Flere religiøse gir mer vold

[Gjest gjest1]

Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»

Joh 18,36

←

Det å argumentere for kristendom med bibelvers blir for meg fullstendig skivebom. Jeg og min barnetro skilte lag for mange år siden, og jeg har aldri sett på det som noe tap. Snarere tvert i mot.

Av en eller annen grunn lærte min far meg som liten å be aftenbønn. Han er ikke akkurat troende selv, så hvorfor han gjorde dette har jeg aldri fått noen forklaring på. Hver natt etter at lyset ble slått av på rommet, så foldet jeg hendene og ba aftenbønnen min. Etter hvert som jeg begynte på skolen, så fikk jeg erfaring med hvor ubarmhjertige og jævlige folk kan være - spesielt unger på din egen alder. Jeg forsøkte således å søke trøst i bønnen min, uten at det hjalp meg på noen som helst måte. Jeg husker at dette med Helvete var noe som skremte meg veldig. Jeg husker spesielt at jeg var redd for hva som ville skje med min mor siden hun ikke er døpt.

Det var ikke før etter at jeg hadde konfirmert meg at jeg begynte å betvile både himmel, helvete, bibel og kirke. Jeg fikk det rett og slett ikke til å stemme. Dersom mennesket og verden var så viktig for ham, hvorfor brydde han seg så lite om hva som foregår her nede? Hvorfor ga Gud oss fri vilje dersom det er så viktig for ham at vi underkaster oss? Dersom Gud er allmektig og ufeilbarlig, hvorfor skapte han da slangen, djevelen og fristelsen? Driver han gjøn og ap med oss? Det gir absolutt ingen mening - uansett hvor uransakelig veiene hans enn måtte være. Er det bare et sykt spill? I såfall gir dette kun mening dersom Gud ikke er så ufeilbarlig og god som det vi vil ha det til, og har vi da noen grunn til å se opp til han?

Jeg begynte også å interessere meg for astronomi og annen vitenskap, og innså selvsagt også hvor langt borti natta Skapelsesberetningen var. Dersom 1. Mosebok viste seg å være rent oppspinn, hva da med resten av Bibelen? Var det noen grunn til å stole på resten? Som astronomiinteressert, så begynte jeg også å lure på: "Dersom Jorden og mennesket var i skaperverkets sentrum, hvorfor all denne vanvittige store ekstra plassen?". Jeg lurer på hva som skjer den dagen vi finner en liten mikrobe på et annet himmellegeme der ute i det store Universet et sted (noe som ikke er helt usannsynlig). Enten betyr det så at Gud har flere prosjekter på gang der ute, eller betyr det rett og slett at livet her på Jorden har et helt annet opphav enn det religionene vil ha oss til å tro?

For meg er det logiske resonnementet såre enkelt: Både Bibelen og andre religiøse skrifter er oppspinn og eventyr, og for meg er tanken om at folk dreper og skader hverandre på bakgrunn av dette helt absurd.

Jeg forklarer religion med følgende: Organisert religion har oppstått som følge av et ønske om kontroll og makt over en større eller mindre gruppe mennesker. Religionen har som oppgave å skape ro, orden og en felles identitet. Religionene har gitt menneskene en forklaring på deres eksistens, selv om den ikke nødvendigvis er riktig. Videre gir religionen håp til det fryktlig forfengelige mennesket som ikke takler tanken på at deres eksistens en gang skal opphøre. Religionen gir også en liten gruppe mennesker, de som hevder å ha spesiell kontakt med det guddommelige, uinnskrenket makt. Hvor autoritær er vel ikke en person som sier han taler på vegne av kreftene som har skapt deg og som holder deg i live?

"Fear and wonder - A powerful combination"

[Gjest Gjest_RPM_*]

Det å argumentere for kristendom med bibelvers blir for meg fullstendig skivebom. Jeg og min barnetro skilte lag for mange år siden, og jeg har aldri sett på det som noe tap. Snarere tvert i mot.

Av en eller annen grunn lærte min far meg som liten å be aftenbønn. Han er ikke akkurat troende selv, så hvorfor han gjorde dette har jeg aldri fått noen forklaring på. Hver natt etter at lyset ble slått av på rommet, så foldet jeg hendene og ba aftenbønnen min. Etter hvert som jeg begynte på skolen, så fikk jeg erfaring med hvor ubarmhjertige og jævlige folk kan være - spesielt unger på din egen alder. Jeg forsøkte således å søke trøst i bønnen min, uten at det hjalp meg på noen som helst måte. Jeg husker at dette med Helvete var noe som skremte meg veldig. Jeg husker spesielt at jeg var redd for hva som ville skje med min mor siden hun ikke er døpt.

Det var ikke før etter at jeg hadde konfirmert meg at jeg begynte å betvile både himmel, helvete, bibel og kirke. Jeg fikk det rett og slett ikke til å stemme. Dersom mennesket og verden var så viktig for ham, hvorfor brydde han seg så lite om hva som foregår her nede? Hvorfor ga Gud oss fri vilje dersom det er så viktig for ham at vi underkaster oss? Dersom Gud er allmektig og ufeilbarlig, hvorfor skapte han da slangen, djevelen og fristelsen? Driver han gjøn og ap med oss? Det gir absolutt ingen mening - uansett hvor uransakelig veiene hans enn måtte være. Er det bare et sykt spill? I såfall gir dette kun mening dersom Gud ikke er så ufeilbarlig og god som det vi vil ha det til, og har vi da noen grunn til å se opp til han?

Jeg begynte også å interessere meg for astronomi og annen vitenskap, og innså selvsagt også hvor langt borti natta Skapelsesberetningen var. Dersom 1. Mosebok viste seg å være rent oppspinn, hva da med resten av Bibelen? Var det noen grunn til å stole på resten? Som astronomiinteressert, så begynte jeg også å lure på: "Dersom Jorden og mennesket var i skaperverkets sentrum, hvorfor all denne vanvittige store ekstra plassen?". Jeg lurer på hva som skjer den dagen vi finner en liten mikrobe på et annet himmellegeme der ute i det store Universet et sted (noe som ikke er helt usannsynlig). Enten betyr det så at Gud har flere prosjekter på gang der ute, eller betyr det rett og slett at livet her på Jorden har et helt annet opphav enn det religionene vil ha oss til å tro?

For meg er det logiske resonnementet såre enkelt: Både Bibelen og andre religiøse skrifter er oppspinn og eventyr, og for meg er tanken om at folk dreper og skader hverandre på bakgrunn av dette helt absurd.

Jeg forklarer religion med følgende: Organisert religion har oppstått som følge av et ønske om kontroll og makt over en større eller mindre gruppe mennesker. Religionen har som oppgave å skape ro, orden og en felles identitet. Religionene har gitt menneskene en forklaring på deres eksistens, selv om den ikke nødvendigvis er riktig. Videre gir religionen håp til det fryktlig forfengelige mennesket som ikke takler tanken på at deres eksistens en gang skal opphøre. Religionen gir også en liten gruppe mennesker, de som hevder å ha spesiell kontakt med det guddommelige, uinnskrenket makt. Hvor autoritær er vel ikke en person som sier han taler på vegne av kreftene som har skapt deg og som holder deg i live?

"Fear and wonder - A powerful combination"

Er enig med deg i mye av det du skriver, men å oppgi troen jeg har, er som å oppgi en uvurderlig skatt, holder på den til jeg skjønner om den er verdifull eller ikke, men har hittil funnet ut at den er verdt å grabbe seg til om jeg så skulle være pysen som er redd for å være forgjengelig, så sitter jeg med et håp som strekker seg i det uendelige, synd at ungene skulle mobbe deg i barnetiden, men er vi opplært av voksne som i bibelen sies å være bærere av arvesynden, så blir vi syndere, onde, og våre lyster stort sett ikke bedre.

Begynner man å skjønne hva "Gud" egentlig vil, må man lære seg å kjenne "Gud".

Hvem kjenner bedre deg enn deg selv, slik blir vi gitt Guds Ånd for å lære Gud å kjenne, det begynner alltid med tro, men er troen en gave, er det bare å ta imot, gi opp å streve selv, og la Gud få hjelpe deg. "Gud" er nedskrevet, er det som er nedskrevet stikk i strid med godhet, la det være.

Du ble hindret av hva som står i moseloven, fordi du så det som oppspinn og eventyr, ja, da tror jeg på eventyr. Men eventyret tar virkelig form i mitt sinn, og bevisene fra vitenskapsfolk kan jeg velge å ikke se på, men det gjør jeg, men teoriene deres gir meg ikke noe håp eller bevis,

at du som er astronomiinterrisert, kan du forklare meg hvordan du ser to milliarder lysår ut i verdensrommet med et superteleskop, skulle jo godt an å sett et støvfnugg på planeten Venus da.

Har hørt stjernene to milliarder lysår ute eller mer kan se ved refleksjoner av andre nærmere stjerner. Javel, da må jeg være et matematisk geni for å forstå det vitenskapsfolk konkluderer da for at det blir beviselig for meg, pluss at utregningene må stemme og at jeg kjenner alle gassene og stoffa som er der ute, hvilken tempratur som er i forskjellige avstander. Å lære seg om astronomi og sannheten om universet ord for ord er sikkert ti ganger tjukkere eller mer enn bibelen. Håper egentlig at dere som x-files sier "the truth is out there", for det er ikke noe gale i å lete om det så skulle være ut i det uendelige rom, men jeg tror det dere leter etter er nærmere enn dere tror.Klisje.

Å tro på Gud, er det religiøst? Bare lurer på om du mener det.

Vekk med religiøsitet sier jeg, Gud er en Gud som gir deg, ikke hva du gir til Gud, Gud har skapt alle uten at vi forstår helheten, for vi er ikke akkurat verdens smarteste, og om Gud gir deg, vil du i fri vilje holde deg nær Ham, få mer, høre Ham, få mer, se Ham, få mer, og til slutt har du så mye av Gud at du bobler over. Først da gjør du frivillig det gode, og ikke fordi du må rettferdiggjøre deg selv.

For rettferdiggjør du deg selv, vil du hate andre som ikke gjør det, og hat avler vold.

Rettferdiggjøre seg for Gud er rett og slett egenrettferdighet som fører på ville veier.

Og til din første setning. Skal man lage egne vers for å diskutere kristentro?

[KR-øst]

Norge har med de andre skandinaviske landene størst andel ikke-religiøse mennesker i den vestlige verden. Kun omtrent 1/3 av Norges befolkning tror på en spesifikk guddom (brorparten tror på den treenige). I usa er andelen 9/10.

Ja, vi har en kristen statsreligion, men nei, vi er ikke spesielt kristne (iallfall ikke 2/3 av oss). Hvis en økt sekularisering og manglende kristentro skulle ført til moralsk forfall og økt kriminalitet, burde ståa vært verre i Norge enn hva den er.

←

Så du ser ikke at ståa bare blir verre og verre , du da?

Jeg vet ikke hvilke aviser du leser, men i de jeg leser, står det side etter side med forbrytelser hver eneste dag. Og ikke bare det, men fyll og slagsmål mellom både gutter og jenter, samt mye og økende fyll blant ungdom.

De som ikke har sett forverringen i takt med avkristningen i Norge, er enten for unge, eller har vært blinde for dette.

[Gjest gjest1]

Gjest_RPM_*:

Jeg måtte lese innlegget ditt flere ganger for å forstå hva du ville frem til. Jeg er ikke sikker på om jeg lyktes, men ok.

Universet er ufattelig stort. Universet kan også være ett av flere. Det er uendelig mye vi ikke vet om det som finnes der, men vi kan si at vi vet NOE. Det vi vet er at det som finnes der ute styres av fysiske lover. De fysiske lovene kan for eksempel fortelle oss at det går planeter i bane rundt en stjerne - selv om vi ikke er i stand til å se selve planetene. Dette kan vi si fordi stjernen "wobbler" - den blir dratt i alle retninger på grunn av tyngdekraften til de himmellegemene som sirkler rundt den. Vi kan heller ikke se sorte hull. Sorte hull har så stor gravitasjon at selv lyset ikke slipper ut av dem og de fysiske lovene, samt tiden, slutter å eksistere. All teori tilsier likevel at sorte hull eksisterer. Samme historien kan sies om mørk materie. Mørk materie avgir ikke målbare mengder lys eller stråling slik at den kan oppdages, men fysikken tilsier at den eksisterer.

For å kunne se himmellegemer i det ytre rom, så er man avhengig at de avgir lys eller stråling. Et teleskop fungerer slik at den samler dette lyset og forsterker det. Dermed kan man altså se stjerner, planeter, kometer, hvite dverger, astroider, måner osv. Venus avgir såpass mye lys at et "støvfnugg" vil man ikke være i stand til å se selv om man hadde optikken til det.

Når man ser ut i det ytre rom, så ser man også bakover i tid. Jo lenger ut mot Universets grenser man kommer, jo nærmere kommer man den tilstanden det var i da det først oppstod. Dette er lyset fra det som bokstavelig talt er tidenes morgen.

Alt dette kan forklares med matematikk og fysikk. Matematikken er vår måte å beskrive sammenhenger i naturen på. Det er så enkelt som å si at har man ett eple og får ett til, så har man to epler. Et eksempel: 4 + 2 = 6. Dette kan vi vedta som en sannhet. Det er det samme hvilke symboler vi bruker, resonnementet vil uansett være det samme: iiii pluss ii er lik iiiiii og IV + II = VI. Matematikk er universielt. En matematisk sannhet vil alltid være en sannhet så lenge de premissene som er lagt til grunn er sanne.

Vi har ikke grunnlag for å si at Einsteins generelle og spesielle relativitetsteori er helt sanne, men det fantastiske er at de har vist seg å stemme ganske bra med de empiriske data som er samlet inn i senere tid. Einstein klarte å komme frem til sine teorier kun ved bruk av matematikk. Hans teorier hadde også en del huller, noe man i årene etterpå har forsøkt å fylle med kvantefysikk - noe som igjen har kuliminert i noe som kalles Strengteorien (String Theory). Det tyder altså på at vi kan forklare det som omgir oss ved bruk av matematikk. Selv om vi ikke engang er i stand til å se det.

Det er likevel ingenting som tyder på at en bevisst guddommelig makt har noen som helst innvirkning på våre omgivelser. Matematikken og fysikken tilsier noe annet. De gamle greske filosofene pekte på ideen om "den første beveger" - den eller det som satte det hele i gang. Foranledningen til "The Big Bang", dersom man velger å støtte seg til denne teorien om Universets tilblivelse, og tidens begynnelse vet man lite om.

Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan si, er at Solen ble til ved at gass kollapset under sin egen tyngdekraft, gassen ble varm, noe som satte i gang enorme kjernefysiske reaksjoner i Solens kjerne. Resten av gassen klumpet seg sammen og dannet planeter fanget av Solens enorme gravitasjon. I "rett" avstand fra Solen ble det dannet en planet med mye av stoffet H2O og med atmosfæriske og klimatiske forhold som muliggjorde dannelsen av DNA og dermed organisk liv. Det organiske livet viste seg svært tilpasningdyktig og dynamisk. En dag vil de kjernefysiske reaksjonene i Solens kjerne begynne å stoppe opp, og Solen vil ese ut til en rød kjempe og "spise" opp planetene som har fulgt den gjennom hele dens levetid før den på nytt kollapser og blir en hvit dverg med enorm gravitasjon. Hadde Solen vært større, så ville kollapsen kanskje vært så stor at den hadde eksplodert i en supernova der materie hadde blitt kastet utover i Melkeveien før den ble til et sort hull der kun gravitasjonen ble igjen. Solen er en eneste stjerne i en galakse med milliarder av andre stjerner. Melkeveien, vår egen galakse, er en av milliarder av andre galakser.

Hvordan vet vi alt dette? Jo, matematikk, fysikk og empiriske data.

For meg er dette langt mer spennende og meningsfull enn en enkel løsning som "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag."

Folk må gjerne ha sin tro og sine illusjoner dersom det gir dem mening med tilværelsen. Problemet oppstår imidlertid når deres gudstro omtales som den endelige sannhet. Det som fremlegges som sant må nemlig underbygges og bevises. Selv om det FØLES som en sannhet, så behøver det ikke være det. Man kan heller ikke fremlegge den menneskeskapte Bibelen som et bevis på at Gud eksisterer.

Endret 14. september 2006 av Pokerfjes

[Donnie Darko]

Ja, og hva så?

Forstår du ikke hva jeg mener?

Jeg er enig med deg. Dette ser vi jo i både arabiske-, afrikanske- og asiatiske land.

Det stod jo også at Norge, som regnes som et kristent land, var av de absolutt bedre stilte i denne undersøkelsen.

←

"Med unntak av Japan, har alle landene i undersøkelsen kristendommen som største religion. Ingen av landene har islam som hovedreligion."

Da betyr jo det at norge kom ikke bedre ut fordi vi var et "kristent land" men fordi vi har færre religiøse. og i denne sammenhengen så mener man da kristne.

[Gjest Gjest_RPM_*]

Gjest_RPM_*:

Jeg måtte lese innlegget ditt flere ganger for å forstå hva du ville frem til. Jeg er ikke sikker på om jeg lyktes, men ok.

Universet er ufattelig stort. Universet kan også være ett av flere. Det er uendelig mye vi ikke vet om det som finnes der, men vi kan si at vi vet NOE. Det vi vet er at det som finnes der ute styres av fysiske lover. De fysiske lovene kan for eksempel fortelle oss at det går planeter i bane rundt en stjerne - selv om vi ikke er i stand til å se selve planetene. Dette kan vi si fordi stjernen "wobbler" -  den blir dratt i alle retninger på grunn av tyngdekraften til de himmellegemene som sirkler rundt den. Vi kan heller ikke se sorte hull. Sorte hull har så stor gravitasjon at selv lyset ikke slipper ut av dem og de fysiske lovene, samt tiden, slutter å eksistere. All teori tilsier likevel at sorte hull eksisterer. Samme historien kan sies om mørk materie. Mørk materie avgir ikke målbare mengder lys eller stråling slik at den kan oppdages, men fysikken tilsier at den eksisterer.

For å kunne se himmellegemer i det ytre rom, så er man avhengig at de avgir lys eller stråling. Et teleskop fungerer slik at den samler dette lyset og forsterker det. Dermed kan man altså se stjerner, planeter, kometer, hvite dverger, astroider, måner osv. Venus avgir såpass mye lys at et "støvfnugg" vil man ikke være i stand til å se selv om man hadde optikken til det.

Når man ser ut i det ytre rom, så ser man også bakover i tid. Jo lenger ut mot Universets grenser man kommer, jo nærmere kommer man den tilstanden det var i da det først oppstod. Dette er lyset fra det som bokstavelig talt er tidenes morgen.

Alt dette kan forklares med matematikk og fysikk. Matematikken er vår måte å beskrive sammenhenger i naturen på. Det er så enkelt som å si at har man ett eple og får ett til, så har man to epler. Et eksempel: 4 + 2 = 6. Dette kan vi vedta som en sannhet. Det er det samme hvilke symboler vi bruker, resonnementet vil uansett være det samme: iiii pluss ii er lik iiiiii og IV + II = VI. Matematikk er universielt. En matematisk sannhet vil alltid være en sannhet så lenge de premissene som er lagt til grunn er sanne.

Vi har ikke grunnlag for å si at Einsteins generelle og spesielle relativitetsteori er helt sanne, men det fantastiske er at de har vist seg å stemme ganske bra med de empiriske data som er samlet inn i senere tid. Einstein klarte å komme frem til sine teorier kun ved bruk av matematikk. Hans teorier hadde også en del huller, noe man i årene etterpå har forsøkt å fylle med kvantefysikk - noe som igjen har kuliminert i noe som kalles Strengteorien (String Theory). Det tyder altså på at vi kan forklare det som omgir oss ved bruk av matematikk. Selv om vi ikke engang er i stand til å se det.

Det er likevel ingenting som tyder på at en bevisst guddommelig makt har noen som helst innvirkning på våre omgivelser. Matematikken og fysikken tilsier noe annet. De gamle greske filosofene pekte på ideen om "den første beveger" - den eller det som satte det hele i gang. Foranledningen til "The Big Bang", dersom man velger å støtte seg til denne teorien om Universets tilblivelse, og tidens begynnelse vet man lite om.

Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan si, er at Solen ble til ved at gass kollapset under sin egen tyngdekraft, gassen ble varm, noe som satte i gang enorme kjernefysiske reaksjoner i Solens kjerne. Resten av gassen klumpet seg sammen og dannet planeter fanget av Solens enorme gravitasjon. I "rett" avstand fra Solen ble det dannet en planet med mye av stoffet H2O og med atmosfæriske og klimatiske forhold som muliggjorde dannelsen av DNA og dermed organisk liv. Det organiske livet viste seg svært tilpasningdyktig og dynamisk. En dag vil de kjernefysiske reaksjonene i Solens kjerne begynne å stoppe opp, og Solen vil ese ut til en rød kjempe og "spise" opp planetene som har fulgt den gjennom hele dens levetid før den på nytt kollapser og blir en hvit dverg med enorm gravitasjon. Hadde Solen vært større, så ville kollapsen kanskje vært så stor at den hadde eksplodert i en supernova der materie hadde blitt kastet utover i Melkeveien før den ble til et sort hull der kun gravitasjonen ble igjen. Solen er en eneste stjerne i en galakse med milliarder av andre stjerner. Melkeveien, vår egen galakse, er en av milliarder av andre galakser.

Hvordan vet vi alt dette? Jo, matematikk, fysikk og empiriske data.

For meg er dette langt mer spennende og meningsfull enn en enkel løsning som "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag."

Folk må gjerne ha sin tro og sine illusjoner dersom det gir dem mening med tilværelsen. Problemet oppstår imidlertid når deres gudstro omtales som den endelige sannhet. Det som fremlegges som sant må nemlig underbygges og bevises. Selv om det FØLES som en sannhet, så behøver det ikke være det. Man kan heller ikke fremlegge den menneskeskapte Bibelen som et bevis på at Gud eksisterer.

Skjønner, skjønner, interissant, facinerende, men likevel, om en matematisk formel er feil blir svaret ganske feil. Jeg skjønner 2+2=4. Men i astronimien bruker man astronomiske tall, og formler basert på teorier. Sier ikke at det som blir sett i teleskop er løgn, men, men, men at de har et puslespill med puslebiter, og at puslebitene som ikke passer sammen, klipper de til. Hva med om Gud gav et en astronomibok som vi kunne lese fra Ham, eller hvordan en menneskekropp fungerer, eller hvordan reprodusering fungerer, formelen for å skape liv ut av ingenting. Historien om Gud hadde vært en ganske tjukk bok som ingen ville lest. Jeg tror bare Gud gav oss det vi trengte å vite i bibelen.

Skal ennå ikke kverulere om big bang eller evolusjon, fordi dette har bare ikke blitt bevist for meg, jeg har ikke levd siden tidenes begynnelse, men det som er bevis for meg er det jeg opplever i troen.

Vet litt om hvordan et menneske er, ved å lære flere mennesker å kjenne, jeg var av dem som skulle se det før jeg trodde det, men å vente på at vitenskapsmenn skal finne Gud med vitenskapelige teorier går for sakte for meg, nå ble det sånn at de andre så Gud(troende til Gud), fortalte meg det slik at jeg begynte selv å tro, og vips. Har ikke falt ut av Gudstroen siden fordi bevis på bevis ble meg vist gjennom manifestasjoner i tro som om jeg en gang hadde gått med tilsmurte øyne, men nå vasket i Siloa-dammen så jeg kunne se.

Du er interisert i matematiske formler sier du, søk på Dr Ivan Panin på google, en matematiker som var interissert i numerologien i bibelen, se hva han fant ut.

Og for all del, du deler kunnskap på en lett måte å forstå, del det ut for de finnes de som trenger å fylle det svarte hullet inn i dem.

[punktom]

Så du ser ikke at ståa bare blir verre og verre , du da?

Jeg vet ikke hvilke aviser du leser, men i de jeg leser, står det side etter side med forbrytelser hver eneste dag. Og ikke bare det, men fyll og slagsmål mellom både gutter og jenter, samt mye og økende fyll blant ungdom.

De som ikke har sett forverringen i takt med avkristningen i Norge, er enten for unge, eller har vært blinde for dette.

←

KR-øst, frykt selger aviser.

Uansett er det ikke avkristning som gjør verden verre. Hvis så var tilfellet ville usa vært et bedre land å bo i enn Norge.

[Gjest Gjest]

KR-øst, frykt selger aviser.

Uansett er det ikke avkristning som gjør verden verre. Hvis så var tilfellet ville usa vært et bedre land å bo i enn Norge.

Hva er så gale med Usa da, annet enn deres kjødelige perfeksjonisme- problemene og en stolthet for sitt eget land, men alle har en tendens til å følge strømmen, memorisere det som blir sagt, og selv si det, selv om du har mye annet å¨si. som f.eks "I'm proud to be an american"

[Gjest Fjellsippa]

Det å argumentere for kristendom med bibelvers blir for meg fullstendig skivebom. Jeg og min barnetro skilte lag for mange år siden, og jeg har aldri sett på det som noe tap. Snarere tvert i mot.

Av en eller annen grunn lærte min far meg som liten å be aftenbønn. Han er ikke akkurat troende selv, så hvorfor han gjorde dette har jeg aldri fått noen forklaring på. Hver natt etter at lyset ble slått av på rommet, så foldet jeg hendene og ba aftenbønnen min. Etter hvert som jeg begynte på skolen, så fikk jeg erfaring med hvor ubarmhjertige og jævlige folk kan være - spesielt unger på din egen alder. Jeg forsøkte således å søke trøst i bønnen min, uten at det hjalp meg på noen som helst måte. Jeg husker at dette med Helvete var noe som skremte meg veldig. Jeg husker spesielt at jeg var redd for hva som ville skje med min mor siden hun ikke er døpt.

Det var ikke før etter at jeg hadde konfirmert meg at jeg begynte å betvile både himmel, helvete, bibel og kirke. Jeg fikk det rett og slett ikke til å stemme. Dersom mennesket og verden var så viktig for ham, hvorfor brydde han seg så lite om hva som foregår her nede? Hvorfor ga Gud oss fri vilje dersom det er så viktig for ham at vi underkaster oss? Dersom Gud er allmektig og ufeilbarlig, hvorfor skapte han da slangen, djevelen og fristelsen? Driver han gjøn og ap med oss? Det gir absolutt ingen mening - uansett hvor uransakelig veiene hans enn måtte være. Er det bare et sykt spill? I såfall gir dette kun mening dersom Gud ikke er så ufeilbarlig og god som det vi vil ha det til, og har vi da noen grunn til å se opp til han?

Jeg begynte også å interessere meg for astronomi og annen vitenskap, og innså selvsagt også hvor langt borti natta Skapelsesberetningen var. Dersom 1. Mosebok viste seg å være rent oppspinn, hva da med resten av Bibelen? Var det noen grunn til å stole på resten? Som astronomiinteressert, så begynte jeg også å lure på: "Dersom Jorden og mennesket var i skaperverkets sentrum, hvorfor all denne vanvittige store ekstra plassen?". Jeg lurer på hva som skjer den dagen vi finner en liten mikrobe på et annet himmellegeme der ute i det store Universet et sted (noe som ikke er helt usannsynlig). Enten betyr det så at Gud har flere prosjekter på gang der ute, eller betyr det rett og slett at livet her på Jorden har et helt annet opphav enn det religionene vil ha oss til å tro?

For meg er det logiske resonnementet såre enkelt: Både Bibelen og andre religiøse skrifter er oppspinn og eventyr, og for meg er tanken om at folk dreper og skader hverandre på bakgrunn av dette helt absurd.

Jeg forklarer religion med følgende: Organisert religion har oppstått som følge av et ønske om kontroll og makt over en større eller mindre gruppe mennesker. Religionen har som oppgave å skape ro, orden og en felles identitet. Religionene har gitt menneskene en forklaring på deres eksistens, selv om den ikke nødvendigvis er riktig. Videre gir religionen håp til det fryktlig forfengelige mennesket som ikke takler tanken på at deres eksistens en gang skal opphøre. Religionen gir også en liten gruppe mennesker, de som hevder å ha spesiell kontakt med det guddommelige, uinnskrenket makt. Hvor autoritær er vel ikke en person som sier han taler på vegne av kreftene som har skapt deg og som holder deg i live?

"Fear and wonder - A powerful combination"

←

Veldig godt skrevet Pokerfjes.

De fleste kriger, om ikke alle, er startet pga religion (Noen her skiller mellom religiøse og kristne. Kristendom er også en religion, som ikke er hakket bedre enn andre religioner) Så det er nok sant det som står i artikkelen.

[punktom]

Hva er så gale med Usa da, annet enn deres kjødelige perfeksjonisme- problemene og en stolthet for sitt eget land, men alle har en tendens til å følge strømmen, memorisere det som blir sagt, og selv si det, selv om du har mye annet å¨si. som f.eks "I'm proud to be an american"

←

Debatten dreier seg om vold, kriminalitet og religion og det er mer vold og kriminalitet i usa enn i Norge. Dette på tross av at amerikanerene er mer religiøse enn oss.

[Gjest Kaffomann]

Veldig godt skrevet Pokerfjes.       

De fleste kriger, om ikke alle, er startet pga religion (Noen her skiller mellom religiøse og kristne. Kristendom er også en religion, som ikke er hakket bedre enn andre religioner) Så det er nok sant det som står i artikkelen.

←

Det er faktisk en god del kriger som ikke er startet p.g.a. religion.

[KR-øst]

"Med unntak av Japan, har alle landene i undersøkelsen kristendommen som største religion. Ingen av landene har islam som hovedreligion."

Da betyr jo det at norge kom ikke bedre ut fordi vi var et "kristent land" men fordi vi har færre religiøse. og i denne sammenhengen så mener man da kristne.

←

Kan du bevise at det her menes kristne?

Dette er nemlig meget viktig for at innholdet i artikkelen skal stemme overens med dine, etter min mening, temmelig tvilsomme uttalelser.

Jeg for min del tror at, når en artikkelforfatter skriver religiøse, ja, da mener han religiøse. Hadde han ment kristne, så kan du være sikker på at han hadde spesifisert det. Men her har han nok lagt ut et agn, som du har bitt på, tydeligvis fordi du har ønsket det.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk en god del kriger som ikke er startet p.g.a. religion.

←

Hvilke?

[Gjest Gjest]

Men nå skal du for det første få vite at jeg og mine medkristne absolutt ikke er religiøse på noe sett.

←

Er dere ikke religiøse?? Så kristendommen er ikke en religion?? Hva er den da??

[KR-øst]

Folk må gjerne ha sin tro og sine illusjoner dersom det gir dem mening med tilværelsen. Problemet oppstår imidlertid når deres gudstro omtales som den endelige sannhet. Det som fremlegges som sant må nemlig underbygges og bevises. Selv om det FØLES som en sannhet, så behøver det ikke være det. Man kan heller ikke fremlegge den menneskeskapte Bibelen som et bevis på at Gud eksisterer.

←

Da hadde det vært fint om du legger fram beviser for at utviklingslæren, som skolebarna lærer som den endelige sannhet i dag, at denne er den endelige sannhet. Dette beviset har jeg aldri sett, og jeg regner med at du går god for denne, siden det bare er Bibelen som gir deg problemer.

[KR-øst]

KR-øst, frykt selger aviser.

Uansett er det ikke avkristning som gjør verden verre. Hvis så var tilfellet ville usa vært et bedre land å bo i enn Norge.

←

Dette tror jeg er helt avhengig av hva slags folk det er som bor der utenom de som er kristne. Det amerikanske folk er nok mye mer sammensatt av innvandring gjennom tidene, enn det norske.

Men hvis du har fulgt med, så har du kanskje merket at det er mye bråk og vold blant en del innbyggere, spesielt i noen bydeler i Oslo, hvor befolkningen absolutt ikke er kristne. Ser du denne volden blant kristne i Norge?

[Gjest Gjest]

Dette tror jeg er helt avhengig av hva slags folk det er som bor der utenom de som er kristne. Det amerikanske folk er nok mye mer sammensatt av innvandring gjennom tidene, enn det norske.

Men hvis du har fulgt med, så har du kanskje merket at det er mye bråk og vold blant en del innbyggere, spesielt i noen bydeler i Oslo, hvor befolkningen absolutt ikke er kristne. Ser du denne volden blant kristne i Norge?

←

Noen har iallefall klart å bygge opp under din frykt for muslimer og mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. Kansje på de kristne samlingene du er på?

[KR-øst]

Er dere ikke religiøse?? Så kristendommen er ikke en religion?? Hva er den da??

←

Det jeg forbinder med religion, er mennesker som tror på en Gud eller gud, men de er samtidig bundet av tradisjoner og ritualer.

Som kristen, det jeg legger i ordet kristen, er man helt fri fra disse pålagte bindinger.

Selvfølgelig finnes det også tradisjoner og gjøremål også for kristne, men dette er vi ikke bundet av, hverken til faste tider eller til antall ganger.

Jeg tenker da på f.eks. brødsbrytelse, dåp og møtegang.

Konklusjon: Kristendom er tro, troen på Kristus.

Religion er en tro som er avhengig av ritualer og spesielle handlinger.

[T.S]

forumstrollet er igjen ute for å skape diskusjon...

[KR-øst]

Noen har iallefall klart å bygge opp under din frykt for muslimer og mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. Kansje på de kristne samlingene du er på?

←

Jeg har ingen frykt for muslimer. Jeg har heller ingen ting mot muslimer som sådanne. Som mennesker er de likeverdige med alle andre, og de har de samme rettigheter som alle andre.

Det er hva muslimene gjør, disse som utøver vold, herverk, ødeleggelse og død blant uskyldige mennesker jeg har veldig i mot.

Dessuten så vet jeg at alle muslimer er underlagt islamske lover. De kan si hva de vil, men dette står klart og tydelig i deres lover. De er alle underlagt loven som sier at de alle er pliktige til å gjøre sitt for å erobre verden.

Derfor er det etter min mening på sin plass og opplyse om dette, og ikke være så naive som mange statsledere har vært opp gjennom tidene.

Det er mange land, også i Midt-Østen, som tidligere var kristne, men som i dag er muslimske. Jeg tror ikke mange vestlige land ønsker denne utviklingen, men vi ser stadig at muslimene, også i nordiske land, kommer med stadig flere krav.