Gå til innhold

Hvordan få ned sykefraværet?


Tresoria

Anbefalte innlegg

Sykelønnsordningen diskuteres i mange fora nå om dagen. Det ropes høyt om at sykefraværet ikke går ned, men det virker ikke som om politikerne ser sammenhengen mellom lav arbeidsledighet og et høyere sykefravær. Det jeg mener er at når vi har så lav arbidsledighet som vi har i dag slipper en del av de som har en lengre sykeperiode bak seg eller som har en kronisksykdom inn på arbeidsmarkede. Det er jo svært lønnsomt for oss at så mange kommer ut i jobb hvor de tjener penger og betaler skatt istede for at de bli gående arbeidsledige og blir avhengig av sosial- og trygdestønader. Jeg mener at det rent samfunnsøkonomisk må være mer lønnsomt at vi har mange i arbeid selv med et høyere sykefravær enn at vi får et samfunn hvor arbeidlivet er forbeholdt de friske.

Likevel forstår jeg at det er et ønske å få ned sykefraværet.

Mitt forslag til hvordan en kan redusere sykefraværet vil være at det åpnes for at man en gang i blant kan kontakte jobben om morgenen og på svært kort varsel avtale en avspaseringsdag. Jeg tror at dette vil kunne redusere sykefraværet betydelig for mange jobber svært mye og presser seg til å yte stadig mer helt til kroppen sier stopp og for de fleste av oss sier kroppen stopp i form av, forkjølelse, influensa eller magesår, for enkelte utløses langt alvorligere tilstander. De fleste av oss kjenner at vi er utrolig slitne før kroppen setter stopp. Jeg tror at dersom man kunne tatt en avspaseringsdag og sovet eller trent eller gått seg en tur eller gjort noe helt annet en gang i blant så kunne det forhindret at man ble syk i det hele tatt.

Jeg rtor også at alle arbeidsplasser bør registrere hvor mange timer hver arbeidstaker jobber enten det utløser overtidsbetaling eller ikke, for det er klart at hvis jeg jobber 10 timer hver dag i en lang periode og så blir syk så er det også et viktig signal og kan si noe om hva som forårsaker fraværet.

Jeg vil gjerne høre andres forslag til hvordan man kan få ned sykefraværet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Fjellsippa

Jeg er ikke så sikker på om sykefraværet bør ned. Jeg tror det er viktig å se ting i sammenheng.

I følge IA avtalen skal flest mulig ut i arbeid. Når mennesker med redusert funksjonsevne kommer ut i arbeid vil det nødvendigvis føre til høyere sykefravær. Det må vi bare akseptere.

Et annet av IA avtalens delmål er redusert sykefravær, men dette strider mot første delmål.

Totalsummen ved flest mulig i arbeid blir imidlertid positiv. Det er bedre at mange er i arbeid med høyt sykefravær, enn at færre er i arbeid med lavt sykefravær.

TS foreslår at folk skal få ta avspaseringsdager på kort varsel. Jeg kan ikke se at dette vil føre til forbedring for kronisk syke. De har skjelden kapasitet til å tjene inn avspaseringsdager. Sikkert en bra løsning for noen få, men jeg tror nok ikke det vil vises på sykefraværstatistikken.

En annen ting er tilrettelegging på arbeidsplassen. Der har nok en del arbeidsgivere fortsatt noen runder å gå. Stat og kommune i særdeleshet. Tempoet i det offentlige er ofte så høyt at det drives rovdrift på folk. Mer menneskelige forhold på arbeidsplassen ville nok hjelpe på helsa til de ansatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så sikker på om sykefraværet bør ned. Jeg tror det er viktig å se ting i sammenheng.

I følge IA avtalen skal flest mulig ut i arbeid. Når mennesker med redusert funksjonsevne kommer ut i arbeid vil det nødvendigvis føre til høyere sykefravær. Det må vi bare akseptere.

Et annet av IA avtalens delmål er redusert sykefravær, men dette strider mot første delmål.

Totalsummen ved flest mulig i arbeid blir imidlertid positiv. Det er bedre at mange er i arbeid med høyt sykefravær, enn at færre er i arbeid med lavt sykefravær.

TS foreslår at folk skal få ta avspaseringsdager på kort varsel. Jeg kan ikke se at dette vil føre til forbedring for kronisk syke. De har skjelden kapasitet til å tjene inn avspaseringsdager. Sikkert en bra løsning for noen få, men jeg tror nok ikke det vil vises på sykefraværstatistikken.

En annen ting er tilrettelegging på arbeidsplassen. Der har nok en del arbeidsgivere fortsatt noen runder å gå. Stat og kommune i særdeleshet. Tempoet i det offentlige er ofte så høyt at det drives rovdrift på folk. Mer menneskelige forhold på arbeidsplassen ville nok hjelpe på helsa til de ansatte.

Jeg er enig med deg i mye og jeg tror heller ikke at avspaseringsmuligheter på kort varsel vil redusere sykefraværet blant kronisksyke, men jeg tror at det kan redusere sykefravært blant en del som ikke er kronisksyke, men som jobber seg syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at det er blitt så kuult å jobbe masse overtid og å skryte av det til alle de andre på jobb. Det burde være mer bemerkelsesverdig at man faktisk klarte å gjøre jobben sin i arbeidstiden.... Ellers er jeg helt enig i at mange bedrifter driver rovdrift på ansatte. Ikke rart at mange møter veggen med de kravene som stilles enkelte steder.

Endret av Caramba
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at det er blitt så kuult å jobbe masse overtid og å skryte av det til alle de andre på jobb. Det burde være mer bemerkelsesverdig at man faktisk klarte å gjøre jobben sin i arbeidstiden.... Ellers er jeg helt enig i at mange bedrifter driver rovdrift på ansatte. Ikke rart at mange møter veggen med de kravene som stilles enkelte steder.

Jeg vet ikke om det er så kult, og om man skryter av det/forteller om det så er vel det kanskje et utrykk for at man har behov for at noen skal vite at man jobber så mye. Jeg tror at det ville kommet som en overraskelse på en del arbeidsgivere hvor mye enkelte jobber i perioder, derfor synes jeg det er viktig at arbeidsgivere kartlegger hvor mye de ansatte jobber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg anbefaler de av dere som har et sinn åpent for nye idèer å lese følgende artikler og kommentarer om sykefravær og slikt:

Cirkus sykelønn

Den ansatte bør betale sykelønnnen sin selv

Sykeløsning

Alle disse sidene kommer jevnlig med kommentarer som er verdt å lese.

For å være helt ærlig representerer disse artiklene noen synspunkter jeg absolutt ikke er enig i. Jeg hører også påstander om at det skal være en masse mennesker som har så lav moral og yrkesstolthet at de driver å skulker jobben til stadighet. På en av disse nettsidene virker det som om det er helt vanlig å sykmelde seg i et år av gangen. Dette stemmer overhodet ikke overens med noen av de menneskene jeg kjenner eller vet om. Derimot kjenner jeg svært mange som går på jobb selv om de har feber og er så dårlige at de absolutt burde vært hjemme i sengen sin og i enkelte tilfeller fører dette til at de smitter en hel masse koleger. Jeg kjenner også mennesker med kroniske sykdommer som veldig gjerne vil jobbe og som gjør en god jobb, men som på grunn av helt reelle sykdommer har et høyere sykefrvær enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjellsippa
Jeg anbefaler de av dere som har et sinn åpent for nye idèer å lese følgende artikler og kommentarer om sykefravær og slikt:

Cirkus sykelønn

Den ansatte bør betale sykelønnnen sin selv

Sykeløsning

Alle disse sidene kommer jevnlig med kommentarer som er verdt å lese.

Verdt å lese????

Det er da forskjell på et åpent sinn og høl i hue.

Hvis man er en broiler som kun er opptatt av å fylle egen lomme, er det kanskje greit nok. Hva hvis man da plutselig blir syk, og faktisk ikke kan jobbe. Da er det ikke så greit lengre. Datanerdene som var ettertraktet på nittitallet, jobbet døgnet rundt og tjente millioner. Ingen av dem var organisert for hvorfor skulle de vel det? For deres vei til penger gikk jo rakt inn i himmelen. Helt til bobla sprakk. Da kom de krypende til fagforeninge og ba om hjelp. Da hadde det vært greit å være organisert, men da var det for seint. Det er i gode tider man forbereder for de dårlig, og det er mens man er i jobb man organiserer seg.

Det samme gjelder sykelønnsordninga. Det er mens man jobber man betaler skatt for å finansiere den sykelønna man har rett til hvis man blir syk.

Og ..... man blir ikke frisk av å få mindre i sykepenger ...... man blir bare fattig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at det er blitt så kuult å jobbe masse overtid og å skryte av det til alle de andre på jobb. Det burde være mer bemerkelsesverdig at man faktisk klarte å gjøre jobben sin i arbeidstiden.... Ellers er jeg helt enig i at mange bedrifter driver rovdrift på ansatte. Ikke rart at mange møter veggen med de kravene som stilles enkelte steder.

Er også mitt inntrykk, sånn generelt sett.

Det stilles store krav til spesielt kvinner. Mor, kollega, aktiv sosialt, reise, bruke ulike kultur tilbud, gjøre jobben effektivt (huske reklamen: "jeg forventer effektivitet i alle ledd"), man skal trene og spise sunt, samtidig som man skal kunne kose seg, ungene skal være aktive, ha et bra seksualliv, SE bra ut, etc etc.

Ros til de som jobber overtid burde være forbudt! Er jo meningen at jobben skal gjøres i arbeidstiden. Ikke at man skal bruke fritiden på det.

Tror lavere arbeidsintensitet, mulighet for trening, spise riktig lunsj, KAN være med å senke sykefravær.

Alle burde ha muligheten til å avspassere, jeg aner ikke hvordan man skal få til det. Men kanskje 6 timersdag eller velge å jobbe 8 timer og spare opp? UTEN dårlig samvittighet!! For dèt sliter på mange.

Har opplevd kolleager som når de ligger hjemme med spysjuka og 40 i feber ringer og hører om alt går bra, og vurderer å komme på jobb før de er friske -nei takk! hold basillene dine hjemme, svarer jeg da;) (nåja, ikke såå sinna da, men dere skjønner vel hva jeg mener)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror lavere arbeidsintensitet, mulighet for trening, spise riktig lunsj, KAN være med å senke sykefravær.

Enig, jeg tror også at arbeidsplasser som har tilbudsordninger på treningssentere eller som er med på kokurranser av typen sykle til jobben, skrittelling eller svømmekonkuranser på sikt vil få friskere medarbeidere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdt å lese????

Det er da forskjell på et åpent sinn og høl i hue.

Hvis man er en broiler som kun er opptatt av å fylle egen lomme, er det kanskje greit nok. Hva hvis man da plutselig blir syk, og faktisk ikke kan jobbe. Da er det ikke så greit lengre. Datanerdene som var ettertraktet på nittitallet, jobbet døgnet rundt og tjente millioner. Ingen av dem var organisert for hvorfor skulle de vel det? For deres vei til penger gikk jo rakt inn i himmelen. Helt til bobla sprakk. Da kom de krypende til fagforeninge og ba om hjelp. Da hadde det vært greit å være organisert, men da var det for seint. Det er i gode tider man forbereder for de dårlig, og det er mens man er i jobb man organiserer seg.

Det samme gjelder sykelønnsordninga. Det er mens man jobber man betaler skatt for å finansiere den sykelønna man har rett til hvis man blir syk.

Og ..... man blir ikke frisk av å få mindre i sykepenger ...... man blir bare fattig.

Det er jo faktisk mulig med forsikringer, akkurat slik man forsikrer seg mot andre former for uhell, som bilulykker, branner, tyveri osv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Kaida

Først litt on/off topic:

Det er fryktelig enkelt å redusere sykefraværet, faktisk. Det eneste man trenger å gjøre er å gjeninnføre arbeidsledigheten her i landet, samt støte noen flere ut på uføretrygd. Dermed går fraværstallene bratt nedover, og alle er lykkelige. I hvert fall økonominissene i Finansdepartementet som ikke klarer å tenke flere budsjettposter i sammenheng.

Dernest:

Vil vi ha ned sykefraværet, eller vil vi ha et inkluderende arbeidsliv? Staten har sammen med partene i arbeidslivet undertegnet en intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv. Ett av målene er å redusere fraværet, de andre målene går ut på å hindre utstøting og å få flere i arbeid og aktivitet. Dersom man virkelig ønsker å få flere i arbeid og aktivitet, noe man har klart så det dundrer de siste årene (61000 flere yrkesaktivie i dag enn for et år siden), må man faktisk akseptere at fraværstallene stiger. Sånn har det vært bestandig, og sånt kan man ikke forandre gjennom enda et papirvedtak.

Så til topic; fraværsreduserende tiltak. Her er noen:

1) Fokus på forebyggende helsetiltak. Vi har treningsrom, vi gir definert "fri" i arbeidstiden til egentrening og vi har avtale med lokalt treningssenter (kjøper et antall årskort som kan brukes av alle). Dessuten har vi leid inn fysioterapeut og ergoterapeut via BHT for å lære oss både om egentreningsrutiner og forebyggende tilrettelegging i jobbsituasjoner.

2) Konstant fokus på egne rutiner i virksomheten. Fraværet, og ikke minst nærværet, er fast tema på ledermøter, tema på alle kontaktmøter med tillitsvalgte, fast sak i Arbeidsmiljøutvalget etc. Fravær er et av elementene vi som ledere blir målt på.

3) Aksept for sykdom. Det er lov å være syk, men det er ikke lov å ha et arbeidsmiljø som gjør deg syk! Det er belastende nok i seg selv å være syk, om man ikke i tillegg skal oppleve at arbeidsgiver mistenkeliggjør deg.

4) Oversikt over mulige arbeidsoppgaver. Vi har, i motsetning til mange, laget en omfattende oversikt over hvilke oppgaver som faktisk kan utføres av folk som av ymse grunner ikke kan gjøre sin vanlige jobb. Tidkrevende, men utrolig godt å ha i ettertid! Denne listen tar våre ansatte med seg til legen, og det viser seg veldig ofte at vi har oppgaver som medfører at folk kan være aktivt sykmeldt eller delvis friskmeldt i stedet for å "bare" være hjemme og sykmeldt. Dette anbefales!

5) Stille strengere krav til legene. Selv om loven ble strammet inn for to år siden, er det fortsatt mange leger som på ren rutine skriver ut sykmeldinger og som heller ikke anfører noe om mulige oppgaver, mulig tilrettelegging etc på sykmeldingsskjemaet. Jeg tar konsekvent kontakt med trygdekontoret hver gang jeg ser slike sykmeldinger, og de er faktisk flinke til å følge opp når de får sånne henvendelser!

6) Snakk sammen! Forskning viser at av den andelen fravær som faktisk skyldes jobben (10-40 %, litt avhengig av hvor bredt man definerer dette) er en stor del av fraværet grunngitt med noe så enkelt som manglende dialog mellom leder og ansatt. Det er ikke nok å snakke sammen ved den årlige medarbeidersamtalen!

7) Bruk NAV! Vi har hatt kjempeutbytte av IA-avtalen og kontaktpersonen vår på arbeidslivssenteret, hun har hjulpet oss videre i systemet og ikke minst gitt oss aha-opplevelser både på system- og individnivå.

Og så videre. Listen kan gjøres særdeles lang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjellsippa
Det er jo faktisk mulig med forsikringer, akkurat slik man forsikrer seg mot andre former for uhell, som bilulykker, branner, tyveri osv.

Ja, det er mulig med forsikringer. For de som har råd til å betale dem. Altså blir det en ordning for de rike.

Dette legger opp til et klassesamfunn lik det du finner i USA. De skandinaviske landene kommer på topp i levekårsundersøkelser år etter år. Det er nettopp på grunn av våre velferdsordninger som omfatter alle.

De totale kostnadene for helse og omsorg i USA er ikke mindre pr. innbygger enn i Norge. Altså blir det ikke samlet sett billigere for samfunnet. Det er prinsippet om privatisering som gjør at det kun er de som har nok fra før som får nyte godene. De fattige faller utenfor, og må klare seg selv. Det er knapt noe land i verden som er så segregert som USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, det er mulig med forsikringer. For de som har råd til å betale dem. Altså blir det en ordning for de rike.
Slik er det også med andre forsikringer, men hva ser vi? Jo, de fleste har råd til å betale dem! Skattene må selvsagt senkes proporsjonalt, i tillegg kan man fremdeles støtte dem som ikke ha råd.

Dette legger opp til et klassesamfunn lik det du finner i USA. De skandinaviske landene kommer på topp i levekårsundersøkelser år etter år. Det er nettopp på grunn av våre velferdsordninger som omfatter alle.
Tja, Norge jo bare på 8. plass når det gjelder reallønn/kjøpekraft. Men jeg er enig i at det er deler ved det norske velferdssystemet som er verdt å beholde. Problemet er jo at folk tror at alt dette trenger å gå direkte gjennom staten. Stater er stort sett udugelige til det meste de driver med. Sykehuskøer, mattelærere som ikke kan matte osv. Velferdsstaten fungerer ikke i virkeligheten slik den fungerer i drømmene.

De totale kostnadene for helse og omsorg i USA er ikke mindre pr. innbygger enn i Norge. Altså blir det ikke samlet sett billigere for samfunnet. Det er prinsippet om privatisering som gjør at det kun er de som har nok fra før som får nyte godene. De fattige faller utenfor, og må klare seg selv. Det er knapt noe land i verden som er så segregert som USA.

Siterer fra et innlegg skrevet på hw.no av et annet medlem:

Det er vel ikke riktig å bruke USA som eksempel i denne debatten siden de ikke har et kapitalistisk helsevesen.

Fra WTO (Total health expenditure as % of GDP (2003):

USA: 15,2 % av BNP (2003)

Norway: 10,3 % av BNP (2003)

Singapore: 4,3 % av BNP (2003)

Videre:

Singapore: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 36.1 (2003)

USA: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 44.6 % (2003)

Norway: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 83.7 (2003)

Dette finnes under "Key health expenditures indicators" under hvert land. Det hadde vært interessant å lage en mer skikkelig oversikt med alle landene, men det har jeg ikke tid til nå.

Det helsesystemet som har minst andel av offentlige utgifter på helse totalt i disse tre landene (det mest "privatiserte"?) er altså det landet som bruker minst del av BNP per år på helsekostnader. Grunnen til at USA slår så dårlig ut er jo et interessant spørsmål, selv tror jeg markedet der borte er ganske så regulert, noe som naturligvis slår ut i høyere priser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjellsippa
Slik er det også med andre forsikringer, men hva ser vi? Jo, de fleste har råd til å betale dem! Skattene må selvsagt senkes proporsjonalt, i tillegg kan man fremdeles støtte dem som ikke ha råd.

Tja, Norge jo bare på 8. plass når det gjelder reallønn/kjøpekraft. Men jeg er enig i at det er deler ved det norske velferdssystemet som er verdt å beholde. Problemet er jo at folk tror at alt dette trenger å gå direkte gjennom staten. Stater er stort sett udugelige til det meste de driver med. Sykehuskøer, mattelærere som ikke kan matte osv. Velferdsstaten fungerer ikke i virkeligheten slik den fungerer i drømmene.

Siterer fra et innlegg skrevet på hw.no av et annet medlem:

Når det gjelder private forsikringer forsikrer folk det de eier. Altså betaler en som eier en villa til ti millioner en høy forsikringssum, og får tilsvarende igjen hvis det brenner. De som bor billig i leid leilighet betaler ikke forsikring for noe de ikke eier. Pensjonsforsikringer er det kun rike som har råd til. Bare spør minstepensjonistene. Når det gjelder kroppen vår koster det samme prisen for en hjerteopperasjon uansett om man er rik eller fattig.

Nå mener jeg at stat og kommuner er de som billigst og mest effektivt forvalter velferdsgodene. Vistnok kunne det ha vært bedre på enkelte hold, men privatisering har vist at tilbudene kan bli mye dårligere. I Sverige er det en del private sykehjem. Det har vært skrekkeksempler derfra på hvordan det kan gå. Minimal ufaglært bemanning og eldre som ble liggende med liggesår til det grodde mark i dem. Jeg er klar over at kvaliteten på offentlige sykehjem kunne ha vært bedre, men det er rene luksuslivet i forhold til det som kom fram om situasjonen på private sykehjem. Oppvasken med de private sykehjemmene i Sverige førte til at kommunene måtte overta. Prisen ble også høyere enn om kommunen i utgangspunktet hadde drevet sykehjemmet selv. Når private skal utføre velferdoppgaver er det et ekstra ledd som skal tjene penger. Det er ikke til å komme fra. Du sier at velferdsstaten ikke fungerer i virkeligheten slik den fungerer i drømme. En del ting kunne selvsagt vært bedre, men totalt sett fungerer velferdsstaten bedre enn om private hadde drevet den.

Når det gjelder utgiftene til helsevesen i USA kontra Norge viser du jo selv at et kapitalistisk helsevesen er 50% dyrere å drive, enn det som drives av det offentlige. Da burde vel valget være enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det offentlige er det veldig vanlig å "spare seg til fant". Man kjøper det billigste av alt; stoler, bord, tastatur, pc-mus, lys. Får noen problemer pga dette i form av musesyke eller dårlig rygg, så skal man gjennom flere måneder med byråkrati før man får bevilget en skikkelig stol og kan gjøre jobben sin. Det virker som om det er enklere å sykmelde de ansatte et års tid enn å bruke 200 på ei ergonomisk pc-mus.

en kollega fikk denne beskjeden da hun ba om ei mus med usb-plugg slik at hun kunne bruke den på laptoppen; Nei, dessverre, det er det ikke budsjett til. Ledelsen har bestemt at elevene skal prioriteres. Lærerne kan ikke få noe datautstyr før om 3 mnd :overrasket:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så til topic; fraværsreduserende tiltak. Her er noen:

1) Fokus på forebyggende helsetiltak.

2) Konstant fokus på egne rutiner i virksomheten.

3) Aksept for sykdom.

4) Oversikt over mulige arbeidsoppgaver.

5) Stille strengere krav til legene.

6) Snakk sammen!

7) Bruk NAV!

Jeg må si jeg synes dette var en liste med svært gode idéer. Måten du skriver dette på får det til å høres ut som om du allerede har prøvd ut disse tiltakene, hvis det er tilfelle lurer jeg på hvor høyt prosetvis sykefravær dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Kaida
Jeg må si jeg synes dette var en liste med svært gode idéer. Måten du skriver dette på får det til å høres ut som om du allerede har prøvd ut disse tiltakene, hvis det er tilfelle lurer jeg på hvor høyt prosetvis sykefravær dere har.

Vi hadde 12 % i 2002, da vi ble IA-bedrift (hadde 14 % året før, som er "rekorden.").

Fraværet har sunket jevnt, og dersom vi følger samme utviklingen i siste kvartal i år vil vi havne på ca 5,5 % fravær - både legemeldt og egenmeldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjellsippa
Vi hadde 12 % i 2002, da vi ble IA-bedrift (hadde 14 % året før, som er "rekorden.").

Fraværet har sunket jevnt, og dersom vi følger samme utviklingen i siste kvartal i år vil vi havne på ca 5,5 % fravær - både legemeldt og egenmeldt.

Veldig bra :klappe: . Der ser man hvor mye arbeidsmiljø og det å bli tatt vare på betyr. Tenk om stat og kommune hadde samme tankegangen (for jeg regner med at det ikke er der du jobber). Da hadde målet om redusert sykefravær vært enkelt å innfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Kaida
Veldig bra  :klappe: . Der ser man hvor mye arbeidsmiljø og det å bli tatt vare på betyr. Tenk om stat og kommune hadde samme tankegangen (for jeg regner med at det ikke er der du jobber). Da hadde målet om redusert sykefravær vært enkelt å innfri.

Eeh, jo, jeg jobber i en statlig virksomhet. Dog utenfor Oslo, og ikke minst uten å være veldig administrativt anlagt (selv om vi også har noen departement som skal ha sine rapporter).

Men jeg ser poenget ditt. Det vi har gjort, har vi gjort lokalt. Fra sentralt hold har det bare kommet en haug med ord, ikke et eneste fornuftig tiltak. For eksempel vil jeg ikke merke med en eneste krone dersom noen av mine ansatte tar ut AFP, de kostnadene forsvinner i "det store statshullet." Helt idiotisk, også vi burde bli belastet AFP-andelen på linje med privat og kommunal sektor! Da hadde kanskje motivasjonen for å drive seniorpolitikk blitt litt større hos noen av kollegene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...