Gå til innhold

Utdanning/omsorgspermisjon


Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg vet om flere som er hjemme i tre år, gjerne med barna delvis i park eller hos dagmamma for å f kontantstøtte. Da barna runder 3, begynner de å studere, og får OS enda lengre. Det naturlige ville være å begynne å studere etter ett år (permisjon) mener jeg, men det lønner seg vel ikke. Det er også mange av disse som hadde ok jobber før de fikk barn, jeg tror ikke kravene til å få støtte til skole, samt utvidet OS, er særlig strenge. Greit nok hvis de måtte studere for å greie seg, men det er mange som studerer for moro skyld, da de faktisk får like mye penger for dette som for å jobbe (og miste en del stønader).

Skal vi se...

Kravene for å få OS når barnet er over 3 år er at du enten er i utdanning, meldt arbeidsledig eller jobbe. Jobber du får du redusert OS.

For å få støtte til utdanning, må utdanningen være nødvendig. Dvs. du skal ikke ha utdanning fra før. Dette er et absolutt krav. Eneste unntaket er om din utdanning gir jobb med arbeidstider som ikke går an å kombinere med eneomsorgen for barn.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
da  må  vi  også  slå fast at i særdeles  mange  tilfeller blir  mora  "lønnet" av staten. Det er  mao skattepenger som gjør  henen  i stand til å underholde  barnet(barna) og ikke egen arbeidsinnsats.

Mor vil da få minstebidrag fra staten. Hvis hun bor alene har hun barnetrygd for 1 ekstra barn.

Skal ikke du yte noe til dine særkullsbarn i det hele tatt? Og syns du virkelig det er rettferdig? Er ditt og din kones barn mer viktig for deg, enn det særkullsbarna er?

Ts har tenkte tilfelle er nok å yte like mye for sitt særkullsbarn på lik linje som mor gjør det hvis hun får barn med en annen å velger å være hjemme utover den tiden hun har lønnet permisjon.

Skrevet
De jeg kjenner som er alene med barn og studerer, har med OS, dekket mye av utgifter til barnepass, dobbel barnetrygd, bidrag, bostøtte og forsørgerstipend utbetalt langt mer enn jeg tjener på en mnd  ;) Hadde jeg være alene med sammeinntekt som mannen min og jeg har til sammen, ville jeg fått stønad til barnepass bl a, det kan man se langt etter om man er to og havner i økonomisk uføre.

Det er ingen som har dobbel barnetrygd, men du får en barnetrygd mer enn det faktisk antall barn du forsørger.

Hvor mye du får pr. måned avhenger av ganske mange faktorer.

Skrevet
Tenkt tilfelle:

Ja, nå har min kone vært hjemme med barnet vårt det første året - jeg skal være hjemme de neste 2 årene å ta meg av tulla vår. Min kone har en godt betalt jobb så hun evner å forsørge oss alle :) Når tulla blir 3 år så skal jeg starte en tre års utdanning :) I disse 5 årene fritas jeg fra å betale bidrag og reiseutgifter til samvær for mine særkullsbarn - men det er da bare rettferdig - for kvalitetstid med meg og tulla er viktig  :)  og etter utdannelsen får jeg sikkert en godt betalt jobb og jeg kan bidra mer til særkullsbarna mine :)

Jeg antar at min eks skjønner mitt valg og godtar at jeg ikke har bidragsevne noen år fremover. Det at økonomien hennes blir litt innstrammet betyr jo bare at hun må yte flere av sine egne penger til barna - men det er jo ikke noe å bli sur for - det er jo tross alt hennes egne barn ;)

:klappe:

Godt å sette ting i perspektiv noen ganger ja. Til deg under - ja det er nok noen som har det slik, deriblandt deg. Men det er utrolig mange menn som har det slik.

Skrevet
Jeg leste her at grensen for å få støtte til barnepass gikk ved en lønn på godt over 350 000, vi er ikke i nærheten av dette, og ikke snakk om at vi får noen støtte.

Og dere er også to voksne som har muligheter til å jobbe fulltid. Om dere ikke tilsammen har en inntekt på 350 000 er det en av dere eller begge to som ikke jobber fulltid.

Skrevet
Det er ingen som har dobbel barnetrygd, men du får en barnetrygd mer enn det faktisk antall barn du forsørger.

Hvor mye du får pr. måned avhenger av ganske mange faktorer.

Og dersom du da har et barn får du dobbel barnetrygd for det barnet.

Skrevet
Og dere er også to voksne som har muligheter til å jobbe fulltid. Om dere ikke tilsammen har en inntekt på 350 000 er det en av dere eller begge to som ikke jobber fulltid.

Ja, i dag skal det vel godt gjøres at to i full jobb ikke har minst 400 000 tenker jeg. Gjennomsnittet ligger jo på 700 000 for to fulltidsjobber. :)

Skrevet (endret)
Og dersom du da har et barn får du dobbel barnetrygd for det barnet.

Poenget er at det ikke er noe som heter dobbel barnetrygd.

Endret av Hannen
Skrevet (endret)
Poenget er at det ikke er noe som heter dobbel barnetrygd.

Du skjønner det at det er helt vanlig å si at man har dobbelt barnetrygd. Og selv om ordet ikke er spesifisert i loven er det faktisk slik at ordet er helt korrekt - en person med ett barn som får barnetrygd for ett ekstra, har dobbel barnetrygd for det barnet. Altså dobbelt så mye som andre barn får i barnetrygd. Det er ikke misvisende eller feil eller noe. Eneste du reagerer på er at du har lyst å si imot - og jeg oppfatter det du sier som helt unødvendig og ikke saklig overhode. Det var nemlig ikke noe galt i at hun sa dobbel barnetrygd da det er en folkelig måte å uttrykke seg på.

Endret av Hannen
Skrevet

Selvfølgelig er det ikke lukerativt å være alene med et barn. Men jeg tror nok det også bør innses at mye av diskusjonene rundt dette kommer av at å være alene uten et barn heller ikke er lukerativt. Og det vil da svare seg ganske mye å få et barn.

Det er som diskusjoner om innvandrere. Noen hevder at innvandrere får alt de ber om, mens sannheten er at det er ikke lukerativt eller veldig godt å være invandrer. Samtidig er det faktisk folk som får mindre, og de legger merke til når innvandrerne i integreringsfasen får mer enn de ville fått.- Samme gjelder folk som har rusproblemer og får leiligheter og andre støtteordninger som vanlige sosialhjelpstakere ikke vil få.

Og faktisk bør det være greit å si også dette, for kanskje der er noen urettferdigeter som kunne blitt bedre. Eller kanskje det er så godt som det kan bli. Noen taper uansett, og det er virkeligheten.

Skrevet
Og det vil da svare seg ganske mye å få et barn.

Oi.... det regnestykket skulle jeg gjerne sett.

Husk at overgangsstønad får man i tre år, maks fem. Da gjenstår det 13-15 år. Og du mener at det skal "svare seg ganske mye å få et barn"?

Har du barn selv?

Uff... jeg som hadde lovet meg selv å holde meg unna denne tråden.

Skrevet (endret)
Du skjønner det at det er helt vanlig å si at man har dobbelt barnetrygd. Og selv om ordet ikke er spesifisert i loven er det faktisk slik at ordet er helt korrekt - en person med ett barn som får barnetrygd for ett ekstra, har dobbel barnetrygd for det barnet. Altså dobbelt så mye som andre barn får i barnetrygd. Det er ikke misvisende eller feil eller noe.

Hvis man skal ha en relevant diskusjon så ER det et poeng at man bruker riktige Du skjønner begreper kan både forvirre og klargjøre.

Jeg er også klar over at mange i dagligtale snakker om "dobbel barnetrygd". Også folk som skriver her inne. Og vet du hvorfor? Jo - fordi mange TROR at det er det en enslig forsørger får. Uansett hvor mange barn man har. Og det er faktisk ikke riktig.

De som ER riktig er at man får en barnetrygd mer en antall barn, dvs. for 1 barn 2 barnetrygder, 2 barn 3 barnetrygder osv. Da er det feil å si at det heter dobbel barnetrygd!

Bare et tips når du skal diskutere - det er nemlig lurt å vite hva en snakker om og hvordan forholdene faktisk er.

Endret av Hannen
Skrevet
Hvis man skal ha en relevant diskusjon så ER det et poeng at man bruker riktige Du skjønner begreper kan både forvirre og klargjøre.

Jeg er også klar over at mange i dagligtale snakker om "dobbel barnetrygd". Også folk som skriver her inne. Og vet du hvorfor? Jo - fordi mange TROR at det er det en enslig forsørger får. Uansett hvor mange barn man har. Og det er faktisk ikke riktig.

De som ER riktig er at man får en barnetrygd mer en antall barn, dvs. for 1 barn 2 barnetrygder, 2 barn 3 barnetrygder osv. Da er det feil å si at det heter dobbel barnetrygd!

Bare et tips når du skal diskutere - det er nemlig lurt å vite hva en snakker om og hvordan forholdene faktisk er.

Takk for at du svarte for meg ;)

Skrevet (endret)
Oi.... det regnestykket skulle jeg gjerne sett.

Husk at overgangsstønad får man i tre år, maks fem.  Da gjenstår det 13-15 år.  Og du mener at det skal "svare seg ganske mye å få et barn"?

Har du barn selv?

Uff... jeg som hadde lovet meg selv å holde meg unna denne tråden.

Jeg gidder ikke sitte å kverluere på dette. Du kan regne selv.

Noen ganger trenger man heller ikke regne. Det kan sees i form av hva noen mennesker faktisk ikke har råd til. For eksempel er det mange som ikke har råd til å ta bussen en gang i uka, ikke råd til å gå på byen en gang i måneden, ikke har råd til bil og tv og datamaskin. Jo - det er der. Og de har helt rett til å ses de også.

Mennesker uten skattefordeler og som ikke har særlig godt betalte stillinger kan godt bli sittende med mindre enn 3000 etter at husleie er betalt. Det er ikke så veldig uvanlig. En person som går på sosialen har kanskje litt mer penger, men dersom han ikke har spesielle behov og ikke finner seg bolig så kan han risikere å plasseres på hospits sammen med narkomane - eller i verstefall havner han på gata. De har ingen rettigheter og de får faktisk også nei på sosialkontoret fordi det er forventet at de skal klare seg på det de har - det er ingen medfølelse for at de har brukt penger på internett eller tvlisens eller baksmell på skatten. De har ikke råd til å reise på ferie eller kjøpe seg julemat. Og de har heller ingen steder å henvende seg for hjelp.

Og vet du - jeg syns du skal vise disse menneskene såpass respekt at du tar det inn i stede for å bruke det som en kamp mellom deg og meg. For jeg gidder faktisk ikke kverulere hver gang jeg åpner kjeften og jeg gidder heller ikke sitte å ta imot mer drit. Jeg sier ting som de er - og med mindre du kan peke på noe jeg sier feil så bør du holde deg for god til å prate som du gjør.

Det er faktisk en mulighet for at en eller annen person her inne sitter på et skittent hospits og holder seg for ørene mens naboene doper og fester - og at den personen leser akkurat det innlegget du skriver. Og den personen trenger nok å bli hørt mer enn å bli avfeid som om h*n ikke eksisterer.

Og hva jeg har eller ikke har i inntekt er helt uvesentlig. Jeg diskuterer sak, jeg diskuterer ikke meg selv. Pleier ikke diskutere meg selv fordi jeg ikke bretter ut mitt privatliv på internett, syns ikke det er en særlig sunn ting å gjøre. Men der er vi nok også mange som mener forskjellig. Det er likevel min mening og min holdning. Og jeg diskuterer ut fra meninger og skrifter ikke for noen, heller ikke for deg.

De neste årene får mor hjelp i form av barnetrygd, også en ekstra barnetrygd. Hun får litt penger av far, og hvis ikke han betaler sin del får hun likevel. I tillegg får hun skatteklasse to (hvis hun har husket å melde fra om det) som faktisk utgjør betydelige beløper i måneden. Noe som også provoserer mange som mener det er feil at en alenemors jobb er tilsynelatende mer verdt enn en annens jobb i og med at hennes lønnslipp er flere tusen kroner høyere enn kollegaen.

Endret av Atmi
Skrevet
Jeg gidder ikke sitte å kverluere på dette. Du kan regne selv. 

Noen ganger trenger man heller ikke regne. Det kan sees i form av hva noen mennesker faktisk ikke har råd til. For eksempel er det mange som ikke har råd til å ta bussen en gang i uka, ikke råd til å gå på byen en gang i måneden, ikke har råd til bil og tv og datamaskin.  Jo - det er der. Og de har helt rett til å ses de også.

Mennesker uten skattefordeler og som ikke har særlig godt betalte stillinger kan godt bli sittende med mindre enn 3000 etter at husleie er betalt.  Det er ikke så veldig uvanlig. En person som går på sosialen har kanskje litt mer penger, men dersom han ikke har spesielle behov og ikke finner seg bolig så kan han risikere å plasseres på hospits sammen med narkomane - eller i verstefall havner han på gata. De har ingen rettigheter og de får faktisk også nei på sosialkontoret fordi det er forventet at de skal klare seg på det de har - det er ingen medfølelse for at de har brukt penger på internett eller tvlisens eller baksmell på skatten.  De har ikke råd til å reise på ferie eller kjøpe seg julemat.  Og de har heller ingen steder å henvende seg for hjelp.

Og vet du - jeg syns du skal vise disse menneskene såpass respekt at du tar det inn i stede for å bruke det som en kamp mellom deg og meg. For jeg gidder faktisk ikke kverulere hver gang jeg åpner kjeften og jeg gidder heller ikke sitte å ta imot mer drit. Jeg sier ting som de er - og med mindre du kan peke på noe jeg sier feil så bør du holde deg for god til å prate som du gjør.

Det er faktisk en mulighet for at en eller annen person her inne sitter på et skittent hospits og holder seg for ørene mens naboene doper og fester - og at den personen leser akkurat det innlegget du skriver. Og den personen trenger nok å bli hørt mer enn å bli avfeid som om h*n ikke eksisterer.

Og hva jeg har eller ikke har i inntekt er helt uvesentlig. Jeg diskuterer sak, jeg diskuterer ikke meg selv. Pleier ikke diskutere meg selv fordi jeg ikke bretter ut mitt privatliv på internett, syns ikke det er en særlig sunn ting å gjøre.  Men der er vi nok også mange som mener forskjellig. Det er likevel min mening og min holdning. Og jeg diskuterer ut fra meninger og skrifter ikke for noen, heller ikke for deg.

De neste årene får mor hjelp i form av barnetrygd, også en ekstra barnetrygd. Hun får litt penger av far, og hvis ikke han betaler sin del får hun likevel. I tillegg får hun skatteklasse to (hvis hun har husket å melde fra om det) som faktisk utgjør betydelige beløper i måneden. Noe som også provoserer mange som mener det er feil at en alenemors jobb er tilsynelatende mer verdt enn en annens jobb i og med at hennes lønnslipp er flere tusen kroner høyere enn kollegaen.

Hva har du egentlig klart å få med deg av debatten de siste dagene? Da hadde du sett at mye av det du skriver ikke stemmer.

Skrevet
Jeg gidder ikke sitte å kverluere på dette. Du kan regne selv. 

Det kan jeg, ja. Og jeg klarer ikke på noen som helst måte å se at det lønner seg økonomisk å få barn, hvis du regner det over 18 års forsørgerplikt. Det er du som påstår at det lønner seg, altså må det tilligge deg å bevise påstanden din.

Og hva det har å gjøre med resten av innlegget ditt, forstår jeg ikke.

Skrevet
Hva har du egentlig klart å få med deg av debatten de siste dagene? Da hadde du sett at mye av det du skriver ikke stemmer.

Nei - det er faktisk ikke riktig det du sier.

Jeg sier ingenting uten å ha grunnlag for å si det. Men jeg lever ute i verden, jeg lever ikke inni en lovbok. Og jeg har en følelse av at det er forskjellen på du og meg. At jeg forholder meg til det som faktisk skjer med mennesker, mens du forholder deg til det som står på papiret.

Og det er litt viktige tema dette, og det omhandler faktisk mennesker. Og da syns jeg det er tilnærmet stygt å kverulere bort folks virkelighet bare fordi det ikke passer inn i det temaet du ønsker å fremme.

Skrevet
Det kan jeg, ja.  Og jeg klarer ikke på noen som helst måte å se at det lønner seg økonomisk å få barn, hvis du regner det over 18 års forsørgerplikt.  Det er du som påstår at det lønner seg, altså må det tilligge deg å bevise påstanden din.

Og hva det har å gjøre med resten av innlegget ditt, forstår jeg ikke.

Det trenger ikke bevises da det bare er til å gå ut på gata og se. Dessuten må jeg bare legge til at jeg har aldri sagt noe om et 18 års perspektiv i mine innlegg - det er det du som legger til her. Dessverre er det likevel folk som har så lite penger å rutte med at de ikke kan konkurrere statusmessig med en aleneforeldre med en 17 åring heller. Sånn er det bare.

Skrevet (endret)

Atmi - å forholde seg til det som diskuteres er en forutsetning for å kunne ha en meningsfull debatt.

At du MENER at det er økonomisk lukrativt å få barn - må du gjerne mene - men det blir ikke riktigere likevel. Dette VET vi som lever i den virkelige verden.

Noen av oss VET også mye om hvilke lover og regler som gjelder for økonomisk støtte for enslig forsørger. Noen av oss vet også hvilke lover og regler som gjelder for omsorg/samvære for barn ved samlivsbrudd. I tillegg har vi erfaring fra det virkelige livet om hvordan disse lovene og reglene virker - både for oss selv og for andre mennesker!

Imidlertid kommer jeg til å fortsette å påpeke faktiske feil og feilinformasjon om de emner hvor jeg har kunnskap og erfaring til å vite det som er riktig. Jeg syns det er viktig at "folk flest" får vite mer om hvilke regler som gjelder, for å minske den evige troen på at det er slik og sånn. Og dette gjelder også for hvordan regler kan slå ut i praksis.

Endret av Hannen
Skrevet
Nei - det er faktisk ikke riktig det du sier.

Jeg sier ingenting uten å ha grunnlag for å si det. Men jeg lever ute i verden, jeg lever ikke inni en lovbok. Og jeg har en følelse av at det er forskjellen på du og meg.  At jeg forholder meg til det som faktisk skjer med mennesker, mens du forholder deg til det som står på papiret.

Og det er litt viktige tema dette, og det omhandler faktisk mennesker. Og da syns jeg det er tilnærmet stygt å kverulere bort folks virkelighet bare fordi det ikke passer inn i det temaet du ønsker å fremme.

Jeg lever ikke i en lovbok det er nå sikkert. Men jeg ser virkeligheten til en del aleneforsørgere daglig, både de med god råd og de som får supplerende hjelp fra sosialkontoret.

Nei du lever ikke i den virkelige verden når du faktisk ikke klarer å forholde deg til det folk sier.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...