Her kommer mer irritasjon:

[Elle_liten]

Hvorfor kan ikke foreldre fortelle barna sine at det heter:

KATT ikke pusekatt

HUND ikke bissevovv eller vovv-vovv

FUGL ikke pipp-pipp

Endret 21. november 2006 av Elle_liten

[Gjest gjesta]

Pusekatt er jo faktisk et ord som finnes i ordboka.

[Elle_liten]

Hææ?? Da burde boka revideres!

[Gjest StoreSky]

Helt enig! Men enda verre er det voksne som snakker med baby-stemme...AAARRGGHHHHH!!!

Verre jo eldre de er, hørte en dame som snakket slik til mannen sin også! (vanlig stemme til butikkpersonalet, så stemmen VAR ikke slik..)

Snakk ordentlig! Det er slik barn lærer!

[Gjest gjesta]

Jeg er så enig! Jeg har gjort et poeng av å lære datteren min å snakke ordentlig. Ikke pippip, bæ eller mø, men fulg, sau og ku. Og ingen andre fikk lov å kalle dyr annet enn det de heter heller.

[hjertesukka]

Enig med Storesky. Jeg får frysninger av voksne som snakker med babystemme til andre voksne.

(men det var visst ikke svar på spml.)

[Gjest graceland]

Helt enig! Prøver å lære toåringen at det heter "hund" og ikke "vovvov".

[Eliza Doalot]

Akkurat ordene vov-vov, pipp-pipp, pusekatt ser jeg ikke det helt store problemet med.

Men derimot babystemme og aller verst, voksne som legger seg til talefeil når de snakker til babyer og små barn synes jeg er helt høl i hue. Hva i alle dager er poenget med å lære barn til å si L istede for R, og SKJ istede for KJ?

[Gjest gjesta]

Hva i alle dager er poenget med å lære barn til å si L istede for R, og SKJ istede for KJ?

←

Hva er forskjellen på dette og å lære barnet å si vov-vov i stedet for hund?

[Eliza Doalot]

Hva er forskjellen på dette og å lære barnet å si vov-vov i stedet for hund?

←

Jeg har aldri møtt en 15-åring som bruker ordet vov-vov. Jeg har derimot møtt 15-åringer som ikke vet forskjell på SKJ og KJ. Talefeil kan være vanskelig å bli kvitt, det tror jeg ikke uttrykk som vov-vov er.

[Gjest gjesta]

Jeg har aldri møtt en 15-åring som bruker ordet vov-vov. Jeg har derimot møtt 15-åringer som ikke vet forskjell på SKJ og KJ. Talefeil kan være vanskelig å bli kvitt, det tror jeg ikke uttrykk som vov-vov er.

←

Nei det er sant. Men jeg ser ikke poenget i å lære barn ord som ikke finnes. Hvorfor ikke si hund?

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg var svært bestemt på å ikke bruke slike uttrykk og babyspråk da jeg fikk min først, og irriterte meg grønn over andre som gjorde det. Har blitt mer avslappet med årene, og forskning viser faktisk at det ikke gjør noen skade som helst.

[Dizzy]

Akkurat ordene vov-vov, pipp-pipp, pusekatt ser jeg ikke det helt store problemet med.

Men derimot babystemme og aller verst, voksne som legger seg til talefeil når de snakker til babyer og små barn synes jeg er helt høl i hue. Hva i alle dager er poenget med å lære barn til å si L istede for R, og SKJ istede for KJ?

←

En mann som henter gutten sin på 4 år i barnhagen, sier alltid: "koleis gål det med lisjeblolen? Har du hatt det bla i dag?"

Han bytter ut alle r`er med l`er....det er så irriterende å høre på

Gutten kan da ikke lære å prate skikkelig på denne måten.

[Gjest Hedda Gabler]

Han bytter ut alle r`er med l`er....det er så irriterende å høre på

Gutten kan da ikke lære å prate skikkelig på denne måten.

←

Jo, det gjør han helt sikkert.

Små barn har en evne til å lære språk og grammatikk vi bare kan misunne dem.

[Gjest Gjesta]

Helt enig! Men enda verre er det voksne som snakker med baby-stemme...AAARRGGHHHHH!!!

Verre jo eldre de er, hørte en dame som snakket slik til mannen sin også! (vanlig stemme til butikkpersonalet, så stemmen VAR ikke slik..)

Snakk ordentlig! Det er slik barn lærer!

←

Mange fagfolk mener at det er ganske viktig og naturlig å snakke til små barn (ikke voksne menn da, såvidt jeg vet :klø: ) med babystemme som er i et høyere tonefall enn vi vanglivis snakker; også kalt motherese link til artikkel som tar for seg sammenheng mellom motherese og språkutvikling. Og her.

Endret 21. november 2006 av Embla s

[monja]

Vi brukte vov-vov,bæ og mø og sånt da pjokken var rundt året, men nå har vi lært han hva det egentlig heter og at dyrene sier vov-vov, bæ og mø istedet.

Folk som snakker med babystemme er helt grusomt.

[Eliza Doalot]

Nei det er sant. Men jeg ser ikke poenget i å lære barn ord som ikke finnes. Hvorfor ikke si hund?

←

Jeg veit ikke om jeg er enig i at ordene ikke finnes. Greit nok at de ikke står oppført i noen ordliste, men uttrykkene er jo fullt forståelig for de fleste. Det er jo heller ikke det eneste tilfellet av at vi voksne forenkler språket for barnas skyld.

Dette er uttrykk jeg primært ville brukt til veldig små barn, som ikke har språk eller har veldig lite språk. Grunnen til at jeg gjør det er vel at jeg tror det er lettere for barna å lære ordene når det gir et inntrykk av hva det betyr, enn når det bare er ord. Jeg gjør det vel rett og slett fordi je tror det stimulerer barnet tilå prate, men jeg er på ingen måte pedagog!

[Eliza Doalot]

Mange fagfolk mener at det er ganske viktig og naturlig å snakke til små barn (ikke voksne menn da, såvidt jeg vet :klø:  ) med babystemme som er i et høyere tonefall enn vi vanglivis snakker; motherese.

←

Det har jeg også lært. Visstnok skulle det være et instinkt hos mødre å snakke med lys stemme til barna sine.

Det jeg ikke liker er når voksne mennesker prater nærmest uforståelig babbel til små barn/babyer (eller til andre voksne...*grøss*).

[Gjest Gjesta]

Det jeg ikke liker er når voksne mennesker prater nærmest uforståelig babbel til små barn/babyer (eller til andre voksne...*grøss*).

←

Vel, de små barna liker det og responderer på det og man tror det er bra for utviklingen deres. Så da får man kanskje heller bære over med det

[Eliza Doalot]

Vel, de små barna liker det og responderer på det og man tror det er bra for utviklingen deres. Så da får man kanskje heller bære over med det 

←

Siden jeg ikke merker noen forskjell på gleden eller responsen til snuppa når hun blir snakket til kontra når hun blir babblet til, så tror jeg at jeg fortsetter å snakke. Men det er meg da...