Gjest Gjest_Ramboline_* Skrevet 17. oktober 2006 #21 Skrevet 17. oktober 2006 Jeg er for tvungen organdonasjon, eller eventuelt det motsatte av hva vi har i dag. Ser virkelig ikke problemet med å donere bort hva det måtte være. Er man død har man ikke særlig bruk for organene selv. Og da er det for ille at de ikke skal kunne brukes. Det jeg lurer på er hva er argumentene til de som ikke vil donere?
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #22 Skrevet 18. oktober 2006 Vil det hjelpe deg til en bestemmelse hvis du vrir det, og tenker at det er ditt barn som er avhengige av at noen andre foreldre skal si ja til organdonasjon for at ditt barn skal leve videre? Ville du vært for eller mot organdonasjon da? ← Jeg har vridd alle veier. Jeg kan fremdeles ikke si med sikkerhet at jeg ville sagt ja til organdonasjon. Men så er jeg også i mot at man skal tukle for mye med skaperverket.
Chica Skrevet 18. oktober 2006 #23 Skrevet 18. oktober 2006 Tvungen organdonasjon er kanskje drøyt, men jeg synes det burde være omvendt av det det er i dag. At man ikke skal måtte skrive under på at det er greit, men heller måtte reservere seg mot det hvis det er så forferdelig viktig å begraves med alle kroppsdeler inntakt. ← Dette syns jeg var en kjempebra forslag! Iallfall burde det være et annet system enn det er idag. Donorkortet er jo ikke verd mye om noen av de pårørende sier nei. Tror det er veldig viktig å snakke masse om det med sine pårørende hva man vil de skal gjøre om det skjer noe med en. Jo mer man har snakket om det, jo lettere tror jeg det er å si ja den dagen det blir aktuelt.
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #24 Skrevet 18. oktober 2006 Jeg har vridd alle veier. Jeg kan fremdeles ikke si med sikkerhet at jeg ville sagt ja til organdonasjon. Men så er jeg også i mot at man skal tukle for mye med skaperverket. ← Dersom jeg eller en av mine nærmeste hadde trengt et nytt organ å med stor sikkerhet ville dø uten hadde en med den holdningen der virkelig gjort meg rasende Tror faktisk jeg hadde ønsket deg den samme skjebnen som du hadde "ønsket en av mine"
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #25 Skrevet 18. oktober 2006 Dersom jeg eller en av mine nærmeste hadde trengt et nytt organ å med stor sikkerhet ville dø uten hadde en med den holdningen der virkelig gjort meg rasende Tror faktisk jeg hadde ønsket deg den samme skjebnen som du hadde "ønsket en av mine" ← var ikke det å trekke det litt langt?
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #26 Skrevet 18. oktober 2006 Da er du vel imot det trådstarter her snakker om ← Nei ikke nødvendigvis. Hvis noe er lovpålagt blir det ikke mitt ansvar å ta et valg.
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #27 Skrevet 18. oktober 2006 var ikke det å trekke det litt langt? ← nei jeg syns faktisk ikke det. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke ville hatt forståelse for at noen med så "enkle" midler lar være å yte nødvendig hjelp. Jeg sammenlikner det faktisk med å se at noen er i ferd med å drukne uten å prøve å hjelpe. ( og da kan man jo egentlig forstå det da man jo setter sitt eget liv i fare noe man ikke gjør når det er snakk om allerede døde personer) Jeg tviler også på at du ville latt være å ta imot et organ fra et annet menneske til ditt eget barn med den begrunnelse at det ville være å "tukle med skaperverket"
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #28 Skrevet 18. oktober 2006 nei jeg syns faktisk ikke det. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke ville hatt forståelse for at noen med så "enkle" midler lar være å yte nødvendig hjelp. Jeg sammenlikner det faktisk med å se at noen er i ferd med å drukne uten å prøve å hjelpe. ( og da kan man jo egentlig forstå det da man jo setter sitt eget liv i fare noe man ikke gjør når det er snakk om allerede døde personer) Jeg tviler også på at du ville latt være å ta imot et organ fra et annet menneske til ditt eget barn med den begrunnelse at det ville være å "tukle med skaperverket" ← Så du vil ikke gi meg muligheten til å være annerledes enn deg? Hva om min religion sa meg at man trenger hele sin kropp intakt i livet etter døden? Og at jeg ikke orket å ta sjansen på å gi vekk mine barns organer, i tilfelle de da ville selv gå organløse i sitt neste liv?
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #29 Skrevet 18. oktober 2006 Så du vil ikke gi meg muligheten til å være annerledes enn deg? Hva om min religion sa meg at man trenger hele sin kropp intakt i livet etter døden? Og at jeg ikke orket å ta sjansen på å gi vekk mine barns organer, i tilfelle de da ville selv gå organløse i sitt neste liv? ← gud forby dine barn ikke omkommer i en eller annen ulykke hvor man ikke er istand til å identifisere kroppsdelene engang. Da er de nok dømt til et evig liv i ...
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #30 Skrevet 18. oktober 2006 Nå gjør du deg dummere enn nødvendig
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #31 Skrevet 18. oktober 2006 Nå gjør du deg dummere enn nødvendig ← På seg selv kjenner man andre
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #32 Skrevet 18. oktober 2006 Alltid så festlig med gjestekommentarer.
Gjest Frk Åberg Skrevet 18. oktober 2006 #33 Skrevet 18. oktober 2006 Og dersom det var din døde unge så ville det vært helt greit at de tok ut alle delene å delte ut eller frøys ned? ← Dette ville kanskje gi litt mening til et meningsløst tap av barnas liv. At noen andre kunne få leve selv om mine barn ikke kunne det.
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #34 Skrevet 18. oktober 2006 Jeg har vridd alle veier. Jeg kan fremdeles ikke si med sikkerhet at jeg ville sagt ja til organdonasjon. Men så er jeg også i mot at man skal tukle for mye med skaperverket. ← Hm, ok. Jeg vet ikke helt om jeg forstår svaret ditt helt riktig. Er du mot all tukling av det du kaller skaperverket? Er du også f.eks. mot blodoverføring? Er du mot medisiner? Hva med sminke? Jeg så såvidt at du kalte en annens svar her å dra det litt for langt. Jeg forsøker kun å forholde meg til det du svarte meg, og håper du kan gi meg et annet svar enn det du ga den andre. Men anyway: Hvis et av dine barn ville dødd hvis han/hun ikke fikk et livsviktig organ, så ville du altså satt deg ned og vurdert om du ville tillate det? Hvilken mor svarer noe sånt?
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #35 Skrevet 18. oktober 2006 Alltid så festlig med gjestekommentarer. ← Hva med din kommentar til den gjesten. Var den noe bedre?
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #36 Skrevet 18. oktober 2006 Så du vil ikke gi meg muligheten til å være annerledes enn deg? Hva om min religion sa meg at man trenger hele sin kropp intakt i livet etter døden? Og at jeg ikke orket å ta sjansen på å gi vekk mine barns organer, i tilfelle de da ville selv gå organløse i sitt neste liv? ← Da betyr det i så fall at du tilhører en gal sekt, og jeg kan ikke ha annet enn medfølelse med deg og dine. Ingen mor nekter sine barn å ta i mot livsviktige organer. Derfor finner jeg det naturlig å tolke dine svar dithen at du synes det er helt ok at andre gir dine barn livsviktige organer, men du er ikke villig til å gjøre det samme for andre.
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #37 Skrevet 18. oktober 2006 Da betyr det i så fall at du tilhører en gal sekt, og jeg kan ikke ha annet enn medfølelse med deg og dine. Nåja. Det kan vel diskuteres. Du syn fex at Jehovas vitner som ikke tillater blodoverføring er en gal sekt? Ingen mor nekter sine barn å ta i mot livsviktige organer. Derfor finner jeg det naturlig å tolke dine svar dithen at du synes det er helt ok at andre gir dine barn livsviktige organer, men du er ikke villig til å gjøre det samme for andre. ← Syns ikke du skal tolke så mye, heller prøve å lese det jeg skriver. Å si kategorisk at ingen mor vil nekte sine barn å ta imot livsviktige organer er helt på jordet. Jeg sier ikke at jeg IKKE ville sagt ja til donasjon, eller at jeg IKKE ville sagt ja til å ta imot organer på mine barns vegne. Det jeg sier er at jeg ikke vet sikkert hvordan det vil kjennes før jeg en dag eventuellt står midt oppe i den problemstillingen. Jeg lander på at ting bør være som de er, altså at man ikke skal innføre tvungen organdonasjon, og ei heller være nødt til å aktivt reservere seg.
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #38 Skrevet 18. oktober 2006 Nåja. Det kan vel diskuteres. Du syn fex at Jehovas vitner som ikke tillater blodoverføring er en gal sekt?Ja, det synes jeg så absolutt. Ingen med kjennskap til den sekten vil mene noe annet. Syns ikke du skal tolke så mye, heller prøve å lese det jeg skriver. Ditt innlegg er vagt, og gir kun rom for tolkning. Jeg gir deg faktisk kredit for å være ei mor som vil sine barn det beste - derfor tolket jeg det som jeg gjorde. Å si kategorisk at ingen mor vil nekte sine barn å ta imot livsviktige organer er helt på jordet.Hvorfor det? Mener du at ei mor ved sine fulle fem ville akseptert at hennes barn døde hvis det hadde vært mulig å unngå det?????? Det jeg sier er at jeg ikke vet sikkert hvordan det vil kjennes før jeg en dag eventuellt står midt oppe i den problemstillingen. Greit nok det, men da burde du holdt deg til det svaret og ikke surra deg inn i all verdens andre tenkte forklaringer Jeg lander på at ting bør være som de er, altså at man ikke skal innføre tvungen organdonasjon, og ei heller være nødt til å aktivt reservere seg. ← Ok, da kan du og dine få, men slippe å gi Fullt lovlig det, og sier så absolutt noe om personen bak tankene
Gjest Gjesta Skrevet 18. oktober 2006 #39 Skrevet 18. oktober 2006 Av en eller annen grunn opplever jeg det slik at du rett og slett ikke vil forstå. Det kan godt hende jeg ville takket nei til organer dersom mine barn stod i den situasjonen. Det kan godt hende jeg ville sagt ja til å donere bort mine barns organer, eller mine egne for den del. Men jeg skal være rimelig sikker på at det ikke er noe som helst håp om redning for mitt eget barn før jeg eventuellt kan si ja. Å si at JV er gale mennesker, er å dra det ekstremt langt, jeg har flere medlemmer i aller nærmeste familie og vil påstå at jeg kjenner godt til konseptet. Og dessuten er du utvilsomt den mest påståelige personen jeg har snakket med på lenge. Ingen med kjennskap til den sekten vil mene noe annet. du tilhører en gal sekt Ok, da kan du og dine få, men slippe å gi Fullt lovlig det, og sier så absolutt noe om personen bak tankene Den siste her syns jeg faktisk er vanskeligst å svelge. Hvordan kan du sitte der og påstå dette om meg?
Gjest Piper Skrevet 18. oktober 2006 #40 Skrevet 18. oktober 2006 (endret) Dersom jeg eller en av mine nærmeste hadde trengt et nytt organ å med stor sikkerhet ville dø uten hadde en med den holdningen der virkelig gjort meg rasende Tror faktisk jeg hadde ønsket deg den samme skjebnen som du hadde "ønsket en av mine" ← Og da kan en lure på hvorfor du eventuelt vil donere organene dine, om det er for å ha god nok samvittighet for å eventuelt ta i mot organ selv eller om det rett og slett er for å redde andres menneskers liv? Når du kan ønske andre mennesker lidelser, bare fordi de tenker annerledes enn deg selv da er du ikke mye til medmenneske. Og hva jeg mener om TS sitt innlegg, er egentlig at folk må få lov til å bestemme over sin egen kropp. Har man en tro som gjør at man skal begraves med alle kroppsdeler, må en faktisk respektere dette. Så jeg er ikke for tvungen, for det får være måte på hvor mye myndighetene skal bestemme over oss. Endret 18. oktober 2006 av Piper
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå