Kjærlighet er ikke lett....

[Gjest Gjest_anne_*]

Uff, ja, det er den følelsen av å være på prøve som er vanskelig. Men det er virkelig ikke lett nå å vite hva som er best. Hvor mange år skal man gi før man gir opp. Vi får vel prøve parterapi først, og så se. Hjelper ikke det er det vel ikke mye håp.

Det som er så frustrerende er at dette tror jeg har alt med han å gjøre, og ikke så mye med oss, men dette legger en skygge over forholdet, og skaper unødvendige problemer. Takk for mange gode råd og synspunkter iallefall:-)

[Bernina]

Er TS den samme som gjest_kari som har startet tråden "tiltrekning av andre".

TS (gjest_anne) skriver nemlig i sitt start innlegg en ganske lik setning som gjest_kari:

"Men han har lovet meg at han ALDRI noensinne kommer til å forlate meg for en annen, fordi for at det skal skje, krever det innsats med den andre over tid..."

gjest_anne skriver:

"Han lover at han ALDRI ville forlatt meg for noen andre, fordi det krever at han hadde involvert seg i andre over tid, og slikt gidder han ikke. "

Hvis anne og kari er en og samme person så er da også TS redd for at han ser på og blir tiltrukket av andre damer.

Det stemmer liksom med det du sier i denne tråden om at han er redd for at han ikke har funnet riktig livspartner.

Du (dvs. i kari) har også sagt at han ikke elsker deg (han kan ikke) men at han er glad i deg. Det er mange som har det slik. Vanskelig for å definere hva det er de skal føle for å kunne si at de elsker noen. Men du vet at selv om noen ikke elsker deg slik du vil og gir uttrykk for det deretter, så betyr det ikke at de er så glad i deg som det for dem er mulig å være.

Hvis du ønsker å satse på denne mannen tror jeg du må bli litt mer trygg i deg selv og du må være tålmodig. Jeg tror ikke det er så lett å være han, og han bruker nok mye energi på å bekymre seg for om han velger rett i livet.

Selv tror jeg litt på det at om man tviler på om man har valgt rett så har men ikke valgt rett. Den dagen du har valgt rett så vet du det vel? Og du bruker vel ikke 4 år med noen for så fortsatt å være i tvil?

Endret 21. desember 2006 av Bernina

[Gjest Gjest_anne_*]

så godt noen her følger med da;-) Ja, er samme person. Syntes bare det ble så sytete å ha to slik tråder.......

Men alt henger sammen, og du har rett, jeg må bli mere trygg på meg selv. Det er bare det at det har ikke vært lett når han har vært usikker. Regner med de fleste er enige i det. Men, samtidig, har det jo ikke noe med meg å gjøre, men ting i han selv, derfor har jeg ingen grunn til å tvile på meg selv selv om han har sine tvil. Så det er vel det jeg må tenke på.

Noen sier at er man i tvil er noe feil, men det trenger ikke være så enkelt at det er noe i forholdet som er feil. Noen har jo sår og problemer fra før av, som må ordnes opp i før man kan bli sikker på noen som helst. Og jeg mener da det er viktig å finne ut om det er det som er saken, eller om man bare er feil for hverandre.

vi har hatt noen runder før, hvor vi har kommet nærmere hverandre etterpå. Det har foregått slik at jeg har tenkte og skjønt av meg selv hva som er problemet, skrevet brev til han om det, og hva jeg tror løsningen er. Han har sagt jeg hadde rett, og var glad at jeg er så "klok" og tolmodig. Men nå er det slik at jeg er lei av å bruke tankeaktivitet og krefter på å reflektere over hans liv og tanker også. av å leke han terapeut. I tilegg til å finne ut av mine egne ting. Det blir litt for mye for meg. Det føles som om hjernen koker over.........

Så jeg skal nå bare føle meg trygg på meg selv fremover, vi skal gå i terapi og mulig ha må ha individuell terapi, og så får vi se:-)

Takk for mange fine råd:-) Skulle ønske jeg kjente noen av dere i virkeligheten:-)

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om jeg har rett men jeg ville aldri vært i et forhold hvor mannen aldri visste om han ville være i det samme forholdet. Alle krangler og noen ganger kan det ende med at man gjør det slutt, men hvis samboeren min hadde sterke tvil og stadig fortalte meg om det, så hadde jeg ikke maktet å være sammen med han.

[Gjest Gjest_anne_*]

Jeg vet ikke om jeg har rett men jeg ville aldri vært i et forhold hvor mannen aldri visste om han ville være i det samme forholdet. Alle krangler og noen ganger kan det ende med at man gjør det slutt, men hvis samboeren min hadde sterke tvil og stadig fortalte meg om det, så hadde jeg ikke maktet å være sammen med han.

←

Nå har jeg aldri skrevet at han er i sterk tvil. Han er bare usikker enda om jeg er den rette for resten av livet. Hadde alle vært helt sikker med en gang, hvorfor er da folk sammen i mange år før man gifter seg? Å gifte seg er et STORT steg, og vi mener at det bør være for resten av livet. OG det er det han ikke er sikker på, om jeg er den rette for resten av livet. Jeg er ikke 100% sikker jeg heller på at han er den rette resten av livet.

Det han vet er at han vil være sammen med meg nå, og jobbe med ting,og finne tryggheten på at det er for resten av livet sammen med meg. Jeg synes noen stiller for strenge krav her inne, mens andre kanskje for få. Men det blir jo litt opp til hver og en hva som passer for seg, og så er det fint å få andre innspill som kanskje får ting i perspektiv:-)