Minimal krybbedød risiko ved samsoving

[Kykkelikokos]

Hvor har jeg prøvd å få det til å høres ut som det anbefales å samsove for å redusere krybbedød??

Og hva har jeg vridd??

←

Tittelen kan i hvert fall misforstås lett i såfall.

[Gjest Gjest]

Tittelen kan i hvert fall misforstås lett i såfall.

←

Enig... Men etter å ha lest tråden så ser jeg at det kan tolkes slik kkristin vil.

[Tusenfryd]

Personlig tror jeg at det er endel usikkerhet i forhold til eget foreldreskap når man må hakke løs på en som poster artikler som kkristin har gjort her - enn når kkristin - og meg selv - og andre faktisk har tatt et bevisst valg. (med fare for å fyre oppunder noe som egentlig ikke har med trådens opprinnelige tema å gjøre)

Men jeg kan bare ikke forstå at man så til de grader på kaste seg over noen som har valgt annerledes enn seg selv - og bruke tidligere tråder mot dem etc.

edit: teit skrivefeil

Endret 29. august 2006 av Tusenfryd

[Kykkelikokos]

Man må jo kunne stå for det man har sagt da. Så hvis noen tar opp hva hun har sagt tidligere så er ikke det så ille.

[Gjest Gjest1]

Barna våre får ligge hos oss så lenge de vil. Treåringen min får snart eget rom med seng som hun kan bruke til hva hun vil. Sove i hvis hun vil. Men det blir nok lenge til, for hun elsker å ligge tett intill oss, akkurat som vi elsker å ligge tett intill hverandre.

←

Men hvis hun aldri vil da? La oss si jenta er tolv, er det fortsatt opp til henne om hun vil ligge på rommet sitt eller ei?

[kkristin]

Men hvis hun aldri vil da? La oss si jenta er tolv, er det fortsatt opp til henne om hun vil ligge på rommet sitt eller ei?

←

Ja, klart. Men barn begynner å ønske privatliv selv etterhvert. Alderen på dette varierer mye,men det eldste barnet jeg personlig har hørt om som samsover fast er ni år.

Men jeg vet om barn som har begynt å ønske egen seng allerede ved tre års alder.

[Gjest Gjest1]

Ja, klart. Men barn begynner å ønske privatliv selv etterhvert. Alderen på dette varierer mye,men det eldste barnet jeg personlig har hørt om som samsover fast er ni år.

Men jeg vet om barn som har begynt å ønske egen seng allerede ved tre års alder.

←

Når hun er 17 da?

[Scorpina]

Ja, klart. Men barn begynner å ønske privatliv selv etterhvert. Alderen på dette varierer mye,men det eldste barnet jeg personlig har hørt om som samsover fast er ni år.

Men jeg vet om barn som har begynt å ønske egen seng allerede ved tre års alder.

←

Ja, ungene er forskjellige, ingen tvil om det. Jenta vår fikk helt spader av å skulle ligge inn på vårt soverom. Hun våkna av det minste host, rap, fis og nys () så 3 uker gammel, når vi alle tre var mer eller mindre dødssliten av dårlig nattesøvn ble hun lagt inn på eget rom, i egen seng (hadde ligget i ei vugge inne hos oss fram til da) og DEN natta kommer jeg aldri til å glemme. Vi alle samme sov godt i 6 strake timer!! FOR en lykke!! Og jenta vår våkna kvil, men sulten, på mårran. Så da fortsatte vi med det (hun er jo nå snart 9 og jeg troooor ikke hun har tatt noe "skade" av å ha sovet på eget rom fra hun var såpass lita )

Barnet jeg bærer nå kan tenkes er helt annerledes og vil kanske elske å sove inne på soverom ilag med oss...who knows

[Gjest Gjest]

Takk for info kkristin!

Men dere som er redde for at barna aldri vil inn på eget rom i egen seng...tror dere virkelig det blir et problem? Jeg tror heller barna blir trygge av å samsove til de er klare for å sove alene.

[Moonchild]

Hvis hele familien er komfortable med samsoving ser jeg absolutt ingen grunn til at man ikke skal samsove. Men jeg tror jeg ville vært forsiktig med samsoving i alle fall de første 8-12 ukene. Min erfaring er at det fungerer like bra å ha babysengen rett ved siden av den store sengen, så slipper man å bekymre seg for overoppheting eller lignende. Og det er vel strengt tatt det som anbefales i artikkelen.

[Gjest regine]

Men hvis hun aldri vil da? La oss si jenta er tolv, er det fortsatt opp til henne om hun vil ligge på rommet sitt eller ei?

←

Dette er faktisk ikke så veldig vanskelig.

Jeg har ikke praktisert samsoving forsåvidt, men har alltid latt ungen komme oppi senga til meg i løpet av natta, om det har vært behov for det. I perioder har h*n kommet hver natt, i perioder ikke i det hele tatt. Ettersom jeg har stor seng har det ikke vært noe problem, jeg har sovet og det har ungen og.

De siste årene har det blitt mindre og mindre, og nå er det på det nærmeste slutt. Nå er ungen 12, og selv om h*n av og til fortsatt kommer, så er det omtrent slutt. Har også noe med at ungen sjøl mener at h*n er for stor til å sove hos mamma.

Så bekymringen for at unger som IKKE legges i egen seng som spedbarn, IKKE vil sove i egen seng som store barn, tror jeg er betydelig overdrevet......

[Gjest Gjest1]

Dette er faktisk ikke så veldig vanskelig.

Jeg har ikke praktisert samsoving forsåvidt, men har alltid latt ungen komme oppi senga til meg i løpet av natta, om det har vært behov for det. I perioder har h*n kommet hver natt, i perioder ikke i det hele tatt. Ettersom jeg har stor seng har det ikke vært noe problem, jeg har sovet og det har ungen og.

De siste årene har det blitt mindre og mindre, og nå er det på det nærmeste slutt. Nå er ungen 12, og selv om h*n av og til fortsatt kommer, så er det omtrent slutt. Har også noe med at ungen sjøl mener at h*n er for stor til å sove hos mamma.

Så bekymringen  for at unger som IKKE legges i egen seng som spedbarn, IKKE vil sove i egen seng som store barn, tror jeg er betydelig overdrevet......

←

Jeg og mine søstre har da også kommet inn til mamma og pappa som barn hvis vi våknet om natten. Men her legges jo barnet i foreldrenes seng, og det får selv bestemme når det skal ende.

Hva hvis mor og far skilles, og mor får ny kjæreste? Kanskje ikke noe problem, for etter hva jeg har lest om AP-foreldre skal barnas behov alltid komme først, så hvis lille Per ikke liker mammas nye venn gjør mamma det slutt med vennen sin

[Gjest regine]

Hva hvis mor og far skilles, og mor får ny kjæreste? Kanskje ikke noe problem, for etter hva jeg har lest om AP-foreldre skal barnas behov alltid komme først, så hvis lille Per ikke liker mammas nye venn gjør mamma det slutt med vennen sin

←

Jeg vet ikke hva AP er for noe, men mener da absolutt at jeg setter barnets behov først. Imidlertid har jeg kjæreste, og de gangene han er på besøk så er ungen ikke i nærheten av senga mi..... H*n vil ikke det selv, det har på et vis alltid vært "unaturlig" i den settingen.

men uansett så tror jeg faktisk at sånt løser seg av seg selv. Det er en del ting jeg har bekymret meg for oppigjennom i forhold til ungen min som har vist seg å være unødig bekymring, rett og slett fordi det går seg til.

[Gjest Frk Åberg]

Ærlig talt Kkristin. Det er mindre risiko for krybbedød for barn soms over sammen med foreldrene DE FØRSTE TO MÅNEDENE, dette støtter ikke på noen måte at din tre-åring sover i samme seng som deg og mannen din.

←

"En liten risiko for krybbedød er samsoving i barnets to første måneder."

Jeg tolker åpenbart dette utsagnet annerledes enn deg. Jeg syns setningen er dårlig skrevet, men jeg tolker den som at samsoving i de første to månedene gir en liten risiko for krybbedød - altså ikke liten risiko, men en liten risiko - altså er risikoen noe forhøyet ved samsoving de første to månedene.

Ikke visste jeg heller at krybbedød er spesielt utbredt blant treåringer, men godt ulig jeg er uopplyst.

[Gjest Gjest1]

Jeg vet ikke hva AP er for noe, men mener da absolutt at jeg setter barnets behov først.    Imidlertid har jeg kjæreste, og de gangene han er på besøk så er ungen ikke i nærheten av senga mi..... H*n vil ikke det selv, det har på et vis alltid vært "unaturlig" i den settingen.

men uansett så tror jeg faktisk at sånt løser seg av seg selv. Det er en del ting jeg har bekymret meg for oppigjennom i forhold til ungen min som har vist seg å være unødig bekymring, rett og slett fordi det går seg til.

←

Attachment Parenting, de har en hjemmeside hvis du googler "AP Norge".

Jeg TROR også at sånt løser seg selv, men dersom man bedriver samsoving og endel andre aktiviteter/oppdragelse som går ut på at barnet selv skal bestemme, så løper man jo en risiko. Dersom Tine 17 fortsatt vil samsove, skal man som foreldre da la hun bestemme det, eller skal man be Tine legge seg i sin egen seng? Tine kan jo bli mobbet, hun kan bli boende hjemme med mamma og pappa til hun er 50, hun kan gå glipp av endel ting her i livet mange av oss andre ser på som normalt osv. Skal man la dette skje fordi alt skal være opp til Tine selv?

[Kykkelikokos]

Jeg synes ikke samsoving høres ut som en ideell situasjon for hverken barn eller foreldre. Hvordan skal foreldre få privatliv i sengen (seksuelt) dersom barnet sover der sammen med dem? Barnet bør også lære seg å sove i sin egen seng etter hvert. For meg handler det om å hjelpe barnet til å bli et selvstendig individ. Hva gjør man dersom man må reise bort og barnet skal overnatte hos bestemor og bestefar? Krever at barnet får sove i samme seng som dem?

[Gjest regine]

Frysepulver - det er ikke bare foreldre som oppdrar. Selv om vi liker å tro at vi har enormt stor makt, så er vi ikke eneveldige.....

Med det mener jeg at barn får impulser fra venner, fra lærere, fra fritidsaktiviteter etc, og dermed så lærer/ser de også at ting kan gjøres på forskjellige måter.

Dersom en 17-åring vil samsove - så har man et problem. Men da tror jeg at man generelt har et problem som er mye større enn at foreldrene samsov eller whatever når 17-åringen var liten.

Jeg ser dette godt på min unge - i endel sammenhenger har vaner/rutiner endret seg fordi h*n har fått impulser annet steds fra.

Det er noe med å ikke krisemaksimere - en 5-åring har andre behvo enn en 7-åring som igjen har andre behov enn en 13-åring. Og en god del av dette gir seg faktisk selv, uten at jeg som forelder MÅ gjøre ditt eller datt for at ungen skal bli slik eller sånn.

Oppdragelse er et samspill mellom barn og foreldre, det er ikke en statisk greie.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes ikke samsoving høres ut som en ideell situasjon for hverken barn eller foreldre. Hvordan skal foreldre få privatliv i sengen (seksuelt) dersom barnet sover der sammen med dem? Barnet bør også lære seg å sove i sin egen seng etter hvert. For meg handler det om å hjelpe barnet til å bli et selvstendig individ. Hva gjør man dersom man må reise bort og barnet skal overnatte hos bestemor og bestefar? Krever at barnet får sove i samme seng som dem?

←

(Løsningen med sex er visst å ha seg overalt ellers i huset etter hva jeg har lest. I forhold til en link jeg la ut i en annen tråd høres jo det fornuftlig ut å f.eks. produsere barn i sofaen, ettersom noen foreldre mener barna skal ta kontrollen over besøket, og følgelig må gjestene sitte på gulvet og leke med poden. Litt sperm i sofaen gjør da ingen verdens ting.)

[Gjest Gjest1]

Frysepulver - det er ikke bare foreldre som oppdrar. Selv om vi liker å tro at vi har enormt stor makt, så er vi ikke eneveldige.....

Med det mener jeg at barn får impulser fra venner, fra lærere, fra fritidsaktiviteter etc, og dermed så lærer/ser de også at ting kan gjøres på forskjellige måter.

Dersom en 17-åring vil samsove - så har man et problem. Men da tror jeg at man generelt har et problem som er mye større enn at foreldrene samsov eller whatever når 17-åringen var liten.

Jeg ser dette godt på min unge - i endel sammenhenger har vaner/rutiner endret seg fordi h*n har fått impulser annet steds fra.

Det er noe med å ikke krisemaksimere - en 5-åring har andre behvo enn en 7-åring som igjen har andre behov enn en 13-åring. Og en god del av dette gir seg faktisk selv, uten at jeg som forelder MÅ gjøre ditt eller datt for at ungen skal bli slik eller sånn.

Oppdragelse er et samspill mellom barn og foreldre, det er ikke en statisk greie.

←

Når har jeg sagt at ikke barna oppdras på skolen og andre steder og at de lærer ting av andre mennesker? :klø:

Jeg har sagt at å la en treåring kontrollere hvem foreldrene skal ha på besøk og når mor og far skal pule er helt på trynet. Likeledes at de skal "få utforske med maten og leke med den" sikkert funker helt fint frem til Per på 4 er på restaurant og kaster pølser på personene ved nabobordet.

Unger trenger grenser og jeg mener man produserer bortskjemte drittunger ved å la barna kontrollere såpass mye som de gjør (ifølge AP Norge-standard).

[Gjest regine]

Jeg har sagt at å la en treåring kontrollere hvem foreldrene skal ha på besøk og når mor og far skal pule er helt på trynet. Likeledes at de skal "få utforske med maten og leke med den" sikkert funker helt fint frem til Per på 4 er på restaurant og kaster pølser på personene ved nabobordet.

←

Men denne tråden handler om samsoving. Og det var faktisk det du skrev om "hva hvis en 17-åring vil samsove" som var utgangspunkt for mitt svar. Og som fortsatt er at ting går seg til, bl.a. fordi det også kommer impulser utenfra.

jeg har ikke giddet å google attachment parenting, og vet dermed like lite som før om det bortsett fra det som har kommet fram her, antakelig svært fordreid, siden jeg skjønner at en del er intense motstandere av det.

Og jeg merker jo også at en del debattanter blir direkte ufine i sin omtale av både dette, og de som da er for det......