føler meg som ei vaskekjerring

[Gjest utlogget]

Føler meg som ei husmor fra 50-tallet som gjør alt husarbeidet alene.

Greit middagene skal han få skryt for, der bruker vi å samarbeide, men ellers...åh, huff...

Jeg vasker klær, rydder, vasker opp, tar ut søpla, panter flasker, skifter lyspærer, reparerer, osv...HVER GANG!

Forstår at han er sliten siden han jobber skift, men jeg har også jobb og studier å tenke på. han slenger fra seg klær, søppel og rask overalt i huset. selv om vi har skittentøyskurv så slenger han klærne ved siden av...

I dag spurte jeg siden det var jul om ikke vi kunne holde det ryddig og reint og om ikke han kunne hjelpe mer til. Da ble han sur og sa at jeg gnålte og maste for mye og at det var det eneste som sto i hodet på meg. Jeg liker å ha et ryddig hus (ikke overryddig, men koselig-ryddig)

Det skal jo så lite til...

[Gjest gjesta]

*grøss*

Jeg skjønner at du er misfornøyd!!

[Gjest Gjesta]

Enig med Xavia.

Spør han om han synes det er for mye forlangt av deg at han kaster skittentøyet OPPI skittentøyskurven istedet for ved siden av, og hvorfor han i det hele tatt ikke gjør det.

Eller eventuelt ta deg en uke "fri" på nyåret så han virkelig ser med egne øyne hvor mye du gjør i huset.

Hvis det virkelig er så ille bør du sette deg ned med han å virkelig forklare hvor mye dette plager deg og at det vil være uholdbart for deg i lengden å ha det slik.

Hva skjer den dagen dere får unger? Vil han ta seg sammen da eller vil han da bare være nok en "unge" å rydde etter??

[Gjest Fruktfat]

min er kjempeflink hjemme, men er sløv på det med klær. så jeg har sagt at det som ikke ligger i skittentøyskurven blir ikke vasket. enkelt og greit.

du må sette noen krav, og følge opp!

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Klær er jo rimelig enkelt da: ikke vask hans klær!

[Gjest Fjellsippa]

Du får gjøre likedan ei stund. Ikke vask eller rydd noe som helst. La det flyte. Jeg vet at det kan være vanskelig, men kanskje du får igjen for det. Kanskje han da ser hvor mye du gjør når det ikke er reine kopper eller klær, og hybelkaninene flyter. Da får du bite tennene sammen og ikke ta det, men vente og se hva han gjør.

[Gjest gjesta]

Du får gjøre likedan ei stund. Ikke vask eller rydd noe som helst. La det flyte. Jeg vet at det kan være vanskelig, men kanskje du får igjen for det. Kanskje han da ser hvor mye du gjør når det ikke er reine kopper eller klær, og hybelkaninene flyter. Da får du bite tennene sammen og ikke ta det, men vente og se hva han gjør.

←

Eksen min var ikke så ulik. Først ga jeg ham en liste som viste at jeg hadde vasket klær godt over 20 ganger i løpet av en måned. Han 2. Jeg sluttet å vaske hans tøy. Da tok han en maskin når han ikke hadde flere boksere rene. Det hjalp ikke det spøtt for vi var 6 personer i husstanden.

Jeg sa tydlig i fra at fordelingen av husarbeidet ikke var holdbart. Jeg tok det pent og gjorde en avtale for skifting på våre senger samt vask av vårt bad. Jeg overholdt avtalen. Han ikke. Da jeg ble syk i fjor slik at jeg overhode ikke kunne gjøre noe så ble ikke badet vasket på 3 måneder.

Dette her var en godt voksen mann som hadde bodd alene i 5 år. Han kunne husarbeide, men du verden som han glemte da jeg flyttet inn. Det eneste han gjorde var middagslaging. Der var han flink og mat var viktig for ham.

Som sagt var min erfaring at det hjalp ikke å være tydelig og si i fra. Det hjalp heller ikke med streik. Det som hjalp var at jeg flyttet Kanskje et vel drastisk tiltak da.

[Gjest ts]

Enig med Xavia.

Spør han om han synes det er for mye forlangt av deg at han kaster skittentøyet OPPI skittentøyskurven istedet for ved siden av, og hvorfor han i det hele tatt ikke gjør det.

Eller eventuelt ta deg en uke "fri" på nyåret så han virkelig ser med egne øyne hvor mye du gjør i huset.

Hvis det virkelig er så ille bør du sette deg ned med han å virkelig forklare hvor mye dette plager deg og at det vil være uholdbart for deg i lengden å ha det slik.

Hva skjer den dagen dere får unger? Vil han ta seg sammen da eller vil han da bare være nok en "unge" å rydde etter??

←

Tro meg du, dette har jeg også tenkt på. Hvordan skal det gå når vi får unger? Tror det blir jeg som rydder, vasker og henter i b.hagen. Han SER rett og slett ikke hva som må gjøres, og han bryr seg ikke om hvordan det ser ut rundt han.

Nå har jeg akkurat vært å hentet noen stoler som sto på verandaen og bært de på loftet så de ikke skal fly avgårde i stormen ute.

Han kan komme hjem fra kompiser og si hvor stilig og fint de har det. Da svarer jeg at det kunne vi også hatt hvis han hjalp til like mye som kompisene hans hjelper damene sine. Vi har også stilig leilighet med nye møbler, men med rotet hans og klærne som ligger og slenger overalt, kan det være vanskelig å se.

Broren hans er helt mottsatt, han hjelper sin samboer masssssse.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg føler med deg og vet (litt) hvordan du har det. Heldigvis for meg virker det som om min mann er litt bedre når det gjelder husarbeid, men han har de samme tendensene som din! Jeg trives heller ikke når det er for rotete og skittent (litt er selvfølgelig greit og det må man regne med), mens mannen min kunne levd i hva som helst, tror jeg. Han er rett og slett ikke vant med å plukke opp og rydde etter seg, og dermed blir det klær og brukte tallerkener overalt. Ikke er han heller flink til å "se" ting som må gjøres, og jeg orker heller ikke vente på at han skal gjøre det..

Nå skal det sies at han har skjerpet seg VELDIG i det siste, og jeg tror han forstår hvor mye det betyr for meg at det er ryddig. Dessuten har vi snakket en del om husarbeid og hva man synes er greit og ikke fullt så greit. Han har fått sine oppgaver som bare han gjør, og jeg gjør dem av prinsipp ikke (men hjelper selvsagt til hvis situasjonen tilsier det). Det er jeg som vasker klær, og vasker heller ingenting som ikke ligger i skittentøyskurva. Det fungerer forsåvidt greit, selv om det fremdeles hoper seg opp litt skittentøy andre steder også..Men jeg er konsekvent på det, og ser at det blir bedre og bedre.

Løsningen vår var å snakke sammen og prøve å forstå hverandre og bli enige. Hvis samboeren din ikke vil snakke er jo det selvsagt veldig dumt! Jeg vet ikke hvordan du nærmet deg temaet sist da du ble kalt "masete". Men, jeg vet selv at jeg "maste" en del på han før, slik oppfattet han det i hvert fall, og da ville han i hvert fall ikke hjelpe til! Så satte vi oss ned en gang og snakket saklig om tingene, uten å beskylde hverandre, og jeg sa hvordan jeg følte det. Han sa hvordan han opplevde situasjonen, og vi greide å møtes på halvveien et sted. Han rydder mer, mens jeg greier å leve med litt rot. Det er fremdeles jeg som gjør mest, men det er jevnere fordelt nå og jeg er fornøyd med det.

Mitt råd er: si at du vil snakke med han om noe som er viktig for deg. Ikke angrip eller beskyld han for noe, men si hvordan det føles for deg når han roter og at det betyr mye for deg å ha det noenlunde ryddig. Så kan han si, uten avbrytelse, hvordan han vil ha det. Prøv å bli enige om noen regler, og la han foreslå hvilke oppgaver han vil gjøre. Lykke til!!

Stoooor klem

[Gjest Gjesta]

Det har hendt et par ganger at jeg har vært så sinna på min samboer at jeg har rast ut av huset og ikke kommet hjem før det var ryddig. Og det funker! i perioder... Min samboer er litt dårlig på initiativet, men han er veldig flink til å hjelpe til når jeg spør, men jeg mener at det ikke burde være nødvendig...

Jeg prøvde å teste "ikke gjøre noe" men det hjalp ikke. Hybelkaninene fløy, oppvasken var meterhøy osv... Men samboeren min skjønte ingenting før jeg spurte om han syntes det var rotete. da fikk jeg til svar at "nja, litt støvete kanskje?" hallooooo!!! Vi hadde hybelelefanter i stedet for hybelkaniner! Jeg hadde ikke gjort noe på 2 uker!

Så det spørs om det hjelper å ikke gjøre noen ting. Det beste er om du prater skikkelig med han, og det kreves nok et ultimatum...

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

For det første så er ikke det å vaske sine egne klær og holde system i sine egne ting "å hjelpe til".

Det er viktig at dere finner ut til en felles ide om hvor rent det skal være, hvor ofte det skal vaskes osv (ofte har man ulike ideer om dette nivået og da vil den som mener det ikke trengs vasking selvfølgelig ikke vaske)

Dersom han, når denne planen så er lagt, har problemer med å "se" hva som skal gjøres; lag lister. Gjerne med avkryssingsrubrikker pr uke ol. Snakk sammen om hvor ting hører hjemme, hvor lenge ting kan "ligge ute" før det er gått fra å "være i bruk" til å være "rot" osv.

[hjertesukka]

Har også vært der.........

Og jeg likte meg selv mindre og mindre fordi jeg ble ei gnålekjerring. Det å la være å gjøre noe som en slags demonstrasjon, avler bare enda mer frustrasjoner, synes jeg. Jeg har tro på følgende: - istedetfor å gnåle over alt som IKKE blir gjort, så ta fram og gi ros for det som BLIR gjort. - For da får jo alle lyst å gjøre mer, ifølge teorien. Av og til må man behandle enkelte menn som barn, rett og slett. Si slike teite ting som "nei, nå var du flink, gitt". eller "jeg ble veldig glad da du gjorde det og det"......men dette har jeg faktisk tro på og jeg har testet det ut i praksis, det funker.

[Gjest Gjest_anonym_*]

enig med siste innlegg her...menn må av og til behandles som barna jeg underviser Ros fungerer!

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

enig med siste innlegg her...menn må av og til behandles som barna jeg underviser Ros fungerer!

←

Jeg er enig i at det kan være en god i de å "rose hverandre".

Men jeg er fullstendig uenig i at man skal behandle menn som barn. Det vil i mine øyne bare føre til en merkelig ubalanse i et forhold. En mann jeg ikke kunne se på som et ansvarlig voksent individ tror jeg ikke at jeg kunne hatt et forhold til.

[Gjest gjesta]

Jeg er enig i at det kan være en god i de å "rose hverandre".

Men jeg er fullstendig uenig i at man skal behandle menn som barn. Det vil i mine øyne bare føre til en merkelig ubalanse i et forhold. En mann jeg ikke kunne se på som et ansvarlig voksent individ tror jeg ikke at jeg kunne hatt et forhold til.

←

Er enig med deg her. Det er bare positivt å vise at man faktisk ser hva den andre gjør og setter pris på det. Det er noe som bør gå begge veier.

Å behandle menn som barn gidder jeg ikke. Kanskje dersom jeg hadde vært ung og samboer med en som kom rett hjemmefra. Nå ble jeg samboer med en på godt over 40 år og da gidder jeg ikke sånt.

[regine]

Jeg er enig i at det kan være en god i de å "rose hverandre".

Men jeg er fullstendig uenig i at man skal behandle menn som barn. Det vil i mine øyne bare føre til en merkelig ubalanse i et forhold. En mann jeg ikke kunne se på som et ansvarlig voksent individ tror jeg ikke at jeg kunne hatt et forhold til.

←

Dette er jeg veldig enig i! + at jeg syns det er en merkelig holdning å snakke om at "han hjelper til". Det er da vel like mye hans hjem som ditt??

Jeg hadde ikke godtatt en slik oppførsel - og jeg hadde tatt det svært tidlig i forholdet. For meg handler det om gjensidighet og respekt.

[hjertesukka]

Jeg er enig i at det kan være en god i de å "rose hverandre".

Men jeg er fullstendig uenig i at man skal behandle menn som barn.

←

Jeg var nok litt for kvikk på labben her, tydeligvis- selvsagt mener jeg ikke at man skal "behandle" menn som barn- satte det bare litt på spissen, som et eksempel.

Man kan tenke det inni seg, men snakke på en ordentlig måte til en forhåpentligvis likesinna.

[gaja]

Du liker å ha det ryddig og derfor skal han rydde? Jeg ser ikke helt logikken...

Har du i det hele tatt spurt ham hvordan han vil ha det? Dere bor jo i huset sammen, han bør jo få lov til å være med på å bestemme hvordan det skal være der.

[Gjest Gjest]

Føler meg som ei husmor fra 50-tallet som gjør alt husarbeidet alene.

Greit middagene skal han få skryt for, der bruker vi å samarbeide, men ellers...åh, huff...

Jeg vasker klær, rydder, vasker opp, tar ut søpla, panter flasker, skifter lyspærer, reparerer, osv...HVER GANG!

Forstår at han er sliten siden han jobber skift, men jeg har også jobb og studier å tenke på. han slenger fra seg klær, søppel og rask overalt i huset. selv om vi har skittentøyskurv så slenger han klærne ved siden av...

I dag spurte jeg siden det var jul om ikke vi kunne holde det ryddig og reint og om ikke han kunne hjelpe mer til. Da ble han sur og sa at jeg gnålte og maste for mye og at det var det eneste som sto i hodet på meg. Jeg liker å ha et ryddig hus (ikke overryddig, men koselig-ryddig)

Det skal jo så lite til...

←

vet du, du vil ha det slik så lenge du ønsker det selv!!!!!. Si ifra om ikke klærne blir lagt i kurven så blir de ikke vasket. Hiv alt rotet hans i hans seng,men gi beskjed om det på forhånd. Slik slipper du gnåling og masing.

Gjør det på din måte, si det i en vennlig tone og at du mener alvor. Sure sokker legger du eks. på hodeputen.

[Gjest Gjest]

Det er bare en måte å få slutt på dette, det er å la være å gjøre alle tingene. Senk kravene til deg selv og la rotet ligge. Tving deg selv til å overse det, og ordne opp for deg selv en stund. Det virker, men du må være tålmodig og ikke si noe / mase. I dag har min bedre halvdel stressa for å klare å få med seg alt som skal tas med, klargjøres og lages til julaften. For første gang etter 20 års samliv har han faktisk tatt et helhetlig og selvstendig ansvar. Han er nemlig "ekspert" på å gjøre alt i siste liten, og var vant med at jeg fikk på plass det som mangla i siste liten. Utrolig stressende for min del. Over tid ser jeg at han skjønner hvor mye som egentlig skal gjøres - og en annen holdning til alt arbeidet som må til for å skape et hjem. Det nytter faktisk.