Nevrotiske notater

[ashera]

Bonjour!

[Nilma]

Bonjour, junia! (og det var omtrent ti prosent av mitt ordforråd på fransk )

[Nilma]

Lyon dag 3, søndag.

Søndags morgen våknet vi til nok en fin dag i Lyon. Siden planen for formiddagen var å oppsøke markeder, hoppet vi like godt over frokosten i første omgang. Vi tok metro til Les halles des Lyon. For et fantastisk sted! (Nettsidene yter det overhodet ikke rettferdighet.) En diger hall med rekke på rekke med små boder og butikker. Jeg tror nok de innfødte så litt rart på meg, der jeg gikk rundt med tinntallerkenøyne og haka på brystet. Der var ALT man noensinne kunne tenke seg å spise; den lekreste konfekt, fisk i alle størrelser og fasonger (blant annet norsk laks til astronomiske priser), digre panner med paella, stinkende oster, en butikk med bare Fairtrade-varer, Bresse-kyllinger, foie gras – i det hele tatt.

Vi spiste frokost på en liten kafé, sprø baguette med syltetøy og store kopper kaffe. Til min store glede solgte kaféen tilfeldigvis også te fra Mariage Freres, som vi dessverre ikke rakk å besøke da vi var i Paris i fjor, så jeg var snar til å sikre meg et par bokser (Darjeeling og fransk Earl Grey) før vi fortsatte rundturen. Dessverre kunne jeg jo ikke handle med meg alle godsakene vi så, så jeg måtte satse på ting som fikk plass i minibaren på hotellet, og som tålte transport. Vi kjøpte et par pakker med fersk pasta, kaffe, kakao og syltetøy fra Fairtrade-butikken, membrillo, en karriblanding, harepaté og noen andre småsaker.

Lastet med dette, og med en sterk trang til å søke kulinarisk asyl, gikk vi tilbake til sentrum til fots. Der satte vi oss ned på en liten plass med en gammeldags karusell og en liten dam for nyte solskinnet og spise ferske jordbær og marengs som vi hadde kjøpt i hallene. Deilig!

En liten svipptur innom hotellet for å sette fra oss byttet, så var vi klar for neste marked, på Quai St. Antoine, ved bredden av Saône. Det var en laaang rekke med boder med en smal sti mellom, og et mildt sagt yrende folkeliv. Her var det særlig frukt, grønt (vanvittige mengder med reddik og artisjokker!) og blomster, men også ost, vin og kjøtt; jeg var særlig fascinert av boden som bl.a. solgte minst 7 forskjellige stykningsdeler av kanin. Det var dessverre lite her som egnet seg for transport, men bare det å gå rundt å se på haugene med grønnsaker, blomster i alle farger og kjenne duften av nystekt kylling med løk var en fantastisk opplevelse.

Synet av all den gode maten hadde gjort oss skrubbsultne, så vi tok veien til Brasserie Georges for å spise lunsj. Selve lokalet, i art deco-stil, var enormt og stappfullt av folk, og hadde et støynivå som balanserte hårfint mellom sjarmerende og plagsomt. Sultne som vi var bestemte vi oss for å slå til med en tre-retters meny. Til forrett hadde jeg en linsesalat med løk og tomater, mens mannen hadde en rett bestående av posjerte egg med bacon i rødvinssaus, en kombinasjon jeg stilte meg tvilende til (men som faktisk var forbløffende god). Til hovedrett hadde vi begge svineribbe, som ble servert med en godt krydret saus og fersk pasta i urtesmør – mektig, men veldig godt. Desserten var île flottante med rosa praliner, som visstnok er en lokal spesialitet. Mannen snakker enda om denne desserten med stjerner i øynene. Han hadde forresten husets øl til maten, jeg hadde Côtes du Rhône.

Veldig mette og fornøyde fant vi ut at vi måtte benytte det fine været til å dra opp til Notre Dame de Fourvière, som ligger på en høyde i gamlebyen. Vi tok kabelbanen opp, og gikk først til platået for å se på utsikten over Lyon. (Hotellet vårt lå for øvrig omtrent helt til høyre i bildet.) Selvsagt ville vi gjerne inn i kirken og se oss rundt, men da vi kom inn viste det seg at en gudstjeneste var i full gang, så vi nøyde oss med å stå stille helt bakerst i kirken og bare ta inn det fantastiske interiøret. Mektig og absolutt ærefryktinngytende, særlig sammen med vakker sang fra menigheten.

Mens vi først var på Fourvière-høyden bestemte vi oss for å ta en titt på det romerske amfiteateret og det tilhørende museet som også ligger der. Vi var der like før stengetid, så vi rakk bare en rask runde i museet, som for øvrig var meget flott – man fulgte en slak spiral nedover gjennom utstillingene, og der var vinduer på forskjellige nivåer, der man kunne se selve teateret. Etterpå gikk vi ut for å rusle rundt i selve amfiet. Veldig vakkert, og det gir utvilsomt en litt spesiell følelse å få en slik nærkontakt med fortiden.

Da kvelden etterhvert seg på sa klokken at det var tid for middag, men magene våre var i grunnen ikke helt enige etter den solide lunsjen, så vi bestemte oss for å satse på en enkel middag, så vi gikk Grand Café des Négociants og bestilte pasta. Mannen bestilte pasta Arrabiata, men jeg lot meg friste av ravioli med trøffel og saus av foie gras. Det hørtes i grunnen nesten ut til å være litt over the top, men det smakte rett og slett fantastisk.

Slutt på nok en deilig dag i Lyon.

Edit: Fikset et par linker.

Endret 23. april 2008 av Nilma

[onyx]

Ahhh....markeder.... :rødme: Så mye fantastisk de ofte er fylt med, og den følgende frustrasjonen over at man ikke kan ta med alt man har lyst på ... sukk...

ravioli med foie gras og trøffel høres nydelig ut. Det kan aldri bli for mye.

Endret 23. april 2008 av onyx

[Toro]

Etter å ha lest her, har jeg nesten en følesle av å ha vært der.

( hvilket jeg ikke har )

Jeg er sikker på at jeg kunne gå mange runder på et slikt marked.

*sukk .. misunnelsen øker*

[Gjest Helen Parr]

Jeg underholder meg selv med å lese litt i bryllupsforumet, der dette blir omtalt som kult. Kanskje ikke akkurat det uttrykket jeg ville valgt.

Man skal ikke undervurdere gleden over å more seg på andres bekostning.

Nemlig.

Nydelig rapport, forresten!

[Fakse]

For en herlig dag det hørtes ut som!

[Gjest Eurydike]

Fantastisk, Nilma!

Jeg måtte kjøpe meg en kaffe og en vaffel for å ha noe å kose/trøste meg med mens jeg leste - jeg ble så sugen på noe godt.

[Nilma]

Takk for hyggelige kommentarer, alle sammen!

[Nilma]

På fredag kommer en venninne utenbysfra på overnattingsbesøk, så i dag skal vi rydde gjesterommet. Typisk nok er det (nesten) strøkent hver gang vi venter gjester, for så å se ut som et katastrofeområde straks gjestene er reist. Vi har i minste laget med bodplass, så det blir veldig lett til at ting som ikke har en fast plass blir slengt inn på gjesterommet. Det verste er at vi har to store skap der inne, som stort sett inneholder bare rask, så hadde vi bare fått tømt dem hadde vi i hvert fall hatt litt bedre oppbevaringsplass. Skjerpings!

[ashera]

Ring Helen!

I siste KK sto det forresten en reportasje om en som hadde skapt seg en karriere av å dra rundt og rydde hos folk.

[Fresi]

Det høres ut som mitt kombinerte arbeidsrom og gjesterom/strykerom/tørkerom/roterom. Er den ryddedamen dyr, junia

Super rapport, Nilma! Jeg koser meg med detaljene og kjener sulten rive i tarmene.

[Gjest Helen Parr]

I siste KK sto det forresten en reportasje om en som hadde skapt seg en karriere av å dra rundt og rydde hos folk.

Hm. Noe å tenke på dersom jeg blir lei. Vilkåret må være at jeg får fulle rettigheter til å kaste søppel. Det jeg definerer som søppel, selvsagt.

[ashera]

Hm. Noe å tenke på dersom jeg blir lei. Vilkåret må være at jeg får fulle rettigheter til å kaste søppel. Det jeg definerer som søppel, selvsagt.

Hun dama hadde det. Det var visst en del av kontrakten.

[onyx]

Jeg kunne trengt en sånn ryddedame. Har også kontor/gjesterom/roterom.... Hovedproblemet er vel at vi egentlig ikke har skapplass nok til alle klærne, så de har en tendens til å havne på gjestesenga...

[Fresi]

Jeg kunne trengt en sånn ryddedame. Har også kontor/gjesterom/roterom.... Hovedproblemet er vel at vi egentlig ikke har skapplass nok til alle klærne, så de har en tendens til å havne på gjestesenga...

Kastings er greit, bare ikke papirer og bøker.

[onyx]

Kastings er greit, bare ikke papirer og bøker.

Ikke bare jeg som har alle klærne i en haug tydligvis...

Kasting klarer jeg relativt fint selv, men om noen kom og kastet litt for mannen hadde jeg blitt glad. Spesielt den store posen med gamle kvitteringer fra matbutikken hadde vært grei å bli kvitt....

Endret 23. april 2008 av onyx

[Nilma]

Ring Helen!

At jeg ikke tenkte på det! Sikkert mye hyggeligere enn en sånn proff ryddedame, også. Heeeleeen!

Hm. Noe å tenke på dersom jeg blir lei. Vilkåret må være at jeg får fulle rettigheter til å kaste søppel. Det jeg definerer som søppel, selvsagt.

Jada! Spesielt når det gjelder mannens skrot.

Jeg kunne trengt en sånn ryddedame. Har også kontor/gjesterom/roterom.... Hovedproblemet er vel at vi egentlig ikke har skapplass nok til alle klærne, så de har en tendens til å havne på gjestesenga...

Kastings er greit, bare ikke papirer og bøker.

Klær er ikke det helt store problemet hos oss, men som Fresi sier, papirer og bøker. Mye papirer og bøker. Vi har masse klesskap, men alt for lite bokhyller, og ikke så mye plass til å ha flere, heller. Hvem som har funnet ut at hjørneleiligheter er så fint kan jeg ikke skjønne, det blir jo bare masse vinduer, slik at det er alt for lite veggplass.

Kasting klarer jeg relativt fint selv, men om noen kom og kastet litt for mannen hadde jeg blitt glad. Spesielt den store posen med gamle kvitteringer fra matbutikken hadde vært grei å bli kvitt....

Samler han opp i håp om å få bonus, sånn som på Coop'en i gamle dager?

[onyx]

Samler han opp i håp om å få bonus, sånn som på Coop'en i gamle dager?

Akk, hvem vet? Dette er nok bare ett av de mange mysterier som omkranser mannen og gjør ham så spennende og tiltrekkende...........

[salsera]

Rydding ja.