Mor bryter samværsavtalen

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når mor bryter samværsavtalen for en helg, to timer før samværet skal skje, og skylder på sykdom? Selvfølgelig kan barn bli syke, men det er litt sent å gi beskjed da. Og når barnet er bare to år, og moren nekter å la faren se barnet før neste vanlige samvær, altså går det 1 mnd der barnet ikke får se sin far i det hele tatt? Dette har skjedd før, og barnet bærer tydelig preg av at lange opphold i samværene ikke er gunstige.

Hva er praksis ved vanlig samværsrett?

Vi har en avtale fra retten, men det står ikke noe om praksis ved sykdom.. Så hva kan man gjøre? Poenget er jo at alle vil at barnet skal bli friskt, men også at det ikke må gå 1 mnd mellom samvær, siden barnet er så lite. Vi forsøker derfor å flytte på samværet for å ta det igjen, men moren nekter blankt. Som vanlig.

Råd?

[Gjest allium]

Selvfølgelig kan barn bli syke, men det er litt sent å gi beskjed da.

←

De færreste mødre er synske, så hvis barnet ble sykt to timer før, kan man ikke forvente beskjed tidligere.

Men det rimelige ville vel være å ta igjen samværet ved passende anledning.

[Gjest Madam Felle]

Jeg forstår ikke hvorfor far ikke kan ha barnet ved sykdom, for han er da like mye foreldre da som ellers. Hvorfor må barnet være frisk, for at far skal få lov til å ha det?

På meg virker det som om mor ønsker å kontrollere samværet, og er den som skal bestemme når far og barn skal få lov til å treffes. Jeg ville ringt advokaten, og tatt opp dette i retten. For det kan umulig være en slik ordning, retten har ment det skulle være.

Jeg hadde gått den tunge veien, bare for å få alt på papiret.

Endret 20. august 2006 av Madam Felle

[Gjest allium]

Jeg forstår ikke hvorfor far ikke kan ha barnet ved sykdom, for han er da like mye foreldre da som ellers. Hvorfor må barnet være frisk, for at far skal få lov til å ha det?

←

Hvis du er syk selv, ligger og spyr for eksempel, ville du satt pris på å bli dratt opp av sengen og satt i en bil for å kjøres et annet sted, fordi noen andre har "rett til å ha deg"?

Sykdom behøver ikke alltid å være en hindring, men det kan være det.

[Gjest Madam Felle]

Hvis du er syk selv, ligger og spyr for eksempel, ville du satt pris på å bli dratt opp av sengen og satt i en bil for å kjøres et annet sted, fordi noen andre har "rett til å ha deg"?

Sykdom behøver ikke alltid å være en hindring, men det kan være det.

←

Hvor ofte er barna så syk, at de ligger og spyr? Har de litt feber, ser jeg ikke problemet med å flytte de til sitt andre hjem. Men på meg virker det som enkelte mødre tror at de er de beste for barna, og far er ikke noe særlig viktig. Eller de er viktig, når mødrene har behov for at de skal være der.

Og er barnet så sykt at det ikke kan flyttes, bør man som mor gjør det man kan for at far og barn skal få treffes så fort som mulig. Er man ikek villig til å bevare forholdet mellom far og barn, er man kanskje ikke skikket til å ha hovedansvaret heller. Og det hadde jeg ikke hatt noen som helst problemer med å bruke i mot mor, for hun er ikke den eneste som kan ta seg av barnet. Spesielt ikke der far virkelig ønsker å være en del av barnets liv.

[Gjest allium]

Hvor ofte er barna så syk, at de ligger og spyr? Har de litt feber, ser jeg ikke problemet med å flytte de til sitt andre hjem.

Det er ikke poenget. Poenget er at det er ikke ALLTID til barnets beste å flyttes til samvær når det er sykt.

Og jeg tviler på at en toåring ser på et sted h*n er to ganger i måneden som "sitt andre hjem".

Og er barnet så sykt at det ikke kan flyttes, bør man som mor gjør det man kan for at far og barn skal få treffes så fort som mulig.

←

Enig.

[Far til 2]

I dette tilfellet synes det som om mor har trenert samvær over lengre tid (ref tidligere rettsak). I slike tilfeller mener jeg det bør kunne kreves legeattest og at dette skulle vært definert i domspremissene.

Far har rett til å få informasjon med fastlege og legevakt, etc. Det skulle derfor ikke være noe problem med et notat tilknyttet barnet som fortalte at far skal kontaktes om det foreligger sykdom. Da vil også legen kunne avgjøre om barnets sykdom er så alvorlig at samvær frarådes.

Jeg foreslår at far umiddelbart kontakter advokat og forsøker å komme til enighet med mor hvilke prinispper som skal legges til grunn for at samvær ikke skal skje. Om barnet er tett i nesa kan det beskrives som "sykt", men ikke i den grad at det er skadelig med samvær.

Samværstrenering er et langt større problem enn det myndighetene ønsker å innse. Og det skjer med de mest utspekulerte trikd en kan tenke seg. Derfor bør det settes fokus på problemet ved første stund. Eneste måten å få gjhort dette slik saken står er at far kontakter advokat om det skjer igjen.

[Gjest Gjest]

Hvor ofte er barna så syk, at de ligger og spyr? Har de litt feber, ser jeg ikke problemet med å flytte de til sitt andre hjem.

←

Sitt andre hjem? SÅfremt det ikke er en 50/50 delt omsorg, så har vel ikke barna mer enn ett hjem? Og der må de få lov til å være når de ligger syke. Hadde de vært hos samværsforelder, og blitt syke idet de skulle hjem, må de selvsagt få være hos samværsforelder til de blir friske igjen. Jeg synes ikek det er riktig at man skal "ta igjen" samværet ved en senere anledning.

[Gjest Gjest]

I I slike tilfeller mener jeg det bør kunne kreves legeattest og at dette skulle vært definert i domspremissene.

←

Dette må løses ved at mor ringer etter lege, noe som er meningsløst når barnet bare har feber. Alternativet er at mor drar med ungen til legevakta, bare for å få en attest? Nei dette er ikke gjennomtenkt, fartil2. Som mor til sykt barn drar man ikke til legen for å få en attest slik at samværsforelder kan bli tilfredsstilt.

[Gjest Gjest]

I dette tilfellet synes det som om mor har trenert samvær over lengre tid (ref tidligere rettsak).

←

Du har dratt frem denne rettssaken så mange ganger at jeg blir nysgjerrig på den. Link?

[Far til 2]

Du har dratt frem denne rettssaken så mange ganger at jeg blir nysgjerrig på den. Link?

←

Det er trådstarter som referer til at de har samværsavtale fra retten, noe som tilsier at barnet har hatt begrenset samvær tidligere og at mor sansynligvis har motsatt seg dette samværet.

[Far til 2]

Dette må løses ved at mor ringer etter lege, noe som er meningsløst når barnet bare har feber. Alternativet er at mor drar med ungen til legevakta, bare for å få en attest? Nei dette er ikke gjennomtenkt, fartil2. Som mor til sykt barn drar man ikke til legen for å få en attest slik at samværsforelder kan bli tilfredsstilt.

←

Problemet oppstår når dette skjer i forbindelse med tidligere kjonflikt ang samvær/omsorg slik som i dette tilfellet.

I egen avtale hadde jeg rett til å treffe barna utenfor oppsatt samværsplan ved at jeg skulle få treffe dem på en lekepark i umiddelbar nærhet av mors bolig såfremt jeg ringte og avtalte dette på forhånd. I 100% (HVER ENESTE GANG) jeg forsøkte dette var barna "syke" og det foregikk i 2 1/2 år.

Å skylde på sykdom er med andre ord en velkjent metode for å trener samvær, og i de tilfellene det har vært konflikt rundt dette tema i lengre tid bør det kunne forlanges legeattest.

I de tilfeller der ingen av foreldrene lager vanskligheter for barnets behov for samvær er det ikke like stort behov for legeattest.

[Gjest Gjest]

Det er trådstarter som referer til at de har samværsavtale fra retten, noe som tilsier at barnet har hatt begrenset samvær tidligere og at mor sansynligvis har motsatt seg dette samværet.

←

hmm, likevel. den saken du har referert til fra høyesterett, er den omtalt noe sted?

[Gjest Gjest]

Problemet oppstår når dette skjer i forbindelse med tidligere kjonflikt ang samvær/omsorg slik som i dette tilfellet.

I egen avtale hadde jeg rett til å treffe barna utenfor oppsatt samværsplan ved at jeg skulle få treffe dem på en lekepark i umiddelbar nærhet av mors bolig såfremt jeg ringte og avtalte dette på forhånd. I 100% (HVER ENESTE GANG) jeg forsøkte dette var barna "syke" og det foregikk i 2 1/2 år.

Å skylde på sykdom er med andre ord en velkjent metode for å trener samvær, og i de tilfellene det har vært konflikt rundt dette tema i lengre tid bør det kunne forlanges legeattest.

I de tilfeller der ingen av foreldrene lager vanskligheter for barnets behov for samvær er det ikke like stort behov for legeattest.

←

Men hvordan skulle man praktisk fått til en slik legeattest? Du ser problemene jeg skisserte ovenfor, man kan ikke bare dra til legen for å få en slik atest, det er ikke barnet tjent med, og heller ikke samfunnet, legen har da nok med å behandle folk. SÅ hvordan skulle dette løses? Og hvem skal betale?

[Far til 2]

Sitt andre hjem? SÅfremt det ikke er en 50/50 delt omsorg, så har vel ikke barna mer enn ett hjem? Og der må de få lov til å være når de ligger syke. Hadde de vært hos samværsforelder, og blitt syke idet de skulle hjem, må de selvsagt få være hos samværsforelder til de blir friske igjen. Jeg synes ikek det er riktig at man skal "ta igjen" samværet ved en senere anledning.

←

Slik tenker en bostedsforelder som ikke ønsker at barn skal få for nær kontakt med den andre forelderen.

[Gjest Gjest]

Slik tenker en bostedsforelder som ikke ønsker at barn skal få for nær kontakt med den andre forelderen.

←

Og slik tenker en som IKKE er i den situasjonen.

[Gjest Madam Felle]

Sitt andre hjem? SÅfremt det ikke er en 50/50 delt omsorg, så har vel ikke barna mer enn ett hjem? Og der må de få lov til å være når de ligger syke. Hadde de vært hos samværsforelder, og blitt syke idet de skulle hjem, må de selvsagt få være hos samværsforelder til de blir friske igjen. Jeg synes ikek det er riktig at man skal "ta igjen" samværet ved en senere anledning.

←

Barna har to hjem, selv om de bare er der noen dager i måneden. Lurer på hva du kaller et slikt hjem for, besøkshjem eller?

Du synes ikke det er riktig å ta igjen slikt samvær, og hvem tror du det går ut over om barnet ikke får treffe samværsforeldren på en hel måned? Og hvorfor skal det være så vanskelig, å kunne ta igjen samværet? Er det virkelig i barnets interesse, å være så lite samarbeidsvillig?

[Gjest Gjesta]

Vel, siden jeg ikke har vært, og ikke er i en lignende situasjon, kan jeg jo svare ut i fra et temmelig objektivt ståsted kanskje: Jeg syns absolutt at barn skal til samværsforeldren selv om det er sykt. Hvis samværsforeldren føler seg komfortabel med dette. Samværsforeldren skal vel ikke bare være "tivoli og kino" men også ha mulighet til å ta del i denne biten.

Jeg er veldig sikker på at hvis mor tenker på barnets beste og ikke er ute etter å trenere samvær, så ville hun tatt med far (og eventuelt fars nye samboer) på råd og vurdering i fht om barnet burde få være hjemme siden det er sykt eller om det likevel er greit at barnet flyttes og er sykt hos far. Og hvis mor ikke er interessert i å trenere og de sammen kommer fram til at barnet bør få være i ro der det er (hos mor) er det vel naturlig at mor og far (og fars nye samboer) snakker om muligheter for at far og barn kan se hverandre igjen før neste samværshelg så det ikke blir en mnd imellom.

Sett utenfra for en som aldri har vært i samme situasjon, er dette en selvfølgelig og naturlig løsning på dette "problemet". Hvis ikke sånne løsninger lar seg gjøre tenker jeg som utenforstående at den ene eller begge partene har skjult agenda og bruker barnet i sin egen lille krig.

[Gjest Gjest]

Barna har to hjem, selv om de bare er der noen dager i måneden. Lurer på hva du kaller et slikt hjem for, besøkshjem eller?

Du synes ikke det er riktig å ta igjen slikt samvær, og hvem tror du det går ut over om barnet ikke får treffe samværsforeldren på en hel måned? Og hvorfor skal det være så vanskelig, å kunne ta igjen samværet? Er det virkelig i barnets interesse, å være så lite samarbeidsvillig?

←

Når skal dette samværet tas igjen? Sett at mor har lagt planer for de helgene hun har barnet de neste to månedene?

[Gjest Gjesta]

Når skal dette samværet tas igjen? Sett at mor har lagt planer for de helgene hun har barnet de neste to månedene?

←

Hvis mor hadde vært tilstrekkelig interessert i at barnet skulle være sammen med pappan sin, hadde de helt sikkert klart å finne en løsning uansett hvor mange planer hun har lagt for de to neste helgene.