Her kommer mer irritasjon:

[Gjest Gjesta]

Siden jeg ikke merker noen forskjell på gleden eller responsen til snuppa når hun blir snakket til kontra når hun blir babblet til, så tror jeg at jeg fortsetter å snakke. Men det er meg da...

←

Det blir nok bra uansett ja!

Og jeg skrev ikke det for å kritisere noen for måten de snakker til babyen sin på, men for å belyse at motherese kanskje ikke er så dumt som det høres ut.

[Amanlis]

Jeg irriterer meg over folk som snakker til større barn i andre og tredjeperson.

Det heter nå skal du og jeg dra hjem, ikke -nå skal Kari og pappa dra hjem.

[Eliza Doalot]

Det blir nok bra uansett ja! 

Og jeg skrev ikke det for å kritisere noen for måten de snakker til babyen sin på, men for å belyse at motherese kanskje ikke er så dumt som det høres ut.

←

Tok det heller ikke som kritikk, og for min del får folk snakke til barna sine akkurat som de vil!

(Engasjementet mitt i denne tråden bunner vel egentlig i at jeg i det siste stadig har møtt folk som har bablet i vei til jenta mi. Og jeg synes som sagt det høres ganske meningsløst ut.)

[Gjest Gjesta]

Jeg irriterer meg over folk som snakker til større barn i andre og tredjeperson.

Det heter nå skal du og jeg dra hjem, ikke -nå skal Kari og pappa dra hjem.

←

Jeg tror ikke jeg gjør akkurat det, men jeg vet at jeg innimellom omtaler meg selv i andreperson: Kom til mamma, nå skal mamma lese, nå skal mamma og pappa lage middag, etc. Hvorfor gjør jeg det egentlig?

[punktom]

http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1140525229.13

[Eliza Doalot]

http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1140525229.13

←

Ser visst ut som jeg må begynne å pludre, ja!

[Gjest Gjesta]

Det som også er interessant med motherese (som står i artikkelen Punktom linker til) er at dette er universelt!

Endret 21. november 2006 av Embla s

[Gjest gjesta]

Hva er det egentlig med de voksne menneskene som snakker slik til hverandre da? Tror de det er søtt?

Jeg får rett og slett grøssninger på ryggen!

Har også noen bekjente (damer i 20 årene) som snakker til kjærestene sine med babytonefall, store øyne og litt trutemunn. Nutte, nutte...

Skulle også dette være universelt?

Edit: Da fikk jeg ut litt irritasjon

Endret 21. november 2006 av Sprilla

[Gjest Gjest]

Jeg er så enig! Jeg har gjort et poeng av å lære datteren min å snakke ordentlig. Ikke pippip, bæ eller mø, men fulg, sau og ku. Og ingen andre fikk lov å kalle dyr annet enn det de heter heller.

←

Haha, da har du gjort en dårlig jobb!

Sorry, men klarte ikke dy meg...)

[Gjest Gjest]

http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1140525229.13

←

Øy..!

Ikke drep rakke-ned-på-tråden vår med forskning og fakta som stemmer!

[Gjest Gjesten]

Øy..!

Ikke drep rakke-ned-på-tråden vår med forskning og fakta som stemmer!

←

Sorry men det stemmer faktisk ja....

Jeg tenkte med meg selv da jeg startet på tråden at jeg syns jeg har lest noe som at det var bra for språkutviklingen. Det har sikkert noe med å lære tonefall og forskjellige lyder og måter å bruke munnen på? Tror ikke det skal være helt på jordet....

Jeg syns ikke det er irriterende at folk snakker slik til små barn. Det er værre når de fortsetter til barna dere s er voksne... Da blir det bare dumt!

[Helen]

Jeg tror ikke jeg gjør akkurat det, men jeg vet at jeg innimellom omtaler meg selv i andreperson: Kom til mamma, nå skal mamma lese, nå skal mamma og pappa lage middag, etc.    Hvorfor gjør jeg det egentlig?   

←

Det gjør mannen min også, om taler seg selv i andreperson når han snakker til sin datter på 10 år og vår sønn på 6 år. Det er så irriterende å høre på, jeg har sagt i fra mange ganger men det hjelper ikke

[punktom]

Det gjør mannen min også, om taler seg selv i andreperson når han snakker til sin datter på 10 år og vår sønn på 6 år. Det er så irriterende å høre på, jeg har sagt i fra mange ganger men det hjelper ikke 

←

Sa m@msen...

[Gjest Gjesta]

Sa m@msen...

←

(sorry, m@msen )

[Jane How]

Å omtale seg selv i tredjeperson er ikke det verste man kan gjøre syns jeg (men jeg må le når jeg, som er i 20årene, av og til hører besteforeldre si slikt til meg), men jeg syns det høres mye mer teit ut om man sier navnet sitt, i tredje person, i stedet for "mamma". Feks "kan du gi den til grete" om man selv heter Grete.

Man kan snakke tydelig og i et ekstra hyggelig tonefall til unger, men tydelig babyspråk høres helt teit ut. Særlig feil lyder, akkurat som ungene tror at det heter L bare fordi de selv ikke har lært å si R ennå!

[Gjest d'Arc]

Og her er en mann som kjører brum brum

[Gjest gjesta]

Hva er det egentlig med de voksne menneskene som snakker slik til hverandre da? Tror de det er søtt?

Jeg får rett og slett grøssninger på ryggen!

Har også noen bekjente (damer i 20 årene) som snakker til kjærestene sine med babytonefall, store øyne og litt trutemunn. Nutte, nutte...

Skulle også dette være universelt?

Edit: Da fikk jeg ut litt irritasjon 

←

eg e sååååå enig!! (som eg også har gitt uttrykk for i en tråd på seksualitet)

[Gjest Labellamia]

Hææ?? Da burde boka revideres! 

←

Ordet pusekatt brukes vel i grunnen for å skille pusekatter fra de andre dyrene i kattefamilien.

Endret 23. november 2006 av Labellamia

[Kayli]

Har alltid lagt vekt på å snakke ordentlig til ungene mine, dvs. kalle ting ved dets rette navn. Babybabbel ligger heller ikke til min natur å bruke..

Ble ganske oppgitt da ped.lederen i barnehagen til datteren min kalte drikke "tysta" og vondt "aua"...

[Gjest Emera]

En mann som henter gutten sin på 4 år i barnhagen, sier alltid: "koleis gål det med lisjeblolen? Har du hatt det bla i dag?"

Han bytter ut alle r`er med l`er....det er så irriterende å høre på

Gutten kan da ikke lære å prate skikkelig på denne måten.

←

Nei, og her har vi et grelt eksempel på hvordan det kan ende når de blir voksne! Sånn kan det gå.

Jeg tror ikke det har så store konsekvenser, egentlig. Men det kan være irriterende å høre på, det er sant.