Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #1 Skrevet 20. september 2006 Nå vel,...har ikke kjent henne så lenge,men vi har blitt gode venner på kort tid. Hun er hyggelig og omgjengelig,men den konstante klagingen om hvor dårlig hun er,og hvor synd der er på henne går meg på nervene.Jeg mener...hvis man er så forbanna syk hele tiden,klarer man vel ikke å gjennomføre hverdagen så mesterlig som det hun gjør?? Selv holder jeg mest kjeft om egne plager.Er jo ikke interessant for andre å høre på hva som feiler meg?!? Bør jeg si ifra om at nok er nok med tanke på klagingen,eller bare trekke meg unna? Holder på å bli sprø.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #2 Skrevet 20. september 2006 Du høres ikke ut som en særlig god venninne. kanskje hun jobber hardt for å gjennomføre hverdagen, og trenger å lufte ut litt? Trekk deg unna hvis du plages sånn av det.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #3 Skrevet 20. september 2006 Du høres ut som en hypokonder likedan som henne.Tenk deg om... ganske slitsomt å holde psyken selv hele tiden når du hele tiden hører klaging... kjenner du deg igjen i klagingen kanskje?
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 20. september 2006 #4 Skrevet 20. september 2006 ps.jeg er trådstarter,og min forrige melding var ment til deg som skrev innlegg #2
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #5 Skrevet 20. september 2006 Tja. Jeg hadde ei venninne som stadig klagde/snakket om alle problemene hun hadde med helsa, stort sett "små" men for henne vanskelige ting (som ikke minst tok mye oppmerksomhet fordi hun ga dem det...). Det ble veldig slitsomt etter hvert, særlig fordi jeg følte det ikke spilte noen rolle hva jeg sa. Om jeg sa ja og ha ble hun stressa over at hun kanskje belemtret meg med ting som blr for private/personlige, og ga tydelig uttrykk for dette... Om jeg prøvde å gi råd ble de ikke godt mottatt (greit nok, det er vanskelig å sette seg inn i andres situasjon, og noen ganger vil man bare lette hjertet. Lette hjertet stadig vekk...). Hun kunne rett og slett behandle _meg_ dårlig fordi jeg gjorde et eller annet (for meg) mystisk feil når det gjaldt å forholde meg til hennes plager. Nå er ikke denne eks-venninna hypokonder, da, men det er fortsatt relevant nok, tror jeg. Greit nok, det er fint å snakke med venner om problemer man har, men man bør ikke bruke dem opp. Og om man har et problem over lang tid, som man ikke klarer å løse, og heller ikke vil at venner skal hjelpe til med, bare høre og høre og høre og trøste og trøste og trøste, er man fort inne på feil spor, samme om man er hypokonder eller faktisk syk. Når man i tillegg "styrer" hvordan andre venner skal forholde seg til dette ved å enten alltid ta opp sykdom som tema (noe andre kanskje IKKE har lyst til eller behov for å snakke om), og ved å bli såret eller være "overfølsom" på venners reaksjoner... det blir fort vanskelig, for å si det sånn. Jeg vil råde deg til å nevne det for hene hvordan du opplever det først som sist. Jeg fikk liksom ikke sagt fra ordentlig til venninna mi (det funket ikke med hint, og jeg var for feig og for usikker på hva problemet egentlig var til å få formulert meg på et tidlig nok tidspunkt, så til slutt sprakk det etter at hun hadde såret MEG på grunn av en egoistisk reaksjon på noe som var velment fra min side... så mye for å lytte og støtte... ) før det endte i en stygg krangel... Dersom du tar det opp på en skikkelig måte kan dere kanskje forebygge mye av det som kan bli negativt ved noe sånt. Det er forøvrig ikke sikkert at venninna di er hypokonder. Mange syke mennesker klarer seg fint selv om de sliter "ved siden av". Så vær forsiktig med å kalle henne det, så lenge du ikke VET at hun ikke er syk.
Gjest bente85 Skrevet 20. september 2006 #6 Skrevet 20. september 2006 Synes dette innlegget her er utrolig teit. Hvordan kan du sitte å si noe sånt? Hva om disse plagene hun da sier at hun har, er et problem for henne? Det finnes faktisk folk som har mer problemer enn andre som da er mer dårlige enn andre folk. Så da blir det for dumt og sitte å klage om det på nettet. Tenk om du hadde vært i samme situasjon, og hun hadde gått på nettet, og sagt akkurat det samme som deg! Hadde du ikke blitt forbanna da? En venninne oppfører seg virkelig ikke sånn. Det må jeg få si.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #7 Skrevet 20. september 2006 Synes dette innlegget her er utrolig teit. Hvordan kan du sitte å si noe sånt? Hva om disse plagene hun da sier at hun har, er et problem for henne? Det finnes faktisk folk som har mer problemer enn andre som da er mer dårlige enn andre folk. Så da blir det for dumt og sitte å klage om det på nettet. Tenk om du hadde vært i samme situasjon, og hun hadde gått på nettet, og sagt akkurat det samme som deg! Hadde du ikke blitt forbanna da? En venninne oppfører seg virkelig ikke sånn. Det må jeg få si. ← Selv om noen har faktiske plager (noe trådstarter burde tenke over - man KAN være syk, men takle hverdagen likevel), kan det faktisk være veldig negativt og slitsomt å omgåes folk som alltid klager over helsa. det finnes etter min erfaring egne "mennesketyper" som har helse og sykdom som det temaet de snakker mest om av alt. Alt fra åreknuter til kronisk brokk til tidvis vond rygg debatteres daglig. Så lenge de finner hverandre er det jo ikke noe problem, men jeg trekker meg helst unna og er glad jeg har andre interesser. Har kjent døende mennesker som ikke snakker på langt nær så mye om sykdom som mange "hobbykronikere" gjør. Min mening er at virkelige venner hverken overkjører vennene sine med sykdomsprat ut og inn "bestandig", eller bagatelliserer venners problemer før de vet hva problemet er, og ikke bare hva man tror. Jeg ville tatt opp med venninna mi at jeg syntes det var plagsomt og negativt med så mye sykdomsprat, men ikke hatt som utgangspunkt at hun "finner det på".
Gjest bente85 Skrevet 20. september 2006 #8 Skrevet 20. september 2006 Selv om noen har faktiske plager (noe trådstarter burde tenke over - man KAN være syk, men takle hverdagen likevel), kan det faktisk være veldig negativt og slitsomt å omgåes folk som alltid klager over helsa. det finnes etter min erfaring egne "mennesketyper" som har helse og sykdom som det temaet de snakker mest om av alt. Alt fra åreknuter til kronisk brokk til tidvis vond rygg debatteres daglig. Så lenge de finner hverandre er det jo ikke noe problem, men jeg trekker meg helst unna og er glad jeg har andre interesser. Har kjent døende mennesker som ikke snakker på langt nær så mye om sykdom som mange "hobbykronikere" gjør. Min mening er at virkelige venner hverken overkjører vennene sine med sykdomsprat ut og inn "bestandig", eller bagatelliserer venners problemer før de vet hva problemet er, og ikke bare hva man tror. Jeg ville tatt opp med venninna mi at jeg syntes det var plagsomt og negativt med så mye sykdomsprat, men ikke hatt som utgangspunkt at hun "finner det på". ← Helt enig!
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 21. september 2006 #9 Skrevet 21. september 2006 Greit nok, det er fint å snakke med venner om problemer man har, men man bør ikke bruke dem opp. Og om man har et problem over lang tid, som man ikke klarer å løse, og heller ikke vil at venner skal hjelpe til med, bare høre og høre og høre og trøste og trøste og trøste, er man fort inne på feil spor, samme om man er hypokonder eller faktisk syk. Jeg vil råde deg til å nevne det for hene hvordan du opplever det først som sist. ← Ja,det er nettopp dette jeg mener.Jeg føler at hun bruker meg til å slenge av all "dritten".Jeg stiller gjerne opp for venner,men synes kanskje at det går an å se lyst på enkelte ting også.Går f.eks an å påpeke"at idag føler jeg meg bra"...eller noe i den duren. Synes dette innlegget her er utrolig teit. Hvordan kan du sitte å si noe sånt? Hva om disse plagene hun da sier at hun har, er et problem for henne? Det finnes faktisk folk som har mer problemer enn andre som da er mer dårlige enn andre folk. Så da blir det for dumt og sitte å klage om det på nettet. Tenk om du hadde vært i samme situasjon, og hun hadde gått på nettet, og sagt akkurat det samme som deg! Hadde du ikke blitt forbanna da? En venninne oppfører seg virkelig ikke sånn. Det må jeg få si. ← Altså,nå er det ikke sånn at jeg "klager på nettet".KG er et forum der man kan diskutere ting eller be om råd,og jeg tar meg den frihet.Hvis et vennskap skal vare er man nødt til å ta opp ting/problemer som måtte oppstå,og diskutere dem igjennom.Det er nøkkelen til alle forhold spør du meg,og har ingenting med god venninne eller ikke å gjøre. Selv om noen har faktiske plager (noe trådstarter burde tenke over - man KAN være syk, men takle hverdagen likevel), kan det faktisk være veldig negativt og slitsomt å omgåes folk som alltid klager over helsa. det finnes etter min erfaring egne "mennesketyper" som har helse og sykdom som det temaet de snakker mest om av alt. Alt fra åreknuter til kronisk brokk til tidvis vond rygg debatteres daglig. Så lenge de finner hverandre er det jo ikke noe problem, men jeg trekker meg helst unna og er glad jeg har andre interesser. Har kjent døende mennesker som ikke snakker på langt nær så mye om sykdom som mange "hobbykronikere" gjør. Min mening er at virkelige venner hverken overkjører vennene sine med sykdomsprat ut og inn "bestandig", eller bagatelliserer venners problemer før de vet hva problemet er, og ikke bare hva man tror. Jeg ville tatt opp med venninna mi at jeg syntes det var plagsomt og negativt med så mye sykdomsprat, men ikke hatt som utgangspunkt at hun "finner det på". ← Ja,jeg er enig.Selvfølgelig KAN hun være syk.Og at hun føler seg dårlig,det tviler jeg ikke på.Men jeg bare synes at hun burde prøve å fokusere på de fine opplevelsene i livet også.Ikke bare syte om hvor syk hun er til enhver tid.Hun er jo ikke ALLTID syk.Og,hvem klarer ikke overbære en forkjølelse uten å fortelle hvert 5min hvor slapp og sliten man er?!?Det var hele poenget.
Titti72 Skrevet 21. september 2006 #10 Skrevet 21. september 2006 Hvis en venninde er en "ekte" hypokonder så er det bare å lukke ørene og vurdere vennindeforholdet. At noen klager her inne skjønner jeg godt. Jeg har tidligere hatt en slik venninde som gjorde alt for å bli uføretrygdet. Hun jobbet kun noen få mnd. for så å gå sykemeldt i en evighet. Igjenn noen få mnd. jobbing og ny sykemelding. Utrolig at denne ryggplagede, leddverkende personen som knapt klarte å stå opp av senga si vasket huset fra topp til tå 4 ganger i året. Hun tok vegger og tak! Hun vasket alle listene i huset 1 gang i uken, når hun tok "storrengjøringen". Ikke rart hun ikke gadd å jobbe lenger. Hun hadde det så koselig hjemme for seg selv. Hun påsto også en gang at hun ikke hadde tid til å jobbe. Når jeg spurte om det var riktig at jeg skulle betale for at hun skulle sitte å se såpeoperaer hele dagen og kose seg med kaffe og snop, tok hun ikke et hint. Selvfølgelig måtte jentungen hennes i barnehagen fra hun var 1 år. Mor jobbet ikke mye de årene jentungen gikk i bhg, men ungen fikk ikke være hjemme en dag hvis bhg'en var åpen.
Gjest hypokonderus ^o) Skrevet 21. september 2006 #11 Skrevet 21. september 2006 yaeh. da var jeg her ! ville bare si at jeg har en hypokonder venn, bestevenn faktsik! ja mm.. over driver alt og for. eks kanskje hun er litt hes i stemmen, så sier jeg at jeg er dødssyk, så sier hun nei! fordi jeg ikke er det. at hun liksom er sykere enn meg når hun ikke er det.. fordi jeg er faktsik sykere enn henne. jeg er faktisk syk hele tiden, men legene vet ikke hva det er, de finner ikke ut noe.. rart, for jeg føler meg ikke bra . jeg følermeg dårlig. jeg har jo et bra liv. jeg er jo ut hver dag. går tur med bikkja.. får så vondt i hånda av å holde båndet, at jeg får kutt i hånda av båndet! men legene sier at det ikke var no kutt, når det var det! de sjønner ikke problemene. hjelp. hva skal jeg gjøre ???????????? hva skal jeg gjøre med min beste venn som trur hun er sykere enn meG?
Gjest gjestgjest Skrevet 21. september 2006 #12 Skrevet 21. september 2006 Hmm... Jeg synes helt ærlig at ts har lov til å bli både lei og sint. Dessuten er det mange som klager helt uten grunn, det finnes de som alltid feiler noe, og som forteller om det hele tiden. Det blir man veldig lei av! Jeg er ikke mye syk, men det hender jo at jeg også blir dårlig, da maser ikke jeg hull i hodet på de jeg treffer. Dessuten er det vel sjelden at man alltid er syk (bortsett fra kroniske sykdommer da), jeg er iallefall sikker på en ting, og det er at noen kjenner veldig godt etter! De har det dessuten mye verre en deg, selv om du nettopp har trukket en tann eller spydd sammenhengende i tre dager.... Det er ofte de samme folkene som alltid må være vekke fra jobb bare fordi de har litt vondt i halsen, eller i hodet. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke kan ta seg sammen! Før dere bli sinte, så snakker jeg ikke om folk som faktisk er syke, men om de som vil være det for å oppnå spesialbehandling, og ha gyldig grunn til å skulke jobb!
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #13 Skrevet 21. september 2006 Før dere bli sinte, så snakker jeg ikke om folk som faktisk er syke, men om de som vil være det for å oppnå spesialbehandling, og ha gyldig grunn til å skulke jobb! ← Er du synsk? Siden du vet nøyaktig hvem som er syke, og hvem som bare vil være det?
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #14 Skrevet 21. september 2006 Er du synsk? Siden du vet nøyaktig hvem som er syke, og hvem som bare vil være det? ← Hehe, neida... Det jeg mener med de som ikke er syke er de som bare må klage litt, si at i dag har de vondt i ryggen, og dagen etter vondt i hodet, også vondt i armen... Da mener jeg ikke de som har vært hos legen o gfått beskjed om at de feiler noe. Og ja, det finnes sykdommer/plager som legen ikke finner ut av med en gang osv., men det er heller ikke det jeg mener. Hvis du ikke har lagt merke til det så er det faktisk ganske mange som syter over noe hele tiden, det synes jeg er irriterende! Man trenger ikke mase om småplager hele tiden, det er vel ingen som går rundt å er helt 100% alltid! Jeg har og vondt i hodet noen ganger eller i kneet, men jeg lager ikke en stor sak ut av det! Det virker som om folk ønsker å være syke, fordi de da har en grunn til å slappe av og overlate resten til andre.. Er man sånn noenlunde frisk, så skal man glede seg over det, og ikke hele tiden tenke på at man faktisk har et lite helseproblem av noe slag.
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #15 Skrevet 21. september 2006 Hehe, jeg er kanskje ikke synsk, men jeg kunne forutse at noen kom til å bli sinte for innleggene mine.
Gjest bente85 Skrevet 21. september 2006 #16 Skrevet 21. september 2006 Kanskje ikke noe rart det vel..?
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #17 Skrevet 21. september 2006 Kanskje ikke noe rart det vel..? ← Hvorfor tar dere det så ille opp? Syns dere at man skal ta hansyn til enhver liten plage man har? Blir ikke det veldig egoistisk å forvente at andre skal høre om det dag ut og dag inn? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir sinte...
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #18 Skrevet 21. september 2006 Hvorfor tar dere det så ille opp? Syns dere at man skal ta hansyn til enhver liten plage man har? Blir ikke det veldig egoistisk å forvente at andre skal høre om det dag ut og dag inn? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir sinte... ← Helt enig. Og som vennine så synes jeg en bør fortelle henne dette på en snill måte.
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #19 Skrevet 21. september 2006 Hvorfor tar dere det så ille opp? Syns dere at man skal ta hansyn til enhver liten plage man har? Blir ikke det veldig egoistisk å forvente at andre skal høre om det dag ut og dag inn? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir sinte... ← Kanskje fordi det bare er hypokondere som sitter her dagen lang
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2006 #20 Skrevet 21. september 2006 Hvorfor tar dere det så ille opp? Syns dere at man skal ta hansyn til enhver liten plage man har? Blir ikke det veldig egoistisk å forvente at andre skal høre om det dag ut og dag inn? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir sinte... ← Man bør ihvertfall stille opp, og godta at venninna di er sånn som hun er, istedenfor å sitte på nettet og klage på det. Nei, du kan jo prøve å ta deg en prat med henne, og si hvor lei du er av den sytinga hennes? Hvordan tror du hun vil reagere da? Vil ikke tro det at hun blir så veldig happy. Hadde jeg hatt en venninne som var sånn, hadde jeg ikke klaget på det. Hun er bare sånn, å det får du godta. Hvis ikke, får du finne deg ei annen venninna da hvis det er så galt?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå