Gå til innhold

Samboeren min døde


Gjest Valb0rg
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Valb0rg

Hei

Nå er det 11 dager siden min kjære døde veldig brått. En pulsåre i halsen sprakk og det var ingen ting legene kunne gøre. Han ble bare 43 år. Vi hadde vært sammen i over 23 år, siden jeg var 16. Forlovet oss i 1983, hadde "23-års jubileum" dagen før begravelsen.

Synes det er vanskelig å vise at jeg sørger til de rundt meg, alle forventer at jeg skal være så sterk og klare meg bra. Gråter mye når ingen ser meg. Det provoserer meg når gamle naboer (på over 80) kommer å sier at det var nok kanskje like bra at det gikk som det gikk. Hva vet vel de om det, det eneste problemet han hadde hatt fra før var litt pollenallergi og noen problemer med ryggen.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, trolig bare få ut litt av det jeg har på hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Sørg som du vil og blås i andre. Forsøk å oppsøke folk som vil deg vel. De som ikke tar vare på deg nå, vil heller ikke gjøre det i fremtiden - drit i dem.

Hvis du synes det blir litt for mye å takle, så be om hjelp av fastlegen din.

Håper du klarer deg så godt som mulig gjennom den vanskelige tiden du er i :smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Valb0rg

Tusen takk for klokt svar. Føler oppi det hele at jeg har gode venner og kollegaer, det føles som en god støtte.

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cosmic Girl

Det var trist å høre at du mistet samboeren din.

Folk kommer alltid med så mange "bortforklaringer" når noen man har nære dør. Jeg tror de bare prøver å gjøre ting bedre, men det fungerer ikke. Jeg mistet en som stod meg veldig nær for en del år siden, og jeg var veldig nært knyttet til vedkommende. Jeg hørte også da ofte at "det var bra det gikk som det gikk", og at "hun fikk jo et langt liv". Men det folk ikke forstår, er at det ikke hjelper på sorgen. Den er der uansett hvor gammel eller ung vedkommende var, og den vil være der når man mister en man er glad i og som er og var en stor del av livet.

Det å miste sin livspartner, er noe jeg ikke engang kan forestille meg. Det må gjøre så utrolig vondt. Jeg forstår ikke hvordan folk rundt deg forventer at du er sterk i den situasjonen. Jeg håper du har venner og familie du kan betro deg til, og som du kan fortelle at du ikke har det så bra som du kanskje gir inntrykk av. Å gråte alene er ikke en god følelse. Og spesielt ikke når man har mistet den som gjerne ville vært der for deg i en sånn situasjon.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du finner en du kan prate med og som du kan gråte med. Sender deg ihvertfall en stor klem :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tillat deg å sørge på din måte, og prøv å overse alle "velmente" kommentarer. Vet det ikke er så lett - men det er din sorg - og du har rett til å sørge.

Innimellom må vi ta oss sammen når vi har det forferdelig - selv om vi ikke vil - det være seg for barn osv. men ellers er det viktig å tørre å ta imot sorgen.

Bruk venner og familie - de som er der for deg. Ikke vær redd for å be om hjelp. Folk er ofte redd for å trenge seg på, og er glade for å kunne bidra. Ikke vær redd for å be om hjelp - hverken fra venner eller familie - og om du trenger det - snakk med legen din.

Ønsker deg alt godt i denne forferdelig vonde tiden. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Så vondt å lese om tapet ditt, å miste livspartneren sin så brått og tidlig må være et stort sjokk for deg. Du må tillate deg selv å sørge, livet ditt har endret seg så totalt og alle planene dere hadde for fremtiden og alderdommen er nå borte. Be fastlegen om hjelp, sykemeld deg om du trenger det.

Vil bare sende over masse varme tanker til deg i denne vonde tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem: til deg! Trist å høre om samboeren din! Det er din sorg og det er du som kjenner den! La den være det den er. Vet at det er ikke alle en vil dele så mye av sorgen med heller.

Håper du har noen du kan dele tanker og følelser med! Det trenger du! Hele livet er snudd på hodet og ingenting blir slik du hadde trodd.

Sender mange gode og varme tanker til deg! :klem:

Ta vare på deg selv!

:troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Valb0rg

Hei igjen.

Vil med dette takke for alle "klemmer", støtte og varme tanker.

Har begynt på jobb igjen, selv om jeg egentlig hadde ferie denne uken. Tror det har vært bra for meg. Jæ...lig den første dagen når det kommer innom en "haug" med folk for å kondolere, men det hadde vel ikke blitt noe lettere om jeg hadde utsatt det.

Føler at jeg har mange venner/kollegaer rundt meg som bryr seg om hvordan jeg har det og det setter jeg utrolig stor pris på. Familien min er en annen sak, men det er lettere å takle det så lenge jeg vet at jeg har andre som bryr seg.

Takk igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode :klem: til deg, og kondolerer med tapet av samboeren din.

Veldig godt at du har noen rundt deg, det betyr enorm masse. Håper de fortsetter å være der for deg fremover, er så grusomt når venner etter noen mnd slutter å bry seg fordi de tror alt er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kondolerer til deg!! :troest:

Mistet samboeren min selv for 8 mnd siden, sorgen har sin tid! Du skal lære å leve med den , sorgen kommer aldri bort. Men den blir bedre for hver dag som går.

Gråt når du vil, hvor du vil, ikke bry deg om hva folk sier!

Vet det er vondt!!

Ønsker deg masse lykke til med prossesen din .. :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Nå er det 11 dager siden min kjære døde veldig brått. En pulsåre i halsen sprakk og det var ingen ting legene kunne gøre. Han ble bare 43 år.  Vi hadde vært sammen i over 23 år, siden jeg var 16. Forlovet oss i 1983, hadde "23-års jubileum" dagen før begravelsen.

Synes det er vanskelig å vise at jeg sørger til de rundt meg, alle forventer at jeg skal være så sterk og klare meg bra. Gråter mye når ingen ser meg. Det provoserer meg når gamle naboer (på over 80) kommer å sier at det var nok kanskje like bra at det gikk som det gikk. Hva vet vel de om det, det eneste problemet han hadde hatt fra før var litt pollenallergi og noen problemer med ryggen.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, trolig bare få ut litt av det jeg har på hjertet.

Så vondt å høre. Det hjelper lite å si det men de gamle naboer vil sikkert troste på sin måte. Kan forstår at det gjør vondt allikevel. Flott at du da kan bruke forumet her å få ut litt som du har på hjerte, det er veldig viktig å få snakket ut, ble hørt og erkjenne det.

:klem1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kondolerer med tapet!

Og jeg vil gjerne si at du må gi deg tid til å sørge. Ikke tenk på hva andre vil synes er "riktig". Det som er rett for noen, trenger ikke være rett for andre.

Sånn er det bare. Og vi som har opplevd dyp sorg, vet at det er mye jobb å sørge. Det er jo i tankene 24 timer i døgnet!

Jeg ønsker deg alt godt. Omsider avtar det vonde savnet litt. Det gjør jo det, men det vil ta tid. Gi deg selv den tida, du fortjener det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Moonshadow

Kondolerer :klem: Kan ikke en gang komme i nærheten av og forstå hvor dyp din sorg er nå, men jeg skjønner at det må være helt forferdelig det du går igjennom.

Aner ikke hvordan jeg skulle klart å takle noe sånt selv. Ønsker deg lykke til framover og håper du får sørget slik du behøver. Håper du finner krefter en plass til å komme deg igjennom dette. :troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest squeeky

Så ufattelig trist å høre om tapet ditt...

Kan ikke tenke meg smerten du må gjennomgå i dette øyeblikk. Det får en til å tenke seg om to ganger om hva en faktisk har her i livet.

Kondolerer så mye...

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Tweek

Jeg ble så lei meg da jeg leste det.

Ikke bry deg om hva de gamle damene sier, eller du som ikke kjenner det mener.

Vær lei deg, få ut sorgen.

Jeg har hatt mange drømmer i det siste om samboeren min som dør eller er i koma o.l og jeg blir drit redd og begynner å grine.

At du faktisk har opplev det, gjør meg helt vondt.

Jeg håper dere hadde det lykkelig i den tiden dere hadde sammen, så du kan se tilbake på de fine tidene dere hadde.

Klem fra meg :klem::troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...