen se Poltergeist er en bagatell - og bagateller har jeg aldri giddet å lage svære nummer utav... Jeg hadde aldri reagert om sønnene mine som 13-åringer hadde fått sett denne filmen hos venner heller ...

Min eldste sønn har elsket skrekk-filmer fra han var liten ... Han er utrolig voksen for alderen og jeg har aldri hatt problemer med å la ham overskride aldersgrensene på filmer... Disse grensene er veldig ofte overdrevne - foreldre kjenner egne barn best og vite hva de tåler ...

[Gjest Lovely]

akkurat. Og hvem får bestemme hvem som har de beste argumentene?

Ikke nødvendigvis den med det biologiske opphavet eller den som er mest hjemme ihvertfall

Fatter ikke at du er så opphengt i hvem som har det siste ordet, du kan ikke lage til en regel hvem som skal ha "vetorett" ved uenighet, da kan jo bare steforeldre eller bortearbeidende foreldre melde seg ut. Hva gjør du da, beskylder dem for ikke å bry seg kanskje?

[Gjest Gjesta]

Unnskyld meg, Evelina - men jeg ser overhodet ingen sammenligning med det å la en 13-åring se Poltergeist og å la en 13-åring ha hjemmealene fest/sende med 13-åringen alkohol ... Hadde mannen min sendt alkohol med vår/min 13-åring så hadde jeg flyttet fra ham på flekken ... hadde faktisk vært fristet til å anmelde ham ... Det å la 13-åringen se Poltergeist er en bagatell - og bagateller har jeg aldri giddet å lage svære nummer utav... Jeg hadde aldri reagert om sønnene mine som 13-åringer hadde fått sett denne filmen hos venner heller ...

Men hvem skal avgjøre at det er en bagatell? Jeg er like prinsippfast både npr det gjelder voksen filmer og voksen drikke. Har noe attenåsgrense så har dt attenårsgrense.

Og hadde du vist min tretteåring en film med attenårsgrense tror jeg faktisk at jeg ville være fristet til å anmelde deg. I alle tilfeller ville ikke mitt barn få komme hjem til deg mer.

[Gjest =tentacle=]

Her må jeg si meg helt enig med Lovely - at man er biologisk forelder har ingenting med akkurat den saken å gjøre. Ved å trumfe gjennom egne meninger i regi av at man er biologisk forelder er bare med på å undergrave steforelders rolle i hjemmet. Har man valgt å være sammen i en familie så må alle gi og ta ... og det faktum at du er biologisk mor tilsier slett ikke at dine meninger er de rette. Tvert imot så kan den ikke-biologiske forelderen ha et mye mer nyansert syn på hele saken ... dette er noe jeg har opplevd seg og noe som min sønn har påpekt en rekke ganger.

←

At man er biologisk forelder har veldig mye med avgjørelsesmyndighet å gjøre, i prinsippet. Når det gjelder en videofilm er det neppe spesielt viktig, og gjelder det f.eks hvilke rutiner som skal gjelde i felles hjem, er biologien likegyldig.

Man blir forelder på prinsipielt 4 måter:

- ved biologi

- ved adopsjon

- ved delegert myndighet, som steforeldre og fosterforeldre

- ved barnets aksept etter den troverdighet og autoritet man opparbeider seg

Steforelder opererer på delegert myndighet fra bioforelder, og viktige avgjørelser tas dem imellom. Jeg ville ikke levd med en partner som ikke respekterte mine meninger, men i den endelige avgjørelsen velger bioforelder vektingen av argumentene og hvem som mener hva. Som bioforelder kan en selvsagt la den andres syn telle mest fordi man har dyp tiltro til den personens skjønn, eller pga egenskaper ved steforelder og barnets forhold eller andre hensyn, men å finne seg en ny partner betyr ikke at en har gitt fra seg 50% av avgjørelsesmyndigheten i de viktige sakene som angår barnet for hele parforholdets varighet. Å være forelder er ikke moralsk sett et ansvar man kan gi fra seg. I siste instans så har man ikke bare rett til å sette grenser hvis man mener at noe kan skade ens barn, man har plikt også. Det gjelder også moralsk i forhold til den andre bioforelderen, men der er ens formelle myndighet mer innskrenket.

Som stemor ville ikke jeg kunne oppheve en grense biofar hadde satt for sitt barn. Var det snakk om et mindre barn, kunne jeg satt andre grenser for oppførsel dersom jeg passet barnet, enn barnet hadde når far selv tok konsekvensene av barnets atferd. Var det snakk om et større barn, og jeg mente far satt for løse grenser for barnets frihet, ville jeg kunne si min mening om problemstillingen, og råde barnet til å ikke benytte seg av hele spekteret av frihet det var blitt tildelt, f.eks som i teltovernattingseksemplet over, men jeg kan ikke hevde det som en grense.

Den strengeste skal ikke alltid ha rett heller, mener jeg. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Om min andre partner var muslim f.eks, så har jeg rett til å til å å forsvare at jeg gir min datter større frihet enn han ville gjort, mens jeg ikke har samme rett til å tvinge gjennom frihet for barn han er biofar til.

I en godtfungerende familie hvor ikke alle barna er felles, vil forskjellene mellom bioforelder og steforelder bli mindre og mindre etterhvert som tiden går og man får erfaringer med hverandre. Ansvarsforskjellen kan kun oppheves ved adopsjon formelt sett. Barnets respekt og tillit for hver av foreldrene kan skjevfordeles til fordel for steforelder, og da kan man komme opp i en situasjon hvor det moralske og det formelle strider imot hverandre, også til en grad hvor bio bør bøye seg for ste. Å ta vare på barna vil vel dog sjelden handle om at to foreldre skal konkurrere, men heller prøve å jobbe sammen.

[Gjest Fliss]

Men hvem skal avgjøre at det er en bagatell? Jeg er like prinsippfast både npr det gjelder voksen filmer og voksen drikke. Har noe attenåsgrense så har dt attenårsgrense.

Og hadde du vist min tretteåring en film med attenårsgrense tror jeg faktisk at jeg ville være fristet til å anmelde deg.  I alle tilfeller ville ikke mitt barn få komme hjem til deg mer.

←

Hvis jeg skulle reagert som deg så måtte jeg nektet sønnene mine å besøke mange hjem. Og tror du virkelig du vet alt 13-åringen din foretar seg utenfor ditt åsyn? Da er du i tilfelle rimelig naiv. Jeg leste pornoblader hos venninnen min fra jeg var 13 år - tror du min mor visste det?

Du spør meg hvem som skal avgjøre hva som er en bagatell ... Som mor til en 15-åring og en 20-åring så lærer du fort hva som er verdt å bruke tid og energi på ... Jeg sier ikke mer

[Gabriella]

slettet

Endret 19. november 2007 av Gabriella

[Gjest Gjesta]

Hvis jeg skulle reagert som deg så måtte jeg nektet sønnene mine å besøke mange hjem. Og tror du virkelig du vet alt 13-åringen din foretar seg utenfor ditt åsyn? Da er du i tilfelle rimelig naiv. Jeg leste pornoblader hos venninnen min fra jeg var 13 år - tror du min mor visste det? 

Du spør meg hvem som skal avgjøre hva som er en bagatell ... Som mor til en 15-åring og en 20-åring så lærer du fort hva som er verdt å bruke tid og energi på ... Jeg sier ikke mer 

←

For meg ligger diskusjonen er helt annet sted. Klart jeg vet at unger foretar seg ting bak foreldrenes rygg. Men skal man la barn få lov bare fordi de de gjør enkelte ting allikevel??

Jeg vet godt hva som er verdt å bruke tid og energi på, nemlig å fremdeles være den trygge klippen hjemme som viser ungene hva de har å forholde seg til, som gir dem trygge rammer og dermed gode oppvekstvilkår.

Hva du nekter dine barn og ikke blir jo så klart din sak, men om jeg hadde fått høre at mitt barn fikk lov til å røyke, drikke, være ute hele natten, feste, ha sex, se voksenfilmer eller andre ting jeg ikke gir mitt barn lov til hjemme hos deg, fikk barnet mitt ikke komme hjem til deg mer. Hvs ikke du kan respektere andre (foreldres) grenser, vil du snart oppdage at dine heller ikke blir respektert - av dine barn.

[Gjest Fliss]

Nå synes jeg du blir veldig usaklig her, Evelina.

Ifølge min unger er jeg verdens strengeste og mest overbeskyttende mor .. men om du ikke hadde sluppet dine barn inn til meg får bli din sak. Jeg henger meg ikke opp i bagateller ... og aldersgrense på Poltergeist satt 20 år tilbake i tid er en bagatell ...

Min mor nektet meg også å gå hjem til en spesiell venninne jeg fikk i oppveksten ... men tror du jeg gjorde som mor sa? Nei, tvert imot så var det bare enda mer spennende å være med henne. Det går an å lære barna verdier i livet uten å innføre forbud mot hver minste ting.

[Donpedro]

Jeg synes den som har "loven" på sin side bør ha vetorett. Uavhengig biologi.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns ikke man skal blande inn biologi hvis man fungerer som en familie, men hvis jeg var biologisk mor og levde sammen med en stefar, ville jeg nok brukt biologi som "siste utvei" hvis det var snakk om ting jeg mente var direkte skadelig/farlig eller ting som var ekstremt viktig for meg. Selv om jeg syns det er dumt å bruke biologi som argument. I en film-diskusjon ville jeg imidlertid ikke brukt dette argumentet. Men syns jo det er et poeng at den som har den daglige omsorgen/kjenner barna best til daglig bør ha en sterkere stemme, uavhengig av biologi. Hvis du er den som snakker mest med henne og du vet at hun fort blir redd/reagerer på ting osv, og han er en litt mer fraværende omsorgsperson er det klart at du bedre kan vurdere hva hun tåler i enkelte tilfeller. Syns jeg.