Venninne fødte barn for 4 uker siden...

[Gjest niomi]

Er det ikke nå det er på tide å gå på barselbesøk, da? Jeg pleier å la nybakte få mest mulig ro i begynnelsen, bare "mase" litt på SMS og skryte av MMS-bilder av vidunderet. Og etter noen uker avtaler jeg å komme på besøk, med gave og kaffemat (muffins, f.eks., er enkelt å bake og enkelt å frakte med seg, og veldig godt!) Blir ihvertfall satt veldig pris på!

Men nå er jeg en person som forventer lite av vennene mine når det gjelder kontakt, da jeg ikke er verdens mest sosiale person selv.

[Gjest gurimalla]

Men er det ikke et tankekors at det å bli mor må bety at det er altoppslukende? Det høres noe skremmende ut.

←

Det er kun fire uker, barselperioden (da man blir anbefalt å ta det litt med ro), varer i seks uker.

[Gjest Gjest]

Synes TS skriver i en annen tråd at hun vil bli lege!? Denne tråden viser ikke akkurat at hun har de empatiske evner som kreves.

[Havfrua]

Syns du oppfører deg rimelig barnslig nå ja, som klager over lite kontakt med venninnen din som født barn nr 2 for bare 4 uker siden.

[Dalila]

Hallo i luka da!

Selvfølgelig er det altoppslukende å bli mamma den første tiden... Man har et nytt lite menneske som man har alt ansvar for og som man må bli kjent med. Å ikke ha særlig kontakt med omverdenen i den tida er et sunnhetstegn.

Hvor gammel er du som mener det er skremmende at det er altoppslukende å bli mamma? Det er vel bare den viktigste begivenheten man har i sitt liv. Og hva annet mener du kan være viktigere i denne første perioden? Det er ikke akkurat som om man får et nytt inventar i hjemmet som man kan holde på med når man vil. Spedbarn krever alt av deg 24 timer i døgnet den første tiden.

Reis på besøk etter at du har hørt om det passer, ta med kaffemat og vær innstillt på å fokusere på mor og barn. Alt har sin tid i et vennskap. Dine behov kan dekkes på et annet tidspunkt.

[Gjest Bjørnsdatter]

Klart det virker skremmende at noe er så altoppslukende som et nyfødt barn. Hadde det ikke virket skremmende, så hadde vi nok hatt mange mange flere lite gjennomtenkte og voksne mødre og fedre som syntes det så så koselig ut med en baby.

Men når man klarer å se at selv om det er skremmende og overveldende og stort, og man er klar for å ta ansvaret og glemme seg selv og sine egoistiske behov en stund for at et barn skal få alt det trenger, da blir man heller ikke så skremt av tanken på å få barn.

[Dalila]

Klart det virker skremmende at noe er så altoppslukende som et nyfødt barn. Hadde det ikke virket skremmende, så hadde vi nok hatt mange mange flere lite gjennomtenkte og voksne mødre og fedre som syntes det så så koselig ut med en baby.

Men når man klarer å se at selv om det er skremmende og overveldende og stort, og man er klar for å ta ansvaret og glemme seg selv og sine egoistiske behov en stund for at et barn skal få alt det trenger, da blir man heller ikke så skremt av tanken på å få barn.

←

Skjønner hva du sier, men emnet i denne tråden var vel at trådstarter følte seg forsømt av venninne som var nybakt mor. Når det da kommer en kommentar om at det er skremmende at å bli mamma er så altoppslukende, så tolker jeg det som at den som skrev det mener man ikke burde være fullt så oppslukt av å være mamma. Så vi tolket nok bare innlegget forskjellig

[Gjest Miss Guided]

Hvis hun hadde vært en god venninne, hadde hun tatt seg tid til dette, uansett, 4 uker er lenge! og ja jeg har barn selv, to første ukene var ikke tankene helt klare, fikk sånn amme tåke, men man kan jo gi livstegn fra seg....

←

Jeg var ikke i stand til å ta i mot besøk før en måned etter at barnet var født. Jeg strevde med ammingen, klarte ikke å sitte pga. sting, hemoroider, urinveisinfeksjon og mangel på søvn. Og så begynte kolikken.... men i den tiden lærte jeg også hvem som var mine ordentlige venner.

Og selv om dette er barn nr. 2 for henne så kan det være like utmattende for det, hun har et annet barn som skal ha oppmerksomhet også. Og tiden flyr så fort i denne perioden at man ikke bestandig rekker alt man vil, og kanskje hun sitter med dårlig samvittighet for det også i tillegg.

Hvorfor ikke ta med litt lunsj og dra på besøk til henne i stedet for å vente og ergre deg?

[honey21]

Synes TS skriver i en annen tråd at hun vil bli lege!? Denne tråden viser ikke akkurat at hun har de empatiske evner som kreves.

←

Ja, jeg kunne tenke meg å bli lege. Men jeg har overhodet ikke mangel på empatiske evner. Hadde jeg manglet dette hadde jeg begynt å klage etter en uke, og feks. mast på henne om å gå på shopping. Det hadde jeg selvsagt aldri gjort! Det er barnslig og egoistisk. Jeg har full forståelse for at hun har det travelt nå og jeg hadde bare ønsket (altså, ikke forventet) en sms fra henne. Men jeg mener ikke at jeg er egoistisk eller kravstor, jeg er kun en venninne som vil holde kontakt. Hadde ikke du følt deg litt rar hvis du ikke hadde hørt fra en venninne på en måned?

Til dere andre som har kommet med fine forslag, takk! Skal prøve å ta en kort tur innom henne med noe godt hun kan dele med samboeren sin. Og nå har jeg lært litt om hvordan det er å være med barnet sitt i de første ukene. Jeg ante jo ikke at det var så vanskelig, jeg har ikke barn selv. Og jeg synes at man med største selvfølgelighet skal prioritere barnet sitt og seg selv, spesielt den første tiden.

[Gjest Gjesten]

Så bra at du føler du fikk noe ut av tråden!

Nå vetu, satt jeg klar her med en kraftig salve om at hun har et helt nytt menneske i livet sitt hun må bli kjent med for å ta vare på h*n. Og av om du ikke har barn selv vet du ikke hva du snakker om. Og at om du bare har sendt venninna di en mail etter fødselen føler kanskje hun at du ikke er interessert heller?

Men nå ser det ut til at du har skjønnt en hel del

Kom deg på besøk, og vær litt ekstra tålmodig i alle fall i 3-6 mnd... Da begynner barnet å sove mere normalt og man kan farte litt mere rundt, OG mor er mere energisk..

[Gjest Gjest]

Hadde ikke du følt deg litt rar hvis du ikke hadde hørt fra en venninne på en måned?

←

Heh - jeg sitter her uten barn, jeg, og de fleste av vennene mine går det mer enn en måned mellom hver gang jeg hører fra, eller de fra meg. Nå er jeg sikkert i en annen livssituasjon enn deg, litt eldre, litt mer etablert og litt lengre fra vennene mine geografisk. Men uansett har jeg aldri - i hvert fall ikke i voksen alder - "målt" vennskap i antall dager mellom hver gang vi har kontakt.

Sier ikke det for å kritisere deg, altså, for jeg ser jo at du skjønner situasjonen til venninna di. Når mine venner har fått barn har det også stort sett vært ganske stille fra dem en stund, selv om noen er raskere til å ville bli med på kafé eller få besøk enn andre. Hun synes sikkert det er hyggelig om du spør hvordan det går, og fra mitt perspektiv synes jeg også det virker fornuftig at du tar et lite besøk hvor du tar med frukt, kaker e.l så hun slipper å føle at hun skal varte deg opp. Da kan du også "sjekke ståa" - noen blir jo faktisk veldig slitne etter barsel, så det kan være lurt å forsikre seg om at hun har det bra

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som fødte sitt andre barn for ca fire uker siden. Et par dager før hun fødte ba hun meg om hjelp til å oversette en "jeg-har-født-og-alt-går-bra-mail" til engelsk. Mailen skulle hun sende ut til alle venner og bekjente. Så, for fire uker siden sendte hun melding og spurte om jeg hadde fått oversatt mailen. Samtidig skrev hun at hun hadde født og var på sykehuset og alt gikk fint. Det var liksom i en bi-setning.

Men! 

Har ikke hørt noe som helst fra henne etter det! Ikke har jeg fått mail, ikke melding, ikke noen ting. Jeg skjønner selvsagt at hun er opptatt med barnet og sånt, men hallo, en melding eller mail kan hun vel ha tid til å sende? Har selv sendt henne mail for å spørre om hvordan ting går og litt sånt, og det var vel for tre uker siden. Har ikke fått noe svar der nei...

Er det for mye å kreve en mail eller melding av en venninne? Hva synes dere? Føler meg litt glemt eller såret egentlig. Vi møttes jo flere ganger i uken før hun fødte...   

←

9 mnd svangerskap tar på, fødsel tar på,en unge til tarpå, hun er sikkert i ammetåka og kansje oppe om natten med den siste. Hun vill komme seg etterhvert. det er slitsomt og mye å gjøre da EN KOMMER JEM MED EN NYFØDT. hUSK HUN HAR EN TIL SOM OGSÅ MÅ FÅ DEN FULLE OPPMERKSOMHETEN NÅ. DA MÅ HUN NÅ BORTPRIOTERE, OG DU BLIR EN AV DE TINGENE. SÅNN ER DET BARE.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg kunne tenke meg å bli lege. Men jeg har overhodet ikke mangel på empatiske evner. Hadde jeg manglet dette hadde jeg begynt å klage etter en uke, og feks. mast på henne om å gå på shopping. Det hadde jeg selvsagt aldri gjort! Det er barnslig og egoistisk. Jeg har full forståelse for at hun har det travelt nå og jeg hadde bare ønsket (altså, ikke forventet) en sms fra henne. Men jeg mener ikke at jeg er egoistisk eller kravstor, jeg er kun en venninne som vil holde kontakt. Hadde ikke du følt deg litt rar hvis du ikke hadde hørt fra en venninne på en måned?

←

Når jeg leser slikt så håper jeg at det går fortgang i sakene og at det innføres personlighetstest og intervju ved de medisinske fakultetene i Norge snarest!

Det du skriver er ikke akkurat empati i mine øyne.

[Gjest Madam Felle]

Når  jeg leser slikt så håper jeg at det går fortgang i sakene og at det innføres personlighetstest og intervju ved de medisinske fakultetene i Norge snarest!

Det du skriver er ikke akkurat empati i mine øyne.

←

Da har du et vanvittig snevert syn på hva empati er, for jeg syns ikke det er for mye forlangt å kunne klare å sende en sms. Hun har faktisk bare fått barn, hun er ikke syk.

Jeg var alene da jeg fikk nr tre, men klarte da virkelig å holde kontakten med mine nærmeste og det inkludert venninner. Å sende en sms tar under 30 sekunder, og er man i så ammetåke at man ikke klarer det kan en lure på om hun klarer å ta seg av et lite barn.

Til TS

Hun prioriterer deg rett og slett ikke, og anser deg ikke som en av sine nærmeste. Så det beste du kan gjøre er å prioritere andre, og heller bruke mindre tid på å tenke på henne. For tydeligvis er ikke du i hennes tanker.

[Gjest gurimalla]

Når  jeg leser slikt så håper jeg at det går fortgang i sakene og at det innføres personlighetstest og intervju ved de medisinske fakultetene i Norge snarest!

Det du skriver er ikke akkurat empati i mine øyne.

←

Dette er jeg helt uenig i. Hvis man ikke har mange venner med barn er det ikke lett å vite hvordan man føler seg etter en fødsel. Det lærer hun sikkert mye om på studiet. Det er i alle fall ingenting i denne tråden som sier at TS er uegnet som lege.

[Gjest Gjest]

Dette er jeg helt uenig i. Hvis man ikke har mange venner med barn er det ikke lett å vite hvordan man føler seg etter en fødsel.

←

[/q]

Så hvis hun ikke kjenner noen med samme sykdom så er det helt greit å ikke ha empati!?

Tror du virkelig at vi sitter på medisin å lærer empati? Enten så har man den evnen eller ikke, noen skjønner mer når de modnes og det får vi håpe også skjer med TS.

[Gjest lazuli]

Hun er sikkert travelt opptatt med å tilpasse seg sitt nye liv som tobarnsmor

Send henne en meldig og si at du har såååå lyst til å se den vesle, og om passer at du stikker innom en tur

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest gjennom tråden og du har fått en del råd og annet på veien. Ser også ut som om du har skjønt litt mer av situasjonen selv også.

Selv er jeg også tobarnsmor, men begge mine begynner å bli store. Om jeg f.eks. får en teksmelding i det jeg holder på med noe så skjer det ganske ofte at jeg ikke svarer og så glemmer jeg det. Jeg er blitt skikkelig distre etter at jeg ble mor. Det skjer noe hele tiden, og når det endelig er ro så sovner jeg.

Mitt sosiale liv begrenser seg til enkelte dager i året hvor jeg har anledning til å treffe venner, telefonsamtaler får jeg så og si aldri tid til, jeg sender noen sms og prater på msn, men jeg sovner jo tidlig. Slik er det å være mor for meg med to aktive unger som krever sitt. De vennene mine som takler dette anser jeg som gode venner, men noen har jo forsvunnet fordi de følte seg forsømt.

[Gjest Fresh]

Til TS

Hun prioriterer deg rett og slett ikke, og anser deg ikke som en av sine nærmeste. Så det beste du kan gjøre er å prioritere andre, og heller bruke mindre tid på å tenke på henne. For tydeligvis er ikke du i hennes tanker.

←

Snakk om å tillegge andre mennesker meninger. Helt seriøst, med mindre du kjenner vedkommende bør du kanskje ikke uttale deg om hva hun prioriterer og tenker på. Bare fordi det ikke var noe problem for deg å sende en sms som nybakt mor, betyr ikke at alle har det like enkelt.

[Merneith]

Snakk om å tillegge andre mennesker meninger. Helt seriøst, med mindre du kjenner vedkommende bør du kanskje ikke uttale deg om hva hun prioriterer og tenker på. Bare fordi det ikke var noe problem for deg å sende en sms som nybakt mor, betyr ikke at alle har det like enkelt.

←

Enig.

Til TS, man trenger overskudd til å ha glede av venner. Kanskje din venninne er litt sliten/opptatt akkurat nå? Selv om du mener det vel, så kan det jo hende at hun oppfatter dine livstegn som "mas".

Gi henne noen uker/måneder Er dere skikkelige venner, så tåler vennskapet det.