Her kommer mer irritasjon:

[Gjest lazuli]

Vi voksne gjør mye rart

Men det er faktisk helt instinktivt at vi gjør dette. Barnet starter sin språkutvikling med gurglelyder som etterhvert blir til ord. Når vi voksne bruker uttrykk som "vov-vov og bissevov" ligger disse ofte lydmessig nærmere barnets egne måter å uttrykke seg på, ergo blir det lettere for barnet å ta etter.

Diskusjonen om fruer som snakker "dullespråk" til mannen sin osv. har forhåpentligvis en annen forklaring

[Sukkersøta]

Hvorfor kan ikke foreldre fortelle barna sine at det heter:

KATT ikke pusekatt

HUND ikke bissevovv eller vovv-vovv

FUGL ikke pipp-pipp

 

←

Ja uff og huff....

Hadde jeg bare hatt sånne ting å irritere meg over hadde livet vært vidunderlig!

[lillesky]

Men babyer reagerer bedre på babystemme enn vanlig toneleie...

Og jeg synes det er mye verre med sjøtt og sjøleskap enn pusekatt og vovv-vovv.

[Gjest Gerd]

Og jeg synes det er mye verre med sjøtt og sjøleskap enn pusekatt og vovv-vovv.

←

Helt enig.

Får helt frysninger av det.

[Jens]

Nei det er sant. Men jeg ser ikke poenget i å lære barn ord som ikke finnes. Hvorfor ikke si hund?

←

Fordi barna selv husker ordet vov vov bedre enn ordet hund i og med att hunden sier vov vov. De første ordene er ikke så viktige att er helt korrekte i starten så lenge man føler man endelig kan kommunisere litt med barnet sitt.

[Jens]

Siden jeg ikke merker noen forskjell på gleden eller responsen til snuppa når hun blir snakket til kontra når hun blir babblet til, så tror jeg at jeg fortsetter å snakke. Men det er meg da...

←

Så lenge du kaller barnet ditt for snuppa, kan du likesågodt babble til det også. Begge deler høres like dumt ut

[Eliza Doalot]

Så lenge du kaller barnet ditt for snuppa, kan du likesågodt babble til det også. Begge deler høres like dumt ut

←

Det er ikke jeg helt enig i, da. Dessuten er det et uttrykkjeg primært bruker på nett, fordi jeg ikke har lyst til å legge ut navnet hennes.

[Gjest Silmarill]

Og jeg synes det er mye verre med sjøtt og sjøleskap enn pusekatt og vovv-vovv.

←

Voksne som ikke klarer å uttale kj lyden riktig får jeg hetta av også.

Jeg reagerer veldig på voksne mennesker som snakker babyspråk i fullt alvor til eldre mennesker

[Gjest LilSweetie]

Jeg reagerer veldig på voksne mennesker som snakker babyspråk i fullt alvor til eldre mennesker

←

Ja, det vitner om total mangel paa respekt!

[Gjest Gjesta]

Jeg blir helt matt når jeg leser hvor bastante enkelt er i forhold til at man ikke skal snakke babyspråk til de minste. Her er iallfall forskning som argumenterer for å snakke babyspråk:

http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1140525229.13

[Gjest Gjesta]

Mer interessant lesning som understøtter teorien om at det er lurt å snakke babyspråk til babyer:

http://www.babyverden.no/templates/Article____4329.aspx

[Gjest Gjesta]

Jeg blir helt matt når jeg leser hvor bastante enkelt er i forhold til at man ikke skal snakke babyspråk til de minste.

←

Det høres DUMT ut, skjønner du. Og da sier "den sunne fornuft" at det er dumt

[Gjest Gjesta]

Jeg ser forøvrig at jeg med fordel kunne ha lest hele tråden før jeg postet linken. Det er flere som har funnet fram forskningsmateriale tidligere i tråden. Jaja, man kan vel ikke bli ihjelslått av kunnskap, heller.

Endret 4. desember 2006 av Forumtroll

[Gjest rabrabara]

http://www.finnmarkdagblad.no/Innenriks/he...e?service=print

Det finnes mye forskning som tyder på at babyspråk er bra og viktig for barnet.

[Gjest Gjest 1]

Hvorfor kan ikke foreldre fortelle barna sine at det heter:

KATT ikke pusekatt

HUND ikke bissevovv eller vovv-vovv

FUGL ikke pipp-pipp

 

←

Ja, hvorfor det tro?

[L.v.b.s]

synes denne artikkelen er intresant jeg

http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1140525229.13

[Gjest ~Alwa~]

Helt enig! Men enda verre er det voksne som snakker med baby-stemme...AAARRGGHHHHH!!!

Verre jo eldre de er, hørte en dame som snakket slik til mannen sin også! (vanlig stemme til butikkpersonalet, så stemmen VAR ikke slik..)

Snakk ordentlig! Det er slik barn lærer!

←

Det er ikke lenge siden jeg tittet rundt i en interiørbutikk der det stod en jente i begynnelsen av tredveårene og snakket med en venninne. Plutselig snur hun seg mot en mann som står ved min side og sier med verdens værste babystemme; er du ferdig med å titte pusekatten min.

Stakkars mann

[Gjest Pax]

Jeg snakker ikke babyspråk til barn, men til dyr. Vet ikke hvorfor det er slik. Kanskje fordi jeg liker dyr bedre enn barn?

[Estragon]

Mange fagfolk mener at det er ganske viktig og naturlig å snakke til små barn (ikke voksne menn da, såvidt jeg vet :klø:  ) med babystemme som er i et høyere tonefall enn vi vanglivis snakker; også kalt motherese link til artikkel som tar for seg sammenheng mellom motherese og språkutvikling. Og her.

←

Weeell, mange og mange... Er nok mer riktig å si at meningene er delte om dette. Den første artikkelen i sitatet over refererer til nokså gammel forskning (og dette er et fagområde hvor det stadig gjøres nye undersøkelser). Det finnes veldig mye forskning som tyder på at motherese og babyspråk ikke har betydning for språkinnlæring. Uansett er det snakk om gradsforskjeller, for ungen kommer til å lære seg morsmålet sitt flytende uansett om foreldrene snakker babyspråk eller ikke.

Dersom man først skal gjette litt (som også forskerne gjør i stor grad), så virker det sannsynlig at et høyere toneleie hos mor KAN virke inn på kontakten med barnet (eller kanskje ikke). Motherese har neppe noen funksjon utover at barnet blir eksponert for lydene i språket, og etterhvert ordene, mao enhver språkbruk ville nok gjøre samme nytten, selv om det kanskje kan gå litt lettere med enkle ord. Det er imidlertid langt fra bevist, så si akkurat det du føler for med god samvittighet, barn har lært seg språk helt av seg selv lenge før det fantes lingvister og språkpedagoger

Endret 21. januar 2007 av Estragon

[Gjest Gjesta]

Weeell, mange og mange... Er nok mer riktig å si at meningene er delte om dette. Den første artikkelen i sitatet over refererer til nokså gammel forskning (og dette er et fagområde hvor det stadig gjøres nye undersøkelser). Det finnes veldig mye forskning som tyder på at motherese og babyspråk ikke har betydning for språkinnlæring. Uansett er det snakk om gradsforskjeller, for ungen kommer til å lære seg morsmålet sitt flytende uansett om foreldrene snakker babyspråk eller ikke.

Dersom man først skal gjette litt (som også forskerne gjør i stor grad), så virker det sannsynlig at et høyere toneleie hos mor KAN virke inn på kontakten med barnet (eller kanskje ikke). Motherese har neppe noen funksjon utover at barnet blir eksponert for lydene i språket, og etterhvert ordene, mao enhver språkbruk ville nok gjøre samme nytten, selv om det kanskje kan gå litt lettere med enkle ord. Det er imidlertid langt fra bevist, så si akkurat det du føler for med god samvittighet, barn har lært seg språk helt av seg selv lenge før det fantes lingvister og språkpedagoger 

←

Mange og mange....? Normalt er det vel slik i forskning at man aldri kan verifisere en hypotese. Og det er vel også slik at det alltid vil finnes delte meninger og retninger.

Noe av kjenntegnet ved motherese er jo ikke bare at språket er forenklet, men selve toneleiet/pitchen det snakkes i. Istedenfor å gjette, kan du jo oppsøke en liten baby og teste ut hva barnet reagerer mest på.

Og ja, motherese-måten å snakke til babyer har oppstått uavhengig av lingvister og språkpedagoger. Meg bekjent finner man dette fenomenet på tvers av mange ulike kulturer (selv om det også finnes eksempler på kulturer der dette ikke benyttes. Barna lærer å snakke der og ). For veldig mange er dette noe man gjør ganske automatisk uansett om man har kunnskap om temaet eller ikke.

Jeg er forøvrig enig med deg i at man bør snakke til barnet sitt på den måten man føler er naturlig. Det er nok ingen i denne tråden som mener at barn som har foreldre som ikke snakker motherese til barnet sitt, ikke lærer seg morsmålet sitt. Men diskusjonen i denne tråden tar utgangspunkt i at noen syns det er ufattelig dumt med de som snakker motherese til barnet sitt. Og da er det greit å opplyse om at mange forskere mener det kan virke positivt inn på barnet.

Endret 21. januar 2007 av Embla s