*Enigma* Skrevet 9. august 2006 #21 Skrevet 9. august 2006 (endret) Jeg har bare 3 søskenbarn alt i alt. De 2 på farssiden har jeg ikke kontakt med, sist jeg så dem er noen år siden. Søskenbarnet mitt på morssiden ser jeg sånn en gang i året eller noe sånt har ikke kontakt utenom de gangene vi sees. Må sies at det er stor aldersforskjell mellom meg og mine søskenbarn på farssiden, i tillegg har ikke min tante og min far noe nært forhold og dermed blir det også liten kontakt. Min mor og hennes søster har mye mer kontakt og derfor blir det naturlig nok til at vi ser hennes familie oftere. Endret 9. august 2006 av *Enigma*
Svart Katt Skrevet 9. august 2006 #22 Skrevet 9. august 2006 Det er egentlig ganske rart at det er så mange som sier at de har så lite kontakt med kusinene og fetterne sine. Spesielt når man tenker på hva slags slekt det egentlig er. Jeg håper mine fremtidige barn får masse kontakt med mine søskens (fremtidige) barn.
*Enigma* Skrevet 9. august 2006 #23 Skrevet 9. august 2006 Det er egentlig ganske rart at det er så mange som sier at de har så lite kontakt med kusinene og fetterne sine. Spesielt når man tenker på hva slags slekt det egentlig er. Jeg håper mine fremtidige barn får masse kontakt med mine søskens (fremtidige) barn. ← Tror sånne ting har mye med hvor nære foreldrene er. Min far og hans søster har aldri vært spesielt nære, men vi hadde mer kontakt tidligere, da min farmor hadde mer hun skulle ha sagt. Hun var nemlig nøye på at vi holdt kontakten, men nå som hun er blitt veldig gammel og dessuten syk så har hun ikke så mye hun skulle ha sagt lenger. Min mor og hennes søster er svært nære, og dermed blir det også til at vi ser familien der oftere. Jeg vet at hvis jeg noen gang får barn så vil nok de bli ganske knyttet til sine søskenbarn pga kontakten mellom søsknene mine og meg. Tror dette bunner mye i interesser og aldersforskjell også. Mine søskenbarn på farssiden er 9 og 13 år eldre enn meg eller noe sånt og dermed har vi ikke så mye til felles.
Scorpina Skrevet 9. august 2006 #24 Skrevet 9. august 2006 Jeg har 12 søskenbarn på fars' side. Av disse 12 har jeg jevnlig og god kontakt med ca 4 av dem. Resten er bosatt på andre siden av landet (en på andre siden av jordkloden). Vi som har relativ jenvlig kontakt prøver å møtes et par ganger i året, jul og påske f.eks. Og ja - vi sees også i begravelser da. (Har diger slekt på den siden med ørten gamletanter/onkler) To av de 4 bor nært her hvor jeg bor og vi skravler litt sånn dann og vann på tlf, men det blir nok dessverre ikke så mye som vi kanskje ønsker. Dumt egentlig. Er jo nær familie og av oss 13 (tilsammen) har jo 8 av oss fått egne barn...
Rhiakath Skrevet 9. august 2006 #25 Skrevet 9. august 2006 Nei, jeg har ikke så mye kontakt med søskenbarn. Ei av dem som er på samme alder som meg var min beste venninne i flere år, fra jeg var rundt åtte år gammel til jeg var femten år, til tross for at vi bodde seks timer unna hverandre. Men så skilte mine foreldre seg og det ble endel "nei, hun tar vi ikke kontakt med for hun bor hos sin mor og moren hennes gikk fra broren min", og derfor har jeg ikke kontakt med henne lenger. Det er veldig synd da det omtrent ikke går en dag uten at jeg tenker på henne og den gode kontakten vi hadde i så lang tid. Resten av søskenbarnene mine ser jeg ikke annet enn i familieselskap og om vi er på ferie på samme sted som de er.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 9. august 2006 #26 Skrevet 9. august 2006 (endret) Vi er 22 søskenbarn på morssiden, og jeg og min bror er yngst. 15 av disse bor i nærheten av mitt hjemsted, men av forskjellige grunner har vi relativt liten kontakt i voksen alder. De fleste av mine tanter og onkler har hytter i samme område som min mor, så hytten er av derfor der jeg som oftest treffer på søskenbarna mine. Nå er jeg kun 1-2 ganger på hytten pr år siden jeg bor i utlandet, og selv om enkelte av søskenbarna mine er ofte på hytten til sine foreldre, er det veldig mange som er der like lite som jeg eller mindre. Det skal også sies at de fleste søskenbarna mine er ca 10 år ++ eldre enn meg. På den annen side - hvis jeg ønsker det kan jeg fint ta en telefon til hvilket som helst av mine søskenbarn for å prate eller invitere dem med på en kopp kaffe. Vil bare legge til at jeg ser to av mine voksne (40+) kusiner ofte (ca 1 gang i måneden når jeg bor i Norge), og en av mine voksne fetre har jeg veldig mange fellesinteresser med så jeg besøker gjerne ham, samboeren og sønnen et par ganger i året når jeg bor i Norge. Endret 9. august 2006 av *Snart medlem*
Gjest 2324 Skrevet 9. august 2006 #27 Skrevet 9. august 2006 Jeg har 15 søskenbarn og har liten kontakt med dem. De aller fleste er mye yngre enn meg, og det sier seg selv at jeg ikke tar kontakt med en 5-åring. Det er vel i grunn bare det ene søskenbarnet mitt jeg har litt kontakt med, og hun er året yngre enn meg. Føler ikke at jeg har noe nært forhold til tanter og onkler heller, hadde vært helt unaturlig for meg å ringe dem bare for å høre hvordan det går for eksempel. Og her er det heller ikke snakk om store avstander. Synes i grunn at det er litt trist, derfor prøver jeg å få et nært forhold til mine tantebarn, og kommer også til å gjøre mitt for at mine fremtidige barn og dem skal få et nært forhold.
Sofia Skrevet 9. august 2006 #28 Skrevet 9. august 2006 Jeg har to søskenebarn på morssiden som jeg har nær og god kontakt med. De er jevnaldrende med meg og vi vokste opp i samme gate så det er naturlig at vi har mye kontakt. De er som et ekstra par søsken til meg. Har også to søskenebarn på farssiden. Den ene har bodd i Australia i hele sitt liv og den andre i Oslo. Disse to har jeg nesten ingen kontakt med. Sporadiske telefonsamtaler og møter med hun i Oslo, men han i Australia har jeg bare møtt etpar ganger da vi var små.
lille SB Skrevet 9. august 2006 #29 Skrevet 9. august 2006 Jeg aner ikke hvor mange søskenbarn jeg har en gang. Men på morsiden er det 10 og de har jeg god kontakt med. Treffer ingen av dem sjeldnere enn 6 ganger i året, mens noen er omgangsvenner. Har i tillegg likt forhold til resten av slekta.
Gjest gjest1 Skrevet 9. august 2006 #30 Skrevet 9. august 2006 Jeg prøver, men den delen av familien er så altfor bra for meg
Gjest gjest1 Skrevet 9. august 2006 #31 Skrevet 9. august 2006 Jeg har ingen kontakt med søskenbarn utenom større familiesammenkomster.
Sympatia Skrevet 20. september 2006 #32 Skrevet 20. september 2006 Jeg har tre yngre søskenbarn på 18,15 og 12 år på farsiden som står meg ca like nær som søsken (vi kaller hverandre, lillebror,storesøster og lillesøster å slik) Vi bor et godt stykke fra hverandre og ser da hverandre bare i ferier, men holder god kontakt over msn. Ettersom foreldra deres ble skilt har vi feiret jul sammen, og på den måten blitt enda mer knytt. På morsiden har jeg tre søskenbarn som er 28,26 og 20 år, de bor alle nært meg, men allikavel har det vært veldig opp og ned med kontakt de siste årene, jenta på 20 snakker jeg litt på msn med, imens de to andre blir det litt mindre med, like mye min skyld som deres. Håpte på å se han på 26 år mer no ettersom han har begynt å studere på samme sted som meg, men sett lite til han hitill. Så har jeg en fetter på 33 år som er gift og har unger i USA, så han har jeg aldri truffet, men sendt noen mail med. Som nemt tidligere her håper jeg også at mine unger skal ha god kontakt med sine søskenbarn, om så likt det jeg har med mine tre yngre søskenbarn.
Arkana Skrevet 20. september 2006 #33 Skrevet 20. september 2006 Tror sånne ting har mye med hvor nære foreldrene er. ← Ikke nødvendigvis. Mamma har et nært forhold til sine søsken og er ofte i Frankrike, men likevel har vi altså dårlig kontakt med søskenbarna våre. Man har ikke nødvendigvis mer til felles bare fordi ens foreldre har god kontakt.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #34 Skrevet 20. september 2006 Har 13 på morsiden og 4 på farsiden. Sporadisk kontakt med 3 på morsiden, ellers ingen kontakt overhode. Noen av disse er 50+ og bor på andre steder i landet enn meg. Kjenner de ikke overhodet. Mors søsken har god kontakt, men vi er ikke sammen sånn som når vi ungene var mindre. Det preger nok neste generasjon også. Far har ingen kontakt med sine søsken, derfor kjenner vi ikke kusiner og fettere på den siden lengre. Mine barn har kontakt med noen av sine fettere og kusiner, spesielt de på samme alder. Veldig mange bor ikke her vi bor, så det blir besøk et par ganger i året.
Helen Skrevet 20. september 2006 #35 Skrevet 20. september 2006 Jeg har 16 søskenbarn, de fleste bor ikke langt unna noen bor i samme bygda, men jeg har ingen kontakt med de. Vi hilser og snakkes når vi møtes på butikken, men det er alt. Ellers sees vi i begravelser Vi har arrangert to treff som har vært vellykket, men det er bare jeg som drar det i gang og det blir jeg litt lei av. De andre lover at neste gang er det de som ordner det, men det skjer aldri
Gjest Frk Åberg Skrevet 21. september 2006 #36 Skrevet 21. september 2006 Jeg har totalt åtte søskenbarn. Fire av dem er en del eldre enn meg, og de har jeg veldig liten kontakt med. Tre stk bor i samme by som meg, og de treffer jeg jevnlig. Hun av dem som er litt yngre enn meg har jeg et venninneforhold til.
Gjest Gjesta Skrevet 21. september 2006 #37 Skrevet 21. september 2006 Jeg har mange søskenbarn, men har lite kontakt men de aller fleste. Dessverre.
zymelin Skrevet 21. september 2006 #38 Skrevet 21. september 2006 Hos oss er det stor aldersforskjell, store avstander og liten kontakt. ← samme her.
Gjest storfamilien Skrevet 22. september 2006 #39 Skrevet 22. september 2006 Hvordan er din kontakt med dine søskenbarn? Jeg har ikke så mye kontakt med mine søskenbarn. Men det er mye pga de bor så langt unna. Den korteste avstanden er ca 3 1/2 time med bil. De lengste unna er 12 timer med bil. Det blir med julekort en gang i blant. Og jeg prøver å huske de på bursdagene, spesielt de med runde tall. Hva med deg?? ← Mye mindre kontakt enn jeg skulle ønske dessverre. Og jeg har mange søskenbarn, for min mors foreldre ble ikke gift med hverandre, og min fars foreldre ble heller ikke gift med hverandre. På min mors side har jeg 18 søskenbarn, og på min fars side ca. 25. Noen har jeg ikke behov for kontakt med mens andre savner jeg veldig.
Najs Skrevet 22. september 2006 #40 Skrevet 22. september 2006 I slekta mi er det ikke vanlig å ha så mye kontakt med søskenbarn, bortsett fra enkelte familietreff, høytider o.l. Savner det ikke noe særlig, de er jo nesten å se på som fremmede, og vi har ikke allverdens å snakke om. Dessuten er både avstanden og aldersforskjellen er temmelig stor (eldste nærmer seg 40, yngste er 3).
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå